9. november: en begivenhetsrik dato i verdenshistorien

For hundre år siden i dag skjedde noe som ingen hadde kunnet forestille seg bare fem år tidligere: Den tyske keiseren abdiserte. Keiserrikene Tyskland og Østerrike-Ungarn – etter hvert også Det osmanske riket (Tyrkia) og Bulgaria – hadde vært i krig med resten av Europa siden august 1914. Fra 1917 kom også USA med i krigen mot Tyskland, og mot denne overmakten måtte Tyskland gi tapt. Keiseren abdiserte, Tyskland ble republikk, og 11. november (“… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” her i bloggen for et år siden) inntrådte våpenstillstanden.

På NRKs nettspiller ligger en en franske serien Apokalypse – 1. verdenskrig, fem 50-minutters episoder som følger krigen fra før til krigsutbruddet til etter fredsslutningen. Jeg har anbefalt den før, og gjør det igjen. Det som finnes av film-materiale fra denne tiden, er i sort-hvitt og oftest med nokså hakkete bevegelser. I denne serien er alt originalt filmmateriale bearbeidet, bl. a. med kolorering på en litt “gammelmodig” måte, slik at filmene nesten virker som moderne reportasjefilm. Men viktigst er innholdet, og i seriens siste episode er en sekvens som forteller hva krigen kostet i falne og sårede:

Man skulle tro at slike voldsomme tap ville gjort krig utenkelig for all fremtid. Likevel gikk det bare fem år fra keiser Wilhelms abdikasjon til den begivenheten som vi nå kan se som første varsel om 2. verdenskrig: det såkalte “Ølkjellerkuppet” i München og oppmarsjen 9. november 1923. Blant lederne for dette kuppforsøket var Adolf Hitler og Herrman Göring. Hitler satt ni måneder i fengsel for dette (han ble egentlig dømt til fem år).

Synagogen i Oranienburgerstrasse i Berlin ble brent under Krystallnatten 9. november 1938.

Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. 9. november 1938 iverksatte nazistene den aksjonen som markerte begynnelsen på deres jødeforfølgelser: Krystallnatten. Det var nazistenes betegnelse på organiserte angrep på jøder og jødisk eiendom. Hitlers SA knuste vinduer i jødisk-eide butikker, og glasskårene lå som krystall på fortauet. I de følgende syv årene ble seks millioner jøder  drept av nazistene, noe over 700 av dem var norske. I BBC-programmet Witness forteller en tysk dame som vokste opp etter krigen om sitt forhold til Krystallnatten. Hun begynte å lete etter opplysninger om sin egen familie, bl. a. om bestefaren som hadde bodd i nærheten av en synagoge.

9. november 1989 så jeg Kveldsnytt på NRK, og begynte nesten å gråte av glede. Det var reportasje fra Berlin, der folk selv var i ferd med å rive Muren, som hadde delt byen siden august 1961. I hodet mitt fløy en tanke: “Nå er etterkrigstiden slutt”, og bildene fra reportasjen kan jeg fortsatt se for meg (her fra NRK Supernytt)

I forrige avsnitt brukte jeg orde “etterkrigstid”, og den krigen jeg da har i hodet, er 2. verdenskrig. Men kriger har det vært nok av i hele “etterkrigstiden”, og én (eller egentlig flere) av dem foregikk i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Der ble den praktfulle broen over Mostar i Bosnia-Hercegovina, Stari Most, ødelagt i krigshandlinger 9. november 1993. Den gamle broen kommer aldri tilbake, men en ny er blitt bygd med samme teknikk som den gamle og ser ut som den. Den ble åpnet i 2004, etter at UNESCO hadde støttet gjenoppbyggingen med 12 millioner euro. Gjenreisningen kan være et tegn på at gamle misgjerninger kan bøtes på, men jeg er ikke helt sikker på det.

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hits: 6

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

twenty − 14 =