Waterloo – uttalt på engelsk – blir nok av svært mange forbundet med tittelen på Abba-låten som vant Melodi Grand Prix i 1974. Men Waterloo er et sted i Belgia, ikke langt fra Brüssel, kjent over hele verden fordi Napoleon Bonaparte på dagens dato i 1815 tapte slaget der mot Storbritannia og Preussen. Seierherrene avsatte ham som fransk keiser og sendte ham senere som fange til øya St. Helena, der han døde i 1821.
Ovenfor til venstre: Waterloo i Belgia. Ovenfor til høyre: Waterloo i London
Navnet Waterloo er altså flamsk, og skal – ifølge et uttaleleksikon jeg fant – uttales slik:
Med bakgrunn i slaget i 1815 har vi på norsk uttrykket å møte sitt Waterloo (å lide et abolutt nederlag); tilsvarende uttrykk finnes kanskje også på andre språk. Den (overveiende?) engelske uttalen skyldes vel at en bydel i London fikk navn etter stedet der britene hadde seiret over Napoleon.
«Løvehøyden» ble bygd i årene 1823-26, og var det første minnesmerket på stedet der slaget ved Waterloo foregikk.
Slaget ved Waterloo sto på en stor slette. Minnesmerket over slaget er en høyde som er bygd på sletten. Da jeg var der i 1959 (på speidertur til Frankrike), gikk jeg nok opp de mange trappetrinnene til monumentet på toppen adskillig raskere enn jeg ville gjort i dag.
Et blogginnlegg der Napoleon Bonaparte er tilnærmet hovedperson, burde kanskje fått musikalsk tonefølge av Napoleon med sin hær over Alpene dro. Men så kom jeg til å tenke på verselinjen «Alle hadde bukser med røde render i», noe som ledet meg videre til Guttemusikken av/med Kjell Lund, som ble født for 94 år siden i dag. Napoleon med sin hær oppfatter jeg som en forenkling av det første temaet i Gammel jegermarsj, og lar den være ett av valgene nedenfor.
Klikk på bildene for å høre Gammel jegermarsj (t.v.) eller Guttemusikken (t.h.)
(Innlegget ble påbegynt 14.06.2021 og fullført 14.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Noen mener at et flagg bare er et hvilket som helst tøystykke med forskjellige farger og/eller symboler. Men prøv å bruke et av flaggene nedenfor som balkongflagg eller på flaggstangen, og undersøk hva andre synes om det.
Flaggene ovenfor anses av mange som kontroversielle. Ingen av dem tilhører noe eksisterende land. Klikk på hvert flagg for å se nærmere beskrivelse.
Flagg er åpenbart noe mer enn et hvilket som helst farget tøystykke. Derfor har mange reagert på Stortingets endring tidligere i år av loven om flagging på kommunenes offentlige bygninger. Etter endringen kan andre flagg enn det norske eller samiske og kommune-/fylkesflagg brukes på kommunens flaggstenger. Jeg har ikke funnet ut hvem som avgjør flaggvalget, men går ut fra at det er kommunestyret. Hvis det er riktig, er det åpent for den som ønsker det, å foreslå flagging med det «riktige» av flaggene ovenfor for å markere f. eks. Adolf Hitlers, Vidkun Quislings eller Ho Chi Minhs fødselsdag.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Årets russetid er tilbake til omtrent samme tidsrom som da jeg var russ (se Russetid før og nåfra mai 2017): start 17. mai, pågikk (pågår i år) ut skoleåret. Russen i noen kommuner har måttet avslutte tidligere enn planlagt p.g.a. corona-restriksjoner (som kan ha sine fordeler, som i fjor), men denne helgen skal visst være siste russe-helg for årets avgangselever i den videregående skolen.
Bortsett fra tidsrommet er årets (og de nærmest foregående årenes) russefeiring svært forskjellig fra den for femti år siden. Det mest påfallende, synes jeg, er hvordan deler av russen tar det som en selvfølge at alle andre skal være med på feiringen. Annerledes er det vanskelig å tolke det faktum at et antall busser, eid eller leid av russegrupper, kjører rundt med innvendige lydanlegg så store at de krever et eget strømaggregat. Anleggene produserer lyd med en styrke som gjør at vibrasjonene går gjennom fjellet under huset ( ikke gjennom luften) til min seng. Hvilke hørselsskader dette medfører for de som er inne i bussene, må være et interessant forskningsprosjekt.
Ikke bare auditivt, men også visuelt skiller tidens russ seg fra russen i «gamle dager». Plagget overall fikk sin renessanse som «parkdress» for barnehagebarn, og har åpenbart fulgt russen siden barnehagealder slik at den nå kler seg i «russedress». Så vidt jeg har sett, er det bortimot slutt på å merke «dressen» med de respektive skolenes emblem, derimot er navnet på «dressen»s eier godt synlig (det viktigste pronomenet er som kjent jeg).
Når huset dirrer av russebussenes høyttalere, er man nokså forsvarsløs (eller har det greske forsvaret vist et effektivt motvåpen?) Derfor relanserer jeg – mens årets russebussterror fortsatt sitter i korttidsminnet – den drøyt tre år gamle ideen i Tiltak mot støy fra 2018-russen (den ble ikke satt ut i livet). Alternativt kan man – under det nynorske slagordet «if you can’t beat them, join them!» – innføre begrepet pensjonistruss. Med egne russebusser kan pensjonistrussen rulle på dagtid (når den «vanlige» russen prøver å sove) med gode opera-arier på høyttaleranlegget. Politiets reaksjon på eventuell sjenerende høylytt musikk bør ikke være hardere en den har vært mot russen de siste årene, m.a.o.: det er fritt frem for utvendig spilling av Nattens dronnings arie på full styrke (gjerne versjonen der Benedicte Adrian synger den til I can’t get no satisfaction, som Rolling Stones utga det året jeg var russ).
(Innlegget ble påbegynt 14.06.2021 og fullført 15.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Hopp! Gisselaksjonen (selv kaller de det streik) som UNIO stat har hatt ved noen sykehus, er avsluttet – av aksjonistene. De har sikkert lest innlegget Alternativ til gisselaksjon (streik) i forrige utgave av bloggen, for de har fulgt innleggets anbefaling: frivillig voldgift. Eller var det aksjonistenes ledelse som bestemte dette? I et velregissert innslag som UNIO hadde laget i samarbeid med NRK forrige torsdag, ble det i hvert fall dokumentert at når ledelsen sier «hopp!», så hopper medlemmene.
NRK Oslo og Viken torsdag 10. juni 2021. Klikk for å se innslaget.
֎֎֎
Vv 2: Motorsportspråk. Språk- og motorsportkyndige lesere har gjort meg oppmerksom på at det som jeg i forrige ukes blogginnlegg En runde med bil på Le Mans-banen omtalte som «pit» og forklarte med «verkstedbod», vanligvis kalles depot på «norsk». Det ordet lette jeg etter, men kom ikke på det. Men jeg så fenomenet på nært hold i 1987, og det er en verkstedbod.
֎֎֎
Aftenposten 13. juni 2021. Klikk for å lese
Vv 3: Katteallergi. Bloggeren er mentalt allergisk mot katter, og gledet seg derfor over oppslaget på Aftenpostens forside sist søndag. Som bildet antyder, kan også fugleelskere ha sans for ideen om båndtvang for katter.
.
֎֎֎
Vv 4: Bilderadio? Kongeparet har vært på Vestlandsreise, og i NRK radio kunne man torsdag høre om dette i en reportasje med Kristi Marie Skrede, som snarest bør få et tilbud fra Blindeforbundet:
֎֎֎
Vv 5: Kjønnsnøytralt. I dagens innlegg Waterloo er det en lenke til Kjell Lunds barnetimesang Der kommer guttemusikken. Tittelen viser at det er noen år siden sangen ble laget, for i dag måtte ordet guttemusikken vært erstattet av et kjønnsnøytralt ord hvis sangen skulle kunne bli autorisert for bruk i barnetimen.
֎֎֎
Budstikkas nettavis 10. juni 2021.
Vv 6: Mark. TITANIC ligger på 4000 meters dyp sør for Newfoundland, og blir nok ikke hevet. Det ble derimot båten som Budstikka i overskriften til høyre kaller «styggen selv». Ifølge avisen var dette en stålbåt, som var «markspist og pill råtten» (stadig ifølge Budstikka). Stålspisende mark skal man ha respekt for, og en råttten stålbåt er ikke trygg!
֎֎֎
Aftenposten 13. juni 2021.
Vv 7: Bytrær. Aftenpostens overskrift ovenfor feilleste jeg. Jeg trodde at det sto felle trær (det står telle trær), og at det følgelig handlet om MDG («Miljø»-partiet De Gale) og partiets trefellingsplaner og -arbeid i Oslo.
֎֎֎
Vv 8: Mistillit. Det har vært litt politisk hurlumhei i Oslo rundt den tilnærmet feilfrie byråden Lan Marie Nguyen Berg, som fikk mistillit mot seg onsdag denne uken. Også partiet Rødt stemte for mistillit, og redegjorde for det i en pressekonferanse tirsdag. Siden utgangspunktet for mistilliten var ny vannforsyning til Oslo, syntes Rødt det var lurt å holde pressekonferansen ved siden av det kunstige fossefallet i Rådhusets borggård. NRK kunne gjerne gitt partiet et hint om at det – lydteknisk sett – ikke var så lurt. Her er pressekonferansens høydepunkt med Rødts bystyregruppeleder Eivor Evenrud (klippet inneholder et spørsmål og hennes svar):
֎֎֎
Hvem lager denne?
Vv 9: Arbeids-tegning? Bildet til høyre fant jeg tilfeldigvis på nettet, men uten opplysninger om hvem som lager konstruksjonen. Kanskje noen av bloggens lesere har lyst til å prøve?
(Innlegget ble påbegynt 17.06.2020 og fullført 17.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Kommentar fra Marthe Haarstad står under innlegget.
Aftenpostens kronikk 12. juni, En kjøttspisers kvaler, er skrevet av Aksel Braanen Sterri med bakgrunn i NRK Dagsrevyens reportasje 5. juni om 28 gårder med grisehold.
Munchx er her, gå og se! (19.02.2021) Sommerutstillingen hos Munchx åpnet i går. Spaserturen fra Blommenholm stasjon til Sandvika (en del av innlegget det er lenket til ovenfor) anbefales fortsatt, eventuelt som sykkeltur. Men besøk Munchx, og se for sikkerhets skyld på galleriets nettsider for å få riktige åpningstider. En tur i galleriets hage bør man få med seg etter utstillingsbesøket.
(Innlegget ble påbegynt 17.06.2021 og fullført 17.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
NRK-reportasje med grisetakling
Påstått «ekte» video-opptak. Avsløring utsatt mens dyrene lider? «Dyrevernere» som dyreplagere. Tvilsomme NRK-publiseringer.
Alternativ til gisselaksjon (streik)
Alle streiker rammer tredjepart. Opprinnelig var streik en reell kamp. Nødvendig å drøfte bruken av streik. Rettsvesenet løser andre konflikter, hvorfor ikke lønnskonflikter? Trøstemusikk.
Tilbakeblikk 11.06.2021
Gisselaksjonister på nært hold (04.06.2021) ֎֎ Himmelsk fred (04.06.2021)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Hovedinnleggene sist: Himmelsk fred Gisselaksjonister på nært hold
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 238. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Da jeg kjørte en runde på racerbanen i Le Mans i 1987, hadde jeg bare en svak formening om at det en gang hadde skjedd en større ulykke der – for 66 år siden i dag, da en av de deltakende bilene kjørte ut, vrakdeler havnet blant tilskuerne og 82 ble drept.
Akkrediteringskortet som viser at jeg var registrert som «concurrent» i Le Mans i 1987.
Min bilrunde på banen i Le Mans foregikk ikke med Formel-1, men med en Mazda 626 (1985-modell, tror jeg). Riktignok var jeg der som «team»-deltaker (med akkreditering!) sammen med noen som skulle kjøre 24-timersløp («endurance») – på motorsykkel. Runden på banen skyldtes at én av de tre førerne hadde lagt fra seg armbåndsuret under trening, og hadde glemt det. Uret lå et par hundre meter fra det punktet der vi kunne kjøre inn på den stengte banen, men det lå mot banens kjøreretning. Vi fikk aller nådigst lov til å kjøre inn på banen for å hente uret, men da måtte vi følge kjøreretningen og ikke kjøre raskere enn 20 km/t.
Dessverre har jeg ingen fotodokumentasjon av min runde på banen i Le Mans (mobilkameraet var ennå ikke oppfunnet). Men jeg har andre bilder, bl. a. av vår mekaniker utenfor den nokså tomme pit’en (verkstedboksen) ved banen. Iført Shell-overall ser han ut som en bensinstasjoneier som venter på kunder. Vegg i vegg med vår pit, der enkelt verktøy lå på gulvet , holdt et av fabrikklagene til, med verktøyskap, spesialutstyr og en hel gjeng med mekanikere. Interessant kontrast!
Proff- og amatørlag ved banen i Le Mans.
I tillegg til bilder tatt med film, har jeg bilder i hodet. Ett av dem er av en nokså nonchalant franskmann, som midt på natten, mens løpet pågikk, kom gående langs verkstedbodene, der det stadig var bensinpåfylling og -søl, med en tent sigarett. Han fikk forholdsvis bryskt tilsnakk av en av de utstasjonerte brannmennene, som alle hadde slips.
Kjøpt i Le Mans ved hjelp av norsk-fransk lommeordbok.
Vårt lag besto av nærmere 20 personer, de fleste fra Bergensområdet. Det viste seg at jeg var den eneste som kunne snakke litt fransk. Derfor ble jeg sendt på byen for å kjøpe stjerneskrutrekker og bremseklosser (utrolig hva man kan klare ved hjelp av Gyldendals lommeordbok!). Og hver gang vi spiste på restaurant, fikk jeg beskjed om å bestille bakte poteter (vi fikk pommes frites uansett hva jeg sa).
24-timersløpet for motorsykkel i 1987 ble gjennomført uten noen ulykke, og vårt lag fikk en hederlig 17.-plass totalt (av ca. 90 deltakere, tror jeg – proffe og amatører), og kom på tredjeplass i sin klasse. Det ga en pengepremie, som kom godt med for norske MC-kjørere uten noe stort sponsorapparat.
(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført med rettelse 13.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I lørdagens kampanje-innslag mot norsk grisehold brukte NRK stillbilder fra første del av kampanjen som bakgrunnsbilder i studio. Klikk for å se innslaget i Dagsrevyen.
I dag kan alle som disponerer et mobilkamera og enkelt datautstyr, lage film som viser en skihopper som satser fra hoppkanten og lander i et tre. Det er et enkelt filmtriks, og jeg kom til å tenke på det da jeg så NRK Dagsrevyens reportasje sist lørdag om 28 norske gårder som driver med gris (i alt er det mer enn to tusen). Ikke noe sted i reportasjen ble det dokumentert at det som ble vist, var noe annet enn film som Nettverk for dyrs frihet (NFDF) hadde fått tak i og redigert inn i det materialet som ble gitt til NRK.
Det var ikke tvil om at grisene i Dagsrevyens filmklipp hadde det vondt. Ifølge tidligere Brennpunkt-redaktør Odd Isungset, som var NRKs mann på saken, hadde filmingen pågått ved hemmelige besøk gjennom to år. Mot slutten av reportasjen ble to representanter for NFDF, Tor Malnes Grobstok (NMBU-student og kommunestyre-representant i Ås for MDG) og Marthe Haarstad (fotojournalist) spurt om hvordan de forsvarte metodebruken (hemmelige opptak oppnådd ved nattlige innbrudd). Men de ble ikke spurt om hvorfor de ventet i opptil to år med å varsle om dyreplageriet, og hvorfor de da valgte å gjøre det i form av en film til NRK i stedet for en politianmeldelse eller bekymringsmelding til ansvarlig dyrevernmyndighet.
Tor Malnes Grobstok forsvarte metodebruken med at dette var «eneste måte å gi et åpent, usminket bilde på». Hvor usminket det var, er jeg som nevnt litt i tvil om, og med tanke på at ingenting ble gjort fra NFDFs side for å stanse dyreplageriet, stusser jeg også litt over Marthe Haarstads utsagn om at vi har «plikt i (sic) å hindre at dyr har det vondt … plikt til å hjelpe dyr i nød».
At såkalte dyrevernere bruker dyrs lidelse for å fremme sine egne synspunkter, er ikke nytt. I Dagsrevyreportasjen ble det vist til en «Brennpunkt»-reportasje fra 2019 (omtalt her i bloggen i NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold i juni 2019). Da tok det tre år før de 13 gårdene med påstått dyreplageri ble avslørt, ikke ved anmeldelse eller bekymringsmelding, men i en film som var laget av dyrevern-fanatikere og som ble sendt på NRK. Det er også godt kjent hvordan NFDFs søsterorganisasjon Dyrenes Frigjøringsfront har sluppet ut mink fra pelsdyrfarmer til en «frihet» som har vært en sikker og langsom død for dyrene.
På NRKs nettsider står en lang forklaring på hvorfor det – ifølge artikkelforfatter Reidar Kristiansen, som er redaksjonssjef i dokumentar- og samfunnsavdelingen i NRK – var riktig av Dagsrevyen å vise ulovlig innsamlet materiale. Jeg kan ikke huske tilsvarende utredninger i forbindelse med andre tvilsomme NRK-publiseringer (f. eks. NRKs «jøde-scrabble» / NRK-programleder Shaun Henrik Mathesons «vitsing» om vaksinering av israelere / «politisk barne-TV»), men det kommer kanskje når vi alle har betalt nok NRK-skatt.
(Innlegget ble påbegynt 08.06.2021 og fullført 08.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 18.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Vekkelse. Bildet til høyre er en lenke i Resett, og peker på en interessant sammenlikning. Dessverre er John M. Johansens kommentar holdt i en form – særlig språklig – som gjør at det ikke lenkes til den herfra. Blogglesere som vil lese kommentaren, finner den sikkert.
.
.
֎֎֎
Resett 4. mai 2019. Klikk for å lese.
Vv 2: Bom-klem. For et par år siden startet MDG (Miljøpartiet de Griske) aksjonen Gi bomstasjonen en klem i forbindelse med kommune-valgkampen. Avslutningen av aksjonen sto Lan Marie Nguyen Berg for på partiets valgvake i Oslo. Den har vært vist tidligere her i bloggen, men gjentas nedenfor for å motvirke den påståtte nett-hetsen mot Berg, som nå ønsker å forlate Oslo-politikken for å bli stortingsrepresentant.
֎֎֎
Resett 26. mai 2021. Klikk for å lese.
Vv 3: Virus. Det er imponerende hva en ung dame på 16 år (eller har hun fylt 17 nå?) vet om ting som eldre mennesker er usikre på etter års studier innen sitt fag. For balansens skyld ber jeg de som leser Resett-artikkelen til høyre om også å lese blogginnlegget Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte fra august 2018.
֎֎֎
Resett 4. juni 2021. Klikk for å lese.
Vv 4: Taletid. Entusiasmen som omtales i klippet til høyre, refererer visst til mange kommentarer på asosiale medier. Selv ville jeg nok ikke oppsøkt Stortingets publikumsgalleri for å høre Greta Thunberg tale.
֎֎֎
Kristin Kvinge er sjef for Kripos, og uttalte seg til NRK Dagsrevyen om politiets kriminelle virksomhet (nedenfor).
Vv 5: Politi-kriminalitet. Som alle andre medier fortalte NRK Dagsrevyen om den store, internasjonale politiaksjonen nylig. Men Dagsrevyens egen avsløring ble ikke fremhevet, bare gjengitt uten kommentar eller oppfølgingsspørsmål. På riksdekkende fargefjernsyn sa nemlig sjefen for kripos at politiet driver organisert kriminalitet, hør bare (lydspor fra sendingen):
֎֎֎
Budstikka-bilde med Kalvøya-festivalens opprinnelige scene i bakgrunnen (Budstikkas nettavis 6. juni 2021). Klikk for å lese (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).
Vv 6: Festival 1. Budstikka melder at Kalvøya-festivalen skal gjenoppstå – «på den gamle scenen i det naturlige amfiet på Kalvøya i september» ifølge avisen. Det kan bli et hyggelig gjensyn, for selv om jeg bor rett over vannet fra scenen som er avbildet til høyre, var lyden fra Kalvøyafestivalen aldri særlig hørbar her, den var nok mer sjenerende for de som bodde i «høyttalerretningen».
Klikk for å åpne boken på Nasjonalbibliotekets nettsider.
Vv 8: Lyrikk. I lyrikk-avdelingen i mitt bibliotek står boken Barske børnerim for viderekomne voksne. Derfra gjengir jeg som en smakebit Umenneskelig fristelse. Av hensyn til rimet, bør nok diktet leses på dansk (stigen–svien), men ellers gir det full mening med norsk uttale:
Lille Jan skal holde stigen,
slik at far seg plukke kan
grener som gir svirp og svien
i et bjerkeris til Jan.
Høy er bjerken, jorden hård.
Far ble niogtyve år
En annen favoritt er Godt gammelt husråd (svamp er som kjent det danske ordet for sopp), som står på side 28.
֎֎֎
Klikk for å høre Tom Lehrer synge på engelsk om duene i parken, «pigeons in the park».
Vv 9: Fuglesang. Duen til høyre ble avbildet på Otto Sverdrups plass i Sandvika for et par år siden. Den er tatt med her som et påskudd for å spille Tom Lehrers vakre sang om duene i parken, «Pigeons in the Park». Klikk på duen for å høre.
(Innlegget ble påbegynt 10.06.2021 og fullført 10.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Gisselaksjonister på nært hold (04.06.2021)
Gisseltakerne i UNIO var sikkert fornøyd med Aftenpostens overskrift i oppslaget nedenfor. Men leste de første avsnitt (etter ingressen)? Der står det at streikende sykepleiere utenfor Rikshospitalet skapte trafikkfarlige situasjoner (som kunne ført til fare for liv og helse). Les også dagens blogginnlegg Alternativ til gisselaksjon (streik).
Aftenposten 8. juni 2021. Klikk for å lese.
Himmelsk fred (04.06.2021)
Sist i innlegget om massakren på Den himmelske freds plass i 1989 uttrykte jeg tvil om i hvilken grad norsk idrett under vinter-OL i Beijing vil markere seg mot kinesiske brudd på menneskerettighetene. Aftenpostens Daniel Røed-Johansen fulgte opp dette i en kommentar sist tirsdag.
(Innlegget ble påbegynt 10.06.2021 og fullført 10.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
