Alternativ til gisselaksjon (streik)

Et lite tannhjul som svikter i samfunnsmaskineriet, får raskt konsekvenser for alle.

Dagens samfunnsmaskineri er så komplisert at alle er avhengige av alle. Derfor er det umulig å gjennomføre en streik uten at den rammer en uskyldig tredjepart, som blir gisler for de streikende. Dette skjer uten at det får konsekvenser for gisseltakerne (de som streiker).

Da streikevåpenet ble tatt i bruk første gang, rammet det arbeidsgiveren, som ikke fikk produsert de varene vedkommende skulle selge og tjene penger på. De som streiket da, risikerte alt. Riktignok fikk de hjelp til livsopphold av sympatiserende kolleger, men de kunne ikke gå tilbake til jobben etter at streiken var slutt, og de ville neppe bli ansatt igjen hos noen som visste at de hadde streiket. Dagens «lovlige» streiker et et resultat av hovedavtalen mellom arbdeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Etter at UNIOs gisselaksjon i kommunesektoren ble avsluttet ved tvungen lønnsnemnd, har det kommet signaler om at man bør drøfte bruken av dette tiltaket. Enda mer nødvendig er det å drøfte bruken av streikevåpenet. Bare det faktum at begrepet «våpen» blir brukt (jeg hørte senest NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen bruke det i et nyhetsinnslag på NRK), tilsier at det er på høy tid med en slik diskusjon.

Hvis arbeidstakere og arbeidsgivere ikke klarer å bli enige om en ny tariffavtale, kan tvisten løses slik vi ellers løser interessekonflikter i dagens samfunn: i rettsvesenet, ved voldgift. Avgjørelse i voldgiftsretten er bindende for partene, men det er selvsagt fritt for den enkelte ansatte å si opp jobben hvis arbeidsvilkårene oppfattes som for dårlige. Det er også tenkelig at noen vil gå fra jobben på dagen, men det vil  i så fall være et avgjørende og varig brudd med arbeidsgiver, og vil få personlige konsekvenser som øyeblikkelig opphør av lønn og tap av de rettighetene en arbeidstaker ellers har i oppsigelsestiden.

UNIO-streikende utenfor Martina Hansens hospital nær Sandvika. «Ingen fare for liv og helse,» ifølge gisseltakernes talsmann. Prøv det argumentet overfor en som får utsatt en hofteoperasjon vedkommende har ventet på i flere smertefulle måneder! Klikk for å lese reportasjen (kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

Dette innlegget fører neppe til at bloggeren får noe tilbud til om æresmedlemskap i noen av de eksisterende arbeidstaker-organisasjonene. Men hvis innlegget kan føre til at én og annen bloggleser tenker over det jeg fortsatt velger å kalle gisselaksjoner som kamp-middel for høyere lønn, er jeg fornøyd. For en som har lest om Julussa-konflikten i 1927 og Menstadslaget i 1931 er det litt rart å se UNIO-medlemmer stå «streikevakt» utenfor skoler og sykehus.

Litt musikalsk trøst til slutt (for den som trenger det etter kanonaden ovenfor): Vi bygger landet (tekst av Arne Paasche Aasen). Jeg har valgt et korarrangement fremført av Grex Vocalis, som gir Samuil Pokrass’ melodi et litt mindre preg av russisk revolusjonsmarsj enn arrangementer med instrumentfølge. Klikk nedenfor for å høre, og legg merke til at teksten aldri er i nærheten av å handle om arbeidsnedleggelse!

(Innlegget ble påbegynt 09.06.2021 og fullført 09.06.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no