Sandviksbukta nedenfor Langset i 1963. Hvis det egentlige Lakseberget var en fjellknaus, var det enten knausen som Drammensveien skjærer seg gjennom på bildet eller en tilsvarende knaus utenfor bildets venstre kant, der det nå er bygd bro for gang- og sykkelvei. I dag brukes betegnelsen Lakseberget om hele strekningen langs sjøen fra Sandvika til Sjøholmen.
I dag har nettstedet Lakseberget i Sandviksbukta hatt stabelavløpning, med bildet over som del av en ny menyknapp til høyre på skjermen. Det meste av innholdet har stått her i bloggen tidligere, men det har vært vanskelig å få oversikt over hele saksområdet. Det nye nettstedet er forhåpentlig mer strukturert i så måte.
På nettstedet er det også mulig å komme med egne ideer og innspill via kommentarfelt eller e-post. Det som eventuelt kommer inn, blir videresendt til administrasjonen i Bærum kommune. Lite er ennå gjort med selve reguleringen, så det burde være mulig å få gehør for gode ideer. Men ingenting om slik “idedugnad” er avtalt med kommunen, så vi vet ikke hvordan slike innspill blir behandlet.
Det er en egen menyknapp for de som er interessert i lokalhistorie. Under den står lenker til alle de lokalhistoriske innleggene her i bloggen om “kystlinjen” rundt Sandviksbukta.
Ellers er det Nilsmesse i dag, til minne om Den hellige Nikolas av Myra, julenissens fjerne opphav. Han levde fra (omtrent) 280 til 345. Nettstedet katolsk.no sier at det eneste vi vet sikkert om ham, er at han var biskop av Myra. Jeg tror vi kan regne én ting til som sikkert: Han sa ikke “ho-ho-ho” (med engelsk uttale) når han møtte barn!
(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 06.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Da jeg leste velkomstbrevet ovenfor, kom jeg av en eller annen grunn i tanker om folkeeventyret Reven som gjeter. “«Dill-dall-holom!» sa reven, så grant og fint,” står det der, og reven klarte å lure seg til å bli gjeter. Jeg er ikke videre imponert over hvordan det som står i brevet, blir fulgt opp i praksis. Et nærliggende eksempel for meg er Lakseberget – klikk på lenken i høyre marg og les det som står under menyknappen “Medvirkning” (anførselstegnene er en del av knappen). Men det er ikke det eneste eksempelet, og jeg tror det er flere enn de jeg har registrert bare de siste par årene.
Nabogruppe Vestre Jong er utsatt for det nasjonale byggeprosjektet Ringeriksbanen, og på vegne av gruppen skriver Karen Riise Walmsley et innlegg i Budstikka om det. De 347 beboerne har ikke oppnådd å komme i dialog med Bane NOR. Det er nokså parallelt med hvordan Bærum kommune har gått frem ved Lakseberget. Når det skal graves, eller strømkabler skal kobles om , kommer det melding i postkassen i god tid fra tiltakshaver. Men når det offentlige, som sitter på alle mulige adresseregistere, skal foreta seg noe, er det visst tilstrekkelig å sette inn en annonse og rådføre seg med etablerte grupperinger som ungdomsråd o.l.
Bærum kommunes “Veiledningstorget” er en betegnelse jeg helst setter i anførselstegn. Leserinnlegget En runddans for å nå frem i Bærum kommune gir gode eksempler på hva slags “veiledning” torget gir. Som Bjørn Lieberg forteller i innlegget, er det ikke lett å få svar på et nokså enkelt spørsmål eller oppnå kontakt med rette vedkommende. Jeg får meg ikke til å tro at de som svarer på telefonen der, er spesielt dumme eller talentløse. Snarere tror jeg dette er en svakhet i systemet. Forbedringspotensialet er i hvert fall stort.
Det kanskje mest frustrerende ved forsøk på kontakt med Bærum kommune, er den absolutte taushet. Jeg skal holde unna mine egne erfaringer og gjengir heller et oppslag i Budstikka om en mann som klaget på skader etter brøyting sist vinter. Han fikk ikke svar. Han kunne tåle avslag, men ville ha et svar. Det fikk han kanskje etter at Budstikka hadde skrevet om saken. “Sånn skal det ikke være,” sa Svein Finnanger, konstituert kommunalsjef for tekniske tjenester, til avisen. Men det er sånn! Hvorfor det?
(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________ Klimabrøl er kåret til årets ord av Språkrådet. Som innbarket kverulant får det meg selvsagt til spørre hva et klimabrøl er.
Kan det være brølet fra jetfly på vei på vei over Atlanterhavet? Seilbåten som Greta Thunberg kom seg til New York med uten å bruke fly, skulle seiles tilbake til Europa. Mannskapet og kapteinen krysset Atlanterhavet med fly for å gjøre denne jobben. Tilbake til Europa brukte Greta også seilbåt. Nå var det bare kapteinen som måtte fly fra Europa til Amerika for å føre båten.
Kan klimabrøl være brølet fra de ansatte i Oslo kommune da de fikk vite at årets julebord skulle være kjøttfritt? De som ville noe annet, måtte melde fra på forhånd. Det gjorde åtti prosent av dem. 155 valgte juletallerken med kjøtt, og 118 valgte kveite. 68 spiste bakt selleri, fennikel og stekt sopp. Vi får tro at den siste gruppen gjorde dette frivillig, og ikke fordi de hadde oversett muligheten for få noe annet.
Kanskje er klimabrølet lyden av stønnet fra de som må legge sterke begrensninger på sin elektroniske kommunikasjon? Det kan være kontoransatte som må formulere seg så tydelig at det ikke blir nødvendig med e-poster med spørsmål, Eller musikkelskere som må finne frem oldefars sveivegrammofon, det nyeste avspillingsutstyret som ikke bruker strøm for å gjengi lagret lyd.
Ikke fly, ikke kjøtt, ikke e-post hvis vi skal redde klimaet? Klimabrølet var aktuelt en kort periode i slutten av august, da det ble lansert av Even Nord Rydningen. Nå ble ikke oppslutningen så stor som forespeilet, og senere har omtalen (og brølet) forstummet. Men det avfødte en Resett-kommentar fra Geir Hasnes, som sammenliknet det med George Orwells “Tominuttershat” i fremtidsdystopien 1984. Og Documents Karine Haaland gledet oss i anledning brølet med harselasen En vanlig dag i Bergen (hun er selv bergenser).
(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 04.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Konsert – rettelse: Ved en inkurie (som er uttrykket når man ikke vil innrømme at man har gjort en feil) ble galt tidspunkt for årets syrinbusktenningskonsert oppgitt sist. Konserten finner sted kl. 18.00 (seks ettermiddag) førstkommende søndag. Les mer i forrige ukes blogg.
oooOOOooo
Aftenposten Bolig 30.11.2019. Klikk for å lese hele artikkelen.
AF2 – Julehysteri: Aftenpostens lørdagsdel Bolig hadde julereportasje siste lørdag i november. Den handler om Marthe Holien Bø, og hvis jeg har forstått avisen riktig, er det julepyntet hjemme hos henne fra 1. oktober. Da vil jeg påstå at julen blir en årstid, ikke en høytid. Hvis markeringen i den andre enden strekkes tilsvarende (“jula varer helt til påske…”), vet jeg ikke hva jeg skal kalle det. Men utklippet fra Aftenposten er arkivert under “julehysteri”. (NB! Les presisering fra Marthe Holien Bø i Tilbakeblikk 13.12.2019)
oooOOOooo
Document 30. november 2019. Klikk for å lese artikkelen.
AF3 – Julefortelling: Karine Haaland i Document forteller om julefeiringen i Seljord. Hun har muligens latt seg inspirere av en nyhet som påstås ikke å være i tråd med virkeligheten, om forbud mot å bruke ordet “jul”. Og hennes konkrete beskrivelse skal kanskje tas med en klype salt. Men om det finnes et julehefte som heter “Jol i Vest-Telemark” eller noe sånt, bør fortellingen komme med der.
oooOOOooo
Klikk på bilde for å lese hva Gina Grieg Riisnæs skrev i Dagsavisen 28. november 2019.
AF4 – NAV og Telenor: Papitha Sekar hadde problemer med å få seg jobb. 40 søknader skrev hun, men til ingen nytte. Men så “meldte hun seg inn i NAV”, som Gina Grieg Riisnæs skriver i Dagsavisen. Der ble hun sikkert mottatt med åpne armer, for er det noe NAV trenger i disse tider, er det nye medlemmer. Og Papitha fikk jobb, i hvert fall frem til mars. Men det var hos Telenor, firmaet som har valgt som sin logo en ødelagt propell …
oooOOOooo
AF5 – Forsvarsnytt: Forsvarsevnen er ikke hva den var. Da jeg deltok i den kalde krigen som vernepliktig befal, regnet vi med å holde igjen Den røde arme i Finnmark til vi fikk hjelp fra NATO. For elleve år siden sa daværende generalinspektør for hæren, Robert Mood, at han kunne forsvare én bydel i Oslo med de styrkene han disponerte. Nå baserer man seg på mirakler, om vi skal tro annonsen nedenfor. Robert Mood har tatt konsekvensen av situasjonen, og er nå president i Norges Røde Kors.
oooOOOooo
AF6 – Spionasje: I NRK går for tiden en serie om den kalde krigen. I første episode fikk vi vite at Finnmarks befolkning flyktet sørover høsten 1944. Det er første gang jeg har hørt tvangsevakuering omtalt som flukt, men dette er jo lenge siden. I annen episode var det lagt inn morsomheter for oss som glemmer å skru av tekstingen. Nesten halvparten av episoden handlet Selmer Nilsen, som i 1967 ble dømt for spionasje. Han drev et tivoli som han brukte som påskudd for å reise rundt til steder med militære installasjoner. Legg merke til tekstingen av det siste han sier i klippet nedenfor om gevinsten ved loddsalget.
oooOOOooo
AF7 – Fotball: Noe av poenget i mange idretter er at det skal gå fort. Det har Aftenpostens sportssider tatt konsekvensen av. På side 47 i tirsdagens avis antydes det at Tom Nordlie kan bli ny trener for Lillestrøm (en klubb som sparker fotball). På side 49 har han fått jobben!
oooOOOooo
AF8 – Språkkamp: Kamp for korrekt språk støtter jeg av hele mitt hjerte. En av mine kjepphester er som kjent unødvendig og (etter mitt syn) jålete bruk av engelske ord i norsk skrift og dagligtale. Men engelske ord i engelsk skrift og dagligtale er greit, og kamp for korrekt språk støtter jeg også der. Nå blir dessverre det britiske Apostrophe Protection Society nedlagt, nesten 20 år etter at det ble stiftet. Én årsak er at grunnleggeren, som fortsatt leder forbundet, har nådd den respektable alder av 95 år. Men jeg er bare 73, så her blir det fortsatt kamp!
Aftenposten 3. desember 2019.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 2.12.1919. Klikk for å se forstørrelse av annonsen.
AF9 – Formål ekteskap: Frk. Emilie Petersen averterte for hundre år siden i Asker og Bærums Budstikke fordi hun var på jakt etter ektemann. Av ham krever hun at han må mene det oppriktig. Om seg selv oppgir hun sin formue. Førte dette til noe, mon tro? Ettersom hun har oppgitt fullt navn og adresse, kan eventuelle etterkommere som gjenkjenner damen, kanskje melde fra?
(Innlegget ble påbegynt 05.12.2019 og fullført 05.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
“Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019)
Heldigvis er folk i Grav-området mer villige til å opprettholde tradisjoner enn det som fremgikk av oppslaget jeg refererte fra Budstikka. Det blir lys i grantreet hos Arne Lund, bare ikke i år. Velformann Torleiv Ranheim forteller at Lund hadde tatt ned ledningene fordi de måtte repareres, og at detble for kort tid til å få dem på plass i år. Men neste år blir det lys i treet igjen. Vellet hadde tilbudt seg å betale noen for å henge opp lysene, og det var også flere av vellets medlemmer som hadde tilbudt seg å hjelpe til allerede i år. Vi får tro at Budstikka følger opp saken, i hvert fall neste år.
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
Forrige uke gjenga jeg den til da siste e-postutvekslingen med HomeNet. Jeg fikk svar, men ikke på det jeg spurte om. Derfor ringte jeg selv til Bærum kommune for å finne ut hva man nå er uenige om, en måneds tid etter at vi skulle bli “løpende oppdatert” (har ikke fått noen oppdatering ennå). Det jeg fikk vite, avfødte et nytt spørsmål. E-post er sendt og automatisk svar ble mottatt 3. desember. Siden har jeg ikke hørt noe. Men det er man jo vant til fra HomeNet.
(Innlegget ble påbegynt 04.12.2019 og fullført 06.12.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Julekalender – hvorfor og hvordan?
Verdens første barneombud født på 1. søndag i advent. Pakkekalender som gjennomgangstema i NRKs Norge rundt. Julekalender som en del av overflodssamfunnet. Julekalender eller adventskalender?
Mat med tradisjoner
Ribbe, pinnekjøtt, lutefisk og andre tradisjonelle retter. “Sous vide for fattigfolk. Hva er “riktig” julemat?
Alternative fakta 48/19
Konsert <<>> Blakk fredag <<>> Ledig kjellerleilighet <<>> Skøytetalent <<>> Engelskjåleri <<>> Fjorddyp og fjordvern <<>> Northug-bekreftelse <<>> Politisk trussel <<>> Ulvebestanden
Tilbakeblikk 29.11.2019
“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019) <<>> Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (03.08.2018)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Norges første barneombud, Målfrid Grude Flekkøy, var født 1. søndag i advent, 29. november 1936.
Målfrid Grude Flekkøy var Norges (og verdens) første barneombud. Hun var født på 1. søndag i advent i 1936, og 18 ganger i hennes levetid falt denne merkedagen på 29. november. Både som barn, som mor og som barneombud må hun ha gjort seg noen tanker om fenomenet julekalender.
Bakgrunnen for at jeg kom i tanker om dette, var rammen rundt NRKs Norge rundt for en uke siden. Da tilbrakte programleder Karoline Stangenes tiden mellom programinnslagene sammen med Aina Therese Haagensen. De skulle lage pakkekalender for sistnevntes seks år gamle sønn Carl Thomas. Her er alle “mellomspillene”:
Da jeg vokste opp, hadde julekalenderen luker med bilde bak, og det var stor skam å kikke i kalenderen før riktig dato. En gang på 1950-tallet kom den første kalenderen med sjokolader i. Etter det jeg husker, var sjokoladefigurene på størrelse med en femøring, som var datidens største mynt i omfang. Poenget med kalender var ellers åpenbart å telle ned til jul,. Da kunne en stor potet innpakket i sølvpapir med 24 fyrstikker stukket inn i den bli en fin julekalender, ifølge barnetimen for de minste. “Få en voksen til å brenne av fyrstikkene”, var alltid en viktig påminnelse. Så var det bare å trekke ut en fyrstikk hver dag, og se hvordan det ble stadig færre dager til jul.
Serinakaker var en av mine spesialiteter som barn. Jeg var svært dyktig til å lage gaffelspor på kakene før de ble satt i ovnen.
En av pakkene i Norge Rundts julekalender var å være med på julebakst. Det fikk jeg også være med på, uten at det gikk veien om noen pakkekalender. Mor blandet ingrediensene til deig for de ulike slagene: sirupssnipper, serinakaker, tyske skiver, berlinerkranser, sandkaker, kokosmakroner og smultringer. Min oppgave var å kjevle, stanse ut, rulle til kuler, dytte i former osv. Det var trivelig arbeid, og jeg syntes deigen smakte like godt som de ferdig stekte kakene.
Pakkekalender var et ukjent begrep helt til på slutten av 1980-tallet, tror jeg. Damene i sanggruppen som øver hos meg, var barn på 1960-tallet, og jeg tror ikke de fikk pakkekalender. Men deres barn fikk det, og får det visst til dels ennå. Det har liksom blitt noe som alle “skal ha”, enda et utslag av en nokså materialistisk holdning til julen. Men det er kanskje en uunngåelig side av dagens overflodssamfunn? Et innslag i NRK Dagsrevyen om barneidrett kan få en til å lure. Og jeg sliter litt med å forstå at noen lager pakkekalender for hunder.
Kunne det være en ide at barna selv ga noe, undret jeg etter å ha sett pakkekalenderutgaven av Norge rundt, og fikk svar da jeg leste Budstikka på mandag – det er faktisk noen som gjør det! Men i samme nettutgave av avisen stusset jeg over omtalen av en juletradisjon som forsvinner. Det er helt rimelig at 81 år gamle Arne Lund synes det er både strevsomt og risikabelt å klatre opp i eiendommens store grantre med julebelysning. Vel-leder Torleiv Ranheim tror mange vil savne juletreet. Var det ingen som tilbød seg å gjøre jobben for ham som har gledet nabolaget med juletre i 40 år? Det eneste Ranheim sier om det, er at flere har oppfordret Lund om å slutte å klatre til topps i juletreet fordi det kan være farlig (NB! Se oppdatering om dette under Tilbakeblikk 06.12.2019).
Kalenderprogrammet i Norge rundt ga meg også et språklig spørsmål: Heter det julekalender eller adventskalender? Språkrådet har en artikkel om dette, og sier det er valgfritt. Men kanskje avspeiles holdningen til julen i betegnelsen man velger. For meg peker julekalender, særlig i form av pakkekalender, i retning av betenkelige sider ved dagens overflodssamfunn. Adventskalender får meg i større grad til å tenke på den egentlige årsaken til at de troende feirer jul. En slik kalender kan gjerne være en gammeldags potet med fyrstikker, eller den mer moderne varianten appelsin med nellikspiker. Eller kanskje aller nyeste variant av potetkalenderen?
(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 29.11.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er fortsatt lenge til jul, og ingen grunn til å stresse med julematen ennå. Men over i morgen er 1. søndag i advent, og man kan jo gjøre seg noen tanker om det som serveres “i de tusen hjem” på julaften. I min bekjentskapskrets går det i svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk. Sammen med torsk hører dette til de solide norske tradisjonene. Når flere dagligvarekjeder nevner kalkun blant julematen, må det være en misforstått overføring av amerikanske tradisjoner rundt Thanksgiving Day. At kokt ørret er julemat, forstår jeg, men pizza Grandiosa godtar jeg ikke. Og Andøy kommune serverte sist jul fiskeboller i hvit saus til pleietrengende eldre uten sykehjemsplass, men gjør kanskje ikke det igjen.
Utstyr for tilberedning av ribbe med “sous vide for fattigfolk”.
Min julemat er svineribbe. Tidligere ble den tilberedt på tradisjonelt vis i stekeovn, der svoren kunne bli som den ble – jeg synes kjøttet er viktigst. Nå har jeg prøvd en ny tilberedningsmåte etter å ha kommet over nettartikkelen Sous vide for fattigfolk. Sous vide er fransk og betyr “i vakuum”, og metoden består i å langtidsateke vakuumpakket mat ved lav temperatur (60-70 grader). Det finnes eget utstyr for dette: et apparat for å vakuumpakke maten og vannbad der temperaturen holdes jevnt på ønsket nivå gjennom hele steketiden. Jeg gjorde det enklere med det kjøkkenutstyret jeg har. I fryseren lå en tynnribbe (overligger fra i fjor) som var vakuumpakket. Den fikk plass i en ovnsform fra Ikea, som jeg fylte med varmt vann til det sto over ribbepakken. Dette satte jeg i stekeovnen, stilte termostaten på 65 grader og satte i gang varmluftsovnen. For å ha kontroll med temperaturen, brukte jeg et steketermometer som lå i vannet. Litt justering med termostaten var nødvendig, men etter et par timer holdt temperaturen seg jevnt på 65 grader. Steketiden skulle være 36 – 40 timer, så jeg måtte kople ut komfyrvakten som bare gir meg én time om gangen. Men etter fullført tid og nedkjøling kunne jeg pakke ut den saftigste ribben jeg noengang har spist, dog uten sprø svor (den kan skjæres av og “sprøes” separat i stekeovnen). Dette skal jeg gjøre igjen til jul, men da kjøper jeg en vakuumpakket ribbe som er ferdig krydret.
Omtrent slik ser pinnekjøttet ut når jeg begynner dampingen. Men på bldet er det nok brukt pinner under kjøttet, min rist ville vært synlig rundt kjøttet.
Skulle jeg valgt noe annet enn svineribbe til jul, måtte det bli pinnekjøtt, og det skal være røkt. Dette er mat som er bearbeidet for lagring, så jeg pakker kjøttet i passende porsjonsposer som står i kjøleskapet. Én slik pose blir spist i løpet av julen, og resten går med i løpet av vårhalvåret. Jeg ser at dagligvareforretninger selger pinner til å legge under kjøttet i kjelen slik betegnelsen “pinnekjøtt” tilsier. Skulle jeg tilberedt ved hjelp av pinner, ville jeg nok skåret meg noen bjørkepinner selv. I stedet bruker jeg rist. Etter at kjøttet er vannet ut i et døgns tid, fyller jeg vann opp til risten i kjelen, legger i kjøttet og setter på lokk med lodd. Så skal det dampe i 3-4 timer. Jeg har en vannkoker ved siden av komfyren og etterfyller kjelen med kokende vann når det er nødvendig. Noen bruker tilsetninger i vannet for å gi en ekstra smak til kjøttet (kanskje gjør også pinnene det), så dette er mat som det neppe passer å tilberede sous vide.
Klikk på bildet for å lese hva Varden skriver om denne spesielle lutefisken.
Det blir nok også en lutefiskmiddag i løpet av julen. Tar man utgangspunkt i den fisken som trekkes opp av havet, er lutefisk en underlig og svært kronglete tilberedingsmåte. Fisken, vanligvis torsk, skal først tørkes på hjell noen måneder. Så skal den bløtes ut noen dager før den legges et par dager i kaldt vann tilsatt lut. Da er den blitt giftig, så den må igjen legges i kaldt vann i ti dager for å bli spiselig. Alt dette blir for komplisert for meg, så jeg kjøper “fersk” lutefisk som har gjennomgått denne prosessen. Den tilbereder jeg i
ovnspanne dekket med aluminiumsfolie. Ribbefett, bacon og ertestuing er mitt standard tilbehør. Der jeg spiser en årlig lutefiskmiddag på vertinnens fødselsdag, skal hun ha lefse til lutefisken. Ellers har jeg hørt om både hvit saus, geitost, sirup og sennep som tilbehør, uten at det frister. Og tro det eller ei: jeg fant en oppskrift på nettet da jeg søkte etter “lutefisk sous vide“. Oppskriften er på engelsk, men det virker som den har et norsk opphav.
Det som er felles for all julematen som er nevnt ovenfor, fra pizza Grandiosa til lutefisk, er at den i seg selv ikke har noe med selve julens innhold å gjøre. Hva slags mat skulle man da tilberede, mon tro?
(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Avstanden er stor mellom det vi sang på Høvik folkeskole på 1950-tallet (På sangens vinger), og det elevene på Rud videregående skole sang i NRK Dagsrevyen tidligere i høst. Men sanggleden er den samme. Rud-elevene går riktignok på musikklinjen, og da forutsettes det vel at man synger. Og i motsetning til oss på 1950-tallet har de akkompagnement. Men jeg tror de hadde sunget like bra uten.
Om mange år, forhåpentligvis, kan noen av Rud-elevene ende opp med aldersdemens på et sykehjem. Om så skulle skje, får vi håpe de har fortsatt å lære seg sanger utenat, slik vi så i Dagsrevyinnslaget. For det viser seg at pasienter med demens husker sanger de lærte før de ble syke, og kan synge dem med liv og sjel.Forskning.no har en artikkel om dette, med lenker til flere omtaler av musikkterapi.
Fra fjorårets syrinbusk-tenning.
I min lille sanggruppe skulle jeg, som “kunstnerisk leder”, ønske at de andre var mer villige til å lære utenat. Det blir en helt annen kvalitet over det vi fremfører når vi ikke er avhengige av å se på et noteark for å huske tekst og musikk. Vi er i innspurten til årets tradisjonelle konsert på denne tiden, syrinbusk-konserten. Da tennes lysene på syrinbusken hos Erle, og vi fremfører sanger tilpasset adventstiden, først ute ved syrinbusken, deretter inne i stuen. Tidspunktet er søndag 8. desember kl. 18 (NB! rettet tirsdag 3. desember!), og alle bloggens lesere er velkommen. De som er interessert, må bruke kommentarfeltet eller sende en e-post for å få adressen.
(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Konsert: Velkommen til årets julesyrinbusktenningskonsert! Les mer sist i Ukens biting.
oooOOOooo
AF2 – Blakk fredag: I dag er forretningsstandens “Blakk fredag”. Jeg håper alle bloggens lesere boikotter dette tiltaket, og i stedet slutter opp om småbutikkenes dag, som er i morgen.
oooOOOooo
Interiør og eksteriør fra kjellerleiligheten som blir ledig på Høvik fra 1. februar.
AF3 – Ledig kjellerleilighet: På Høvik blir det ledig en kjellerleilighet fra 1. februar hos en hyggelig vertinne som jeg kan gi de best anbefalinger. Stille, rolig strøk, kort vei til kollektivtransport. Meld fra om interesse via kommentarfeltet eller pr. e-post, så skal jeg videresende.
.
.
.
oooOOOooo
Fra Dagsrevyen 24. november 2019. Klikk på bildet for å se innslaget.
AF4 – Skøytetalent: Ukens blideste fjes så jeg i NRK Dagsrevyen søndag. Kari Sørbø hadde vært på åpningen av den nye skøytebanen i Trondheim sentrum, finansiert av KLP, og snakket med bl. a. Selma, som viste sine skøyteferdigheter. Og legg merke til det NRK-reporteren sier til slutt i sin kommentar.
oooOOOooo
Ubegripelig annonse i Budstikkas nettavis 27. november 2019.,
AF5 – Engelskjåleri: Nå hører nok ikke jeg til målgruppen for annonsen til høyre. Men det kunne jo tenkes at jeg kjenner noen i målgruppen og var på jakt etter en julegaveide? Da må jeg i det minste skjønne hva annonsen handler om. Utrolig nok har firmaet bak annonsen – det heter muligens BoostBox – betalt for å vise dette!
.
oooOOOooo
Budstikka 24. november 2019. Klikk for å lese.
AF6 – Fjorddyp og fjordvern: Teksten i Budstikkas reportasje om de undersjøiske skulpturene sier at de bringes opp fra fjorddypet. Jeg får assosiasjoner til Sognefjorden, som på det dypeste er ca. 1300 meter. Fjorddypet – eller havdypet som overskriften noe mer dramatisk sier, en nettavis skal da generere klikk – er på dette stedet ca. 10 meter. Det er ellers interessant at ordfører Lisbeth Hammer Krog la vekt på å bevare sjøen. Dette er midt i det området som noen i Bærum kommune ønsker å bruke som utfyllingsområde for stein fra Ringerikstunnelen.
oooOOOooo
AF7 – Northug-bekreftelse: I to tidligere blogginnlegg (2017 og 2019) har jeg ment at Petter Northug var sendt for å ødelegge langrennssporten innenfra. I NRK Dagsnytt sist lørdag bekreftet han det:
oooOOOooo
Aftenposten 29. november 1919.
AF8 – Politisk trussel: For hundre år siden i dag stundet det til kommunevalg, og Aftenposten advarte om hva som kunne skje. Det var noe annet enn dagens puslete Rødt eller “klimakommunistene” i Miljøpartiet de grunne/gale!
oooOOOooo
Aftenposten 29. november 1969.
AF9 – Ulvebestanden: Miljøpartiet de gale er blant de som arbeider for å øke bestanden av ulv i Norge. Dette arbeidet må sies å ha hatt en viss suksess. Det er bare femti år siden Aftenposten meldte at ulven var nesten helt utryddet i Norge. Så kan man jo undres om bakgrunnen for dagens ulvetall er slik det sto i en lenke til Resett i forrige ukes Alternative fakta.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 28.11.2019 og fullført 28.11.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
