Alle innlegg av Torgeir Oma

Dramatikk i polarisen

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Børge Ousland og Mike Horn fikk problemer på sin ferd over polarisen, og tilkalte hjelp. De valgte å bli reddet av en “fotpatrulje” fremfor å bli hentet av helikopter. Den “dramatiske situasjonen” fikk bred dekning, bl. a. i NRK Dagsrevyen. Etter noen døgn var de i sikkerhet. Men turen var altså ikke helt vellykket, slik Tore Kristiansen i Document antyder.

Da jeg hørte om dette første gang, kom jeg i tanker om en annen polfarer som også fikk problemer. Etter mange feilvurderinger når det gjaldt utstyr m.m. nådde briten Robert F. Scott og hans mannskap på fire frem til Sydpolen 18. januar 1912. Der fant de teltet som Roald Amundsen hadde etterlatt en drøy måned tidligere, men funn av gjenstander de foregående to dagene hadde allerede vist at de hadde tapt kappløpet. Returen fra polpunktet kan man følge i Scotts dagbok, som er utgitt (i utdrag)  på norsk under tittelen Scotts siste ferd. Les de siste ni sidene, eller klikk på bildet nedenfor og les hele boken.

(Innlegget ble påbegynt 16.12.2019 og fullført 16.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 51/19

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for stor utgave.

AF1 – Ikke vis denne til barna 1: Både verden og julenissen lever i en farlig tid.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

Klikk på tegningen for å se den i stor utgave.

AF2 – Ikke vis denne til barna 2: Det kan se ut som coca-cola-julenissen har tatt etter sin (?) president i språkbruken.

.

.

.

.

.

oooOOOooo

.

AF3 – Ikke fortell denne til barna: Den fire år gamle datteren hos pelsdyrbonden var helt utrøstelig 1. juledags morgen. Hun gråt og gråt, og lekene hun hadde fått i presang på julekvelden, var helt uten interesse. Etter mye om og men dro hun til slutt moren med opp i annen etasje, åpnet kottet i gangen og pekte på julenissedrakten som lå i en bylt på gulvet: “Det er noen som har flådd julenissen!”

.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se radio- og TV-programmet fra julaften 1969.

AF4 – Vis dette til barna: Julaften har etter hvert visse tradisjoner når det gjelder TV-program, har jeg forstått. For femti år siden var dagens tradisjoner ennå ikke etablert. Men radioens tradisjon med å høre kirkeklokker landet rundt ringe julen inn, husker jeg fra oppveksten. Siste A-magasin før jul i 1969 inneholdt bl. a. julens radio- og TV-sendinger, som for NRKs del var ett radioprogram og ett TV-program. I tillegg kunne folk på Østlandet ta inn svensk TV, som også hadde bare én kanal, men der var noen av programmene til gjengjeld i farger.

oooOOOooo

AF5 – Julehysteri i NRK: Det er tydelig at NRK har fått konkurranse. Hva kan ellers være forklaringen på at statskanalen allerede fredag 13. desember sendte egenreklame for sendingen ti dager senere, på lille julaften? Og  hva er poenget med damen i midten?

oooOOOooo

Klilkk på bildet for å lese om alt du tar med inn i huset sammen med juletreet.

AF6 – Juletre: Det er 35 år siden jeg hadde juletre i huset, og det var første og siste gang. Jeg tror treet har det best ute i skogen, i likhet med alle de som bor i treet.

.

oooOOOooo

AF7 – Før vinmonopolet: De siste par årene har Vinmonopolet holdt åpent på julaften (og de andre “aftenene” også). Likevel har de langt igjen til det tilbudet man kunne finne hos vinforhandlere i 1905.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å se seddelen i leselig størrelse. NB! Ikke skriv ut seddelen for å bruke den, utløpsdatoen var 5. desember 1918.

AF8 – Medisin: Det var brennevins-forbud i Norge fra 1916 til 1927. Det medførte utfordringer for de som ønsket en dram til den fete julematen. Redningen var å ha en forståelsesfull lege, som kunne skrive ut resept på sykebrennevin. Det må ha vært stort behov for slike resepter, ettersom de ble trykt opp slik at det bare var å fylle ut nødvendige “pasient”- og utstederopplysninger.

oooOOOooo

.

AF9 – Airpods: Det er lenge siden jeg sluttet på folkeskolen, så jeg er ikke i målgruppen for advarselen fra Fagerborg skole i Oslo mot å ta med Airpods på skolen. Det er bra, for jeg aner ikke hva Airpods er. Eller er det en person, siden det skrives med stor bokstav?

(Innlegget ble påbegynt 19.12.2019 og fullført 20.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 20.12.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Statens vegvesen – eller Satans vegvesen? (24.11.2017)
Det har vært et veisammenbrudd på E18 i Vestfold igjen, for tredje gang på tolv år. Det gir et gjennomsnitt på seks år mellom hvert sammenbrudd, like lenge som åremålsperioden for en veidirektør. Det kan være interessant å sammenlikne innslagene i NRK Dagsrevyen da rapporten om raset i Hanekleivtunnelen ble lagt frem og etter raset ved Larvik på fredag 13.(!) desember. For helhetens skyld tar jeg også med VGs omtale av brosammenbruddet ved Holmestrand i 2015.

(Innlegget ble påbegynt 20.12.2019 og fullført 20.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 50, årgang 4

  • Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
    Norges første apotek: Svaneapoteket i Bergen. Sandvika apotek siden 1895. Apotekets offisin og reseptur. Apotekergården revet i 1968 uten protester. Medisinkjøp i det gamle apoteket. Andre apotekvarer. Dagens apotek.
  • Fra Golliwog til Eide
    Debussy på BBC3. Debussy og Sæverud hos Lavik. Satie med Kråkevik og Hjeltnes. Og Linda Eide.
  • Ukens biting: “Trekke seg” fra stillingen
    NAV-skandalen. To bompengeselskaper. En tidligere vannverkssjef. Og så videre.
  • Alternative fakta 50/19
    Evig liv <<>> NATO-møte <<>> Fasttelefon <<>> Inntørket foss <<>> Straff som fortjent <<>> Pleonasmer <<>> Fribillett <<>> Feil navn
  • Tilbakeblikk 13.12.2019
    Alternative fakta 49/19 – AF-2 – Julehysteri (06.12.2019) <<>> “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Nilsmesse med nye nettsider om Lakseberget
Bærum kommune og “medvirkning”
Ukens biting: Klimabrøl

Mest lest siste måned:
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Vulkanske hendelser på Island
Nilsmesse med nye nettsider om Lakseberget

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 161. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek

Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________

Johan Fredrik Leonard Dreiers tegning fra 1700-tallet av Løveapoteket i Bergen det eldste kjente bildet av et norsk apote

Norges eldste bedrift som fremdeles er i virksomhet, er Svaneapoteket i Bergen. I dag er det 424 år siden kong Christian IV ga bevilling til å opprette apoteket, det første i Norge med slik autorisasjon.

I min oppvekst var det bare ett apotek i Sandvika, det het bare “apoteket”, og hadde ikke noe dyretilnavn som svane-, løve- eller hjort. Men om navnet ikke var flott, holdt det til i en flott bygning. Apotekergården ble bygd for Sandvikas første apoteker, Ingolf Sell. Han fikk bevilling i 1894 til  å opprette og drive “Apotheket i Bærum“, og åpnet apotek året etter. Det var ett år før Apotekergården sto ferdig, så da har han vel hatt andre lokaler til å begynne med.

Apotekergården i Sandvika. Jernbanestasjonen ligger til venstre like utenfor bildet. Plassen foran gården heter i dag Otto Sverdrups plass. Ifølge Bærum bibliotek er bildet fra 1950, men hvis det er drosjeholdeplass ved den lille boden til høyre for Apotekergården, må det være tatt på slutten av 1950-tallet. (OPPDATERING 21.12..2019: Trolig 1954-58 – se diskusjon hentet fra Facebookgruppen “Du vet du er fra Bærum når …”)

Et apotek rundt 1900 hadde to hoveddeler. Medisinene ble utlevert i offisinet, som vel egentlig var et butikklokale, men med innredning som var spesialtilpasset til medisinsalg. Flotte mahognyskap rikelig utstyrt med skuffer preger mange gamle apotek, etter sigende fordi apotekere tjente gode penger og hadde råd til slikt. Offisinet i Sandvika apotek (som var navnet fra 1939) ser noe enklere ut på bildene nedenfor. Men de er tatt to år før Apotekergården ble revet og mens apoteket var aktivt på jakt etter nye lokaler. Det kan vel også tenkes at slitte  mahognyskap er blitt malt over i stedet for å bli skiftet ut. Resepturet er apotekets laboratorium. Det kan være Sandvika apoteks reseptur vi ser litt av gjennom døråpningen på bildet lengst til venstre.


Interiør fra Sandvika apotek i 1966, fotografert av Jac. Jacobsen. Klikk på bildene for å se dem i full størrelse i eget vindu

Apotekergården lå like ved Sandvika stasjon, vis à vis Ekornrudgården, der butikken Nille holder til i dag. Gården ble revet i 1968 i forbindelse med “byfornyelsen” på den siden av Ringeriksveien gjennom Sandvika. Dette var noen år før kampen mot å rive trehusbebyggelsen på Løkketangen, og omtrent samtidig som Oslo bystyre vedtok å bygge motorvei gjennom Slottsparken(!) og 1700-tallsinnredningen i Løveapoteket i Bergen (bildet øverst i dette innlegget) ble “senket på Vågens dyp”. Så bygningen ble revet uten protester. Men materialene ble tatt vare på av en privatperson og lå lagret på Gyssestadkollen. Dette var tema i et par runder i Facebook-gruppen Du vet du er fra Bærum når … – her er litt av diskusjonen fra februar og mai 2014:
____Bygningen ble demontert og tatt vare på. For få år siden fikk Bærum kommune
__tilbud om å overta hele greia for eventuelt å gjenreise det et passende sted. Nei
__takk, var svaret. Da ble det kappet opp til ved. (Morten Larsen, 19.02.2014)
____Etter at apoteket var revet en gang på slutten av 60-tallet,var jeg med å ryddet
__og stablet bord og planker. Det hele ble lagret på Guldbergs eiendom på
__Gyssestadkollen. Kan ennå huske at det luktet naftalin av den plankestabelen
__mange år etterpå. Jeg vet ikke hva som skjedde med veden etterpå. Om den ble
__brukt som brensel kan det ikke ha vært noe særlig til peiskos, nei!
____Apropos gjenoppbygging av apoteket! Det stemmer at materialene ble
__oppbevart lenge etterpå hos Guldberg. Slik de var stablet og slik materialene ble
__ryddet, ser jeg det som bortimot umulig at noen kunne klare og rekonstruere
__apoteket fra den haugen av bord og planker. Med opprinnelige arbeidstegninger
__og gode fotografier derimot … men det ville være et helt annet prosjekt. (Bjørn

__ Tysland, 30.05.2014)
____Det meste er brent opp, men jeg har faktisk brukt 5 av stokkene fra reisverket i
__huset mitt. så noe eksisterer da enda. 2 er brukt i stua , 2 inn til kjøkkenet og en i
__trappa. (Johan Ludvig Daae, 30.05.2019)

Apotekets spesialitet er medisiner utskrevet på resept av en lege. I Apotekgårdens tid ble mye av medisinen tilvirket i apotekets reseptur, Av og til sendte mor meg til Sandvika med en resept for å hente medisin på apoteket, og seansen der inne husker jeg som litt av en seremoni. Etter å ha ventet på tur ved disken, leverte jeg resepten, og fikk vite hvor lang tid det ville ta før medisinen var klar. Ofte tok det ikke lang tid, f. eks. hvis det var piller som bare skulle telles opp og fylles på glass. Da ventet jeg i apoteklokalet til mors navn ble ropt opp, og jeg fikk medisinen og betalte. Var det medisin som krevde mer arbeid i resepturet, kunne ventetiden slik jeg husker det, være et par timer, og jeg måtte finne på noe annet før jeg hentet den ferdige medisinen.

I Apotekgårdens tid var det også annet enn medisiner man bare fikk på apoteket. Det gjaldt f. eks. reseptfrie smertestillende midler, som i dag er å få i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Nå var det ikke så mange slike midler å velge mellom,
jeg kan ikke huske annet enn globoid. Et annet produkt jeg stiftet bekjentskap med, var jodbensin, som tilhørte standardutrustningen i medisinskapet hjemme. Den ble brukt til sårvask, vel å merke rundt såret, jeg husker at det sved fryktelig hvis det kom i selve såret. I de mange Facebook-kommentarene om Sandvika apotek var det en dame som fortalte at da hun var tenåring, var apoteket det eneste stedet man fikk kjøpt bind. Men hun hadde dratt derfra med en eske globoid fordi ekspeditøren var en mann, og hun syntes det var flaut å si til ham hva hun egentlig skulle ha.

Sandvika apotek flyttet inn i nye lokaler i Gustav Lund-gården i 1968. I dag  tilhører apoteket Vitus-kjeden, og det ligger fire  andre apotek innen en radius på ca. 350 meter. Ventetiden på at medisinen skal bli ferdig, er erstattet av ventetid med kølapp i hånden. Men det kan vi ikke klage på. Mine venner i Vest-Telemark kan riktignok velge mellom to apotek og et medisinutsalg (underavdeling av apotek), men avstanden dit er henholdsvis fire, syv og åtte mil hjemmefra, de syv milene inkluderer passering av en fjellovergang som av og til er vinterstengt.
___________________________________________________________________________
I bloggen står disse innleggene om Sandvikas lokalhistorie:
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
Kolonialbutikken i Sandvika
Apotekergården i Sandvika med fortidens apotek
Løkke i Sandvika
Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan”
Kadettangen var for lenge siden en tange
Arkitektur i mitt nærmeste nabolag
Sandvikas driftige damer
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger

.

(Innlegget ble påbegynt 11.12.2019 og fullført 11.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fra Golliwog til Eide

Torgeirs Tanker er denne bloggens “fornavn”, og det er rart hvordan tankene kan fly. Jeg satt med søndagsfrokosten, som vanlig med BBC3-programmet Sunday Morning som lydkulisse.  Og plutselig var jeg tilbake til tidlig 1950-tall og barnetimen for de minste. For musikken fra BBC var Golliwog’s Cake Walk, som Anne-Cath. Vestly brukte som kjenningsmelodi til sine barnetimer. Den gang visste jeg ikke at dette var siste sats i Children’s Corner av Claude Debussy, og hadde jeg visst, kunne jeg ikke engelsk og ville ikke forstått tittelen. Nå vet jeg det (har til og med skrevet om det tidligere her i bloggen), og tankene gikk til annen fransk musikk jeg har hatt glede av.

La fille aux cheveux de lin (Piken med linhåret) er også et pianostykke av Debussy. Men første gang jeg hørte det, var det arrangert for fiolin og piano, tror jeg, og var kjenningsmelodi til et kriminalhørespill basert på Torolf Elsters bok Jeg syntes i hvert fall det var et fint stykke musikk, og foreslo det da jeg som student i musikk grunnfag hadde pianotimer med Babben Lavik. Som pianist ser jeg på meg selv som en delvis brukbar akkordarbeider, men La fille … og stykker med tilsvarende vanskelighetsgrad har jeg aldri følt at jeg har behersket.

Harald Sæverud var ikke fransk, men for meg har hans Rondo amoroso et fransk preg. Jeg spilte det hos Babben Lavik, og kjente musikken fra en plate mine foreldre kjøpte til meg da jeg gikk i 1. eller 2. klasse på folkeskolen. Jeg var blitt innmeldt i skolemusikken, og fikk “grunnutdanning” i skramleorkester i 1. klasse og lærte blokkfløyte i 2. klasse. Eva Sandvik Stugu var lærer, og spilte Kjempeviseslåtten for oss. Det var visst til overraskelse og en smule bekymring for mine foreldre at jeg kom hjem og ønsket meg slik musikk på plate, men den ble kjøpt – og på baksiden var Rondo amoroso. Det ble et avvikende supplement til familiens samling av 78-plater, som ellers bestod av mer dansbar populærmusikk.

Den franske komponisten Erik Satie tror jeg ikke var kjent for meg før flere år etter at jeg tok musikk grunnfag. Av komposisjonene hans er “Gymnopedier” kanskje mest kjent, bl. a. har Herborg Kråkevik satt tekst til en av dem i sangen I tospann fra albumet Herborgs verden. Men de siste ukene har Saties Gnossienne nr. 1 blitt en del av lørdagsunderholdningen, når Sjur Hjeltnes spiller den i Eides språksjov som introduksjon til hennes Til ettertanke. Og da er vi ved veis ende for denne tankeflukten. Linda Eide tenner lyset og har kloke ord å si:

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Trekke seg” fra stillingen

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Nylig kom den første “avgangen” etter NAV-skandalen. Det var ytelsesdirektør Kjersti Monland som “trakk seg”. Jeg bruker anførselstegn fordi hun fortsatt skal være ansatt i NAV, trolig med samme lønn, men med mindre ansvar enn hun har hatt som direktør.

Det har gått noen uker siden Anne-Karin Sogn måtte gå av som direktør i Fjellinjen etter at en det ble avdekket ulovlige anskaffelser og uryddige ansettelser i selskapet. Hun beholder lønnen på 1,4 millioner i ett år.  Hennes direktørkollega Trond Juvik i bompengeselskapet Ferde, som krever inn bompengene rundt Bergen, beholder jobben. Han har bare brukt sin og en del ansattes arbeidstid til å styre skatteinnkreving i en provins i Kongo, og det synes styret i Ferde er greit. Det gir meg assosiasjoner til Ivar T. Henriksen, tidligere vannverkssjef på Romerike. Han ble dømt til 7,5 års fengsel for korrupsjon og utroskap, og hadde i den sammenhengen bl. a. skaffet seg en jaktfarm i Sør-Afrika.

Det er bare et halvt år siden liknende forhold var tema her i bloggen under tittelen Gutteklubben Grei og Jentekluben Juks. Siden da har NAV-skandalen med tilhørende Skatteetat-skandale vist på nye måter hvordan det står til. Barnevernets fremferd har fått bred omtale her i bloggen, og i mitt arkiv ligger bl. a. Ragnar Larsens Document-innlegg Norge – landet hvor korrupsjon godtas. Andreas Slettholms valg av overskrift på en Aftenposten-kommentar er fullt forståelig : Jeg har mistet min sterke tro på norsk forvaltning.

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 50/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Evig liv: Aftenposten kommer – i seneste laget – med statistikk for 2018. Ifølge avisen, tidligere kjent med slagordet “solid bakgrunn for egne meninger”, var det seks dødsfall i fjor. Hvorfor dette sensasjonelt lave tallet kommer i en tospaltet notis på side 18, og ikke som hovedoppslag på førstesiden, er litt vanskelig å forstå. En slags forklaring kom to dager senere, da avisen brakte en tabell basert på tall fra Folkehelseinstuttet over dødsårsaker. Det fremgår der indirekte at ingen dør av alderdom, m.a.o. at noen har innført evig liv. Som om NAV ikke har problemer nok fra før!

oooOOOooo

Dagsavisen 5. desember 2019.

AF2 – NATO-møte: Hva var det egentlig som foregikk på NATOs møte i Storbritannia nylig? På bildet ser vi tydelig at Norge, ved Stoltenberg og Solberg, og Frankrike, ved Macron, er uenige. Dessuten er Trump åpenbart rasende på Stoltenberg for et eller annet, noe Angela Merkel virker skremt av, mens Erna Solberg ser ut til å ta det med et smil.

oooOOOooo

AF3 – Fasttelefon: Djevelen ligger i detaljene, sier et gammelt jungelord. Som nevnt i Fra Golliwog til Eide er Eides språksjov tilbake på skjermen, nå som lørdagsunderholdning. Der hender det at telefonen ringer, og nettopp da er det en detalj som ikke stemmer.

Telefonen som ringer hos Linda Eide, høres ut som apparatet i den korte sekvensen nedenfor. Jeg hadde selv en grå variant av denne.

Den telefonen som står på bordet i språksjov-studio, har aldri ringt. Den har fløytetone. Dette trodde jeg var allmennkunnskap etter Jon Skolmens sketsj med minst åtte telefoner av nettopp denne typen. Men Linda Eide var bare 11 år gammel da sketsjen ble sendt, og fikk kanskje ikke være oppe så lenge at hun fikk sett den? Hun får en ny sjanse nå:

oooOOOooo

NRK Nett-TV 7. desember 2019.

AF4 – Inntørket foss: Victoriafallene har tørket inn til en bekk, kunne NRK Dagsrevyen fortelle nylig, med henvisning til NRKs nettsider. Når jeg får slike henvisninger, tenker jeg at nyheter som ikke er viktige nok til å bli presentert i nyhetssendingen, neppe er verdt å lese. Det kan jeg hatt rett i denne gangen. For samme nyhet sto også i Document, men med en litt annen vinkling.

oooOOOooo

Aftenposten 30.. november 2019.

AF5 – Straff som fortjent: Det var på tide, tenkte nok flere enn jeg da de fikk se overskriften til høyre.

.

 

 

oooOOOooo

.

AF6 – Pleonasmer: I en overskrift bruker Budstikka ordet preprogrammere, som er nytt for meg. Jeg trodde det holdt med programmere om å lage en forhåndsbestemt prosedyre e.l.. Men i et land hvor forhåndsfavoritt ser ut til å ha erstattet favoritt, kan man vel ikke vente annet. Selv har jeg prøvd å lansere ordet fugleornitolog, men uten særlig hell. Hva med maritim sjøfart? Kom gjerne med flere “gullkorn”.

oooOOOooo

AF7 – Fribillett: Innlegget i dagens blogg om det gamle apoteket i Sandvika fikk meg til å tenke på en historie jeg hørte om resepter, den gangen legene skrev dem for hånd. Av vanvare kom en mann som nylig hadde vært hos legen, til å vise frem resepten i stedet for billetten da han skulle se sitt fotballag spille cup-finale på Ullevål. Kontrolløren så på papiret og viste ham sporenstreks opp på VIP-tribunen. Dette fristet selvsagt til gjentakelse, og overalt viste det seg at legeresepten fungerte utmerket som adgangstegn. Helt til han prøvde å komme inn på kino for å se James Bond-filmen From Russia with love (dette er så lenge siden). Kontrolløren undersøkte billetten/resepten, og meddelte så: “Beklager, denne gjelder bare på fem-forestillingen.”

oooOOOooo

AF8 – Feil navn: “TIME 2019 Person of the Year: Greta Thunberg”, står det på bildet. Noen må forklare Time at “klima-Greta” ikke heter Person til etternavn, men Thunberg.

(Innlegget ble påbegynt 12.12.2019 og fullført 12.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 13.12.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Alternative fakta 49/19 – AF-2 – Julehysteri (06.12.2019)
Aftenposten fortalte om Marthe Holien Bø, og det virket som om hun feiret jul fra 1. oktober. Hun har presisert i en e-post:
___“Hvis du leser artikkelen er “julepynten” i oktober hos meg ___ensbetydende med granbar fra skogen utenfor. Resten kommer i ___desember. Og alt er kjøpt brukt eller funnet på låven. Ikke så ___hysterisk, med andre ord. ”

“Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)
For nye lesere: Kontrakt med HomeNet om fibernett ble tilbudt i april i fjor og bekreftet i juni. Fortsatt vet HomeNet ikke hvordan de skal grave ned kabelen! 29. november påpekte jeg  pr. e-post at Viken fiber (en konkurrent til HomeNet) har lagt fiberkabel over store deler av kommunen, åpenbart uten noe problem med graving, og spurte hvorfor HomeNet ikke kan benytte samme metode som Viken Fiber. “Allerede” etter tolv dager fikk jeg dette svaret fra Tor Asbjørn Bekkelund i HomeNet:
___“Vi har vært i dialog med kommunen som har spesifikke krav som ___vi ikke kan imøtekomme.
___Vi går ikke inn på detaljer rundt dette, men det er status. Vi ___jobber med å finne løsning.”

(Innlegget ble påbegynt 12.12.2019 og fullført 12.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 49, årgang 4

  • Nilsmesse med nye nettsider om Lakseberget
    Nytt nettsted med plass for innspill om fremtidens Lakseberget og med lokalhistorie om Sandviksbukta. Den hellige Nikolas av Myra, julenissens fjerne opphav.
  • Bærum kommune og “medvirkning”
    Det er ikke lett å nå frem med et spørsmål til eller å få kontakt med Bærum kommune.
  • Ukens biting: Klimabrøl
    Årets ord ifølge Språkrådet: Klimabrøl. Tre forslag til hva det kan være.
  • Alternative fakta 49/19
    Konsert – rettelse <<>> Julehysteri <<>> Julefortelling <<>> NAV og Telenor <<>> Forsvarsnytt <<>> Spionasje <<>> Fotball <<>> Språkkamp <<>> Formål ekteskap
  • Tilbakeblikk 06.12.2019
    Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019) <<>> “Lynraskt internett”: HomeNet skrev kontrakt i fjor, er fortsatt ikke ferdig med anleggsplanen (04.10.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Julekalender – hvorfor og hvordan?
Mat med tradisjoner
Ukens biting: Sangglede i skolen og ved syrinbusken

Mest lest siste måned:
Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år
Vulkanske hendelser på Island
St. Cecilia, musikkens skytshelgen

___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 160. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share