Plaget av xenofobi?

5. januar 2018 Torgeir Oma 1 kommentar

Dagens innvandringsdebatt blir raskt både usaklig og ensidig – eller kanskje heller tosidig i den forstand at begge parter prøver å overdøve hverandre i stedet for å belyse bakgrunnen for uenighet. Dette synes jeg har blitt særlig merkbart etter “flyktning”-høsten 2015, da det kom et stort antall migranter til Europa, og 31.145 av dem søkte asyl i Norge.

I mediene legger jeg merke til at man etter hvert har tatt i bruk begrepet “migranter”. Tidligere var det bare snakk om asylsøkere og flyktninger, og de skal selvsagt hjelpes. Men det kan ikke forbause noen at også mange som ikke er truet av krig og konflikt, men som gjerne vil ha bedre levekår, ønsker seg til land der folk lever trygt og har gode inntekter. Prøver disse (som ikke har behov for beskyttelse) å utnytte asyl- og flyktninginstituttet for å få oppholdstillatelse, skaper det problemer for alle. Jeg hører nok til dem som etter hvert har blitt mer kritisk.

For noen år siden, jeg tror det var på 1990-tallet, sendte NRK en serie om innvandring til Norge. Den har jeg ikke klart å finne i NRKs nettarkiv, for den skulle jeg gjerne sett om igjen nå. Etter det jeg husker, var det tre eller fire programmer som hvert handlet om én av tre innvandringsbølger fra 1970-tallet og fremover. Presentasjonen var saklig og nøytral. Jeg kunne ønske meg en reprise, gjerne med et tillegg i samme stil om situasjonen nå.

Men to radioprogrammer i høst har hatt hatt interessante innfallsvinkler til temaet innvandring. I Verdibørsen 25. november snakket Aase Cathrine Myrtveit med professor Terje Tvedt om hans bok Det internasjonale gjennombruddet. Han mener det har vært en bevisst politikk fra 1970-tallet at den norske staten skal bygge på universelle verdier, ikke norske. I Ekko 14. oktober hadde Halfdan Bleken en samtale med Ola Kaldager, tidligere sjef for etterretningsgruppen E14. Han var redd for at manglende integrering av tilflyttede utlendinger kan skape problemer.

Klikkk på bildet for å høre Harald Sverdrup fremføre “Øvelse i hjemlig diskriminering”.

Det kan kanskje passe å avslutte med Harald Sverdrups fremføring av sitt eget dikt Øvelse i hjemlig diskriminering fra vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund 1972. Ifølge Terje Tvedt var det omtrent da det internasjonale gjennombruddet her i landet begynte – denne teksten kan ha vært noe av inspirasjonen …
46 år senere er publikums reaksjoner like interessante som Harald Sverdrups fremføring, synes nå jeg.

(Innlegget ble påbegynt 04.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Musikk

En skole for alle?

5. januar 2018 Torgeir Oma 1 kommentar

Klikk på bildet for å lese Aftenpostens artikkel om Maximillian Øystå Lloyd.

Max Øystå Lloyd kvittet seg med en skole som ikke passet for ham. Heldigvis fikk han støtte hjemmefra i beslutningen, og har nå jobb som utvikler, en jobb der han kan bruke det han selv har lært seg om IT. Aftenposten forteller om Max i en artikkel som også setter fingeren på en stor utfordring for dagens norske skole: hvordan ta hånd om elever som befinner seg et stykke fra gjennomsnittseleven?

Max gikk på studiespesialisering i videregående skole, men følte at skolen var meningsløs. Under Operasjon Dagsverk (OD) arbeidet han i reklamebyrået Good Morning, som så at han hadde store datakunnskaper og ga ham lærlingplass som utvikler. Max og foreldrene fikk avslag på en ordning med halvparten skole og halvparten lærlingplass. Dermed ble det en ledig plass på skolen, for Max er nå ansatt som utvikler i teknologiselskapet Auka.

Altfor ofte kommer skolen til kort overfor elever som Max, elever som er “normalt” utrustet, som ikke har adferdsproblemer, men som har et stort talent på et eller annet område. De fleste av disse føyer seg nok inn i folden, og slik går mange talenter tapt. Det skorter ikke på god vilje til å hanskes med utfordringen, men det ser ikke ut til å være noe system for det. Enkelte tiltak har vært prøvd, som “sjøskoleprosjektet” i Oslo fra 1996 til 2010, der elever fra Kampen skole deltok i de praktiske sidene ved Oslo Sjøskoles daglige virksomhet, og samtidig lærte sine skolefag ut fra egne forutsetninger og naturlig motivasjon. Fortellingen om “Arne” er et eksempel:

Fortellingen om “Arne” er hentet fra boken om Oslo Sjøskoles første femti år.

En tirsdag holdt vaktmester Tom på med å bygge en ny flytebrygge på kaia. «Arne», en av elevene knyttet til Sjøskoleprosjektet, sto og og så på at Tom arbeidet. Tom spurte «Arne» om han kunne sette inn to bolter i hjørnebeslaget på brygga. Joda, det var greit. Deretter: Her har du skiver og muttere til boltene, stram til med denne fastnøkkelen. Ok, det var ikke særlig vanskelig, egentlig. Neste oppgave var å bore to nye hull gjennom hjørnekassa og gjøre samme operasjon med boltene en gang til. «Arne» fortsatte som Toms gode assistent resten av dagen. Da elevene skulle hjem med båten, kom «Arne»s spørsmål: «Kan du ikke vente litt med å gjøre brygga ferdig så jeg kan hjelpe deg til torsdag?». «Arne» har i dag fagbrev som tømrer.

Da jeg var lærer, hadde hver skole sin vaktmester. “Vår” het Harolf Åker, en trivelig kar som – ved siden av å være en god vaktmester – innimellom tok seg av noen av de elevene som skolen ikke passet for. Han var slik sett den skolens “sjøskoleprosjekt”.

I min egen lærervirksomhet kan jeg ikke skryte av å ha hjulpet frem elever med særlige talenter. De var nok der, men jeg oppdaget dem ikke. Men jeg husker noen som skilte seg ut. En av dem var “Jens”, som var svært god til å tegne, og som gjorde det i mange av timene der tegning ikke sto på timeplanen. På klassens overnattingstur i bivuakk (i stedet for å delta i skolens skidag), viste “Jens” seg med enda et talent: da vi skulle tenne bål etter at leirplass og bivuakk var ferdig, dukket han opp med en tørrgran som vi hadde som ved hele natten.

I teksten ovenfor har jeg bevisst skrevet “skole som ikke passer for elevene” – ikke det motsatte. Men for lille Marius i Kiellands roman Gift gjaldt kanskje det motsatte, der han slet med latin på Stavanger katedralskole. Odd Børretzen flyttet ham til ungdomsskolen på 1970-tallet i sangen Stakkars Lille Marius, som skal få avslutte dette innlegget.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 1

5. januar 2018 Torgeir Oma 1 kommentar

___________________________________________________________________________

Studebaker Commander 1950-modell. En knallrød versjon av denne skulle vi bruke til drosjekjøring.

AF-1: Underlig drøm: Jonas Gahr Støre kan trenge oppmuntring i disse dager, så jeg forteller om den gangen jeg drømte om ham. Det var mens han var utenriksminister, og jeg drømte at han, Tone (datter av leieboeren i første etasje) og jeg hadde kjøpt en brukt Studebaker sammen. Den var knallrød (hvis Jonas hadde bestemt fargen, hadde det skjedd før drømmen begynte), og vi skulle bruke den til å kjøre drosje med. Vi skulle kjøre på skift, men Tone og jeg var enige om at Jonas skulle slippe å kjøre om natten siden han hadde så mye å gjøre som utenriksminister. Det var drømmen, men kan noen forklare meg hvordan slike drømmer oppstår?

oooOOOooo

AF-2: Menn over 50: Innlegget til høyre sto i Aftenposten 13. desember.

oooOOOooo

AF-3: Kjønnsunøytralt: Aftenposten, hovedorgan for #metoo i Norge, gjenga 16. desember et opprop mot seksuell trakassering i de fire hoved-sammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne. Oppropet var undertegnet av 736 ansatte og tillitsvalgte, og initiativet kom fra seks LO-organiserte kvinner fra fire forbund. Det som interesserer Alternative fakta-redaksjonen, er navnet på tre av forbundene disse kvinnene tilhører: Norsk Lokomotivmandsforbund, Norsk Arbeidsmandsforbund og
NTL (Norsk Tjenestemannslag). Det fjerde forbundet heter Fagforbundet.

oooOOOooo

AF-4: Hybris: Å kjøre forbi strøbilen vitner om overdreven tro på piggdekk og/eller egne kjøreferdigheter. Eller kanskje gode forbindelser i forsikringsselskapet?

oooOOOooo

AF-5: Vær naturlig: Som bildet av den naturlige skjønnheten til høyre viser (og som hun også sier i intervjuet), er hun “svært engasjert i samfunnets usunne fiksering på utseende”.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 05.01.2018

5. januar 2018 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

#skeptisk (28.10.2017)
Interessante synspunkter fra kulturrdaktør Åsa Linderborg i den svenske avisen Aftonbladet. Klikk på bildet for å lese intervjuet.

Utenriksreportasje med følelse og forstand (21.10.2017)
Fjorårets siste korrespondentbrev i NRKs utenriksmagasin var fra Kristin Solberg. Det var en oppførlger til brevet som ble gjengitt her under overskriften ovenfor, og som gjerne kan høres først.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2018 og fullført 05.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

29. desember 2017 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 52, årgang 2

- That Was The Year That Was
  Jule- og nyttårstradisjoner. Tilbakeblikk på siste år og tidligere.
- Byråkratene og de berørte
  To NRK-reportasje i oktober om problemer med naturskadeerstatning og -forsikring. Byråkratens og den berørtes fremtreden i bilder og slik de uttrykker seg.
- “Mot norrmalt” – meninger om klima og sånt
  Dagsrevy-reportasje om Fiji og kritisk Resett-artikkel om reportasjen. Uenighet og uvennskap om klimaspørsmål. Uenighet om elbiler. Torp med California-guvernør Jerry Brown som gjest.
- Alternative fakta – uke 52
  Utrygge bibliotek. – Barnefattigdom. – Dyrebeskyttelse. – Sportslig aktivitet. – Kundeservice.
- Tilbakeblikk
  Gjengangertemaer i 2017: Hijab og annen mote / Sandviksbukta / NRK.
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 59. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag, Musikk

That was the year that was

29. desember 2017 Torgeir Oma

I dag er det et slags vaktskifte her på bruket. De øvrige beboerne har vendt tilbake fra julefeiring et sted i EU, mens jeg drar på tradisjonell nyttårsfeiring et sted i Sør-Norge.

Tradisjoner er noe som sitter godt i ryggmargen. Én ting er nyttårsaften, der jeg treffer hyggelige mennesker som jeg har feiret nyttår sammen med siden forrige århundre. Men også julaften, som jeg egentlig ikke feirer, har jeg “feiret” på tradisjonell måte, selv om jeg var eneste tilstedeværende her på bruket. Ribben var forberedt to dager før, og ble riktig vellykket med sprø svor. Det er bare denne ene dagen i året jeg legger slikt arbeid i. Hvorfor det, egentlig? Jeg har ikke noe annet svar enn at det er tradisjon.

Når året går mot slutten, ser man tilbake, først og fremst på de siste tolv månedene. Min største opplevelse i 2017 var nok slektstreffet for Oma-slekten, som jeg skrev om i to innlegg her i bloggen,
26. august og 2. september. Det som ellers har preget innholdet her i bloggen, står det om under dagens Tilbakeblikk. Men ved et årsskifte kan man også se lengre tilbake, som overskriften for dette innlegget for så vidt gjør. That Was The Year That Was var en storselgende LP med opptak fra en konsert der Tom Lehrer fremførte satiriske viser om amerikansk politikk. Selv om visene er over femti år gamle, virker noen av dem underlig aktuelle også i dag – eller kanskje er det jeg som lever i fortiden. National Brotherhood Week, Send the Marines og Pollution tar utgangspunkt i fenomener som var aktuelle i USA på 1960-tallet. I New Math fleiper Tom Lehrer med sitt eget fag matematikk, som han underviste i ved flere underversiteter.

Det er litt over to dager igjen av året 2017 og tid for å minne om hva man da sier. I fjor skrev jeg om det her i bloggen, i år ble det gjennomgått i årets siste utgave (20. desember) av podcasten Aftenpodden:

Til alle lesere av denne bloggen:
Takk for det gamle!

(Innlegget ble påbegynt 27.12.2017 og fullført 29.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Natur og miljø, Politikk

Byråkratene og de berørte

29. desember 2017 Torgeir Oma

I to nyhetsreportasjer 19. oktober fortalte NRK om folk som ikke får erstatning i forbindelse med naturskader o.l. Rolf Vingelven i Nordfjord fikk moloen ødelagt av ekstremværet Tor, men får ikke erstatning av Statens naturskadeordning. Familien Sogge bor under fjellpartiet Mannen og har måttet evakuere flere ganger p.g.a. fare for ras, men får ikke dekket alle utgiftene av forsikringsselskapet.

Vingelven i Nordfjord og Lyngheim i Romsdal har begge problemer med naturskadeerstatning/-forsikring. Klikk på bildet for stort kart.

Til gården Vingelven i Nordfjord går det ikke vei, båt er eneste forbindelse med omverdenen. Den forbindelsen blir svært utrygg når moloen som beskytter fortøyningsplassen, er ødelagt. Ekstremværet som ødela moloen, hadde den kraftigste vinden som er målt i Norge. Men Landbruksdepartementet har funnet ut at siden det var bølgene, ikke vinden, som ødela moloen, kan det ikke utbetales erstatning. Vannstanden oversteg nemlig ikke det lokale nivået for 5-årsflo. Det manglet 6 cm.

Seniorrådgiver Tron Reidar Bøe i Landbruksdepartementet hadde fått oppgaven å forklare hvorfor erstatning var avslått. Bevisst eller ubevisst understreket Dagsrevyen forskjellen mellom byråkraten og den berørte ved å intervjue Rolf Vingelen iført godt tilkneppet regnjakke ved moloen, mens Tron Reidar Bøe ble intervjuet i en korridor der han sto med skjorteknappen åpen. Også det de sa, understreket forskjellen.

Byråkraten og den berørte. Klikk på bildet for å høre hvordan de ordlegger seg.

I Lov om naturskaderstatning står det at det gis erstatning for direkte skade (§ 4, første ledd). Men det står også: “I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt” (§ 4, annet ledd). Noen i Landsbruksdepartementet har altså ment at moloen på Vingelven ikke er et særlig tilfelle.

Jørgen og Gunn Sogge på gården Lyngheim har bygd opp det som nå er den største gården i Romsdalen. Klikk på bildet for å lese Bondebladets artikkel om dem.

I Romsdalen har familien Sogge på gården Lyngheim måttet evakuere fem ganger på tre år. Ikke bare familien, men 300 sauer, tre hester, hunder og høns må flytte i all hast (senest to timer etter varsel). Dette medfører kostnader, men fjellpartiet Mannen har ikke rast ut, og nå sier forsikringsselskapet stopp. Det kan selskapet gjøre med hjemmel i Lov om naturskadeforsikring, som ikke inneholder noe om “særlige tilfeller”, og som ikke nevner den situasjonen familien Sogge er havnet i.

Etter min mening er både den ødelagte moloen på Vingelven og den gjentatte evakueringen av Lyngheim “særlige tilfeller”. Det er en vedtatt politikk at i Norge skal det bo folk over hele landet, og da må vi også trå til når enkelte som bor “lite urbant”, trenger fellesskapets støtte. For meg er det like naturlig som at vi hjelper folk som er utsatt for natur- og menneskeskapte katastrofer ellers i verden.

(Innlegget ble påbegynt 26.12.2017 og fullført 28.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier, Natur og miljø

“Mot norrmalt” – meninger om klima og sånt

29. desember 2017 Torgeir Oma

I november hadde NRK Dagsrevyen en reportasje fra Fiji, om folk som må flytte fordi – slik det ble fremstilt i Dagsrevyen – havet stiger.

Reportasje 12.11.2017 i NRK Dagsrevyen om Fiji og havnivå.

To uker senere var denne reportasjen tema for kritisk artikkel i Resett.no, som mente at det er landet som synker, ikke havet som stiger. Resultatet for de som bor på Fiji, blir det samme, men for de som diskuterer klima-endringer, er årsaken(e) viktig.

“Klima” betyr i meteorologien værmønsteret over en 30-års periode. Den perioden man sammenlikner med nå, er 1961-1990. Selv opplever jeg at det har blitt varmere på årsbasis siden jeg var ung. Jeg har inntrykk av at vinteren begynner senere og slipper taket tidligere her i Oslo-området. Det finnes sikkert målinger av dette både her og i andre områder, og de godtas vel av både klima-“tilhengere” og “-skeptikere/-fornektere”. Når det gjelder det globale miljøet, er derimot uenigheten stor. Uenighet blant forskere er vanligvis det som bringer forskningen fremover. Men når det gjelder klima, ser uenigheten ut til å ha gått over til uvennskap, og det styrker ikke tilliten til forskningsresultatene. De som ikke tror at eventuelle klimaendringer er menneskeskapte, påstår dessuten at de blir hindret i å fremme sine synspunkter.

Redusert utslipp av CO2 skal visstnok bidra til å bevare klimaet. Da skulle jo el-biler være et godt tiltak. Men også her diskuteres det friskt, kanskje fremprovosert av Miljøpartiet de grunnes blinde tro på at all transport kan foregå med sykkel og el-bil.

Min realfagsutdannelse begrenser seg til det vi lærte på gymnasets engelsklinje på 1960-tallet, så jeg skal holde meg langt unna å felle noen faglig dom over klimadebattantene. Men jeg så med interesse intervjuet i NRKs Torp med Californias guvernør Jerry Brown, som var på Oslo-besøk for å delta på et møte i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi om klima. Ett av hans utsagn kan det neppe herske uenighet om : “Naturlovene … er lover. Vi forstår dem kanskje ikke fullt ut, men vi forstår deler av dem. Man kan ikke diskutere med dem. Det er ikke som politikk. Politikk er basert på prinsippet “La oss inngå en avtale”. Man kan ikke inngå en avtale med naturen. Naturen er suveren. Vi må gå over til naturens side, i stedet for å prøve å ødelegge den, for da ødelegger vi oss selv.”

(Innlegget ble påbegynt 27.12.2017 og fullført 27.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 52

29. desember 2017 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF-1: Utrygge bibliotek: Forrige uke skrev jeg om mine bibliotek. Oppslaget i Budstikka har ingen sammenheng med det innlegget.

oooOOOooo

AF-2: Barnefattigdom: Popidolene Marcus og Martinus har mange tilhengere, men tydeligvis liten inntekt, siden de må gå med fillete bukser også når de opptrer.

oooOOOooo

AF-3: Dyrebeskyttelse: I NRKs Dagsrevyen 21 – Norge i dag fortalte Øyvor Bakke nylig at det blir forbudt å sette ut ender for jakt. For å beskytte de avbildede endene mot eventuell ulovlig jakt der de

holder til, ble filmen sendt speilvendt. Men han som lager tekster hadde ikke fått beskjed, så han skrev “Ulefoss” øverst til venstre i bildet.

oooOOOooo

AF-4: Sportslig aktivitet: Ifølge Wikipedia tar Resett sikte på å «fremstille saker fra en annen vinkel enn etablerte massemedier, samt få frem sakene som massemediene ikke ønsker å dekke». Dette gjelder også sportsdelen, der avisen tydeligvis har et utvidet syn på hva som går inn under begrepet “sport”. Men den har nøyd seg med å vise bilde av sportens innledende fase.

oooOOOooo

AF-5: Kundeservice: Jeg er ikke troende, men tror likevel at det finnes et eget sted i helvete for svært mange som er tilknyttet det som ofte misvisende kalles “kundeservice”.

Klikk på tegneserien for å se den i leselig størrelse.

Tegneserien illustrerer fenomenet godt. Kanskje Bachstadgutanes holdning er den rette?

(Innlegget ble påbegynt 26.12.2017 og fullført 28.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 29.12.2017

29. desember 2017 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er vanligvis utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen. Men i denne siste 2017-bloggen tar jeg et tilbakeblikk på emner som har vært gjengangere dette året.

___________________________________________________________________________

Hijab og annen mote
Det begynte med at jeg skrev generelt om hijab fordi hodeplagget ble aktuelt i nyhetene både på Bryne, i Stavanger og her i Bærum. Så uttrykte jeg meg til støtte for Bryne-frisøren Merete Hodne fordi jeg syntes betegnelsen “nazi-” burde knyttes til mer umenneskelige ting enn å nekte noen hårklipp fordi de bruker hijab. Det ble en runde til om dette i forbindelse med rettssaken, der jeg igjen var kritisk (denne gang uten grunn) mot revygruppen Løgnaslaget, som hadde brukt nazi-betegnelsen. I slutten av november formidlet jeg noen meningsytringer om symbolikken ved å bruke hijab. Under overskriften “Alternative fakta” – det som står der skal ikke tas altfor alvorlig – har jeg fremhevet burkaens fortreffelighet og jeg har prøvd å belyse fenomenet herrehijab både i april, oktober og november.

Sandviksbukta
Planene om fremtidige musikkfestivaler på det nye Kadettangen og om steinfylling i Sandviksbukta har vært tema i seks blogginnlegg i løpet av 2017, det ene av dem (22. april) med lydopptak av mitt innlegg i høringsmøtet i Rådhuset 18. april. Her er lenke til innleggene:
Kadettangen-konspirasjonen (21. j anuar)
Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta (8. april)
Sandviksbukta i fremtiden (22. april)
Sandviksbukta – igjen (29. april)
Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta (14. oktober)
Kadettangen skal bli støysender (1. desember)

Sandviksbukta er ellers et daglig tema i bloggen, og kan ses under overskriften Utsikt over Sandviksbukta øverst på bloggsiden. Her er daglige bilder av utsikten mot vestre og østre del av Sandviksbukta sett fra Langset og film med alle bildene fra begynnelsen av mars 2017.

NRK
Hele 16 av blogginnleggene i 2017 har på en eller annen måte kritisert NRK. To mulige årsaker til dette er: 1) Jeg er overfølsom for feil og mangler hos statskanalen, 2) Det er mye å kritisere hos NRK. Det finnes sikkert også andre forklaringer, jeg overlater til bloggens lesere å finne ut av dette. Her er i hvert fall lenker til innslag der NRK har vært hovedtemaet:
NRK Alltid nyheter? (14. januar )
Utviklingen av en politisk nyhet (4. februar)
Radiolyd på innpust (11. mars)
Telehiv i nyhetsdekningen (18. mars)
Norsk(?) rikskringkasting (6. mai)
Elendig radio (20. mai)
Dårlig intervju om dårlig forsvar (15. juli)
Hvorfor snakker de så rart? (22. juli)
Sommerradio i NRK (5. august)
Listhaug i vinden (12. august)
Listhaug-mani og KrF-brosjyre (19. august)
Meninger om atomvåpenforbud (21. oktober)
Språkfeil som går i reprise (28. oktober)
Spanskrør eller silkehansker? (11. november)
Hets og sitatfusk i stedet for argumenter (18. november)
Vridd Venstre-informasjon (15. desember)

(Innlegget ble påbegynt 26.08.2017 og fullført 28.08.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven