Du skal ikke misbruke Guds navn

Dagens dato 2.11 (uttalt aan i ellevte) er den kristne bannedagen. Man kan uttale datoen med stor følelse uten å bryte 2. bud. Det er trolig grunnen til at Kristelig Folkeparti har lagt sitt ekstraordinære landsmøte til denne datoen, for uansett hvilken regjering partiet til slutt velger å gå inn for, vil i nærheten av halve partiet være uenig.

Selv hører jeg ikke til de troende, likevel banner jeg bare når ingen hører det. Men hva er banning? Jeg kan huske at jeg som barn fikk tilsnakk av en tante fordi jeg sa “jaggu”. Ifølge Det Norske Akademis ordbok var dette opprinnelig “ja Gud”, og uttrykket hører ikke lenger til mitt aktive ordforråd. Da jeg vokste opp, hørte jeg aldri banning hjemme. Men når mor en sjelden gang brukte symaskinen, som hun hadde et anstrengt forhold til, brukte hun mange ord som ikke står i noen ordliste, og med et tonefall som ikke var til å misforstå.

Mennesket har tydeligvis behov for kraftuttrykk, siden det finnes så mange av dem – også til bruk for troende. Ingrid Kristine Hasund skrev om dette i artikkelen Religiøs banning og nestenbanning i Språknytt 1/2006, der hun gir mange eksempler. Et eksempel på banning i praksis sto her i bloggen under Alternative fakta – uke 32 med stikkordet Folkemål – hør det gjerne igjen. Og jeg husker fra min tid som lærer en kollega som hadde hatt møte med “Per”s foreldre, der min kollega sa: “Er dere klar over at Per banner svært mye på skolen?” Svaret kom kontant: “Ja, faen, det må vi se å få gjort noe med!”

Det er ikke synd å banne,” skriver Karsten Isachsen (1944-2016) i boken Før vi går fra hverandre tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). Han forteller bl.a. om da han som tiåring falt med sykkelen sin ned en marmortrapp med 14 trinn. Han kom uskadet fra det, men skriver 33 år senere: “I en slik situasjon holder det ikke å si: Du verden!”

I skrivende stund er det nokså nøyaktig et døgn til Kristelig Folkeparti åpner sitt ekstraordinære landsmøte. Det blir nok et velsignet godt møte, uansett hvilken fløy av partiet som etterpå sier “aan i ellefte”.

(Innlegget ble påbegynt 01.01.2018 og fullført 01.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kjell Inge Røkkes byggeprosjekter

Smartingen Kjell Inge Røkke vil bygge høyt på Fornebu. Mens Fornebu Velforening diskuterer om fem etasjer er for høyt, slår han til med 60 etasjer. Blant alle debattinnlegg m.m. om Røkkes planer, tror jeg styrelederen i Fornebu vel, Ingar Arneberg, treffer spikeren på hodet: Med et forslag om 60 etasjer som utgangspunkt for diskusjonen er det lettere å få gjennomslag for 30 etasjer senere. Denne teknikken synes jeg har preget flere av Røkkes byggeprosjekter.

Klikk på kartet for å lese Budstikkas oppslag om Røkke og Ihleholmen.

I 1996 kjøpte Kjell Inger Røkke Ihleholmen, en øy mellom Gåsøya og Ostøya i Indre Oslofjord. Der ville han rive den ganske store sommerboligen som sto der, og bygge nytt. Min kilde i kommunestyret hadde sett tegningene, og karakteriserte byggeprosjektet slik: “Det er ikke snakk om en holme med en hytte på, men en hytte med en holme under”. Nå viste det seg etter hvert at Røkke hadde flere – og kanskje mer ønskelige – alternativer. Felles for dem var at de lå på offentlig grunn på andre øyer, men han regnet vel med å kunne kjøpe eller gjøre et makeskifte med Ihleholmen. Imidlertid ble de offentlig eide øyene Bærumsdelen av Vestfjorden fredet, etter et benkeforslag som ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Så ble Røkkes planer for Ihleholmen avlyst, holmen ble solgt og det ble hyttepalass på Oppdal i stedet.

Klikk på kartet for å lese Budstikkas oppslag om Røkkes byggeprosjekt ved Konglungen.

Eller var Ihleholmen bare et lite forprosjekt for det egentlige: Ny bolig like ved Konglungen i Asker? Her kjøpte Røkke etter hvert tre tomter ved siden av hverandre på begynnelsen av 2000-tallet, og her bor han nå. Byggeprosessen var langvarig, med motstand fra både fylkesmann og miljøvernminister. Budstikka kan to ganger fortelle at omfanget blir redusert. Det ferdige bygget har tennisbane på taket, kino, hundeerom og garasje for 16 biler – men bare syv bad (mot 32 i “hytta” på Oppdal).

Ved lanseringen av blåtårnet på Fornebu var Røkke selv opptatt annetsteds, visstnok i et 60-årslag, og hadde i stedet sendt Erna Solberg for å kaste glans over begivenheten. Bærumsordfører Lisbeth Hammer Krog var også tilstede, og uttalte seg til NRK Dagsrevyen. Det gjorde også Nina Jensen, tidligere leder for den norske delen av WWF Verdens naturfond. Nå er hun leder for det Røkke-eide forsknings- og ekspedisjonsskipet REV Ocean, og har lært å snakke som reven i eventyret (“Dill-dall-holom,” sa reven, så grant og fint …), på samme måte som konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA.

Kjell Inge Røkke er ellers, etter hva jeg vet, den eneste norske næringslivslederen som er dømt for korrupsjon og har sonet fengselsstraff for det.

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2018 og fullført 01.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Marianne Heskes kunstprosjekter

Gjerdeløa, Marianne Heskes konseptkunstverk, har fått en del oppmerksomhet i det siste. Jeg må innrømme at min interesse for byggverket/kunstverket først gjaldt uttalen av navnet. De fleste sa gjerde som i hagegjerde, mens noen få uttalte en tydelig D som i Bjartmar Gjerde, en gang AP-statsråd. Jeg trodde det siste var riktig, men måtte endre mening da jeg hørte et intervju hvor Marianne Heske selv brukte den første varianten.

All gravingen for å finne riktig uttale gjorde det nødvendig å gjennomgå noen noen radio- og TV-innslag, og det viste seg å være interessant i seg selv. Særlig informativt fant jeg Erik Jacobsens intervju med kunstneren fra 2014, den gang Gjerdeløa var utstilt på Astrup-Fernleymuseet i Oslo.

Om Nasjonalgalleriet burde kjøpt inn Gjerdeløa eller ikke, er et spørsmål jeg ikke har kompetanse til å besvare. Men det finnes nok av andre som mener noe om det. Lars Elton i Dagsavisen er en av dem. Han uttrykte seg så skarpt av Nasjonalgalleriets direktør, Karin Hindsbo, visstnok først nektet å benytte sin tilsvarsrett i avisen, men ombestemte seg senere. Paul Grøtvedt i Document har meninger både om Lars Elton og om konseptkunst.

House of Commons er et annet av Marianne Heskes verk. Denne husmannsstua (?) fra Østfold sto og forfalt. Heskes kunstprosjekt gikk ut på å sette huset på Eidsvolls plass i anledning av at Stortingsbygningen var 150 år gammel i 2015. Simen Joachim Helsvig skrev om prosjektet i Kunstkritikk.no, og på YouTube ligger en video med rivingen og gjenreisningen av huset foran Stortinget.

Klikk på bildet for å se videoen House of Commons

Da prosjektet ble avsluttet i 2016, var huset, som mange ville kalt en rønne før det kom til Eidsvolds plass, blitt verdifullt, og Hobøl kommune samlet inn penger for å bevare det. Til det hadde Marianne Heske følgende kloke kommentar i et intervju i Aftenposten: “Det er veldig mange lignende hus i Hobøl som står falleferdige og uten tilsyn, som på lik linje med House of Commons er vel verdt å ta vare på. På grunn av den affeksjonsverdien og medieoppmerksomheten som huset har fått foran Stortinget, har kommunen samlet inn penger for å ta vare på mitt «House of Commons». Jeg håper kunstprosjektet har vært en tankevekker og at vi begynner å ta vare på flere av disse gamle husene. Huset representerer en kultur ingen vedkjenner seg lengre. Alle skal bo så flott og fint nå, mens i Sverige er slike røde stuer et samleobjekt. Her til lands skal man rive alt.”

(Innlegget ble påbegynt 331.10.2018 og fullført 01.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 44


___________________________________________________________________________

AF1 – Julehysteri og språkjåleri: CHRISTMAS WITH NORDIC TENORS står det på toppen av en helsides annonse i Aftenposten 27. oktober, knappe to måneder før jul. De tre anonyme herrene har sin første konsert 22. november, en drøy uke før første søndag i advent. Dermed har de på to punkter kvalifisert seg som julehysterikere. Overskriften kvalifiserer dem som språkjåler. Og når de henvender seg til leserne på engelsk i overskriften – hvorfor står det da nederst Billetter og ikke Tickets?

.

.

oooOOOooo

AF2 – Herre-hijab for vinterbruk: Den hijab-kledde herren på bildet til høyre ble observert i Sandvika  i forrige uke. Da var det fire-fem varmegrader. Hva skal den stakkaren kle seg med når temperaturen synker til under ti kuldegrader?

.

oooOOOooo

AF3 – Anakronisme: På NRKs nettspiller ligger den franske serien Apokalypse – 1. verdenskrig. Den kan jeg trygt anbefale. Men jeg lurer litt på oversettelsen til norsk i dette klippet:

oooOOOooo

AF4 – USA-valg: Det stunder til kongressvalg i USA. Aftenpostens svar på Alternative nyheter, spalten Under streken, kommenterte nylig førvalgstilstandene med notisen til høyre.

.

oooOOOooo

AF5 – Nasjonale kvad: Claus Frimann (1746-1829) skrev En birkebenersang, med bl. a. denne fyndige strofen:

Pikers sko at kysse,
pattebarn at dysse,
Var ei nordmanns vis;
Med en halvt avhuggen hake
Sin venninnes kyss at tage,
Det var nordmanns vis.

Lars Roar Langslet (1936-2016) skrev om “nordmanns vis” under en eller annen forhandlingsrunde med EF. Versene var den gang ment til internt bruk, men kan gjerne synges i festlig lag også i dag (melodi: Vi vandrer med freidig mot).

Vi vandrer med liv og sjel
når vi skal ut og drepe sel.
Vi slår dem kontant i hodet,
vi flår dem og drikker blodet.
Det er det beste nordmenn vet
nest etter sprit og kjærlighet.

Vi vandrer foruten kval
når vi skal ut og skyte hval .
Der svømmer en riktig flott en ,
vi skyter den rett i skrotten .
Det er det beste nordmenn vet
nest etter sprit og kjærlighet

Vi vandrer fra hus til hus
når vi skal ut og fange mus .
Vi fester små elektroder
på søte, små musehoder .
Det er det beste nordmenn vet
nest etter sprit og kjærlighet

(Innlegget ble påbegynt 02.11.2018 og fullført 02.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 02.11.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt (26.11.2018)
Ragnhild I. Hoem, redaktør for Bæringen og forfatter av artikkelen som var utgangspunkt for bloggoppslaget, skriver i e-post:

“Det er ikke fattet beslutninger om Sandvika sjøfront. Det pågående arbeidet med mulighetsstudier handler om å utforske den nye sjøfronten i Sandvika og hva som kan gjøres der. Mulighetsstudiet og ekspertgruppens idéer og forslag vil danne grunnlag for videre arbeid med saken. Saken i Bæringen skrev vi for å presentere denne ekspertgruppen. Det vil være en ordinær plan- og reguleringsprosess, som må sees i sammenheng med Vegvesenets planer for ny E18. “

Etter blogginnlegget er jeg også blitt gjort oppmerksom på dette punktet i et vedlegg til Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2019–2022 (vedlegget Investeringer). Uthevingen er min:

99. (NY) Sandvika sjøfront (S)
Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeid med Bane NOR om masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 43, årgang 3

Hovedinnleggene sist:
100 tanker på nesten to år
70 år på Langset
Sandvika sett med språknerdens øyne

Mest lest siste måned:
Alternative fakta – uke 46 (18.11.2017)
Sykehjemsplass bare for døende? (03.06.2017)
19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet  (07,10.2017)

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 102. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Jubileum for krigsveteranen KNM HITRA

I dag er det 75 år siden norsk kommando ble heist ombord i Den kongelige norske marines mest ærverdige fartøy, KNM HITRA. 26. oktober 1943 overtok “Shetlandsgjengen” tre tidligere amerikanske ubåtjagere, som fikk navnene HESSA,  HITRA og VIGRA. KNM HITRA er fortsatt bevart, og er det eneste eksisterende norske marinefartøyet som var i aktiv tjeneste under siste verdenskrig.

Klikk på bildet for å lese hva tidligere skipssjef ombord, orlogskaptein Niels Otto Børresen, skriver om Hitra og Shetlangsgjengen.

“Shetlandsgjengen” besto av mannskap på norske fiskefartøyer som hadde reist over til Shetland med flyktninger. De fortsatte trafikken derfra, og oppdragene ble etter hvert organisert av de britiske etterretningsavdelingene SIS og SOE.  Sommeren 1942 ble denne virksomheten organisert som Norwegian Naval Independent Unit, stadig med norske fiskeskøyter som de eneste fartøyene. Fiskeriene langs norskekysten pågikk nemlig som vanlig, tross krigen, og var viktige for forsyningssituasjonen i Norge. Det var umulig for de tyske okkupantene å kontrollere hele den norske fiskeflåten, og trafikken mellom Norge og Shetland gikk derfor noenlunde uforstyrret, selv om det var enkelte tap.

ANDHOLMEN var et av fiskefartøyene som deltok i nordsjøfarten frem til 1943. Klikk på bildet for å lese hva lokalhistoriewiki.no skriver om ANDHOLMEN.

Men vinteren 1942-43 satte tyskerne inn harde mottiltak mot nordsjøtrafikken. Fiskeskøytene var nokså forsvarsløse mot fly og raske marinefartøyer, og etter store tap ble det sommeren 1943 besluttet å stanse trafikken inntil man kunne sette inn fartøyer som var mer egnet for denne tjenesten. Sjefen for de amerikanske
marinestyrkene i Europa, admiral Nimitz, fikk høre om dette. Han var avhengig av etteretninger fra norskekysten  som nordsjøtrafikken hadde skaffet, og ba president Roosevelt gi tre små ubåtjagere til den norske avdelingen. Samtidig som de ble overtatt av Den kongelige norske marine 26. oktober 1943, ble nordsjøtrafikken organisert som en norsk marineavdeling, NNSU  (Norwegian Naval Special Unit).

De tre tidligere ubåtjagerne var som sine forgjengere i fiskeflåten bygd av tre. KNM HITRA hadde sitt første tokt til Norge allerede 17. november. Frem til freden i mai 1945 seilte de tre fartøyene 114 tokt over Nordsjøen (KNM HITRA sto for 43 av dem). Ingen menneskeliv gikk tapt, og det var få materielle skader. “Shetlandsbussen” brakte krigsmateriell og agenter til Norge, og tilbake til Shetland tok den med folk som av ulike grunner måtte forlate Norge.

“Shetlandsgjengen” (1954) er en parallell til filmen “Kampen om tungtvannet” (1948). I begge filmene spilles flere av rollene av de som deltok i operasjonene. Filmen ligger på YouTube, klikk på bildet for å se den.

KNM HESSA, KNM HITRA og KNM VIGRA gjorde tjeneste i Den kongelige norske marine til 1959. Da ble de solgt, og forsvant etter hver ut av minnet hos de fleste. Det var en verdensbegivenhet som brakte HITRA tilbake. i 1981 gikk en sovjetisk ubåt av whisky-klassen på grunn utenfor den svenske marinebasen Karlskona. Der skulle den absolutt ikke vært, og verdenspressen strømmet til. I et av TV-innslagene sveipet kameraet over landskapet, og der kunne man se en skipsbaug som stakk opp med havnet HITRA i store bokstaver. Undersøkelser viste at dette var den siste “shetlandsbussen”, og ved hjelp av en hastig etablert venneforening ble fartøyet tatt hjem til Norge og restaurert. KNM HITRA eies nå av Mariniemuseet.

Også nordsjøfarten hadde sine falne. Dette minnesmerket står i Scalloway på Shetland, der “Shetlandgjengen” hadde sin base det meste av krigen. Klikk på bildet for å lese hva Marinemuseet skriver om Hitre og nordsjøfarten.

(Innlegget ble påbegynt 25.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stein i Sandviksbukta: Ingen vedtak, men administrasjonen later som om steinfylling er bestemt

Klikk på bildet for leselig utgave i eget vindu.

Oppslaget til høyre sto i Bæringen 4/2018. Redaksjonen av den utgaven ble avsluttet 16. august. Det var tre og en halv uke før kommunens planutvalg vedtok å legge ut til høring planprogram for reguleringsplan for “Lakseberget utfyllingsområde”. Da Ragnhild I. Hoem skrev oppslaget, forelå det følgelig ikke noe gyldig vedtak om det som i Bæringens oppslag presenteres som et faktum. Jeg opprettholder min påstand om Bæringen fra et tidligere blogginnlegg, der jeg skrev: “Folk flest oppfatter avisen som ekstra troverdig fordi den utgis av kommunen, mens den nok mer er  i klasse med Pravda slik den avisen fungerte i Sovjetunionen.”

Dessverre er også saksdokumentet fra reguleringsetaten preget av  holdningen “dette er i praksis vedtatt”. Det som er vedtatt, er reguleringsplan for ny E-18. Den innebærer en mindre utfylling utenfor nåværende E-18 langs Lakseberget, slik at det blir plass til hovedsykkelvei og gangvei. Den innebærer ikke utfylling av bukta nedenfor Malmskrivergården, og er heller ikke dimensjonert som byggeareale for boligblokker. Men den eller de som har skrevet forslaget til planprogram, har valgt som hovedtittel Lakseberget utfyllingsområde – reguleringsplan (min understrekning).

I dokumentet redegjøres det for hvordan berørte parter skal bli involvert i planleggingen med informasjonsmøter og annet. Men under overskriften Beskrivelse av planområdet står ikke ett ord om at det bor anslagsvis 200 bærumsborgere i de ca. 30 bolighusene som har fri sikt til det som vil bli et flerårig anleggsområde med tilhørende støy og støv. Den nye, undersjøiske skulpturparken ved Sjøholmen har imidlertid fått plass (tll og med illustrert), og robanen langs Kalvøya er også nevnt.

Av de jeg har snakket med, har ingen sett poenget med å fylle enda mer stein i Sandviksbukta. Men jeg vet om noen som synes det er en god ide: Statens vegvesen og Jernbaneverket. Når ny E-18 forbi Sandvika og ny Ringeriksbane skal bygges, er den enkleste og billigste løsningen for dem å tømme steinmassene i Sandviksbukta. Vegvesenet vil trolig spare noen millioner bare ved å kunne sprenge motorveibroen over Sandviksbukta og la den ligge på bunnen, fremfor å måtte frakte den vekk. Hvorfor kommune-administrasjonen i Bærum er så tent på ideen, vet jeg ikke. Jeg velger å se bort fra muligheten for at den er kjøpt og betalt av Vegvesenet og Jernbaneverket.

Området på utsiden av E-18 langs Lakseberget kan bli et trivelig parkområde, kanskje med badestrand som på Kadettangen. Det er hva en reguleringsplan for Lakseberget må være målet for arbeidet når planprogrammet for området legges ut til høring.

 

Utfyllingen i Sandviksbukta er et gjengangertema her i bloggen:
Bærums kommuneplan: Steinfylling i Sandviksbukta (08.04.2017 )
Sandviksbukta i fremtiden (22. 04.2017)
Sandviksbukta – igjen (29. 04.2017)
Rådmannen i Bærum vil fortsatt fylle igjen Sandviksbukta (14. 10.2017)
Tilbakeblikk 26.01.2018

(Innlegget ble påbegynt 24.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Avbrytelser ødelegger et intervju

Når NRK Dagsrevyen bringer korte intervjuer, kan det bidra til å belyse den saken som er oppe. Men det forutsetter at spørsmålene er gode, og at intervjuobjektet får snakke ut. Hvis den som blir intervjuet, er statsråd, ser det dessverre ut som at avbrytelsene lett kan bli mange. Blogginnlegget Dårlig intervju om dårlig forsvar i juni i fjor handlet om dette, og er fortsatt aktuelt, viser det seg.

Det som er nytt, er at intervjueren ber om unnskyldning for avbrytelsene. Det hjelper lite til å forbedre intervjuet. I Dagsrevyen 4. oktober ble næringsminister Torbjørn Røe Isaksen intervjuet av Atle Bjurstrøm i forbindelse med statsbesøket i Kina.

Det er uklart for meg hva som var hensikten med intervjuet. Næringsministeren ble spurt om situasjonen for uigurene ville bli tatt opp, og svarte (som Bjurstrøm sikkert visste på forhånd) at spørsmålet måtte stilles til utenriksministeren, og at hans oppgave som næringsminister var knyttet til næringslivsdelegasjonen. Det var i grunnen det eneste som kom ut av det halvannet minutt lange intervjuet. Bjurstrøm unnskyldte seg mot slutten for avbrytelsene, som han begrunnet med at mange er interessert i spørsmålet. Hvorfor avbrøt han da svarene?

Statsminister Erna Solberg ble intervjuet av Rima Iraki i forbindelse med at Solbergs kritikk av at Knut Arild Hareide vil forhandle med Ap om regjeringsmakt. Etter Irakis første spørsmål fikk stats-ministeren snakke sammenhengende i et helt minutt (av de drøyt fire minuttene innslaget varte), og fikk dermed svart på spørsmålet.

Deretter ble hun avbrutt syv ganger, og intervjuet fikk et preg av krangel mellom intervjuer og intervjuobjekt. Ved sjette avbrytelse sa Iraki: “Unnskyld at jeg avbryter deg, for vi har kort tid nå”. I løpet av hele intervjuet kom det ikke noe særlig annet frem enn det Solberg sa det første minuttet. Det tror jeg bl.a. skyldtes avbrytelsene, som gjorde at Solberg stadig måtte svare på et nytt spørsmål før hun hadde fullført svaret på det forrige.

Jeg irriterer meg over avbrytelsene, og har tilsvarende beundring for at de som blir avbrutt, klarer å beholde roen. Næringsminister Røe Isaksen og daværende forsvarsminister Søreide (i intervjuet i fjor) kom riktignok med et forsiktig “hvis jeg kan få snakke ferdig”, men det skjedde uten opphisselse.  Avbrytelsesintervjuer av den typen jeg har nevnt ovenfor, kan jeg ikke huske å ha hørt på BBC, som henviser slike intervjuer til programposten Hardtalk.

(Innlegget ble påbegynt 25.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 43


___________________________________________________________________________

AF1 – Ukens julehysteri 1: For en uke siden, 19. oktober, mottok jeg en e-post fra Aftenposten, som ønsket å gi meg “den gode julefølelsen” kommende uke. Jeg blir provosert av å få en slik melding mer enn to måneder før jul, særlig når den også demonstrerer at avsenderen ikke har den fjerneste anelse om bruken av og/å på norsk.

oooOOOooo

AF2 – Ukens julehysteri 2: Aftenposten fulgte godt opp senere i uken med et 48-siders annonsebilag om “julebyen Bergen”. Det fremgår av bilagets forside at mens resten av landet feier julen i to-tre uker fra 24. desember, blir den i Bergen feiret i to måneder med start 1. november.

.

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Listhaug-hysteri: Sylvi Listhaug kom med bok denne uken. Hun har gitt denne bloggen så mye å skrive om at jeg i takknemlighet har laget et annonseutkast som hun kan få bruke gratis – hvis hun får lov av Dagsavisen og Bård Vegar Solhjell.

Klikk på bildet for å lese Bård Vegar Solhjells indirekte anbefalinger.

oooOOOooo

AF4 – NATO-hysteri: NATO-øvelsen Trident Juncture er i gang over store deler av Sør-Norge. Skal vi tro NRKs Rima Iraki, er dette den første NATO-øvelsen i Norge siden den kalde krigen, altså siden ca. 1990. Eller kanskje vi heller skal tro på NRKs Tom Nilssen?

oooOOOooo

AF5 – Halloween-hysteri: Kommende tirsdag feirer man i USA Halloween. I den anledning hadde NRKs utsendte Veronica Westhrin samlet mesteparten av en amerikansk familie (mor var ikke med) på trappen utenfor huset deres for å lære nordmenn hvordan man skjærer et ansikt ut av et gresskar. Denne reportasjen er i klasse med den fra matfestivalen i Stavanger tidligere i år, dvs. bortimot helt innholdsløs.

(Innlegget ble påbegynt 26.10.2018 og fullført 26.10.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no