AF1 – Sjakk-VM 1: VM i sjakk ble avsluttet denne uken. Magnus Carlsen vant etter først å ha gjennomført tolv omganger der resultatet i hver av dem ble uavgjort. Til tross for at vinneren er fra Bærum, har jeg ikke latt meg engasjere så voldsomt. Men jeg har registrert ett innspill som avviker fra de fleste, og det sto typisk nok i Resett, i avisens underholdningsbidrag Xtra. VM sjakk: Hvorfor deltar ikke kvinner? var overskriften, og spørsmålet er interessant på to måter. Den ene: selve spørsmålet. Den andre: Lærer Resett aldri at man ikke må stille slike spørsmål (jfr. blogginnlegget Kvinner selv sto opp og strede … for en uke siden).
oooOOOooo
AF2 – Sjakk-VM 2: Sjakk er navnet på et spill, men også på en musikal. På “norsk” kalles den vanligvis Chess. Tim Rice fikk ideen til musikalen i forbindelse med sjakk-VM i 1972. De som kjempet om tittelen den gangen var Bobby Fischer fra USA og Boris Spasskij fra Sovjetunionen. Dette var under den kalde krigen, og musikalen spiller på motsetningene mellom øst- og vestmaktene. Tre medlemmer av den lille sanggruppen Hummer & Canari, der jeg er med, fremførte I know him so well fra Chess en gang på slutten av 1980-tallet. Hør hvor flinke vi var den gangen!
oooOOOooo
AF3 – Egoist i trafikken: Den tidligere gågaten i Sandvika har fått biltrafikk. Det går i sakte fart, og det er enveiskjørt. Virkelig enveiskjørt, for det er ikke mulig å passere biler som står i kjørebanen. Det spilte ingen rolle for damen i BMWen i filmsnutten nedenfor (fra mitt bilkamera). Hun stoppet på det stedet hvor det er absolutt umulig å komme forbi og satte på nødblinket. Så var det vel litt venninneprat før passasjeren gikk ut, hvoretter også sjåføren gikk ut og rundt bilen for å gi venninnen en avskjedsklem. Hva tiden så gikk med til før hun endelig, og uendelig langsomt, kjørte videre, vet jeg ikke. Det har ingen hensikt å slå opp bilnummeret, bilen er leaset fra BMW Financial Services Norge.
oooOOOooo
AF4 – Alkoholreklame: Forbud mot alkoholreklame ble vedtatt av Stortinget i 1975. Annonsene nedenfor er mye eldre. Dagsavisen omtalte for en måned siden boken Erfaren jomfru, som handler om gamle annonser som i dag er kuriøse. Fra avisens illustrasjon har jeg plukket fire “alkoholiserte” annonser.
(Innlegget ble påbegynt 30.11.2018 og fullført 30.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Rasjonering i tre generasjoner (23.11.2018)
Forrige uke fortalte jeg om mormor, som tok vare på rasjoneringskort fra 1. verdenskrig for at barna hennes skulle få se dem (de fikk sin dose under og etter 2. verdenskrig). Johanne Bergkvist gir et glimt av mormors rasjoneringstid i artikkelen Antikrigsprotesten i Kristiania i Dagsavisen denne uken.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Rasjonering i tre generasjoner
Kjørerestriksjoner og andre tiltak for bensinsparing under oljekrisen i 1973. Rasjoneringstid etter krigen. Ingen kasting av mat i mors kjøkken. Mormor og rasjonering under 1. verdenskrig.
Kvinner selv stod opp og strede …
Helge Lurås om KNM HELGE INGSTAD og forliset skaper ballade. “Kjønnssegregert” arbeidsmarked.Likelønn. Muntert om likestilling.
Bevar Sandviksbukta! Høringsfrist for Planprogram om utfylling ved Lakseberget er 5. desember – skriv og send uttalelse! Skisser av hva planene kan resultere i. Presis beskrivelse av hvordan prosessen oppleves.
Rasjoneringskort for bensin fra 1973. Kortene ble ikke tatt i bruk.
For 45 år siden i dag var vi i begynnelsen av det som senere er blitt kalt “oljekrisen”. De oljeproduserende landene i Midtøsten brukte handelen med olje som et virkemiddel i kampen mot Israel etter Yom Kippur-krigen. Den pågikk i oktober 1973, og endte med at et uforberedt Israel var etter hvert fikk overtaket over naboene Egypt og Syria, før det ble inngått våpenhvile. Oljeprisen ble økt med 70 prosent i oktober, i desember med 130 prosent, og de oljeproduserende landene innførte full leveringsstopp av olje til bl. a. Nederland og USA. Bensin ble også i Norge en vare som måtte sikres for nødvendig transport, så bensinstasjonene ble pålagt å stenge fra 17.00 til 05.00 og i helgene. Og som eier av en Folkevogn-boble fikk jeg tilsendt bensinrasjoneringskort, som skulle tas i bruk fra årsskiftet 1973/74.
To ganger før bensinkortene hadde jeg opplevd rasjonering. Den siste gangen var jeg trolig rundt syv år gammel, og jeg har fortalt om det her i bloggen tidligere. Jeg skulle handle for mor i Alf Helgeruds kolonialbutikk i Sandvika (forløper for dagens Spar Helgerudhallen). Da det ble min tur ved disken, fikk jeg vite at de faste kundene kunne få kjøpt en kilo (tror jeg det var) bananer denne dagen. Men far hadde jo frukt- og grønnsakforretning, så jeg takket nei. Men langt tidligere har jeg dokumentasjon på at jeg har “opplevd” rasjonering, faktisk før jeg ble født. Et rasjoneringskort med mors navn på fra mai 1946 gjelder “ekstra fettrasjon for gravide kvinner”, og det var jo egentlig til meg.
Randi Oma på kjøkkenet i 2. etasje på Langset, slik det så ut på 1960-tallet. Kjøkkeninnredningen hadde far bygd da familien flyttet inn i 1948, noe som forklarer benkehøyden. Krydderskuffene (av glass) og deler av kjøkkeninnredningen er gjenbrukt i mitt kjøkken.
Mor og far giftet seg i 1944, i en tid da det var knapphet på alt, også på mat. Det preget matstellet hjemme da jeg var barn. Det ble sjelden kastet mat, og grønnsaker som ikke ble solgt i fars butikk fordi de hadde skjønnhetsflekker (halvbløte tomater, flekket blomkål m.m.) havnet hjemme hos mor, og ble brukt i matlagningen. Til ettertanke for de som i dag kaster mat fordi “best før”-datoen er passert, nevner jeg mors metode: Søndagsmiddag med blomkål der de brune flekkene var skrapt vekk, blomkålsuppe mandag, blomkålgrateng tirsdag, stekte blomkålgratengkaker onsdag. For mor hadde lært av sin mor, som var husmor med to små barn under første verdenskrig. Da var det også matvaremangel og rasjonering i Norge, og mormor tok vare på sine rasjoneringskort for at barna skulle se hva det var når de ble større. Både mors og mormors rasjoneringskort hang i glass og ramme over spisebordet hjemme.
Mot slutten av 1973 stabiliserte oljeforsyningene seg med nye og høyere priser, og kortene for bensinrasjonering ble ikke tatt i bruk. Men alle på min alder og litt yngre husker oljekrisen, særlig de helgene det var forbudt å kjøre bil. Dette falt sammen med årets første snefall, og man kunne gå på ski i bygater og på landeveier uten fare for å bli kjørt ned. Og lojaliteten til restriksjonene var stor, særlig etter at man hadde sett bilde av kong Olav som tok Holmenkollbanen fra Nationaltheatret til Frognerseteren for å gå søndagstur på ski. Fikk ikke undersåttene hans kjøre bil, så skulle ikke han heller. Du snakker om folkekonge!
Kong Olav på Holmenkollbanen under oljekrisen i 1973. Foto: Jan A. Martinsen / Aftenposten
(Innlegget ble påbegynt 22.11.2018 og fullført 22.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bloggens egen fotograf har fotografert KNM HELGE INGSTAD i Øygarden nord for Bergen, liggende på bunnen med bare radartårnet over vann.
I skrivende stund ligger KNM HELGE INGSTAD på sjøbunnen ikke langt fra Sture-terminalen på Alvøyna i Nordhordland. Etter kollisjon med en oljetanker ble fregatten satt på grunn for at den ikke skulle synke på dypet. Hvordan kollisjonen kunne skje, har det ikke kommet noen forklaring på ennå, men det er på det rene at HELGE INGSTAD hadde en fart på 17 knop ved sammenstøtet, og at skipet er utrustet med alt som finnes av moderne sivilt og militært navigasjonsutstyr.
Siden Sjøforsvaret har gitt få opplysninger om årsaken til forliset, har det vært en del spekulasjon. En av dem som har tenkt høyt, er Helge Lurås i nettavisen Resett. Under overskriften Kvinner, politisk korrekthet og KNM Helge Ingstad skriver han bl.a.:
“Det er fortsatt ikke klart hvilke feil som ble gjort og av hvem. Det er heller ikke kommet ut offentlig hvem den aktuelle vaktsjefen på broen var, annet enn at det var en navigasjonsoffiser. Både menn og kvinner kan gjøre feil.
Men det er grunn til å kreve at kommisjonene som skal se på årsaken til denne ulykken, også ser bredere på de prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i. Skal et hovedpoeng med Forsvaret være at kvinner skal finne sin plass og at man skal bruke energi på «integrering» og skape et «balansert» arbeidsmiljø?”
Hverken her eller ellers i artikkelen gir han kvinner skylden for forliset, han ber om at prosessene og omstillingene Forsvaret er inne i, blir tatt med i vurderingen. Men slike problemstillinger reiser man ikke ustraffet. I Aftenpodden 15. november tillegger Trine Eilertsen ham helt andre synspunkter enn de han har gitt uttrykk for,
og det harseleres en del rundt dette etterpå (hele podcasten kan høres på nettet). Eilertsen pleier å være svært ryddig når det gjelder presseetikk, så jeg velger å tro denne “utskeielsen” skyldes at hun var i USA da HELGE INGSTAD kolliderte, og bare har fått med seg andres gjengivelse av det som sto i Resett.
Selv er jeg så gammel at kvinner i tjeneste i forsvaret ikke fantes (tror jeg) da jeg avtjente verneplikten i 1968. Men på én av mine fem repetisjonsøvelser var det blitt noen av dem. Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket i toalettbygget i repetisjonsleiren på Porsangmoen da det en morgen kom inn en kvinnelig MP-soldat mens jeg sto der og pusset tenner. Men det var bare ett toalettbygg, og hun brydde seg ikke, så hvorfor skulle jeg?
Da jeg gikk på skolen på 1950- og 1960-tallet, var Aftenpostens stillingsannonser fordelt på “Stilling ledig – menn” og “Stilling ledig – kvinner”. Slik var det ikke da jeg var lærer på 1970-tallet, men elevene valgte utdanning og yrke som om oppdelingen på annonsesidene fortsatt var der. Og slik er det visst fremdeles, ifølge NRKs Nyhetsmorgen for et år siden (det har neppe endret seg særlig siden da):
Dette innslaget interesserer meg av to grunner. Den ene er at forandringen er så liten: 85 prosent av de yrkesaktive arbeider i et kvinne- eller mannsdominert yrke nå, og endringen er på bare tre prosentpoeng de siste 30 årene. Den andre grunnen er at hele innslaget er gjennomsyret av at denne kjønnsdelingen er et problem, uten at det blir sagt hvorfor. Her er en liste med utsagn fra lydklippet ovenfor, med det jeg oppfatter som ladede ord eller uttrykk i kursiv:
– Menn vegrer seg for å velge utradisjonelt.
– Kjønns-segregering.
– Snu trenden.
– Gamle holdninger.
– Yrkesvalgene har nesten ikke utviklet seg.
– Kampanjene virker ikke.
– … få gutter til å orientere seg den veien.
– Kvinneyrker har lav status og lav lønn.
– Handler det om syn på kvinner?
– Så kan vi snakkes om ti år og se om det har blitt noen bedring.
Det hadde for øvrig vært interessant om NRK hadde fortalt hvordan kjønnsbalansen i yrkeslivet er i andre land.
Som nevnt i innslaget fra NRKs Nyhetsmorgen, finnes det de som velger utradisjonelt. De blir gjerne omtalt som nettopp det, slik NRK Dagsrevyen gjorde i et innslag i juni i år. Kanskje det er en årsak til at de fleste velger tradisjonelt – de ønsker ikke å skille seg ut
Likelønn er et beslektet tema. Det er et faktum at kvinner tjener mindre enn menn – i gjennomsnitt. Der lønnssystemene er åpne for innsyn, og det er de for det meste i kvinnedominerte yrker, gis det lik lønn for likt arbeid. Et mindretall kvinner i lederjobber kan være én forklaring (høye lederlønninger trekker nivået for menn oppover), avbrudd i yrkeskarrieren for kvinner p.g.a. svangerskapspermisjon kan være en annen. Det kan også tenkes at Anki Gerhardsen er inne på noe i sitt debattinnlegg Kvinner som skylder på andre, som sto i Aftenposten i november i fjor.
Likestilling i arbeidslivet er alt for alvorlig til ikke å kunne fleipes med. Et klipp fra Aftenposten om mannskoret Derbyshire Constabulary Male Voice Choir er riktignok ikke fleip, men i hvert fall til å trekke på smilebåndet av. Så har vi gode, gamle Charles Darwins utsagn i The Descent of Man and and Selection in Relation to Sex. Og for å slutte omtrent der jeg begynte: et videoklipp nederst som antyder kvinners tekniske ferdigheter. Med det klippet håper jeg på like mange presseoppslag som Helge Lurås fikk for sitt innspill om prosesser og omstillinger i Forsvaret.
P.S. Overskriften er hentet fra Ja, vi elsker, og står i nasjonalsangens 3. vers. Kvinneaktivister nevner vanligvis ikke denne linjen, men den som står rett nedenfor: “Andre kunne bare grede”.
(Innlegget ble påbegynt 21.11.2018 og fullført 21.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fyll er ikke fest, likevel planlegger kommuneadministrasjonen i Bærum en gigantisk fyllefest i Sandviksbukta. Planene om å ødelegge bukta med en stor fylling av tunnelmasser fra ny jernbanetunnel for Ringeriksbanen har vært et gjengangertema her i bloggen:
På vegne av en gruppe beboere her langs oversiden av Lakseberget har jeg denne uken skrevet høringsuttalelse om saken. De av bloggens lesere som bor i Bærum, er herved oppfordret om å sende inn sin egen uttalelse. Høringsfrist for Utfyllingsområde Lakseberget – forslag til planprogram er 5. desember (jeg står gjerne til tjeneste hvis noen trenger tips til hva eller hvordan de bør skrive …). Merk høringsuttalelsen med “ArkivsakID 1821722” og send den til:
post@baerum.kommune.no ___eller
Bærum kommune, regulering, postboks 700, 1304 Sandvika.
Ideen om å ødelegge Sandviksbukta har noen fått fordi Bane NOR har tilbudt Bærum kommune en million kubikkmeter fyllmasse gratis. Siden august har tre firmaer på oppdrag fra kommunen arbeidet med ideer om hva det kan brukes til. Tidligere i høst så noen skisser slik ut:
Klikk på bildene for å få dem i større format i eget skjermbilde.
Skissene er utarbeidet etter veiledning fra Bærums Kommunaldirektør samfunn og Kommunaldirektør plan, miljø(!?) og kultur(!?) (mine parenteser), som har datert sitt program for “mulighetsstudien” august 2018. Det var én måned før forslaget som ligger ute til høring, var ferdig skrevet, og to måneder før det ble vedtatt lagt ut. Det går igjen i behandlingen av denne saken, og er treffende beskrevet i Erling Okkenhaugs innlegg i Budstikka 6. november, Hva trenger Bærum?. Han innleder slik:
“De fleste norske byer og tettsteder er truet av byggeprosjekter som ikke bare er store og ruvende og sprenger den etablerte målestokk, men som også er fremmede i sine uttrykk. Dette er også gyldig i Bærums tettsteder.
Det hender ofte i et lokalsamfunn at det lanseres prosjekter i regi av en allianse mellom utbyggere og folkevalgte, hvor det lenge før noen berørte aner noe om det, er lagt tunge føringer.
På ett eller annet senere tidspunkt vil den lokale befolkning, hvis de er uenige, bli tvunget til å komme springende etter og improvisere motstand så godt de kan.”
(Innlegget ble påbegynt 22.11.2018 og fullført 22.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Julehysteri: Geir Rakvaag i Dagsavisen avslører at de også der er grepet av julehysteri. Se på datoen for julebordet! Kanskje er ikke kristne høytider av de høyt prioriterte kunnskapsområdene for Dagsavisen, men de burde vite at første søndag i advent i år faller på 2. desember. Julebord foregår etter denne datoen, selskapelighet ellers i året kaller man noe annet.
Innledningen til Geir Rakvaags petit i Dagsavisen 17. november.
oooOOOooo
AF2 – Likestilling: Det er vel få som har ødelagt så mye for arbeid med fornuftig likestilling mellom kjønnene som kvinnegruppa Ottar. Deres siste utspill var å nekte en mannlig politiker å overta som taler ved en abortdemonstrasjon der hun som skulle talt, var blitt syk. Jeg sier – tilnærmet – med Karl Marx: Fanatikere i alle land, foren eder! Og jeg slutter meg fullt og helt til twittermeldingen fra Helle Thorsen, gjengitt i Dagsavisen sist onsdag:
oooOOOooo
AF3 – Jernbane: Kjøreledningen på Østfoldbanen var et problem som stadig gjentok seg for noen år siden. Så ble jernbanestrekningen fornyet, og problemet forsvant. Men i dag hørte jeg på nyhetene at Østfoldbanen var stengt fordi et tog hadde revet ned kjøreledningen. Da blir det vel buss for tog. For hundre år siden, og på den andre siden av Oslofjorden, hadde de ikke kjøreledning. Da var problemet linjebrudd. Dette tok litt tid å reparere, og siden de heller ikke hadde buss, ble det båt for tog, slik Distriktschefen kunne melde i en annonse:
Aftenposten 30. august 1918
oooOOOooo
AF4 – “Morsomt”: Privat fleiper man med både det ene og det andre, også når det går ut over personers utseende. Men når vitsetegnere eller standup-komikere (hva heter det på norsk?) lager morsomheter om slikt, er det umusikalsk. For å si det med dronning Victoria (hvis hun sa det): “We are not amused.” Eli Hagen har måttet tåle mye flåsete omtale av sin frisyre. Nå er hun ikke så mye i offentligheten som da ektemannen var partiformann, og bør bli spart for slikt.
(Innlegget ble påbegynt 23.11.2018 og fullført 23.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Tilbakeblikk 16.11.2018
Keiserens nye visuelle utforming (09.11.2018) <¤> Du skal ikke misbruke Guds navn (02.11.2018) <¤> Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.10.2018) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018) <¤> “… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” (11.11.2017)
I dag er det FNs internasjonale dag for toleranse. Dagen ble vedtatt i 1996, etter at 1995 hadde vært FNs år for toleranse. Det sier kanskje noe om FNs innflytelse at 1995 var året da Srebrenica-massakren fant sted, det tyske høyre-ekstreme partiet Freiheitliche Deutsche Arbeiterpartei ble forbudt og Yitzhak Rabin ble drept – for å nevnet tre hendelser som kan ha noe med toleranse å gjøre.
Hva er toleranse? NAOB ( Det Norske Akademis ordbok) nevner tre betydninger. De to siste gjelder medisinsk toleranse og avvikstoleranse ved tekniske innretninger. Det er nok den første betydningen FN markerer: “overbærenhet, fordragelighet overfor annerledes tenkende, overfor andres meninger”. Store norske leksikon går grundigere inn på denne betydningen i en oversiktlig artikkel. Den som vil grave dypt i temaet, kan lese Lars Fredrik Svendsens artikkel Toleranse, ytringsfrihet og respekt i Minervas festskrift til Kristin Clemet.
Denne bloggen vil gjerne være tolerant, og mottar med takk alle slags innlegg. Men under “Om denne bloggen” øverst på siden står noen begrensninger: “Alt som er signert med fullt navn, blir lest før det eventuelt gjøres tilgjengelig. Det gjøres ikke for å sensurere meninger, men fordi jeg vil sikre meg at innholdet på nettstedet er i samsvar med vanlig folkeskikk.” Det handler om formen på det som sendes inn, og strekker seg så langt – for en tidligere norsklærer – at dårlig språk godtas så lenge det ikke gjør teksten uforståelig. Men som bloggens lesere vil ha oppdaget: Jeg kan selv være kritisk til hendelser og ytringer. Er jeg da intolerant? Ikke etter mitt syn. Toleranse betyr ikke å godta hva som helst. Når jeg påpeker ting jeg ikke godtar, er jeg ikke-tolerant, som er noe annet enn intolerant.
“Noen barn er brune” kom på plate med Per Asplin i 1960.
Om nordmenn flest viser toleranse, er ikke lett å si. Men alle som har vokst opp i Norge etter krigen, har nok gjennomgått en utdannelse som har en slik holdning som mål. Noen barn er brune (tekst: Jo Tenfjord, musikk: Johan Øian) stammer fra 1950-tallet, og prediker at “meget er forskjellig, men det er utenpå”. Danskene har en tilsvarende sang med en tittel som i dag er provoserende for enkelte: Jeg har set en rigtig negermand (norsk versjon ligger på YouTube, den følger stort sett den danske teksten). Der er moralen denne (i siste vers):
“Jeg tror alle folk sku’ males blå,
for så blev de nemlig sjovere at kigge på.
Så ku’ sort og rød og gul og hvid
være sammen i en verden uden strid.”
Men leser man kommentarene på YouTube under den norske versjonen av Jeg har set en rigtig negermand, ser det ut til at virkeligheten ligger nærmere avslutningen av Tom Lehrers sang National Brotherhood Week, som har vært brukt tidligere her i bloggen.
(Innlegget ble påbegynt 14.11.2018 og fullført 14.11.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Sjakk-VM 1: VM i sjakk ble avsluttet denne uken. Magnus Carlsen vant etter først å ha gjennomført tolv omganger der resultatet i hver av dem ble uavgjort. Til tross for at vinneren er fra Bærum, har jeg ikke latt meg engasjere så voldsomt. Men jeg har registrert ett innspill som avviker fra de fleste, og det sto typisk nok i Resett, i avisens underholdningsbidrag Xtra. VM sjakk: Hvorfor deltar ikke kvinner? var overskriften, og spørsmålet er interessant på to måter. Den ene: selve spørsmålet. Den andre: Lærer Resett aldri at man ikke må stille slike spørsmål (jfr. blogginnlegget Kvinner selv sto opp og strede … for en uke siden).
