Torgeirs Tanker er denne bloggens “fornavn”, og det er rart hvordan tankene kan fly. Jeg satt med søndagsfrokosten, som vanlig med BBC3-programmet Sunday Morning som lydkulisse.  Og plutselig var jeg tilbake til tidlig 1950-tall og barnetimen for de minste. For musikken fra BBC var Golliwog’s Cake Walk, som Anne-Cath. Vestly brukte som kjenningsmelodi til sine barnetimer. Den gang visste jeg ikke at dette var siste sats i Children’s Corner av Claude Debussy, og hadde jeg visst, kunne jeg ikke engelsk og ville ikke forstått tittelen. Nå vet jeg det (har til og med skrevet om det tidligere her i bloggen), og tankene gikk til annen fransk musikk jeg har hatt glede av.

La fille aux cheveux de lin (Piken med linhåret) er også et pianostykke av Debussy. Men første gang jeg hørte det, var det arrangert for fiolin og piano, tror jeg, og var kjenningsmelodi til et kriminalhørespill basert på Torolf Elsters bok Jeg syntes i hvert fall det var et fint stykke musikk, og foreslo det da jeg som student i musikk grunnfag hadde pianotimer med Babben Lavik. Som pianist ser jeg på meg selv som en delvis brukbar akkordarbeider, men La fille … og stykker med tilsvarende vanskelighetsgrad har jeg aldri følt at jeg har behersket.

Harald Sæverud var ikke fransk, men for meg har hans Rondo amoroso et fransk preg. Jeg spilte det hos Babben Lavik, og kjente musikken fra en plate mine foreldre kjøpte til meg da jeg gikk i 1. eller 2. klasse på folkeskolen. Jeg var blitt innmeldt i skolemusikken, og fikk “grunnutdanning” i skramleorkester i 1. klasse og lærte blokkfløyte i 2. klasse. Eva Sandvik Stugu var lærer, og spilte Kjempeviseslåtten for oss. Det var visst til overraskelse og en smule bekymring for mine foreldre at jeg kom hjem og ønsket meg slik musikk på plate, men den ble kjøpt – og på baksiden var Rondo amoroso. Det ble et avvikende supplement til familiens samling av 78-plater, som ellers bestod av mer dansbar populærmusikk.

Den franske komponisten Erik Satie tror jeg ikke var kjent for meg før flere år etter at jeg tok musikk grunnfag. Av komposisjonene hans er “Gymnopedier” kanskje mest kjent, bl. a. har Herborg Kråkevik satt tekst til en av dem i sangen I tospann fra albumet Herborgs verden. Men de siste ukene har Saties Gnossienne nr. 1 blitt en del av lørdagsunderholdningen, når Sjur Hjeltnes spiller den i Eides språksjov som introduksjon til hennes Til ettertanke. Og da er vi ved veis ende for denne tankeflukten. Linda Eide tenner lyset og har kloke ord å si:

(Innlegget ble påbegynt 10.12.2019 og fullført 10.12.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no