Respekt for flagget

I dag er siste dag før årets heftigste flaggingsperiode her på bruket. Morgendagen, 1. pinsedag, er offentlig flaggdag. Mandag 5. juni er Danmarks Grundlovsdag, og her på bruket flagges det til ære for de danske beboere. Tirsdag 6. juni er Sveriges nasjonaldag (tidligere svenska flaggans dag), og vi kunne flagget til ære for naboen, men vi tar en pause. Så er det 7. juni og offentlig flaggdag igjen (unionsoppløsningen 1905). Med en fødselsdag senere i juni blir det i år flere flaggdager i juni enn i mai.

Det rene norske flagget heises på Akershus festning etter unionsoppløsningen 7. juni 1905. Foto (håndkolorert): Anders B. Wilse.

Flagget – både vårt eget og andre lands flagg – er et symbol det er knyttet sterke følelser til, og som man derfor skal vise respekt. Femti år etter unionsoppløsningen mintes bestefar på Oma med stolthet at han hadde sett det rene norske flagget (uten unionsmerke) bli heist på Akershus festning i 1905. Mor husket fra en speiderleir i Finland på 1930-tallet at hun så finske speidere gråte da noen av vanvare kom til å subbe det finske flagget i bakken ved flaggheis.

Det er regler knyttet til bruk av flagget. Mange er opptatt av tidspunkt for heising og haling, der det er mye å holde styr på, Dette må vel mest ses på som regler for skikk og bruk, og om klokkeslettene ikke følges til punkt og prikke, spiller ikke det noen stor rolle så lenge man ikke lar flagget henge oppe døgnet rundt. En helt annen sak er hva flagget blir brukt til. Jeg grøsser når jeg ser bilde av terrengsyklisten Gunn-Rita Dahle Flesjå iført en t-skjorte utformet som et norsk flagg – fullstendig nedsølt. Og bare høflighet overfor vertskapet gjorde at jeg ikke forlot et 17. maiarrangement der man hadde valgt å bruke servietter utformet som norske flagg. Prinsipielt er det ingen forskjell mellom å tørke fingrene på flagget eller å tråkke på det slik muslimske demonstranter gjorde  under karikaturstriden i 2006. Jeg har heller ikke særlig sans for flagg som “pynt” på klær eller flagg malt i ansiktet.

Barnetegninger av flagg er sjarmerende, selv om de ikke holder seg til forholdstallene mellom fargene. Når flagg med feil utforming blir brukt av voksne, er det pinlig for den som er ansvarlig. Glade maidager er tittelen Suzuki har valgt for annonsen som er pyntet med et “norsk” flagg. For meg er annonsen en advarsel om at kvalitetssikring ikke er prioritert hos Suzuki.

Barn med flagg, slik som i barnetogene på 17. mai,  er også sjarmerende, men mange utlendinger synes nok det ser rart ut. Når voksne går helt av skaftet i sin nasjonalbegeistring, kan det virke litt umodent. Her er avslutningsvis en liten snutt fra arkivet om det:


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Sykehjemsplass bare for døende?

Noen husker kanskje Per Hovda (1908-1997), som ledet eldreopprøret i 1990. Her er et par klipp fra NRK:

Det ble bevilget en milliard den gangen, og det er blitt bevilget penger senere. Men dette handler åpenbart om holdninger, ikke om penger. Hvorfor er det ellers slik at det først skjer noe når det blir medieoppslag? I februar handlet det om Arendals-ekteparet som ikke kunne få felles rom på sykehjemmet (En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk). Denne uken var åstedet Voss, der Trygve Styve (90) ifølge NRK Dagsrevyen var for frisk til å få plass på sykehjem.

Dagsrevyinnslaget førte til at Voss formannskap ville ha en orientering fra kommunalsjefen for helse og sosiale tjenester. Så ble det nytt innslag i Dagsrevyen, der både ordfører Hans Erik Ringkjøb (A) og kommunalsjef Kjersti Nordanger ble intervjuet.

På spørsmål om vurderingskriteriene er gode nok, svarte ordføreren at det var en grunn til at de skulle revurderes, og at dette egentlig er under utvikling hele tiden. Det siste er sikkert riktig, men folk både på Voss og andre steder venter at den utviklingen skjer i forkant av behovene. Det skal ikke være nødvendig for en så åpenbart “sykehjemskvalifisert” person som Trygve Styve å måtte bruke Dagsrevyen for å få sykehjemsplass!

Etter at teksten ovenfor var skrevet, hadde NRK Dagsrevyen på fredag et siste innslag om saken.

Det kan virke som om ingenting har skjedd mellom Per Hovdas eldreopprør i 1990 og Trygve Styves sak denne uken. Men det er en forskjell: dokumentasjonen av reaksjonene. Som Styves datter Solgun sier i innslaget: Dette er et veldig sterkt signal til politikerne.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Glemte å betale?!

Hadia Tajik og Edina Ringdal i billettkontroll på Stortinget t-banestasjon (privat foto på VG-nett).

Stortingsrepresentant Hadia Tajik (A) ble tatt i billettkontroll på T-banen forrige onsdag. En liten notis i Aftenposten ledet meg til VGs oppslag om saken. Tajik er intervjuet av avisen, og beklager at hun glemte å betale. Hun er avbildet i kontrollen sammen med sin presserådgiver Edina Ringdal. Det fremgår ikke av VG om Ringdal også hadde glemt å betale.

Daværende statssekretær Per-Willy Amundsen i billettkontroll på bussen (privat foto på VG-nett).

Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) ble tatt i billettkontroll for tre og et halvt år siden. Han var da statssekretær i kommunaldepartementet. Han hadde månedskort som var utløpt for to dager siden, 17. desember, og som han trodde gjaldt frem til jul.

Hverken Tajik eller Amundsen fikk gebyr for sin manglende billett. Tajik kunne dokumentere med sin Ruter-app at hun pleier å betale, og kontrolløren viste skjønn og nøyde seg med å la henne betale billetten på etterskudd. Amundsen fikk en advarsel. Begge er registrert hos Ruter for sin manglende betaling, og vil få strengere reaksjon ved eventuell gjentakelse.

Landets to fremste justispolitikere, lederen for Stortingets justiskomite og justisministeren, har altså det til felles at begge er “løslatt på prøve” etter å ha blitt tatt for sniking på henholdsvis t-bane og buss. Amundsens forklaring synes jeg virker plausibel. Men å påstå at man “glemte å betale”, slik Tajik gjør? Husker hun å betale andre steder der det ikke står kasse ved utgangen? Hvor verdensfjern går det an å være?
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 22

Om uttrykket alternative fakta (AF)

___________________________________________________________________________

AF-1: Ukjente ordførere: I sin oversikt over dagens fødsels-dager har Dagsavisen 2. juni bilde av Marianne Borgen med teksten “Marianne Borgen, varaordfører”. Hun er ordfører i Oslo. Billedteksten er nok del av en sammensvergelse i pressen mot kvinner i politikken, på samme måte som i Aftenpostens quiz 8. august i fjor (Ekstra vanskelig quiz – nr. 7).

oooOOOooo

AF-2: Stort parti: Miljøpartiet de grunne har nå blitt så store at de nevnes i nyhetene på linje med USAs president Donald Trump.


oooOOOooo

AF-3: Vietnam- og westernfilm: Forrige fredag, 26. mai, ville den amerikanske skuespilleren John Wayne ha fylt 100 år. Han er kjent fra mange westernfilmer der han oftest spilte rolle som barsk mann. Den eneste filmen jeg husker å ha sett med ham, var The Green Berets. Filmen handlet om Vietnamkrigen (den eneste filmen om denne krigen innspilt mens krigen pågikk), og John Wayne, som både var regissør og spilte hovedrollen, tok parti for krigen. Dette medførte store protester mot filmen, særlig fra venstresiden i politikken, og den ble ikke satt opp i Oslo. Så jeg benyttet sjansen til å se den i Paris, der den gikk da jeg besøkte byen i 1969. Uten alle protestene ville jeg neppe kjøpt billett.

John Wayne hadde altså meninger, og ga uttrykk for dem. Etter hvert fikk han også en status som gjorde at man måtte ta hensyn til hans synspunkter. I spalten Det hendte (flere aviser) sto det på John Waynes 100-årsdag: Da manus til hans aller siste film (“The Shootist”, 1976) krevde at han skulle skyte ned en fiende bakfra, nektet westernlegenden plent. Wayne sa: “Jeg har lagd 250 filmer uten å skyte en mann i ryggen. Skriv det om.”

oooOOOooo

AF-4: Heia Norge: Fotballspilleren Ada Stolsmo Hegerberg er kåret av BBC til årets kvinnelige fotballspiller for 2017. Så god er hun at hun så godt som alene vant finalen i Mesterligaen, hvis man skal tro NRK-sporten.

Det fremgår av mer edruelige meldinger at Hegerberg ble byttet ut etter en time, og at kampen endte 0-0 ved ordinær tid og ble avgjort ved straffespark-konkurranse.

oooOOOooo

AF-5: Digital porto: Posten eksperimenterer med digital porto, som innebærer at man skal kunne sende post fra sin egen postkasse. Når portoen er betalt over nettet, tar postmannen (ifølge NRK er det bare menn som bringer post) med seg forsendelsen når posten blir levert. Dette skal kunne være i virksomhet over hele landet allerede fra kommende årsskifte, men det er nokså begrenset hva sendingene kan inneholde, ifølge Postens pressesjef John Eckhoff:


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 21,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 28. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Russetiden fortsetter – etter russetiden. Se siste kommentar under innlegget Russetid før og nå her i bloggen 6. mai.

Religion og mat

I dag begynner muslimenes fastemåned ramadan. Den katolske fasten begynte 1. mars (askeonsdag) og varte til 14. april (langfredag). De to trossamfunnene er omtrent like store i Norge, ifølge Aftenposten. Ramadan var ett av fem oppslag i NRK Dagsnytts hovedsending i går. Om katolsk faste kan jeg ikke huske å ha hørt noe. Det gjør meg nysgjerrig på hvorfor.

Både islam og katolisisme har blitt store livssynssamfunn i Norge de siste 20-30 årene. Men katolikker har “alltid” vært her, mens muslimene har kommet i økende antall etter ca. 1970. Muslimene har også en mer “demonstrativ” måte å utøve sin religion på. Fasten er et eksempel på det. For katolikker innebærer fastetiden stort sett å spise mindre og å unngå kjøtt, noe de færreste ikke-fastende legger merke til. Det islamske ramadan-forbudet mot å spise og drikke mellom soloppgang og solnedgang er mye mer synlig, særlig når fastemåneden faller i den lyse årstid. Også på andre måter (bønn, pilegrimsreise) er islam en mer synlig religion. Og siden den har kommet hit med folk som har bakgrunn fra fjerntliggende strøk, skiller mange muslimer seg også ut ved klesdrakt og hudfarge.

Kan det tenkes at NRK forteller om ramadan og ikke om katolsk faste fordi det første er mer eksotisk? I så fall passerer nok NRK grensen for hva som er sømmelig. Eller er man “politisk korrekt” ved å presentere nyheten om den forestående ramadan som noe helt dagligdags? Eller var det bare nødvendig å fylle denne tiden med et eller annet på en – i NRKs øyne – nyhetsfattig fredag etter Kristi Himmelsfartsdag, og så hadde man dette innslaget fra distriktskontoret i Telemark?

Jødedommen har felles opphav med kristendom og islam. Denne religionen har ingen ingen lang fasteperiode, men to fastedager: Yom Kippur og Tisha b’av. Troende innen jødedommen og islam skal bare spise mat som er kosher eller halal. Det gjelder også måten dyr blir slaktet på. Jeg antydet en gang for en muslim at halal-slaktet gris måtte være OK, men der tok jeg feil.

2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Bombeterror og mediedekning

Mandag kveld ble vi igjen utsatt for en terrorhandling, denne gang i Manchester. Det var en hendelse av slike dimensjoner at den selvsagt måtte få fyldig dekning i nyhetene. Men når nyhetssendingen bare handler om det som hendte i Manchester – er ikke det å gå terroristenes ærend ? Er det nødvendig å gjenta usikre spekulasjoner om hvem, hvorfor osv. gang etter gang? Tirsdag 23. mai hadde NRKs “Nyhetsmorgen” tre nyheter å fortelle om i perioden fra kl. 7.30 til 10.00: Bombeattentatet i Manchester, alpinisten Kjetil Jansruds muligheter kommende skisesong og sjikane mot bussjåfører i Stavanger.

17. maiferingen i Oslo ble til en viss grad preget av engstelse for terrorhandlinger mot barnetoget i Oslo. Aftenpostens Lars Glomnes og Trine Eilertsen luftet tanker om nyhetsdekningen av dette fenomenet I Aftenpodden, avisens ukentlige podcastsending. Her i

bloggen skrev jeg om samme tema for bare en drøy måned siden i innlegget Keep calm and carry on.

I Aftenpodden fortalte Lars Glomnes også om en episode en av hans kolleger hadde opplevd på Akershus festning, der det som vanlig på 17. mai ble avfyrt salutt. At det salutteres, er ikke så lett synlig inne på festningsområdet, men det høres. Og da det smalt (det avfyres 21 skudd med fem sekunders mellomrom), var det noen som kastet seg ned, og noen som begynte å gråte. Slike reaksjoner viser at folk er påvirket av all omtalen av terrorfare. Men de hadde oppsøkt folkemengdene i Oslo sentrum, og som sådan fulgt parolen Keep calm and carry on. Det skal vi fortsette med, også etter drapene i Manchester.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Knapt fire måneder til stortingsvalget

Alle stortingspartiene har nå avholdt sine landsmøter, og det er klart for valgkamp frem til stortingsvalget 11. september. Vi “menige” velgere har egentlig liten innflytelse på hvilke personer som blir valgt, slik jeg skrev i innlegget Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig? 4. mars.

En gruppe som ikke får bestemme over noe som helst i forbindelse med valget, er de som ikke har nådd stemmerettsalder. Den var 21 år første gang jeg stemte, og ble så senket, først til 20 og så til 18 år. I noen kommuner har det vært forsøk ved lokalvalgene med stemmerett for 16-åringer. Når foreslår regjeringen å avvikle forsøkene. På Aftenpostens debattsider for ungdom  gir Øystein Kolstad Kvalø inntrykk av at dette er vedtatt, og mener på den bakgrunn at “regjeringen svikter de unge”. Vi voksne priser oss lykkelig over at de som er enda mer umodne enn russen, ikke skal delta i styre og stell.

Så vidt jeg husker fra mitt mellomfag i historie, var det kirkelige avstemninger i middelalderen der “de fleste og beste” stemmene avgjorde. Det synes jeg ville være en interessant modell også ved norske valg, forutsatt at man kan bli enig om kriterier for de beste stemmene. I boken Againist democracy tenker Jason Brennan også alternativt om hvordan moderne demokratier kan fungere. Morten Langfeldt Dahlback omtaler boken i artikkelen Er vi for dumme for demokratiet? i Dagsavisen 6. mai, og mener at Brennan langt på vei besvarer spørsmålet i kronikkens tittel med ja.

Uansett er det altså stortingsvalg 11. september.Men først kommer en valgkamp som sikkert gir anledning til mye sukk og stønn i denne bloggen. Mitt foreløpige råd før valget er å høre Ole Torps samtaler med to seniorer som har bakgrunn i hver sin politiske hovedretning. Kåre Willoch var gjest i Torp 27. september i fjor, Thorvald Stoltenberg 31. januar i år.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 21

Om uttrykket alternative fakta (AF)

___________________________________________________________________________

AF-1: Praktisk plagg: Denne bloggen har flere ganger omtalt ulike hodeplagg med tilknytning til islam, senest 15. april (AF2: Herre-hijab), men uten å vurdere plaggene som sådan. Nå er det nødvendig å heve pekefingeren mot Fremskrittspartiet, som hadde dekorert landsmøtelokalene nylig med bl.a. plakaten til venstre. Alle vet jo at niqab er et praktisk plagg som holder håret på plass og dermed reduserer frisørutgiftene. Med burka bortfaller også behovet for sminke, og klesbudsjettet blir redusert langt ned mot null. For ikke å snakke om all den tiden man sparer!

 

oooOOOooo

AF-2: Jogging er usunt: Folk her på eiendommen driver med jogging, men de er yngre enn meg og kan kanskje vokse det av seg. Jeg merker meg hva den britiske journalisten Alistair Cooke (1908-2004 – se innlegget Godnatthistorier for voksne) fortalte at hans lege hadde sagt om jogging: “De eneste gangene jeg jogger, er hvis jeg er sent ute til begravelsen av en av mine pasienter som har jogget.”

oooOOOooo

AF-3: Gammel mann med sertifikat:

Budstikka 25. mai 2017

 Det var ikke meg!

oooOOOooo

AF-4: Fridager i mai: Mai måned strekker seg i år over fem uker, og bare én av dem har fem arbeidsdager (pluss lørdag). Det er rart hvordan tilfeldighetene har samlet både faste og flyttbare fridager i den måneden da vinteren for alvor må gi tapt for vår- og sommervarme, og de fleste gjerne vil nyte dette. Den siste fridagen kom til i 1947, da Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager ble enstemmig vedtatt av Odelstinget. I debatten før vedtaket sa Høyres Herman Smitt Ingebretsen (1891-1961) at han så vedtaket som slutten på den epoken da det var en viss konkurranse mellom 1. og 17. mai. Han oppfordret også de som skulle stå for arrangementer denne dagen, til å avholde seg fra partiagitasjon. Det var sikkert bakgrunnen for at Fremskrittspartiets Carl I. Hagen ble utsatt for eggkasting under sin 1. maitale på Grünerløkka i 1995. LO/Arbeiderpartiets arrangement på Youngstorget har som kjent alltid vært helt fri for partiagitasjon.

oooOOOooo

AF-5: Akritrektur eller noe sånt: Arkitekturmuseet åpnet på Bankplassen i 2008. Helt siden da har radioinnslaget nedenfor ligget og modnet. Det er alt for mange konsonanter i ordet arkitektur!

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 20,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 27. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

16. mai hadde Budstikka på nett trolig årets siste runde med debatt om russefeiring. Kommentar og lenke til Budstikka i kommentarfeltet under innlegget Russetid før og nå her i bloggen 6. mai.