Spanskrør eller silkehansker?

Det har vel gått rundt hundre år siden slag med spanskrør var i bruk som avstraffelsesmetode overfor uskikkelige elever i norsk skole. Slik det ser ut som tilstanden utvikler seg i Oslo-skolen, kan det kanskje være nødvendig å ta det frem igjen. Der er vold fra elever mot andre elever og mot lærere er et økende problem. Ca. fem prosent av elevene skaper problemene ifølge stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (FrP), og siden ingen har motsagt ham når det gjelder andelen, vi må anta at den stemmer. Tybring-Gjedde foreslår å samle disse problemelevene i egne klasser med spesialpersonale til å ta seg av dem, slik at de øvrige 95 prosentene kan få sin skolegang på normalt vis. Han ga uttrykk for dette i et oppslag i Dagsavisen forrige fredag.

NRK fortalte om dette i Kveldsnytt tirsdag.  Innslaget ble introdusert med vekt på at Tybring-Gjeddes forslag er kunnskapsløst og vil forsterke problemet. Det var psykolog Nina Tollefsen som hevdet dette. Den som så hele innslaget, kunne konstatere at hun snakket om de fem prosentene som skaper problemer, mens Tybring-Gjedde snakket om de 95 prosentene som ikke er problemelever, og som han vil sikre den skolegangen de har krav på. Når Kveldsnytt velger å bringe inn motforestillinger mot Tybring-Gjeddes forslag, hadde det trolig vært mer fruktbart om de hadde lagt opp til en diskusjon om tiltak for den samme elevgruppen. Det hadde vel også vært riktigst overfor forslagsstilleren å bruke hans betegnelser om elevene det gjelder (“elever som utøver vold eller driver med trakassering”) i stedet for det mer slagordpregete “verstingeelever”.

Trine Skei Grande (V) kaller særklassene for “avstraffingsklasser der folk får verstingstempel”. Da synes jeg hun tillegger Tybring-Gjedde hensikter han ikke har gitt uttrykk for. Det Tybring-Gjedde sier, er at han ser for seg at problemelevene blir samlet i egne klasser med egne lærere som “tar var på dem og gir dem undervisning”.

I min skoletid var det også “verstinger”, og den klassen jeg gikk i, var en “verstingklasse” som ble husket av enkelte lærere mange år etter at vi gikk ut fra Høvik skole. Men skolesystemet på den tiden var en utvalgsskole, slik at én av “verstingene” i min klasse kunne dra til sjøs etter 7. klasse og dermed avslutte skolegangen. Mange nøyde seg med realskole (tilsvarende dagens ungdomsskole), og gikk ut i arbeidslivet med den bakgrunnen. Da niårig skole ble innført, måtte mange elever som tidligere ville gått ut i arbeidslivet, i stedet fortsette i et skolesystem som var lite tilpasset de “skolesvake”. I dag er det i praksis tretten års skole ettersom det er forventet at alle skal fullføre videregående.

De få som på forskjellige måter “ødelegger” for de mange er et problem som finnes i flere varianter i skolen. Jeg har hørt foreldre være bekymret over at elever som i min tid ville vært plassert i hjelpeklasse, nå skal “integreres” i den vanlige undervisningen, uten at det nødvendigvis følger tilstrekkelig ressurser med. Hvem går det ut over? Innslaget Unge i dag – seg selv nok? i NRKs Verdibørsen var tankevekkende om hvor bevisste dagens elever er om sine rettigheter, mens de ikke nødvendigvis tenker like mye på sine plikter:

Alle har rett til tilpasset opplæring, også de som sliter med å tilpasse seg rammene i en “normal” skole. Men jeg må nok innrømme at jeg, som tidligere lærer, har størst sympati for de som prøver å gjennomføre skolen best mulig uten å plage andre.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

two × two =