Verdensmakten USAs vekst – og fall?

USAs ytterpunkter i nord, sør og øst. Klikk på bildet for et større kart.

I dag er det årsdag for to av USAs landervervelser: Alaska og Puerto Rico. Alaska ble kjøpt i 1867 fra den russiske tsaren for 7,2 millioner dollar og ble den 49. delstaten i 1959. Puerto Rico ble erobret fra Spania i 1898 under den spansk-amerikanske krigen, og er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. Med Hawaii som den 50. delstaten har USA  siden 1959 hatt ytterpunkter nær Nordpolen, et stykke ut i Atlanterhavet og langt ut i Stillehavet.

Men det er ikke bare den geografiske utstrekningen som har gjort USA til en verdensmakt. I hvert fall siden 1. verdenskrig har landet vært ledende i verdenspolitikken, og etter 2. verdenskrig har politikken lagt vekt på å lede. Det har skjedd ved allianser og bruk av “myk makt”, men  også med mer hardhendte metoder.

Mitt spørsmål i overskriften er knyttet til den politikken USA nå fører. Noen vil si at det Donald Trumps politikk. Men han ble valgt med nesten 50 prosent av stemmene i 2016, og  har fortsatt en oppslutning på mer enn en 30 prosent i meningsmålinger, så han har solid støtte. En grunn til det kan være at USAs økonomiske utvikling så langt har oppfylt Trumps slagord “make America great again.”

Klikk på tegneserien for å få den i leselig størrelse.

Men USA har vært “great” på flere måter enn som innenriksøkonomisk suksess. I to verdenskriger har landet vært på den seirende og – etter gjengs vurdering – riktige siden. Under den kalde krigen var USA garantisten mot at diktaturstaten Sovjetunionen skulle vinne frem. Innflytelsen fra USA på det kulturelle området har også vært stor. Geir Lundestad peker i sin Aftenposten-kronikk USAs posisjon svekket under Donald Trump på at lederrollen på disse områdene kan svekket.

Inge Grødum i Aftenposten for et års tid siden. Klikk på tegningen for å lese teksten.

Skepsisen til Donald Trump som president var stor allerede under valgkampen. Harald Stanghelle ga uttrykk for slik skepsis i en kommentar med en lang overskrift som oppsummerte situasjonen slik han så den ett år etter presidentvalget: Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll. Og i rute til å bli gjenvalgt som USAs president. Og bare tre uker etter presidentinnsettelsen i 2017 skrev Bernt Hagtvet kronikken Er Donald Trump en fascist?. Han svarte nei på spørsmålet, men hadde ellers ikke mye positivt å si om den nyinnsatte presidenten.

Med erfaringene siden Donald Trump tiltrådte som president tror jeg det er mange med meg som ønsker at USA blir greit igjen.

(Innlegget ble påbegynt 16.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

9 − 3 =