Offentlig omsorg er farlig?

Budstikka 16. februar 2018. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Ta en titt på overskriften til høyre. For en på samme alder som Erling, er det skremmende å lese. Som ham er jeg klar i hodet, men i tillegg er jeg ved noenlunde god fysisk helse, og jeg klarer meg alene. Men  hvor lenge varer det? Grubler man for mye over slike ting, kan det lett gå ut over humøret. Men flere saker som har vært omtalt i mediene i det siste, har det til felles at det gjelder eldre mennesker som blir utsatt for det motsatte av omsorg, derfor er dette nok en gang tema her i bloggen.

Når man er helt avhengig av andre for det daglige stellet, er det tvingende nødvendig at rutinene er sikre og at den som står for stellet, følger rutinene. Noe av dette sviktet ved en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold 24. februar. Den som skulle bade, ble heist ned i vannet med personheis – og vannet holdt 70 grader. Det tok livet av mannen, etter fire dager med smertefulle brannsår. Det gikk bedre for han som skulle dusje ved en avlastningsbolig for funksjonshemmede i Fredrikstad, han fikk “bare” store forbrenningsskader. Dette er to av flere tilsvarende hendelser under bading og dusjing ved forskjellige institusjoner. Dødsfallet i Vestfold blir politietterforsket, hva som har blitt gjort der hendelsene har ført til skader, er ukjent.

Dagsavisen 29. mars 2019. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

For meg kan det se ut som om noen “omsorgs”-arbeidere mener at folk over en viss alder har gått ut på dato, og at det ikke er så nøye. Annerledes er det vanskelig å forstå den behandlingen som den demenssyke Sissel Møller ble utsatt for, først da hun ble innlagt på Ullevål sykehus, deretter da hun skulle hjem. Familien har meldt sykehuset til politiet.

Også når det gjelder forhold som ikke er direkte knyttet til den fysiske helsen, står det visst dårlig til. Det er svikt i tilbudet til eldre på flere områder sier en overskrift i Aftenposten, og artikkelen forteller om en rapport utarbeidet av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) om risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes.

“Hvis du er over 60 og våkner en dag uten å ha litt vondt et eller annet sted, er du antakelig død,” har jeg lest. Jeg trøster meg med dette utsagnet når ryggen ikke er helt god om morgenen, og priser meg lykkelig over at jeg fortsatt kan klare meg hjemme uten offentlig omsorg.

.

Tidligere blogginnlegg om offentlig “omsorg”:
Sykehjem – for beboerne eller for de ansatte?
En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk
Fiskeboller som julemiddag
Tilbakeblikk 19.10.2018 >>> En verdig alderdom også i Arendal
Gammel eller hjelpetrengende

(Innlegget ble påbegynt og fullført )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Reportasje med støy

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den gang radio var et etermedium folk lyttet til, kunne lydkvaliteten være vekslende, men aldri uleselig. Nå har jeg inntrykk av at det er et poeng å gjøre det så vanskelig som mulig å oppfatte det som blir sagt:

Dette intervjuet med en brannmann kunne NRK like gjerne latt være å sende, for det var ikke mulig å oppfatte hva han sa. Når reportasjen er fra et brannsted, er det selvsagt vanskelig å gjøre intervjuet noe annet sted enn der det brenner. Men kan noen forklare meg hvorfor NRK-medarbeideren i det følgende klippet har valgt et trafikkert område ved en bensinstasjon som “studio”?

Denne påtvungne bakgrunnsstøyen er ikke noe nytt. I 2011, da NRK radio var tilgjengelig for alle med en FM-radio, kunne man på  P2 høre programposten Morgenkåseriet før nyhetene 7.30. Håvard Altern brukte dette fem-minutters innslaget til å snakke om bakgrunnsstøy. Nyhetsredaksjonen likte ikke det det de hørte, og unnlot først å sende kåseriet (dette har jeg fra kåsøren selv), så innholdet må ha blitt oppfattet. Men Alterns morgenkåseri om bakgrunnsstøy fra 30. mars 2011 kunne like godt vært sendt i dag:

I nyhetssendinger må som nevnt bakgrunnsstøy godtas til en viss grad. Ettersom direkte radio nå er vanskelig tilgjengelig, hører jeg mest på podcast, og der skulle man tro det var tid til å finne et lydmiljø som gjør det enkelt å oppfatte hva som blir sagt. Slik er det ikke, for selv når opptaket er gjort i studio, blir det lagt på lydeffekter som forstyrrer:

“Alt var mye bedre under krigen” ironiserer Ole Paus i en vise fra 1982. Rett etter krigen var det i hvert fall bedre når det gjaldt radioreportasje og bakgrunnsstøy. Da DS STAVANGERFJORD ankom Oslo som den første julebåten etter krigen i desember 1945, rapporterte Lille Graah fra Amerikalinjens kai . Hun ble etter hvert en legendarisk radiostemme som var lett å oppfatte, dels fordi hennes stemmeklang bar godt i radio, men særlig på grunn av hennes tydelige diksjon – legg merke til R’ene! I reportasjen høres tydelig at det er mye folk i området, men Lille Graah gjør opptaket på et sted der lyden fra dem ikke forstyrrer det som blir sagt.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med et lite utsnitt av et intervju med Lille Graah i 1993. Da var hun 85 år gammel, og hadde klare meninger om språket og måten man snakket på i NRK. Dette er 26 år siden – tro hva hun ville sagt i dag?

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2019 og fullført 04.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 14/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Hilsen fra Skatteetaten: Årets skattemelding, tidligere kjent som selvangivelsen, er mottatt. Jeg har reservert meg mot digital kontakt med det offentlige (det burde alle gjøre!), og får derfor skattemeldingen på papir. Imponerende nok lå den i postkassen samme dag som digitalslavene kunne bruke sitt dyrt betalte internettabonnement og tilsvarende datautstyr til å lese den på nettet. Digitalslavene kan heller ikke, som Snoopy/Sniff og jeg, melde tilbake til avsender.

oooOOOooo

AF2 – Målrettet reklame 1: På vei ned fra parkeringen på Sandvika Storsenter hver fredag passerer jeg to reklameplakater. De skifter fra uke til uke, og det er overraskende hvor mye penger ulike firmaer bruker på å snakke til kunder helt andre steder i verden. Se på disse to, og finn det ene lille kjennetegnet på at dette er myntet på norskspråklige (klikk på bildene for å få dem i stor versjon):


Klikk her for fasit.

oooOOOooo

AF3 – Målrettet reklame 2: Mens Huawei og Fisherman’s Friend i notisen ovenfor er utenlandske firmaer, er Tine norsk. Det er derfor naturlig at det tidligere Fellesmeieriet henvender seg til sine potensielle kunder på de språkene som er mest gangbare.

oooOOOooo

AF4 – Fattigfolks klær: Bildet over viser serieskaperne og hovedrolleinnehaverne i HBO-serien Fremvandrerne. Vi får håpe at hun som står lengst til venstre, får godt betalt, slik at hun får råd til å kjøpe seg bukser uten rifter og hull.

oooOOOooo

AF5 – Pass på språket: Bildet i forrige notis er hentet fra Dagsavisen. Det tjener avisen til språklig ære at de skriver hovedrolleinnehaverne, ikke hovedkarakterinnehaverne. Så får jeg bare håpe at bloggens lesere for sitt indre øre hører forkortelsen HBO uttalt Hå-Be-O, ikke Eidj-Bi-Ou.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å lese artikkelen

AF6 – Faste: Det er fastetid, og de av bloggens lesere som driver med slikt, får bare holde på med det frem til påske. Bildet til høyre kan være en fristelse som setter ekstra spiss på det å avstå fra kjøtt. Men det er grunn til å ta inn over seg det som står i tittelen under bildet, og forberede seg på en kjøttrik grillsesong i løpet av våren og sommeren. Les og hør gjerne blogginnlegget Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte fra august i fjor.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2019 og fullført 05.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 05.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Aprilsnarr (01.04.2017)
Mange aviser, deriblant Aftenposten, har latt seg presse av “nett-troll” som bringer falske nyheter til ikke å ha noen aprilspøk. Det er synd, men andre følger tradisjonen. Jeg har særlig sans for Språkrådets bidrag i år, sendt ut etter at NSB endret navn til VY i strid med uttalelsen fra Språkrådet:

“Etter en sammenslåing med det danske Dansk Språkværn og svenskenes Språkrådet vil OrdNORD etableres fra august, heter det.
– Vårt purpose skal være å levere. Språkrådet skal være den foretrukne totalleverandøren av språkopplevelser, sier språkdirektør Åse Wetås med ettertrykk.
– Det nye navnet gjør oss mer synlige og attraktive, sier hun”

(Innlegget ble påbegynt 05.04.2019 og fullført 05.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 13, årgang 4

Hovedinnleggene sist:
Lerken flyver høyt i sky
Det svake kjønn?
Ukens biting: Forutsetninger for å delta

Mest lest siste måned:
Holmen “Danmark” i Sandviksbukta
“Gamlebyen” i Sandvika – urørt siden ca. 1900
“Gamlebyen” i Sandvika: Det som forsvant

________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 124. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Norske ekko av spansk borgerkrig

I dag er det 80 år siden Francos nasjonalister gikk seirende ut av den spanske borgerkrigen ved at de siste republikanerne kapitulerte. Det innledet et fascistisk diktatur som overlevde både Mussolinis tilsvarende i Italia og Hitlers i Tyskland. Spania fikk ikke demokratisk styre før etter Francos død i 1975.

T.v.: Den andre spanske republikkens flagg. T.h.: Spanias flagg under Franco.


Den spanske borgerkrigen begynte da en gruppe offiserer forsøkte å begå statskupp mot regjeringen fra venstrekoalisjonen Frente Popular (Folkefronten). Som alle borgerkriger var dette en krig med stor grusomhet fra begge sider. General Francisco Franco sluttet seg etter hvert til opprørerne, som fikk støtte fra både Mussolinis Italia og Hitler-Tyskland. Den tyske støtten skjedde bl.a. ved at byen Guernica ble bombet av tyske fly i Francos tjeneste. Dette var første gang ren terrorbombing mot sivile ble tatt i bruk i krigføring. Pablo Picasso og Arnulf Øverland har beskrevet ugjerningen med henholdsvis maleri og dikt, begge kalt Guernica.

Pablo Picassos maleri Guernica (1937)

Ingen stater støttet den spanske regjeringen militært, men mange frivillige kjempet på republikansk side mot Franco. Noe over to hundre nordmenn deltok i de internasjonale brigadene, et titall deltok på Franco-siden.

Aftenposten 21. mars 1945. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Man skulle kanskje tro at Franco ville ha gått i allianse med Hitler da 2. verdenskrig brøt ut, men det skjedde ikke. I 1943, da det begynte å bli åpenbart at Tyskland ville tape krigen, erklærte Spania seg nøytralt. Så da krigen tok slutt, skjedde ingen forandring med styre og stell i Spania. Men Franco var ikke velsett i demokratiske land, heller ikke i Norge. I mars 1946 nektet Oslos havnearbeidere å losse et skip lastet med spanske tomater. Det resulterte i en spontanaksjon fra Oslos husmødre, som i stort antall toget til Filipstadkaien og losset skipet selv. Men tross uviljen i fagbevegelsen gjenopprettet Arbeiderpartiregjeringen de diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Spania i 1947.

Omtrent ti år etter tomataksjonen reiste mine foreldre på ferie til den spanske øya Mallorca. Alle visste vel da at Spania var et diktatur, likevel tror jeg ikke mor og far følte at de burde boikotte landet. Men ut fra hva de fortalte etter hjemkomsten, tror jeg kanskje de hadde fått en slags gjenopplevelse av stemningen i Norge under okkupasjonen. Enda ti år senere satt Franco fortsatt med makten i Spania. Da skrev Jens Bjørneboe diktet Spansk vuggevise, som jeg tror illustrerer godt situasjonen for opposisjonelle i Franco-Spania. Flere har satt musikk til diktet, men bare en av dem passer etter min mening til stemningen. Komponistens navn kjenner jeg ikke, og jeg finner ingen versjon med “min” melodi på nettet, så her kommer sangen i min egen fremføring.

(Innlegget ble påbegynt 27.03.2019 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gjenbruk

Fornebu Gjenbruk holder til i Snarøyveien 48. Kjør til rundkjøringen med skulpturen, kjørt tilbake mot Oslo og ta første avkjørsel til høyre ca. 100 m fra rundkjøringen.

De siste to-tre ukene har det foregått en større oppgradering av datautstyret her i “redaksjonsbygningen”. Men det er oppgradering i gjenbruksstil. Tre gamle bærbare PC’er har fått Windows 7 og er tilordnet hver sin oppgave i huset. To andre har beholdt henholdsvis Windows Vista og Ubuntu og blir bevart fordi de har programvare jeg ikke finner andre steder. Så har jeg investert i “nytt” utstyr innkjøpt for kr 400,- på Fornebu Gjenbruk (ingen nettside, men finnes på facebook): en stor flatskjerm med innebygd høyttaler og en scanner som også kan scanne lysbilder og annet gjennomskinnelig materiale.

Kaste er et ord jeg bare kjenner fra nynorsk-opplæringen, der kaste-klassen er en annen betegnelse på a-verb, de som ender på -a i fortid. For man kaster ikke så lenge man har lagerplass. Og tar lagerplassen slutt, bygger man mer lagerplass.

Skyvedør der platene er nye, mens rammeverk, hjul, skinne og beslag er hentet i garasjen.

Gjenbruk er derfor et ord med god klang her på bruket. Da vi i 1993 utvidet hybelleiligheten på hjørnet av hovedbygningen, hadde vi mange rester av gipsplater fra tilsvarende arbeid i resten av etasjen. De ble brukt til veggkledning på et par steder i den ombygde hybelen, de ble sparklet og malt og ser fortsatt ut som de skal. Vi fant en døråpning i tømmerveggen bak panelet, og med litt tilpasning kunne vi der bruke en dør som far hadde fjernet i sin butikk, og som hadde ligget på garasjeloftet siden 1950-tallet. Skyvedøren mellom hybelens kjøkken og stue ble laget med rammeverk av gulvplanker fra ombygningen av uthuset i 1982. Skyvedørsbeslaget består av hjul fra en handlevogn og en aluminiumsskinne som var til overs fra utstillingsutstyr hos tidligere arbeidsgiver.

Når jeg ser meg om der jeg sitter og leser aviser og/eller ser på TV, slår det meg at nesten hele det lille karnappet er gjenbrukt. Det er bygd av materialer fra den le-veggen som tidligere sto mot gårdsplassen. Benken på bildet er en sammenleggbar seng som ble innkjøpt til familien en gang på 1960-tallet. TV-apparatet (egentlig en monitor for å se nett-TV) har jeg fått av gode venner som fikk en ny og litt bedre TV av noen andre. Og stolen jeg satt i da jeg tok bildene nedenfor, er en forhøyet lenestol som mor fikk på 1960-tallet. Men jeg må innrømme at takplater, vindusglass, gardiner og gulvbelegg er nytt. Det er også gassovnen (til bruk på ekstra kalde vinterdager), men den er kjøpt på tilbud.


Gjenbrukt TV-stue. T.v.: Skyvedørene er ombygde skapdører. Toseteren er en sammenleggbar gjesteseng fra 1950-tallet. Og gassovnen er kjøpt på tilbud. T.h.: Flatskjerm til nett-TV er overtatt fra noen som fikk en bedre TV. Veggpanelet er perlefaspanel fra en innervegg i hovedbygningen. Men gardinene er nye.

“Bruk og kast”-samfunnet ser heldigvis ut til å være i ferd med å gå av moten. Thor Nordgård og Kari Stavlund har vel aldri vært der. De bor i et hus som nesten ikke er forandret siden 1965, og som Aftenposten fortalte om i høst. Og Aftenpoddens Sarah Sørheim fortalte begeistret om en ung ekspeditrise  som ga henne håp om fremtiden.

 

To andre blogginnlegg handler også om gjenbruk:
Gammel maskin får nytt liv (22.06.2018)
Eplepressing på Langset: Saftfabrikken 2.0 (05.10.2018)

(Innlegget ble påbegynt 05.12.2018 og fullført 27.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dårlig politisk barne-TV

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten  tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 13/19

___________________________________________________________________________

Fra Resett 23. mars 2019.

AF1 – Forlisnytt 1: Sist lørdag morgen handlet hele nyhetssendingen på NRK radio kl.  8 og kl. 9 om cruiseskipet som ikke hadde forlist. Resett, en nettavis med langt mindre ressurser enn NRK, hadde fått med seg at det også skjedde andre ting i verden.

oooOOOooo

AF2 – Forlisnytt 2: Aftenposten hadde bred dekning av ikke-forliset i sin søndagsutgave. Bl. a. mente avisen det var viktig å vise bilde av hendelsen, og brukte to sider til ett bilde. Det er et dramatisk bilde, og hadde det stått på midtsidene, kunne maritimt interesserte lesere tatt det ut, rammet det inn og hengt det på veggen. Men bildet står på side 6-7, og lar seg vanskelig bruke som veggdekorasjon når man må klippe og lime. Egentlig er bildet helt verdiløst, bortsett fra for Aftenposten, som på en enkel måte får fylt to sider i søndagsavisen.

oooOOOooo

AF3 – Maraton: Et maratonløp er litt over fire mil (42.195 meter) langt og går på vanlig vei. For å slå verdensrekorden, må man holde en fart på over 20 km/t, som er omtrent den farten jeg holder med sykkel på flat mark. Til tross for at jeg egentlig har en kropp som er bygd for fart, har jeg derfor sett bort fra maraton som en aktuell disiplin for meg. Men det var før jeg leste denne omtalen i Resett:

Klikk på bildet for å lese mer om denne fortreffelige formen for maraton.

oooOOOooo

AF4 – Tøffe tak: “Vi står’an av” er et nordnorsk uttrykk som på sett og vis tilsvarer det østfoldske “Det årnær sæ”. Det nordnorske uttrykket er preget av at det er mye vær der. Og da venner man seg tll det meste, og lar seg ikke affisere av mindre uhell.

Klikk på bildet for å lese om hendelsen.

oooOOOooo

AF5 – Brexit: Nettsiden Dagen i dag er en av mine kilder til det som alltid er første innlegg i ukens blogg. Der står mange opplysninger om fortiden, men siden skal leses med litt kritikk. Det gjelder også når den forteller om fremtiden. Her er hva Dagen i dag fortalte om Brexit tirsdag denne uken, 26. mars 2019:

Nettsiden Dagen i dag 26.03.2019

oooOOOooo

AF6 – Mobbing: Tre gode mobbeår – er det sett med mobberens eller den mobbedes øyne? Det er Budstikka som melder om de 20 skolene, og som bruker nyheten til å oppnå klikk i nettavisen.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 29.03.2019 og fullført 29.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Tilbakeblikk 29.03.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Ukens biting: Forutsetninger for å delta (22.03.2019)
Gjest i Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene onsdag var Camilla Kjeve, som nylig ble kåret til beste rekrutt i Sjøforsvaret. Spalten har en del faste spørsmål, og jeg har stor sans for svaret hennes her:

(Innlegget ble påbegynt 29.03.2019 og fullført 29.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no