Rasjonering i tre generasjoner

Rasjoneringskort for bensin fra 1973. Kortene ble ikke tatt i bruk.

For 45 år siden i dag var vi i begynnelsen av det som senere er blitt kalt “oljekrisen”. De oljeproduserende landene i Midtøsten brukte handelen med olje som et virkemiddel i kampen mot Israel etter Yom Kippur-krigen. Den pågikk i oktober 1973, og endte med at et uforberedt Israel var etter hvert fikk overtaket over naboene Egypt og Syria, før det ble inngått våpenhvile. Oljeprisen ble økt med 70 prosent i oktober, i desember med 130 prosent, og de oljeproduserende landene innførte full leveringsstopp av olje til bl. a. Nederland og USA. Bensin ble også i Norge en vare som måtte sikres for nødvendig transport, så bensinstasjonene ble pålagt å stenge fra 17.00 til 05.00 og i helgene. Og som eier av en Folkevogn-boble fikk jeg tilsendt bensinrasjoneringskort, som skulle tas i bruk fra årsskiftet 1973/74.

To ganger før bensinkortene hadde jeg opplevd rasjonering. Den siste gangen var jeg trolig rundt syv år gammel, og jeg har fortalt om det her i bloggen tidligere. Jeg skulle handle for mor i Alf Helgeruds kolonialbutikk i Sandvika (forløper for dagens Spar Helgerudhallen). Da det ble min tur ved disken, fikk jeg vite at de faste kundene kunne få kjøpt en kilo (tror jeg det var) bananer denne dagen. Men far hadde jo frukt- og grønnsakforretning, så jeg takket nei. Men langt tidligere har jeg dokumentasjon på at jeg har “opplevd” rasjonering, faktisk før jeg ble født. Et rasjoneringskort med mors navn på fra mai 1946  gjelder “ekstra fettrasjon for gravide kvinner”, og det var jo egentlig til meg.

Randi Oma på kjøkkenet i 2. etasje på Langset, slik det så ut på 1960-tallet. Kjøkkeninnredningen hadde far bygd da familien flyttet inn i 1948, noe som forklarer benkehøyden. Krydderskuffene (av glass) og deler av kjøkkeninnredningen er gjenbrukt i mitt kjøkken.

Mor og far giftet seg i 1944, i en tid da det var knapphet på alt, også på mat. Det  preget matstellet hjemme da jeg var barn. Det ble sjelden kastet mat, og grønnsaker som ikke ble solgt i fars butikk fordi de hadde skjønnhetsflekker (halvbløte tomater, flekket blomkål m.m.) havnet hjemme hos mor, og ble brukt i matlagningen. Til ettertanke for de som i dag kaster mat fordi “best før”-datoen er passert, nevner jeg mors metode: Søndagsmiddag med blomkål der de brune flekkene var skrapt vekk, blomkålsuppe mandag, blomkålgrateng tirsdag, stekte blomkålgratengkaker onsdag. For mor hadde lært av sin mor, som var husmor med to små barn under første verdenskrig. Da var det også matvaremangel og rasjonering i Norge, og mormor tok vare på sine rasjoneringskort for at barna skulle se hva det var når de ble større. Både mors og mormors rasjoneringskort hang i glass og ramme over spisebordet hjemme.

Mot slutten av 1973 stabiliserte oljeforsyningene seg med nye og høyere priser, og kortene for bensinrasjonering ble ikke tatt i bruk. Men alle på min alder og litt yngre husker oljekrisen, særlig de helgene det var forbudt å kjøre bil. Dette falt sammen med årets første snefall, og man kunne gå på ski i bygater og på landeveier uten fare for å bli kjørt ned. Og lojaliteten til restriksjonene var stor, særlig etter at man hadde sett bilde av kong Olav som tok Holmenkollbanen fra Nationaltheatret til Frognerseteren for å gå søndagstur på ski. Fikk ikke undersåttene hans kjøre bil, så skulle ikke han heller. Du snakker om folkekonge!

Kong Olav på Holmenkollbanen under oljekrisen i 1973. Foto: Jan A. Martinsen / Aftenposten

(Innlegget ble påbegynt 22.11.2018 og fullført 22.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

4 × 1 =