Filmtekniske opplevelser
Brannen i Colosseum kino. Windjammer i Colosseum kino, den første “bredfilmen”. Astronomi filmet med bilkamera.
Lakseberget slik det en gang var
Navnet Lakseberget. Selve berget forsvant i 1859? Navnet blir bevart, og utvider sitt område. Sjøstrand – navnet som forsvant. Badehusene. Rasering på 1960-tallet og planer om mer rasering.
Klikk på bildet for å lese reportasjen om brannen i Aftenpostens aftennummer 15. februar 1963. Klikk HER for å lese det som sto i morgennummeret 16. februar.
For 56 år siden i dag var det storbrann på Majorstua i Oslo. Om morgenen, mens kinomaskinistene forberedte pressevisning av filmen Mytteriet på Bounty på Colosseum, tok det fyr i sceneteppet. Bortsett fra de ansatte, var ingen mennesker i kinoen. Likevel ble det dramatisk da kuppelen raste ned. Brannfolkene under den ikke hadde radiokommunikasjon, men de hørte varselropene utenfra og kom seg i sikkerhet, og ingen menneskeliv gikk tapt. Mye teknisk utstyr ble også reddet fordi den ene kinomaskinisten slo av strømmen slik at brannlukene falt ned foran projeksjonsvinduene.
Klikk på bildet for å se filmen i NRKs nettarkiv, der den er tilgjengelig til oktober 2023.
Noe av utstyret som ble reddet, var kanskje de spesielle fremviserne som ble brukt til filmen Windjammer. Det var den første filmen for kjempelerret, jeg så den på Colosseum sammen med familien, og den gjorde et voldsomt inntrykk. Den nye teknikken het Cinemiracle, og det ble brukt tre kameraer og et lerret som var dobbelt så stort som det vi var vant med fra Sandvika kino (den gamle, som lå i Rådhuset). Fra filmen husker jeg særlig overgangen fra “vanlig” film, som de første minuttene viste, til bredlerret. Det skjedde i den første scenen med CHRISTIAN RADICH for fulle seil i åpen sjø. Teppet gled til side så hele lerretet ble avdekket, og filmen fylte plutselig … hele verden! Jeg tror det er den eneste gangen jeg har opplevd applaus for en film, og det til og med før den var ordentlig i gang. Jeg husker også sledeferden ned de bratte gatene i Funchal på Madeira, da det brede lerretet gjorde at jeg følte det som om jeg faktisk satt i sleden. Og jeg husker at teknikken ikke var perfekt, for da kameraene gled langs fjellveggen i Sognefjorden mens Sven Erik Libæk spilte Griegs a-mollkonsert, kunne man tydelig se “skjøten” på lerretet mellom de tre fremviserne.
Filmteknikken utviklet seg videre, og etter hvert ble Cinemiracle og Cinerama med tre kameraer avløst av 70 mm film med ett kamera. Windjammer var den eneste filmen som ble laget med Cinemiracle, og jeg får nok aldri se den igjen slik som på Colosseum for 60 år siden. Jeg har hørt at en bonde i Australia kjøpte fremvisningsutstyr som var brukt der, og viste filmen på låveveggen sin, men har ikke funnet noen bekreftelse på det. Men i romjulen gikk Windjammer på NRK i en versjon som var så nær Cinemiracle som fjernsynsfilm kan komme. En liten bue øverst og nederst på skjermen gjør at man får en følelse av det store, buede lerretet på Colosseum, og hele filmen vises som jeg så den i 1959, til og med pausen er med!
Mye har skjedd med filmteknikken siden Windjammer, men stadig viser det seg at det enklest mulige er det beste. Slik ble også en astronomisk verdensbegivenhet dokumentert grundig. Det skjedde på dagens dato i 2013, og hadde et ganske annet omfang enn den “lille” brannen på Colosseum. Mange russere hadde installert bilkameraer for å beskytte seg mot korrupte politimenn. Disse kameraene fikk også med seg det som skjedde på himmelen, og dokumenterte dermed en meteoritt som kom inn i atmosfæren over Ural-regionen i Russland og eksploderte med et voldsomt lysglimt.
(Innlegget ble påbegynt 13.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandviksbukta mellom buktene ved Malmskrivergården og Sjøholmen er truet av utfylling med én million kubikkmeter stein fra tunnelen for Ringeriksbanen. Om det skjer, blir det en fortsettelse av den ødeleggelsen som ble påbegynt da ny E18 ble bygd på begynnelsen av 1960-tallet. Med dette og flere innlegg her i bloggen prøver jeg å dokumentere området slik det så ut før veiutbyggingen. Les de andre innleggene.
Lakseberget har sitt navn fra den tiden det ble satt laksegarn her. Laksen bruker fortsatt Sandviksbukta som “oppmarsjområde” der den spiser seg stor og sterk før den går opp Sandvikselva for å gyte. Sandvikselva er én av åtte prioriterte lakseelver i Norge, og sjøområdet utenfor er fredningssone for laks og sjøørret, så i dag er det forbudt å sette laksegarn der. Men før forrige århundreskifte hang laksegarnene til tørk langs stranden, og på Danmark (den lille holmen i Sandviksbukta) var det oppbevaringsrom for garn og et krypinn for laksefiskerne.
Utsikt fra Drammensveien ved Langset mot Danmark og Kadettangen i 1890.
Det egentlige Lakseberget forsvant trolig i 1859, da “kongeveien” mellom Kristiania og Kongsberg (senere kalt Drammensveien) ble flyttet ut til sjøen mellom Blommenholm og Sandvika. Da måtte de eneste to fjellknausene som kan ha gitt opphav til et navn som slutter på “-berg”, vike for den nye veien. Navnet ble likevel
Én av de to innringede fjellknausene er trolilg det opprinnelige Lakseberget. Knausene ble sprengt bort da den nye Drammensveien ble lagt her i 1859.
hengende igjen, men kunne lett forsvunnet da ny E18 ble anlagt helt nede ved sjøen i 1964. Samtidig ble Sandviksveien flyttet noen meter innover i terrenget, og bussholdeplassen som lå nedenfor den tidligere Munchs pensjonatskole, og som het Munch, ble flyttet dit den nå ligger. Far var tilfeldigvis hjemme da det kom folk for å sette opp skilt på den nye bussholdeplassen, og han tittet på skiltet og så at det sto Munch der. “Dere kan ikke kalle denne nye holdeplassen for Munch,” sa far til arbeidsfolkene. “Det er to hundre meter innover mot Oslo.” Utrolig nok: de tok med seg skiltet, og da det kom tilbake, var navnet endret til Lakseberget.
I dag blir hele området fra Sjøholmen til Malmskriverbukta kalt Lakseberget, kanskje fordi småbåthavnen med flytebryggene fikk dette navnet og har malt det med store bokstaver mot sjøen. Forsvunnet er dermed navnet Sjøstrand, som eiendommen omtrent rett innenfor den lille holmen Danmark het etter at det ble bygget en villa der på slutten av 1800-tallet. Før det sto en liten husklynge der, og på et kart fra 1888, der Danmark ikke er tatt med, heter stedet København. Husklyngen er bevart “for evigheten” i Hans Gudes maleri Fra Sandvika (1873), og det kan være den smme husklyngen vi ser på et udatert maleri av Eilif Peterssen.
Fra Sandviken (Hans Gude, 1873)____________Sandviken (Eilif Peterssen, udatert)
Da Fredheim (senere Munchs pensjonatskole) var nybygd i 1876, var det ingen bebyggelse langs stranden på Lakseberget. Men etter hvert kom det badehus, noen like ved Sjøstrand, andre nærmest bukta ved Sjøholmen. Disse tilhørte eiendommene i åsen ovenfor, og sto på strandeiendommer som ble kjøpt som tillegg til
Bildet til venstre fra 1918 viser badehusene ved Sjøstrand. Bildet til høyre er fra 1911, og badehusene nærmest Sjøholmen ses innerst i bukta.
villaeiendommen. Badehusene var gjerne malt i samme farge som villaen de hørte til. Husene ble brukt til omkledning før sjøbadet, noe som måtte skje skjult for omverdenen i en tid da badeklærne var svært sømmelige og nærmest heldekkende. Etter hvert ble badehusene oppbevaringsboder for båtutstyr o.l. Området som nå kalles Lakseberget forandret seg nok lite fra 1920 til 1960, bortsett fra noen små utvidelser av Drammensveien.
Lakseberget raseres av Statens vegvesen på begynnelsen av 1960-tallet. Villaen “Sjøstrand” er ennå ikke revet.
Men på begynnelsen av 1960-tallet kom den store forandringen. Ny, firefelts vei skulle erstatte Drammensveien, og nyveien skulle gå langs Lakseberget. 1960-tallet var en brutal tid når det gjaldt utbygging. Den planlagte motorveien gjennom slottsparken ble avverget, men langs Lakseberget ble alt rasert. Den raseringen bruker nå noen som et argument for å rasere mer, mens vi som har vettet i behold, vil tilbakeføre området til strandsone. Les Det er en tunnel i din fremtid og/eller hør presentasjonen av høringsnotatet fra beboerne langs Lakseberget om utfyllingsplanene.
Sandviksbukta 1953.
(Innlegget ble påbegynt 13.02.2019 og fullført 13.02.2019) 3 kommentarer
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
En amerikaner jeg en gang kjente, lærte meg uttrykket “You can’t polish a turd, you can only smooth it out” (slangordet turd tilsvarer vel om trent det norske dritt). Av en eller annen grunn kom jeg i tanker om dette uttrykket da jeg så at Mímir Kristjánsson hadde skrevet en kronikk i Aftenposten. Det siste jeg leste av ham, var et par twittermeldinger i oktober 2011. De overgår fortsatt alt jeg har lest av hatske og grovkornede ytringer i kommentarfelt og gjengis derfor ikke her i innlegget, bare som lenket vedlegg. Meldingene leste jeg etter å ha hørt et innslag i NRK der Kristjánsson forsvarte dem. Han var på det tidspunkt 25 år gammel og hadde deltatt i politisk arbeid siden han gikk på gymnaset, og jeg avskrev ham som en det er verdt å bry seg om.
Derfor leste jeg heller ikke “kronikken” hans da jeg så den i Aftenposten. Når jeg har satt kronikk i anførselstegn, er det fordi teksten uten problem kunne vært kortet ned til det halve uten å miste meningsinnholdet, og da ville den vært et debattinnlegg. Det er ellers interessant at den visuelle utformingen av kronikken bruker mer plass på bilde og “luft” enn på selve teksten. Og teksten handler ikke om det som står i overskriften.
Visuell utforming av Afteposten-kronikk. Til venstre: Kronikken slik den sot i Aftenposten. Til høyre: Kronikken (overskrift, mellomtitler og forfatteropplysninger) plassert oppå bildet av krnoikkforfatteren. Det er fortsatt plass til mer tekst der!
Som man forstår, har jeg nå lest kronikken. Det har også Hanne Tolg i Document gjort, og hun har noen kritiske merknader.
I dette innlegget har jeg ikke nevnt hva Kristjánssons “kronikk” handler om. Det skyldes at jeg fortsatt har avskrevet ham som en det er verdt å bry seg om. Så får det bli opp til bloggens kloke og vakre lesere å finne teksten, om de gidder.
(Innlegget ble påbegynt 14.02.2019 og fullført 14.02.2019)
Se også Tilbakeblikk 25.12.2020.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Stående båter: Det var uvær i Nord-Norge i går (og det fortsetter visst i dag), så det ble landligge for fiskeflåten helt i starten av Lofotfisket. Det fortalte også tekstingen av Dagsrevyen, mens Yama Wolasmal påsto at fiskerne hadde latt båtene stå. Stående båter ser jeg for meg med baugen opp.
oooOOOooo
AF2 – Standard-forkortelser: I vrimmelen av forkortelser er det lett å gå i surr. Dagsavisen hører til LOs støttespillere, og kom derfor til å rote litt i gårsdagens klipp fra 14. februar 1994 (25 år siden). Eller sto det kasnkje slik i Arbeiderbladet, som avisen da het, og som hadde et svært tett forhold til LO?
oooOOOooo
AF3 – Religion og dyr 1: Det er vanskelige tider for hunder i Irans hovedstad Teheran. Der er det nå forbudt å gå tur med hunden, som etter den iranske tolkningen av Islam er et urent dyr. Resett forteller om dette med referanse til Daily Mail, BBC og Fox News, og siterer lovteksten: __“Den som spaserer med, eller leker med, dyr som hunder eller __apekatter i det offentlige rom, vil skade islamsk kultur og i tillegg __forstyrre ro og orden, være uhygienisk, og da spesielt ovenfor __kvinner og barn”.
Som en motvekt mot prestestyret viser jeg til blogginnleggene Menneskets beste venn, Otto, en liten tøffing og Takk for vennskapet, Lady. Men det iranske presteskapet har kanskje større forståelse for en Bizarro-tegning gjengitt i denne spalten tidligere.
oooOOOooo
AF4 – Religion og dyr 2: I forrige uke gikk kineserne inn i grisens år. Hva synes jøder og muslimer om det? De ser jo på grisen som et urent dyr.
oooOOOooo
AF5 – Ulvetider:Mens jeg drev med undersøkelser i forbindelse med et blogginnlegg (det som på jåle-norsk kalles research), kom jeg over denne notisen i Aftenposten i februar 1963. Det var før NOAH og andre fanatiske dyrevern-organisasjoner hadde forsuret tilværelsen for reindriftssamer og sauebønder!
..
.
(Innlegget ble påbegynt 15.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Norsk barnevern har igjen blitt utenrikspolitikk. Forrige gang var det India, nå er det Polen. I Resetts omtale av den aktuelle saken med Polen er det også et videoopptak som den nå utviste polske diplomaten har gjort under en av sine “konfontasjoner” med barnevernet. De polske tekstene først i opptaket har jeg slått opp i Google translate, som gir disse oversettelsene:
––Norweskie wladze pogwalcily miedzynarodowe prawo konsularne —De norske myndighetene har brutt internasjonal konsularlov
––Murem za konsulem —En vegg bak konsulen
––Podpisz petycje w obronie —Tegn petisjoner i forsvaret (kan være en dårlig oversettelse av noe —med støtteunderskrifter?)
(Innlegget ble påbegynt 15.02.2019 og fullført 15.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Dronning, prinsesse og søster
18. februar: Elizabeth Windsor høytidelig proklamert som dronning, jeg fikk en søster. OL-brølet fra Bislett hørtes til fødeavdelingen på Betanien.
Kollektivtransport for dei som bur sentralt
Frå Sandvika til Vest-Telemark: Problemlaust med bil, men med kollektivtranport? Ide til bruk for Vinje kommune. Per Sivle: Til Telemork.
Ukens biting: Tårn og dødshus for store egoer
Røkketårnet: Arkitekten forklarer at det er vakkert, og møter motstand. Dødshuset: Flytting til utlandet et tap for Norge, ifølge kunstneren.
Alternative fakta 6/19
Snørydding 1 <¤> Snørydding 2 <¤> Enkelt OL <¤> Feministisk humor <¤> Personnavn 1 <¤> Personnavn 2
Aftenpostens forside 8. februar 1952. Klikk på bildet for å lese hele avisen, eller klikk HERfor å lese OL-bilaget som utkom denne dagen.
8. februar 1952 var en historisk dag. Jeg tenker ikke på at Elizabeth Windsor ble høytidelig proklamert som dronning av Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og en rekke andre Samvelde-land som senere har fått sin selvstendighet. Det store hendte her hjemme: jeg fikk en søster. OL i Oslo hadde åpningsseremoni på Bislett 14. februar, og da befant visst mor og barn seg fortsatt på Betanien (ca. 600 m fra Bislett), for mor fortalte at hun kunne høre jubelbrølet. Da hørte vel også min søster det, og ble inspirert til innsats i livet. Godt hun ikke visste det Resett refererte fra forskerhold nylig: Januar- og februarbarn er mer fremgangsrike.
Vinterlekene ble erklært åpnet av prinsesse Ragnhild, som overtok for kong Haakon som var i Storbritannia p.g.a. kong Georges begravelse. Det er lett å tro at prinsessens navn var årsak til at min søster ble hetende det samme, men det er i tilfelle bare en del av sannheten. For kort tid før jeg ble storebror, hadde datteren i familien som leide i 1. etasje, hatt besøk av en jevnaldrende jente som het Ragnhild. Det syntes jeg var et fint navn, og foreslo det for mine foreldre. De var litt skeptiske, og snakket om fare for slurvete uttale (“Rangnill” i stedet for “RaGnHilD”), men så ble det altså som jeg hadde foreslått.
Far drev frukt- og grønnsakbutikk og var på Grønlands torg grytidlig hver tirsdag og fredag for å skaffe varer. Mor syntes derfor det var artig at hennes to barn var født på torgdagene, jeg på en tirsdag, min søster på en fredag. Etter hvert ble søster gift med en bankmann, og hennes barn er født den 1., 15. og siste i måneden …
Man får den søsteren man får, og jeg har vært veldig heldig. En av hennes beste egenskaper, sett fra mitt ståsted, er den store tålmodigheten hun har med en nokså sær bror. Og så har vi det til felles at vi lett tyr til tårene når vi blir følelsesmessig berørt (jeg er flinkest til å skjule det).
Ovenfor nevnte jeg en artikkel fra Resett om januar- og februarbarn. Der kommer jo jeg litt dårlig ut (fødselsdag midt på sommeren), så for å kompensere gjengir jeg også en annen artikkel fra samme nettavis: Den eldste i søskenflokken er den smarteste.
(Innlegget ble påbegynt 03.02.2019 og fullført 03.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Å, kunne eg fara til Telemork …”, skreiv Per Sivle for lenge sidan. Eg er stundom i Telemark, og eg reiser alltid med eigen bil. Korleis skulle eg elles nå fram til mine vener som bur om lag 25 km frå næraste busshaldeplass?
Arabygdi, som er mitt mål i Telemark, ligg ganske sentralt i Sør-Noreg. Frå Sandvika tek det fire timar å køyre dit. Då eg 16 år gamal sykla til Grungedal (6 km sør for Arabygdi) tok det fire dagar. No er eg meir huga på kollektivtransport, og på nettet fann eg noko som kallar seg Entur reiseplanlegger. Nettstaden gav eit interessant framlegg til reiserute, men det blir nok framleis bil.
Enturs forslag til reiserute frå Sandvika (mørkeblå firkant heilt til høgre) til Arabygdi (oransje firkant). Motto: Sjå Sør-Noreg medan det enno er der!
Mine få reiser frå Sandvika til Arabygdi er no ein ting. Noko heilt anna er reising for dei som bur i området. Mine vener kan velje mellom to busshaldeplassar om dei vil reise med ekspressbuss aust- eller vestover, men det er altså om lag 25 km til båe. Telemarkbil har bussrute gjennom Arabygdi, og dei kloke og vakre lesarane av denne bloggen kan som ei øving prøve å finne buss frå Arabygdi til kommunesenteret i Åmot, anten med oppslag på nettet eller med tradisjonell rutetabell.
I Vinje kommunestyre er Senterpartiet største parti, og dei har ordføraren. Jon Rikard Kleven heiter han, og han skal få ein ide heilt gratis av meg, jamvel om partiet hans ikkje er blant mine favorittar: Sett opp ei minibussrute på den om lag ni mil lange rundturen Åmot – Rauland – Arabygdi – Edland – Åmot. Det vil gi store delar av kommunen eit godt kollektivtilbod. Held minibussen ein gjennomsnittsfart på 45 km/t, blir køyretida på eit par timar. Då
rekkjer ein minst ein runde i kvar retning minst ein gong dagleg, og det kan jamvel bli tid til avstikkarar frå den faste ruta. Det finst elektrisk drivne bussar som kan køyre denne runden, og eg kan truleg skaffe sjåfør, dersom det trengst.
“Eg kjem meg vel eingong til Telemork, um inkje det vert iaar” – slik er byrjinga på siste strofe i Sivle-diktet Til Telemork. Neste gong eg skal til Telemark, vert det òg med bil, og med to versjonar av Til Telemork på mp3-spelaren. Den eine er med Jon Sverre Ruder som syng sin eigen melodi, den andre med Bergen Domkantori og musikk av Eivind Groven.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Paragraf 1 i Aksel Sandemoses Jante-lov lyder slik: “Du skal ikke tro du er noe”. Enkelte markerer så stor avstand til denne paragrafen at det kan virke latterlig, selv om mye av det de har prestert, viser at de faktisk er noe. De siste ukene har gitt et par eksempler.
Det er gått tre måneder siden Kjell Inge Røkke i all beskjedenhet lanserte ideen om et 200 meter høyt tårn på Fornebu (omtalt her i bloggen i et innlegg og i tilbakeblikk 21.12, 28.12 og 25.01). Selv har han, så vidt jeg har registrert, ikke sagt et ord om prosjektet. Men det har møtt motstand, og for et par uker siden fant tårnets arkitekt, Gert Wingårdh, at verden måtte opplyses, og skrev debattinnlegget Skyskraperen på Fornebu vil bli oppfattet som smal og vakker i Aftenposten. Han fikk svar fra Paul Grøtvedt med Document-innlegget Når Røkke-arkitekten skjønnmaler sitt tårn, der han er kritisk til Wingårdhs ego: “Slikt gjør man ikke, med mindre egoet er større enn begavelsen”. Grøtvedt skrev også om prosjektet like etter lanseringen, og ironiserte over Kjell Inge Røkkes ego: “Om forskningssenteret blir realisert som skyskraper, er det neppe noen som tenker på innholdet, men på giveren”. Det er ellers påfallende at havforskningen – i hvert fall det av den som er finansiert av Kjell Inge Røkke – er avhengig av å drive sin virksomhet 200 meter over havet. Nina Jensen (adm. dir. for REV Ocean som skal “bo” i tårnet) er indignert over at noen tror Røkke skal tjene penger på byggverket (hvordan kan noen ha kommet på slikt!?), og sier til NRK Østlandssendingen: “Dette er ikke et prosjekt som det kommer til å gjøres gode penger på, men snarere et utrolig viktig prosjekt for å redde livet i havet.”
Bjarne Melgaards “Dødshus”. Klikk på bildet for å lese hva Arkitektnytt skrev om prosjektet.
Bjarne Melgaard ville for noen år siden bygge seg hus. I all beskjedenhet valgte han plassering i et vernet skogholt som gjenfinnes på flere malerier av Edvard Munch den gang han bodde på Ekely. Nå var hverken naboene eller etter hvert byrådspartiene AP, SV og MDG særlig begeistret for Melgaards planer, og han fikk beskjed om å finne en annen tomt. Det er visst ikke så interessant, for han planlegger nå å bygge huset i utlandet. Slik kommenterte han beskjedent beslutningen i NRK Østlandssendingen nylig:
(Innlegget ble påbegynt 04.02.2019 og fullført 04.02.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF5 – Ulvetider: Mens jeg drev med undersøkelser i forbindelse med et blogginnlegg (det som på jåle-norsk kalles research), kom jeg over denne notisen i Aftenposten i februar 1963. Det var før NOAH og andre fanatiske dyrevern-organisasjoner hadde forsuret tilværelsen for reindriftssamer og sauebønder!
Det er gått tre måneder siden Kjell Inge Røkke i all beskjedenhet lanserte ideen om et 200 meter høyt tårn på Fornebu (omtalt her i bloggen i 