Bikini, burkini og mora til Elvis
73 år siden bikinien ble lansert, tre dager etter atomprøvesprengningen på Bikini. Fra bikini til burkini. Elvis: “That’s all right, Mama”.
Hijab i flere fasonger
Tap for Merete Hodne også i injuriesaken mot Løgnaslaget. Norsk hijab før Hodne. Kan hijab sammenliknes med skaut? Først med hijab på Stortingets talerstol. Er passfoto med synlige ører krenkende? Blir menn ustyrlige når de ser kvinner uten hijab?
Bikini-atollen er en del av Marshall-øyene i Stillehavet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
I dag for 73 år siden ble begrepet bikini brukt for første gang om klesplagg av den franske moteskaperen Louis Réard. Navnet Bikini var høyaktuelt etter at den første prøve-sprengningen av en atombombe etter 2. verdenskrig hadde skjedd bare få dager tidligere, 1. juli 1946. En 23 kilotonns flybåren bombe ble sprengt på Bikini, en av Marshall-øyene i Stillehavet, og etter sprengningen var det nesten ingenting igjen av øya. Om det var navnets aktualitet eller det at det var lite igjen som fikk Réard til å kalle plagget bikini, har jeg ikke funnet ut.
Bikinien ble lansert 5. juli 1946 av den franske moteskaperen Louis Réard.
Selvsagt har ingen av bloggens faste hastet til dette innlegget for å se bilder av bikinikledde damer i dristige positurer, derfor velger jeg å illustrere med et bilde av en bikini – uten dame inni. Det tok litt tid å finne det. På Googles bildesøk dukket illustrasjonen til høyre opp som nr. 61 av de ca. 580 i første bolk (etter 60 damer iført bikini), og det var få tilsvarende å finne. Da jeg googlet ordet bikini, måtte jeg bla meg gjennom fem sider med reklame for ulike varianter av plagget før jeg fant et treff i norsk Wikipedia med henvisning til både øya Bikini og plagget med samme navn (engelsk Wikipedia har en mye lengre artikkel om plagget, for de som er spesielt interessert). Store norske leksikon på nett nevner ikke plagget i det hele tatt, men er grundig på historie og geografi.
Etter at bikinien kom, gikk badedraktmoten her til lands lenge i retning av stadig mindre tekstilbruk. De siste årene har vi også sett et utslag den andre veien i form av burkini, et plagg for de som etter badet gjerne ikler seg burka. Det har visst ikke slått særlig an utenom visse miljøer. Og det er helt umulig å finne bilde av en burkini uten en dame inni. Og selv om burkini er forbudt bl. a. i Frankrike, er det heller ikke problemfritt med bikini, viser det seg.
For 65 år siden i dag spilte Elvis Presley inn That’s All Right (Mama). Innspillingen ble gjort uten forutgående øvelse, og sies å være den virkelige begynnelsen på rock-and-roll-revolusjonen. Eller var det Elvis’ kommentar til at hans mor hadde begynt å bruke bikini?
(Innlegget ble påbegynt 30.06.2019 og fullført 30.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Bryne-frisøren Merete Hodne ble i februar fjor bøtelagt for diskriminering etter å ha bortvist en dame fra sin frisørsalong fordi damen brukte hijab. Hun nektet å betale, men etter anke helt til høyesterett endte det med en bot på kr 7.000. Saken fikk revygruppen Løgnaslaget til å lage en skjetsj der Hodne ble omtalt som “nazi-frisør”. Hun ba dem bruke en annen betegnelse, og da de sa nei til det, anla hun injuriesak mot Løgnaslaget. Denne saken tapte hun i lagmannsretten, og nylig har Høyesterett avvist anken. Her i bloggen skrev jeg om injuriesaken i februar og mars 2017. Da mente jeg at betegnelsen “nazi-” er knyttet til langt alvorligere ting enn den “forbrytelsen” Hodne hadde gjort seg skyldig i. Det mener jeg fortsatt. Det hadde vært fullt mulig for Løgnaslaget å moderere ordlyden i sketsjen uten at det ville gått ut over innholdet, og jeg synes ikke det kler revygruppen å insistere på å bruke skjellsord.
Nå var hijab et stridens hodeplagg lenge før Merete Hodne kastet ut sin hijab-kledde kunde. I februar 2009 meldte Justisdepartementet i en pressemelding at politiets uniformsreglement skulle endres slik at kvinnelig politi kunne bruke hijab som hodeplagg. Dette utløste et ras av protester, og endte med at det ikke ble noen endring.
Dagsavisen 4. juni 2016.
Forfatteren Ola Bog hadde for tre år siden et lite dikt i Dagsavisen, der han sammenliknet hijab med skaut. Det kan se tilforlatelig ut ved første øyekast, men jeg tror ikke skautet som Ola Bogs mor gikk med, hadde samme symboltyngde som en hijab på norske kvinner i dag. Hijab signaliserer hvilken religion man tilhører, og slik jeg forstår det, viser det også at man ønsker å underkaste seg denne religionen fullt og helt. Siden nordmenn flest har et fjernt forhold til islam, blir det da opp til hver enkelt hva man legger i å “underkaste seg fullt og helt”. Noen knytter islam til ytterliggående bevegelser, andre ser på muslimer som islams variant av norske vanekristne. I Aftenposten sto en lengre artikkel om hijab-bruk i oktober i fjor. Der sa islam-forskeren Anne Sofie Roald bl. a.:
–__“I Koranen står det ingenting om at man skal dekke håret. Men -__det står at man skal ta sin «khimar» og dekke brystet.”
–__“Hijab er blitt en identitetsmarkør.”
–__“Mange kvinner med hijab føler seg annerledes og (…) orienterer -__seg innover mot gruppen i stedet for utover i samfunnet. Sånn -__sett blir hijaben skadelig for integreringen.”
I begynnelsen av juni møtte Marian Hussein som vararepresentant for SV på Stortinget, og holdt som den første iført hijab et innlegg der . Dagbladet skrev om det, og måtte slette Facebook-posten om saken på grunn av mange kommentarer preget av hets. Her er de første sekundene av Marian Husseins innlegg:
Zeliha Acar er berettiget til norsk pass, men har problemer med å følge reglene for å få det utstedt. På passfotoet må nemlig ørene synes, og det er vanskelig når man bruker hijab. I et innslag i NRK Dagsrevyen 21 nylig var hun tydelig krenket:
Øyvind Thuestad kommenterer dette i Document-innlegget NRKs evige omsorg for særkrav fra muslimer: «Krenkende» å vise ørene, der han har sakset fra NRKs Facebookside om saken. Den har “i skrivende stund 2000 kommentarer, og det er ingen overdrivelse å si at folk er lite begeistret,” skriver han. Med tanke på at Dagbladet måtte slette sin Facbookpost om SV-varaen med hijab, er det kanskje like greit at Thuestad siterer utvalgte kommentarer, ikke bare lenker til dem.
Kanskje kan også jeg føle meg krenket? Tittelen på Shurika Hansens innlegg i Resett, Norske menn er grunnen til at hun dekker til sine døtre, peker i den retning ved å antyde at jeg ikke klarer å styre meg hvis jeg får se en dame som ikke har dekket håret og ørene med hijab.
Det fremgår vel av det jeg har skrevet, at jeg ikke er overvettes begeistret for hodeplagget hijab. Men alt i alt synes jeg Øystein Mælands innlegg om hodeplagg i Aftenposten i september i fjor oppsummerer det hele ganske salomonisk, for å holde seg til religionsnære uttrykk:
Klikk på teksten for å se den i fullskjerm i eget vindu.
(Innlegget ble påbegynt 01.07.2019 og fullført 01.07.2019)
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det har ikke har vært noen forhåndsomtale her i bloggen av Kadetten, et arrangement som foregikk på Kadettangen tirsdag og onsdag denne uken, Derfor kommer her noen betraktninger etterskuddsvis, basert på hva som har vært presentert i diverse medier, hva jeg har observert når jeg har passert Kadettangen og hva jeg har hørt på 650 meters avstand fra scenen.
Publikum var ikke interessert i å høre denne babyen.
Målgruppe for Kadetten er visstnok folk i alder under 30 år. Jeg tror både Østlandssendingens utsendte, Intisar Ali, og hennes to intervjuobjekter, Natasha og Cona Krogh, er innenfor målgruppen. Det er er det så avgjort ikke jeg, noe som kan forklare hvorfor jeg har vanskelig for å skjønne hva de snakker om i intervjuet. Både NRK, de to intervjuobjektene og Budstikka (der de samme to er intervjuet) har det til felles at de skal se (ikke høre) på det som foregår på scenen. Da skjønner ikke jeg at lyden må være så høy at jeg hører den hjemme hos meg.
“Det blir veldig mye og interessant å få med seg”, avsluttet Ali sitt innslag med tirsdag. Det ble etter hvert såpass interessant at det fikk plass blant “overskriftene” i sendingen fra NRK Dagsnytt kl. 9 onsdag:
Bærums politikere har vært frenetisk opptatt av å “sette Sandvika på kartet”. Derfor tillot de både rave-partyet Extrema Outdoor på Kalvøya for få år siden og la til rette for denne ukens arrangement på Kadettangen. Presseoppslaget etterpå har hatt samme innhold begge ganger.
Klikk på bildet for å lese den grundige artikkelen om Kadetten.
Kadettangen-konspirasjonen (januar 2017) het det første innlegget her i bloggen om Kadettangen som festivalarena. Tittelen på blogginnlegget etter fjorårets festival var “Kadetten” fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden. På bakgrunn av de to innleggene er det interessant å lese artikkelen Festival for enhver pris i Journalen (nettavis og treningsplattform for studentene på journalistutdanninga ved Oslomet). Vigdis Sofie Sandbæk og Anna Strand Andersen skriver i ingressen: ___“Festivaler er ingen sikker investering. Store navn ___som Quart, Norwegian Wood og Hove er slått ___konkurs, og Slottsfjell unngikk så vidt konkurs ___tidligere i år. I Sandvika utenfor Oslo så festivalen Kadetten sitt ___lys i 2018. Senere samme år ga Bærum kommune festivalen en ___opsjonsavtale på ti år, som gir arrangørene et fortrinn overfor ___andre som eventuelt ønsker å lage festival. Hvorfor ville ___kommunen inngå en slik avtale i et så risikabelt marked?”
Deretter går de grundig til verks, og avdekker forhold som i beste fall må karakteriseres som uryddige. Jeg får den samme følelsen som da jeg skrev blogginnlegget Kadettangen-konspirasjonen.
For det meste har støynivået fra Kadetten denne gangen vært akseptabelt, bortsett fra de siste krampetrekningene litt etter kl. 23 onsdag, da huset vibrerte. En stund onsdag kveld var det helt stille, det var vel mens den voldelige rapperen som ble varetektsfengslet i Stockholm, skulle opptrådt. Festivaldeltakerne satte likevel spor etter seg, slik klippet nedenfor viser. Ifølge Budstikka var det ca. 10.000 besøkende begge dager, avisen oppgir ikke kilde for tallet. Det kan nok gå en stund før vi får vite det, for Kadetten AS har ennå ikke levert regnskap for 2017, da det ikke foregikk noe arrangement. For meg er det tankevekkende at et flertall av Bærums politikere har villet legge til rette for dette arrangementet, som hittil, så vidt jeg vet, bare har vært en utgiftspost for kommunen. Hva det har kostet, skal jeg prøve å finne ut av, men jeg tror det dreier seg om millionbeløp. Dette er penger som kunne vært brukt til noe mer konstruktivt.
Budstikkas nettavis 3. juli 2019.
(Innlegget ble påbegynt 03.07.2019 og fullført 03.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Bompengetrøbbel: Det er mer enn ti måneder siden jeg ga mitt råd til bompengemotstanderne. Det baserte seg på frivillig, men samlet handlig, og rådet ble ikke fulgt. Men kanskje ga det støtet til den organiserte motstanden man nå ser, der bompengemotstandernes partier i enkelte kommuner får tilslutning fra 25 prosent av velgerne i meningsmålinger. Det skaper problemer på så mange måter, bl. a. for Erna Solberg, som skal prøve å finne kompromisser mellom regjeringspartiene. Plakaten til høyre er kanskje ikke ment som oppmuntrende tilrop, men jeg tror statsministerens humoristiske sans får henne til å småle av den.
oooOOOooo
Lite folk på “fotballpuben” på Kontraskjæret. Utsnitt av foto i Dagsavisen.
AF2 – Publikumssvikt: En liten fotballnyhet også denne gangen, eller har den bare med utelivsbransjen å gjøre? Mens det norske laget (også kjent som “vi”) fortsatt hang med i damenes fotball-VM, var besøket på “fotballpuben” på Kontraskjæret nesten usynlig, slik Dagsavisen brukte en halv side pluss en del av siden foran til å vise. Det er litt uklart for meg hvilken byrådsavdeling dette ligger under. Fotball hører vel hjemme under kultur (merkelig nok!), servering under næring, og hvis finans og samferdsel slutter seg til, kan man tilby gratis bompasseringer for å stille opp. Men det krever rask handling – bronsefinalen er i morgen og finalen på søndag.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese.
AF3 – Fellesferie: Begrepet fellesferie skal ha sitt opphav i mellomkrigstiden, da det var mest rasjonelt for bl. a. smelteverksindustrien å stenge ned produksjonen og gi alle ferie samtidig. Ordningen ble senere overtatt av flere bransjer. Vanligvis har fellesferien vært lagt til de siste tre ukene i juli, da sommerværet landet over antas å være best. Så fellesferien begynner i ettermidddag – eller egentlig mandag morgen, formelt sett. For 50 år siden var 5. juli en lørdag, og Aftenposten kunne fortelle at ferietrafikken på veiene hadde gått greit fredag ettermiddag, illustrert med et bilde av E18 ved Nesbru. Jeg tror bildet er tatt fra toppen av Bellevue-bygget, med Fekjan til høyre for bildet (Rema-butikk m.m. i dag) og med ferietrafikken på vei inn i bildet mot Holmenbukta i bakgrunnen. Men står ikke mannen til venstre og haiker? Men han skal visst ikke på ferie.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF4 – Radiorobot: Før i tiden hadde NRK en smule respekt for den musikken som ble sendt, og sørget for at programmene var lagt opp slik at musikken sluttet før neste program begynte. Med dagens digitale løsninger, der alt kan regnes ut på et øyeblikk, er det slutt på dette, som f.eks. i NRK Jazz. Da høres det slik ut:
Nå har dette blitt overført også til andre kanaler. Her er overgangen til samme nyhetssending i NRK P2:
Det er bl. a. dette vi alle skal betale lisens over skatteseddelen for fra neste år.
oooOOOooo
AF5 – Prisrobot: Elektrokjeden Power, som tidligere het Expert, gjør sine kunder oppmerksom på at prisroboten allerede kan ha justert prisene. Det står ingenting om i hvilken retning justeringen går, opp eller ned. Min erfaring med denne kjeden er omtalt tidligere i blogginnleggene Expert på manglende kundeservicedel 1 og del 2. De som tar sjansen på å handle hos Power, anbefales å skaffe seg skriftlig prisgaranti før de kjøper.
oooOOOooo
Asker og Bærums Budstikke 8. juli 1919.
AF6 – Kommunebudsjett 1919: For 100 år siden var Bærums kommunebudsjett noe mer nøkternt enn dagens tilsvarende. Kunngjøringen (eller er det redaksjonell omtale?) i Budstikka gjør også rede for hvordan utgiftene skal finansieres, og det fremgår at noe utlignes som eiendomsskatt, resten som skatt på formue og inntekt. Men 12 prosent skatt må da ha vært til å leve med?
.
.
oooOOOooo
AF7 – Ute på vift: Apropos dagens innlegg om hijab: Christian Skaug i Document fotograferte paret nedenfor på Aker Brygge i Oslo tirsdag denne uken. Det fremgår ikke om han spurte om lov …
Bilde tatt på Akder Brygge tirsdag 2. juli av Christian Skaug i Document. Siden jeg ikke har spurt om lov til å bruke bildet, legger jeg en lenke til Document, og oppfordrer bloggens lesere til å finne ut hva slags nettavis det er.
(Innlegget ble påbegynt 04.07.2019 og fullført 05.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
NAV krever av kvinner med diagnosen endometriose at de skal operere bort livmor og eggstokker for å få uføretrygd. Medisinske eksperter er kritiske, tildels sjokkerte. NAVs ufølsomme byråkrat, ytelsesdirektør Kjersti Monland, gir denne kommentaren til NRK:
På Flora “omsorgs”-senter (anførselstegnene er valgt av meg) har ekteparet Føleide blitt skilt. Kommunen har plassert dem i hver sin etasje, slik at de trenger hjelp for å komme sammen, noe det var lite kapasitet til. Men så gråt ektemannen åpent i radio, og da lot saken seg likevel løse. Kommunens ufølsomme byråkrat, pleie- og omsorgssjef Ragnhild Holm, ga denne kommentaren til NRK:
(Innlegget ble påbegynt 05.07.2019 og fullført 05.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Gammal man gör så gott han kan”
Har fått sertifikatet i posten – igjen. Premie på Vinmonopolet. Smertefri tilværelse ikke noe å trakte etter. Rapport “från åldersomshemmet”.
NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold
Dyrevernaktivisten Norun Haugen blir presentert som noe annet. “Tilfeldig” møte med pelsdyraktivisten Frank Ervik er ikke troverdig. Private nettsider mot kjøttindustrien åpnet samtidig som filmen vises. NRKs presentasjon er farget. Er åtte gårder representative for landets 2.400 grisebønder?
Forrige uke fikk jeg sertifikatet – i posten. Tidligere var det et uttrykk for at man hadde fått førerkortet uten å beherske kjøringen i nevneverdig grad. Nå er det en årlig foreteelse fordi jeg er blitt så gammel at mitt førerkort for minibuss må fornyes årlig. Fastlegen min var riktignok så raus i år at han skrev ut legeattest for to år, men Satans vegvesen, som utsteder førerkortet, ville bare godta ett. Men som kopien til høyre av førerkortets bakside viser, har jeg hele 11 kjøretøytyper å velge mellom, så se opp!
Premie fra Vinmonopolet!
Aldersgrenser er det også på Vinmonopolet, som jeg besøkte sist fredag. Han som sto foran meg i kassekøen, ble avkrevet aldersbevis. Så for ikke å forsinke køen bak meg, fomlet jeg frem mitt nylig mottatte førerkort med alle personopplysninger. Det var visst ikke nødvendig, men jeg fikk en kjærlighet på pinne med emballasje påtrykt “Takk for at du viste leg!”.
Alt dette pratet om aldersgrenser har selvsagt sin bakgrunn i at jeg er i ferd med å passere åremålsdagen nok en gang. Fastlegen min bekreftet da jeg var der for å få legetattest til førerkortet, at hvis man i min alder våkner uten å ha litt vondt et eller annet sted, er man antakelig død. Så jeg bærer over med litt vondt om morgenen og trøster meg med det som sto nederst på et av treffene da jeg nylig søkte etter et tidligere blogginnlegg på nettet:
Og fortsatt er det et stykke igjen til jeg er på linje med “Gammal man”-figuren fra revyen Gula Hund. Han spilles av Hasse Alfredson, som ville fylt 88 år i dag.
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Etter en uke med reklame for sendingen, kunne NRK Brennpunkt endelig vise Griseindustriens hemmeligheter onsdag 19. juni. Der ble det avdekket uakseptable handlinger og holdninger hos noen grisebønder som var blitt filmet i hemmelighet mens de trodde de hjalp en som selv ønsket å bli grisebonde. Men er det som ble vist, et bilde på norsk grisehold? Tidligere erfaring med NRKs “dokumentarer” gjorde meg skeptisk allerede før filmen var sendt, Skepsisen har ikke avtatt etter at jeg har undersøkt saken. Her er resultatet av undersøkelsene.
Norun Pernell Haugen og Frank Nervik har filmet i hemmelighet og under falsk navn hos åtte grisebønder.
Filmen Griseindustriens hemmeligheter bygger på opptak som er gjort i skjul hos grisebønder. De to “hemmelige agentene” Norun Haugen og Frank Nervik har besøkt 13 av de ca. 2.400 svinebøndene i Norge, og har filmet hos åtte av dem. Råfilmen er overlatt til Stavangerfirmaet Piraya film, som sammen med NRK har plukket ut ca. 25 minutter som vises i den 55 minutter lange filmen.
Utstyret som ble brukt under den skjulte filmingen: F.v.: Kamera skjult i en knapp, mikrofon og batteriboks.
Metoden som er brukt, er å “gå undercover” (i filmen brukes ikke noe norsk uttrykk for å opptre med skjult identitet, filme i skjul e.l.). Haugen utgir seg for en som vil lære om grisehold fordi hun selv skal begynne med det i en annen del av landet. Under gårdsbesøkene har hun et minikamera skjult i en knapp. Hva Frank Nervik gjør for å filme skjult, er ikke opplyst. NRK går god for at opptakene er ekte og ikke fremprovosert. Beviset skal være at alle opptak som klippene i filmen er hentet fra, er gjort sammenhengende fra Haugen går inn i grisefjøset til hun går ut igjen (det fremgår ikke klart om dette også gjelder Nerviks opptak).
Filmens hovedperson er Norun Haugen. “Norun Haugen er ikke medlem av noen dyrevernsorganisasjon, og har heller aldri vært det,” står det i omtalen av saken på NRK.no – med uthevet skrift, så dette må være viktig. Påstanden står litt i motstrid til det jeg fant om Norun Pernell Haugen ved et enkelt søk på internett:
•__I 2018 leverte hun masteroppgave i filosofi med tittelen Lidelsen•__vi ikke ser – hvordan vi kategoriserer dyrs lidelse for å skjule den for•__oss. Da jeg ville lese den, viste det seg at den ikke er elektronisk •__tilgjengelig etter ønske fra Haugen. Det er heller ikke noe •__sammendrag av oppgaven.
•__I 2017 fikk hun Minding Animals-legatet, som er på kr 5000 og gis •__til en student i samfunnsvitenskap eller humanistiske fag for •__arbeid med en bachelor- eller masteroppgave innen Human-•__Animal Studies (relasjoner mellom mennesker og dyr).
•__Leder for Minding Animals Norge er førsteamanuensis Morten •__Tønnesen, som ifølge hans egen blogg var ekstern eksaminator da •__Norun Haugen forsvarte sin mastergradsoppgave i 2018.
•__En annen med tilknytning til Minding Animals er Ola Waagen, •__regissør av Griseindustriens hemmeligheter, som deltok i •__organisasjonens dyrevelferdsdag 2015 for å “inspirere andre •__aktivister og folk som er glad i dyr” (Nettavisen 19.03.2015),
•__I filmen deltar også Frank Nervik, som var hovedperson i 2015-•__filmen Pels i 2015 (sterkt kritisert i Kringkastingsrådet), der Ola •__Waagen var regissør. Ifølge filmen er det helt tilfeldig at Norun •__Haugen og Frank Nervik finner ut at de er i gang med samme type •__prosjekt.
•__I januar 2013 holdt Norun Pernell Haugen appell på Eidsvolls •__plass, hun med megafon og noen få andre med plakater. Tema for •__appellen var kjøttindustrien og dyrevern.
•__I oktober 2011 står Norun Pernell Haugen på underskriftslisten •__“Nei til buejakt i Norge” på nettsiden GoPetition,
Nyopprettet nettside. Under “Arkiv” nederst til høyre finnes bare juni. Klikk på bildet for å åpne siden i eget vindu.
Summen av punktene ovenfor viser at Norun Haugen har vært solid plassert blant dyrevernaktivistene siden 2013. Når NRK påstår noe annet, må det enten være fordi hun har holdt dette skjult (i tråd med hvordan hun opptrådte for å få adgang til grisefjøsene), eller fordi de som står bak filmprosjektet, ønsker å fremstille henne som en dyrevenn som “tilfeldigvis” har funnet ut at hun vil bli aktivist. Jeg tror mest på det siste, for i filmen uttaler hun seg stadig som en aktivist, noe de som har vært med på å lage filmen, ikke kan ha unngått å legge merke til.
Jeg tviler også på opplysningen om at det var tilfeldig at Norun Haugen og Frank Nervik fant ut at de begge arbeidet i skjul overfor grisebønder. Tvilen bygger på hvilke personer som har vært involvert i prosjektet og på det Haugen selv sier om hvilke ekstreme tiltak hun gjorde for å holde prosjektet skjult.
Samtidig som filmen blir vist på NRK, åpner Norun Haugen både nettsiden Norun Haugen – på innsiden av kjøttindustrien og kontoer på Facebook og Instagram med tilsvarende innhold. Det gir meg følelsen av at hun arbeider som frontfigur for en gruppering som av ukjente grunner ikke vil stå klart frem med sitt budskap.
NRKs presentasjon av saken er en del av dette budskapet, og etterlater liten tvil om hva vi skal mene om norsk grisehold. De to første oppslagene på NRK.no om filmen. Klikk på bildene for å lese artiklene.
Filmens tittel Griseindustriens hemmeligheter slår an tonen: her er det noe som holdes skjult av suspekte industrifolk. Overskriften på NRK.no-artikkelen, Filmet grisefjøs med skjult kamera i BH-en. stemmer ikke med det som står i teksten og som vises i filmen, men gir selvsagt et mer pirrende inntrykk enn om det hadde stått “skjult kamera i en knapp”. Overskriften i oppfølgerartikken er mer avslørende når det gjelder hvilken retning NRK vil styre lesernes tanker: Næringens svar på grisedokumentar: Anmeldelse mot filmskaperne og kritikk. Teksten forteller at anmeldelsen er gjort av én enkelt bonde og uavhengig av næringens organisasjoner. Kritikk er vel noe filmskaperne må regne med når den “journalistiske” metoden er bruk av hemmelige opptak, selv om NRK har et eget nettsideoppslag som forsvarer dette.
Etter Dagsrevyens innslag om filmen før den ble sendt, dukket det opp ett spørsmål som jeg fortsatt ikke har funnet noe klart svar på: Hvordan skjedde utvalget av gårder som ble besøkt? Når film fra bare åtte gårder skal representere landets 2.400 grisebønder, må det være sikkert at utvalget er representativt, ikke gjort ut fra mistanke om at dyreholdet der det filmes, ikke er som det burde være. Jeg har sendt spørsmål til Norun Haugen om dette via hennes nyopprettede nettside, men har ikke fått svar.
Et annet spørsmål er hvordan Mattilsynet ville reagert hvis Haugen hadde overlatt råfilmen til dem i stedet for til Piraya-film. I forlengelse av det spørsmålet undrer jeg meg over at Norun Haugen ventet i tre år før Mattilsynet fikk kjennskap til opptakene, og da i redigert form som et program på NRK. Opptakene som er brukt, stammer fra perioden 2013-2016. Når filmen først blir gjort kjent i 2019, betyr det at filmens påståtte “systematiske brudd på gjeldende lov og regelverk” har kunnet fortsette upåtalt i tre år. Norun Haugen var vitne til dette, men unnlot å varsle tilsynsmyndigheten. Hun omtaler seg selv som “en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse”. Men slik jeg oppfatter henne i filmen, er det greit at disse dyrene fortsatt må lide, for da kan hun bruke sine skjulte opptak til det formålet hun mener er viktigere: Å få i gang en debatt om norsk kjøttindustri.
En tekstplakat mot slutten av filmen Griseindustriens hemmeligheter sier: “Samlet viser dokumentasjonen tydelig mønster av alvorlige problemer på alle besøkte steder, gjennom hele perioden.” Dette er en påstand som jeg ikke kan se er dokumentert i filmen. 25 minutter av filmen viser eksempler på uakseptable handlinger og holdninger overfor dyr på åtte gårder, men at dette skulle gjelder flere bønder og/eller er representativt for alle norske grisebønder, har vi bare dyrevernaktivistene Haugen og Nerviks ord for. At de to er i stand til å snakke usant, er derimot dokumentert ved måten filmen er blitt til på.
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 28.06.2019) 2 kommentarer
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Programmet Språkteigen på NRK P2 har sin egen, i dette tilfellet trolig ufrivillige, humor …
… og så fikk vi nok en reprise, denne gang fra april 2017. Jeg har hørt på Språkteigen siden programmet het noe annet og før P2 eksisterte, jeg hørte også innslaget om språkets “byggeklosser” i april 2017 og jeg er ikke interessert i å høre det igjen! Hvis jeg nå virker overdrevent irritert, kan det ha sammenheng med at Språkteigen i reprise ikke er noe uvanlig fenomen. I april og mai gikk programmet i reprise tre av de åtte søndagene i perioden, den ene reprisen var et “gjenhør” fra februar i år. Da begynner jeg å lure på om programmet er i ferd med å slippe opp for stoff. Men det kan vel ikke være tilfelle når innsendte spørsmål ikke blir besvart. Og programlederen høres ut til å ha fått for lite tid i denne sendingen, som avsluttes slik:
… underforstått, det var mye mer som skulle vært med.
Språkteigen har en Facebook-gruppe, og det kan virke som om man må være registrert der for å bli oppfattet som en fullverdig lytter. Jeg meldte meg inn for å kunne skrive en kommentar til noe som var blitt sagt i radioprogrammet, men oppdaget at dette medførte en strøm av varsler om nye innlegg på siden, så da jeg ikke fant ut hvordan jeg kunne unngå dette, meldte meg ut igjen. Når min Facebook-kommentar til det som var sagt på radio, ikke kom med, kan det komme av at Språkteigens redaksjon tror at alle lytterne også er med i Facebook-gruppen. Da kan man jo like gjerne legge ned programmet og gå over til å kommunisere på Facebook?
(Innlegget ble påbegynt 25.06.2019 og fullført 25.06.2019)
___________________________________________________________________________
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Et annet spørsmål er hvordan Mattilsynet ville reagert hvis Haugen hadde overlatt råfilmen til dem i stedet for til Piraya-film. I forlengelse av det spørsmålet undrer jeg meg over at Norun Haugen ventet i tre år før Mattilsynet fikk kjennskap til opptakene, og da i redigert form som et program på NRK. Opptakene som er brukt, stammer fra perioden 2013-2016. Når filmen først blir gjort kjent i 2019, betyr det at filmens påståtte “systematiske brudd på gjeldende lov og regelverk” har kunnet fortsette upåtalt i tre år. Norun Haugen var vitne til dette, men unnlot å varsle tilsynsmyndigheten. Hun omtaler seg selv som “en person som er glad i dyr og opptatt av at de ikke skal ha lidelse”. Men slik jeg oppfatter henne i filmen, er det greit at disse dyrene fortsatt må lide, for da kan hun bruke sine skjulte opptak til det formålet hun mener er viktigere: Å få i gang en debatt om norsk kjøttindustri.