I dag er det allehelgensdag, lagt til 1. november av pave Gregor 4. på 800-tallet. Opprinnelig var dette messedag for de helgenene som ikke hadde fått en spesiell messedag. Etter at Danmark-Norge innførte Luthers lære, ble allehelgensdag beholdt som kirkelig høytidsdag, men da som minnedag for reformasjonen 30. oktober 1536. I 1770 ble allehelgensdag lagt til første søndag i november.

Allehelgensdag er også minnedag for de døde. Dette er vel det eneste som ennå lever igjen i folketradisjonen i form av skikken med å sette lys på graven. Det gjør selv en hedning som jeg, men det skyldes at far døde på allehelgensdag.

Men dagen før, eller rettere sagt kvelden før, allehelgensaften, blir grundig markert, etter hvert også her til lands. Spør en tilfeldig ungdom om vedkommende markerer allehelgensaften, og svaret blir trolig et stort spørsmålstegn. Men spør på “norwenglish” om Halloween (opprinnelig All Hallow Even = allehelgensaften), så blir reaksjonen en annen. I den norske feiringen av Halloween er det ikke mye igjen av helgener eller minnedag for de døde, Det viktigste ser ut til å være å kle seg ut så skremmende som mulig. Men handelsstanden kan glede seg over stor omsetning av juggel og amerikanske gresskar.

Det var knyttet værtegn til allehelgensdag. Ett av dem var at hvis det la seg is denne dagen, ville det ikke bli isvinter, men la den seg like etter, ville det bli mye is. Tro hva Greta Thunberg mener om dette? Jeg skal i hvertfall følge nøye med på Sandviksbukta og se om det stemmer.

Minnemusikk for de døde blir ofte oppført i tilknytning til allehelgensdag i form av et rekviem. Selv har jeg vært med på Gabriel Faurés rekviem, som også amatørkor kan klare å synge. Særlig de to siste leddene, Libera Me og In Paradisum, er musikk som går rett til hjertet. Men skal jeg velge musikk knyttet til det allehelgensdag representerer, blir det nok den enkle sangen Jeg kom til landet som ikke er, på mange måter er en billedlig fremstilling av særlig det siste messeleddet hos Fauré. Eyvind Skeie har skrevet teksten, og musikken er av Galib Mammadov i Tord Gustavsens arrangement. Dette er en del av Sommerlandet, en vakker fortelling med bakgrunn i en tragisk hendelse. Les om det, eller bare klikk på plateomslaget nedenfor for å høre sangen:

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2019 og fullført 29.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

I dag er er det 75 år siden det tysk-okkuperte Kirkenes ble inntatt av styrker fra Sovjetunionen. Det var en begivenhet til ettertanke i dag.

Den tyske okkupasjonsmakten kom til Kirkenes i juni 1940. Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, lå Kirkenes plutselig ved frontlinjen. Tyske styrker gikk til angrep mot Murmansk gjennom Finland, og Kirkenes var en viktig forsyningshavn for tyske land- og sjøstridskrefter. Derfor ble byen utsatt for bombing på en helt annen måte enn andre norske byer, og var en ruinhaug da Den røde arme inntok byen 25. oktober 1944.

Sovjetunionens fremrykking i nord fikk konsekvenser også for resten av Finnmark og for de nordlige delene av Troms. Tyskerne tok i bruk “den brente jords taktikk” ved tilbaketrekningen sørover. Sivilbefolkningen ble tvangsevakuert, all bebyggelse ble brent og infrastrukturen ødelagt. Dette var de største systematiske krigsødeleggelsene i Norge, men de ble lite kjent  mens de pågikk, og har blitt merkelig lite omtalt senere.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 var deler av Finnmark okkupert av Sovjetunionen, store deler av Nord-Norge var kontrollert av norske styrker, mens Sør-Norge var under britisk kontroll. Jeg har ofte lurt på hvorfor de sovjetiske styrkene trakk seg tilbake, noe som skjedde allerede i september. Hvorfor ble ikke Norge delt i NDR – Norske Demokratiske Republikk – og kongeriket Sør-Norge, parallelt med det som skjedde i Tyskland (DDR og Bundesrepublik Deutschland)? Årsaken var at Sovjetunionens leder Stalin så på Norge som del av den britiske interessesfæren, mens han prioriterte Øst-Europa som sovjetisk interessesfære. Nils Morten Udgaard har skrevet en grundig og interessant artikkel om det i Aftenposten i 2015, og i kronikken Ikke bare russerne bør inviteres til frigjøringsjubileet for Øst-Finnmark i august i år forteller John Berg også om det som hendte militært i Nord-Norge frem til mai 1945.

Frigjøringen av Kirkenes blir markert der i dag, med bl. a. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov tilstede. Det har forståelig nok vært en del diskusjon rundt denne markeringen på grunn av Russlands lite nabovennlige aksjoner andre steder i Europa, og spionsaken mot Frode Berg har også vært en belastning på forholdet mellom Norge og Russland. Men når det gjelder 2. verdenskrig, bør vi nok ta inn over oss at det var Sovjetunionen – både Den røde arme og sivilbefolkningen – som bar de største byrdene i kampen mot Hitler-Tyskland. Russland bør få sin velfortjente takk for det.

Det finnes et musikalsk ekko av den sovjetiske erobringen av Kirkenes i 1944. Pianisten Robert Levin, som hadde flyktet til Sverige for å unngå jødeforfølgelsen i Norge, skrev på oppfordring Kirkenesmarsjen, som fikk tekst av Arild Feldborg. Førsteoppføringen med Levin som dirigent hadde ifølge lokalhistoriewiki.no den litt spesielle besetningen fiolin, bratsj, klaver, fløyte, klarinett og kontrabass. Den eneste innspillingen jeg fant på nettet, var med Kirkenes Hornmusikk, og jeg tror de spiller Jan Eriksens korpsarrangement.

(Innlegget ble påbegynt 22.10.2019 og fullført 25.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no