Himmelsk fred
Tiananmen-plassen i Beijing 1989: Dramatisk radiorapport, norsktalende kinesisk student, mann med bæreposer. Fortsatt samme regime i Kina. Norge skal delta i vinter-OL i Beijing 2022.
Grunne, gale eller griske?
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 237. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Massakren på Den himmelske freds plass i Beijing forbinder jeg med bakken opp mot Kongsgården på Bygdøy. Årsaken er lite dramatisk: Det var der jeg syklet på vei til jobb for 32 år siden i dag da jeg i lommmeradioens øretelefon hørte Fritz Nilsens høyst dramatiske rapport i 7.30-nyhetene på NRK. Her er noen utdrag:
Jeg husker også Bo Wang, kinesisk student i Oslo, som ble brukt som kommentator av NRK og som snakket norsk med riktig tonefall:
Og som alle andre husker jeg selvsagt «han med bæreposene», mannen som stanset en hel kolonne med stridsvogner. Han er visst aldri blitt identifisert, og ble kanskje fjernet for godt av de kinesiske makthaverne i 1989.
Utsnitt fra CNN-reportasje. Klikk for å se hele reportasjen.
Dessverre tyder lite på at dagens regime i Kina er særlig forskjellig fra det som sto bak massakren i 1989. Likevel sitter Kina i FNs menneskerettighetsråd sammen med andre «ledende menneskerettighetsnasjoner» som bl.a. Qatar, Saudi-Arabia, Cuba og Den demokratiske republikken Kongo.
I februar neste år skal Beijing være vertsby for de 24. olympiske vinterleker. Jeg tviler på at norsk idrett der vil ha mot til å markere kritikk mot kinesiske brudd på menneskerettighetene.
(Innlegget ble påbegynt 02.06.2021 og fullført 02.06.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 11.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det er fortsatt ingen løsning på UNIOs gisselaksjon. Derimot ble enda flere tatt som gisler onsdag og i går. Da jeg var ute i et annet ærend, stoppet jeg ved to skoler for å snakke med gisseltakere som «sto streikevakt», noe som ifølge én av dem innebar å passe på at ingen(!) gikk inn skolens kontorinngang. Ingen av de jeg snakket med, visste hvor mange kroner de ville gå opp i lønn hvis UNIOs krav – som de streiker for – ble etterkommet. Ellers ble det ikke noe særlig til meningsutveksling; ingen av partene (gisseltakerne og jeg) var villige til å høre på motpartens argumenter.
Jeg har et bilde av den ene grupperingen, men har ikke fått eller bedt om tillatelse til å bruke det. Derimot kan jeg vise et bilde som sto i Budstikkas nettavis (artikkelen er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter), der tre navngitte lærere fra Rud videregående skole (som bl. a. driver opplæring av yrkessjåfører) henger opp et ulovlig (av Satans Vegvesen sett på som trafikkfarlig) banner over E18.
Budstikka 27. mai 2021.
I Budstikka sto også debattinnlegget Jeg er lærer, der askerlæreren Thea Hansen bl. a. skriver: «Jeg streiker for ditt barns rett til en undervisning av høy kvalitet, av kvalifiserte fagfolk.» Noen som er mer oppegående enn jeg, må forklare meg hvordan hun mener å oppnå dette ved å la være å gi barna undervisning. Ellers begynner debattinnleggets ti første setninger med pronomenet jeg, som gisseltakerne kanskje mener er det viktigste ordet i ordlisten?
De som er organisert i UNIO, tilhører arbeidslivets A-lag, skriver Ragnar Larsen i en Document-kommentar (som er illustrert med et bilde fra prestestreiken i fjor). Jeg spurte ved de to skolene jeg var innom, hvor mange av de tilstedeværende gisseltakerne som hadde vært permittert p.g.a. corona-pandemien. Det var ingen …
«Skal ha, skal ha!» ser for meg ut til å være et passende slagord for aksjoner av den typen UNIO for tiden har gående. «Men streik er jo et lovlig våpen» er et vanlig argument. Javel, men hvor ellers i samfunnet er det greit å bruke våpen? Det finnes alternativer, og det enkleste kalles frivillig voldgift. Les mer om det i blogginnlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019. UNIO-medlemmer, særlig sykepleiere, anbefales også å lese innlegget Deltidsarbeid i mediene fra januar 2018.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Vv 1: Mimre-TV. Folk på bloggerens alder (fullvaksinert!) vil trolig ha stor glede av å se NRK-programmet Urra-gutta, der en gruppe eldre herrer som begynte i samme klasse på Uranienborg skole i 1948 forteller om sin oppvekst. Underveis i programmet presenteres de medvirkende bare med fornavn, mens fulle navn står i rulleteksten til slutt (gjengitt nedenfor). Programmet varer ca. 40-minutter, og er tilgjengelig på NRKs Nett-TV.
Deltakerne i NRK-programmet «Urra-gutta». Klikk for stort bilde.
֎֎֎
Sandvika storsenter 21. mai 2021.
Vv 2: Lammekjøtt. «Årets ferske lam» står det på pakken. Men slaktingen skjer om høsten, bekrefter min sauefaglige konsulent, for i mai er det ikke mye kjøttvekt å snakke om. Det stemmer for så vidt med prislappen: 0% fett, 0% protein. Men årets? Les Kjøp sauekjøtt fra august 2018.
֎֎֎
Vv 3: Hundeglam? Det er forskjell på wow og vov! Rima Iraki brukte det første i et mulig forsøk på å innføre en NRK-vignett à la Metro Goldwyn Meyer (Virtuell virkelighet 1/21 – Vv2). Leiv-Erik Bondevik snakker om vov-faktor, som jeg ikke vet hva er (hunden her på bruket har det avgjort ikke, han han tilhører den tause, sterke typen).
֎֎֎
Vv 4: Hygiene. Se på de to flaskene med toalettrens på bildet nedenfor. Den til høyre har ifølge etiketten «bättre räckvidd under kanten». Jeg har prøvd begge, og merker ingen forskjell. Det som også er likt, er konsistensen på det begge produsenter kaller «gel», som jeg trodde var mer tyktflytende.
֎֎֎
Vv 5: Sport. Vanligvis hopper jeg over sportsnyhetene (det er min form for mosjon), men jeg fikk tilfeldigvis med meg innspurten på kvinnenes 800-meterløp under Diamond League-stevnet i Doha nylig, der den kenyanske vinneren gjorde korsets tegn etter å ha krysset mållinjen. Men så heter hun Faith Kipyegon, og syntes vel hun burde følge opp fornavnet sitt.
֎֎֎
Fra NRKs nettsider. Klikk for større bilde.
Vv 6: Korrupsjon. Eirik Jensen skal være glad for at det er i Norge han er dømt for politikorrupsjon. Det er selvsagt helt tilfeldig at egenreklamen til høyre (fra NRKs nettsider) dukket opp omtrent samtidig som granskingskommisjonen etter saken og dommen mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen ble fremlagt.
֎֎֎
Vv 7: Fremmedspråk. Sandvika storsenter utmerker seg stadig ved å henvende seg til sine kunder på engelsk (til høyre). Det neste blir trolig bantu eller zwahili (nedenfor).
.
.
.
֎֎֎
Aftenposten 26. mai 2021. Klikk for å lese.
Vv 8: Bekymret. Ulrikke Torgersen (det venstre bildet på Aftenposten-siden til høyre) stiller til valg for MDG i Rogaland, og er ifølge billedteksten «bekymret for hva som kan skje om hun kommer inn på Stortinget». Det er jeg også. NB! Dette er ikke nett-hets, men en ektefølt bekymring for landets og politikkens ve og vel de neste fire årene.
(Innlegget ble påbegynt 03.06.2021 og fullført 03.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene nedenfor er utfyllende stoff til innlegg som har stått i bloggen tidligere .
___________________________________________________________________________
Grunne, gale eller griske? (28.05.2021)
Etter innlegget om MDG for en uke siden, har det dukket opp nye klipp, som herved viderebringes (begge er fra Resett). Klikk på bildene nedenfor for å lese.
Klimajus eller klimapolitikk? (01.01.2021)
Hver gang jeg leser eller hører om CO2-utslipp, tenker jeg på min figur som viser den menneskeskapte andelen av CO2 i atmosfæren (sist i innlegget det er lenket til ovenfor). I Resett-artikkelen (som kanskje er en kommentar?) Zharkova: Mot en global nedkjøling handler det om solens påvirkning på klimaet.
(Innlegget ble påbegynt 03.06.2021 og fullført 03.06.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
UNIO i gisselaksjon
Lenke ril reprise av innlegget Streik og andre uttrykk for egoisme.
Palestina – tidsperspektiv
Konflikten mellom Palestina-arabere og jøder er ikke helt ny. DANOR-bataljonen i Gaza. Arabisk Gaza-skole 1964 – palestinske skolebøker 2019. NRK om dagens Gaza-konflikt. Begynte det i 1917? Neve Shalom.
Kinamyk pizza
__________________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 236. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
På dagens dato er det 84 år siden begynnelsen på Adolf Hitlers eneste suksess. 28. mai 1937 etablerte den tyske nazi-regjeringen selskapet Gesellschaft zur Vorbereitung des Deutschen Volkswagens, senere kjent som Volkswagen eller – på godt norsk – Folkevogn.
På bilder av biltrafikk i Norge mellom 1950 og 1980 finner man alltid minst én folkevogn, eller «boble», som etter hvert ble den folkelige betegnelsen på personbilutgaven. Den var bakhjulsdrevet og hadde luftkjølt motor bak (aldri noe problem med bakkestart på glatt føre). Bagasjerommet var under panseret foran, der man også fant bensintanken (helt i front og farlig utsatt ved en eventuell frontkollisjon).
I mange år var jeg selv den lykkelige eier av en folkevognboble. Jeg valgte den ikke selv, men fikk den av far, som hadde kjøpt den av han som drev renseri vegg i vegg med fars butikk. Til da hadde jeg fått låne fars bil når jeg trengte biltransport (far var kanskje lei av det?), og jeg kan huske at jeg syntes folkevognen var mer behagelig å kjøre enn den stasjonsvognen (Ford 17m) far da hadde – eget førersete (benkesete i stasjonsvognen), gulvgir (rattgir i stasjonsvognen). Bagasjeplass var aldri noe problem (omtalt i Alternative fakta 43/20), med folkevognen dro vi fire speidere med full oppakning på en ukes tur til Danmark, og alt «tømmeret» speidertroppen min trengte til å bygge ymse stativer og leirinnretninger på Røros-landleiren, ble transportert fra Sandvika på folkevognens tak.
På nevnte danmarkstur passerte folkevognens speedometer 100.000 km, noe som ble feiret i veikanten med én kork Aalborg-akevitt til hver av de ombordværende og én på bilens bensintank. Det var også den første bilen jeg har hatt med «telefon». Mobiltelefonen var ennå ikke oppfunnet, men jeg hadde fått tak i et løst telefonrør med spiralledning, og hadde en ringeklokke under panseret med ringeknapp inne i bilen. Det var alltid morsomt å stå ved fortauskanten, ringe «telefonaktig» med klokken og la passasjeren rekke ut telefonrøret til en tilfeldig forbipasserende og si: «Det er telefon til deg.»
Place de Narvik i Paris. Klikk for å se kartet i større format.
Bare tre år etter at Volkswagen var etablert i Tyskland, 28. mai 1940, led Adolf Hitler sitt første nederlag i 2. verdenskrig. Da ble Narvik gjenerobret av allierte styrker (byen ble riktignok oppgitt av de allierte 8. juni). Polske og franske styrker deltok i gjenerobringen, og kanskje vet franskmenn mer om dette enn nordmenn (narviksfolk unntatt). I hvert fall finnes Place de Narvik i Paris, ikke langt fra Triumfbuen. General Carl Gustav Fleischer var sjef for det allierte Narvik-felttoget; tross suksessen i Narvik passer hans historie kanskje best under overskriften «nederlag».
(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 24.05.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Fra i går er skoleelever, familier med barnehagebarn, pasienter og sykehjemsbeboere UNIOs gisler for å oppnå høyere lønn for medlemmene. En lovlig streik, men hvor er moralen? Innlegget Streik og andre uttrykk for egoisme fra mai 2019 anbefales!
(Innlegget ble påbegynt 28.05.2021 og fullført 28.05.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________
I god tid før årets stortingsvalg – slik at valgresultatet ikke blir påvirket av denne bloggen (se mitt svar til en kommentar under innlegget Valgår) – kommer her begynnelsen til et svar på hva G’en i MDG står for. Bloggen er åpen for andre svaralternativer enn de som står i overskriften, men ordet må selvsagt begynne på G. Det er fristende med en meningsmåling pr. nett, men for sikkerhets skyld lar jeg den enkelte leser måle seg selv.
Det har dessverre ikke vært mulig å fremskaffe den tredje varianten av MDG-logoen.
Klippene nedenfor er samlet gjennom de siste to-tre månedene. De fleste klippene er fra nettavisene Document og Resett, som jeg leser etter de andre avisene, og der det ofte står ting som ikke er nevnt i de øvrige avisene.
(Teksten fortsetter under klippene)
Klippene ovenfor er gjennomlest, og holder seg innenfor denne bloggens strenge saklighetskrav. Det samme kan ikke sies om innlegget nedenfor, i hvert fall ikke om overskriften, som er sitat fra et Facebook-innlegg av olje- og energiminister Tina Bru. Jeg tar det med for sikkerhets skyld, siden jeg ikke har lest kommentarene til klippene ovenfor.
(Innlegget ble påbegynt 24.05.2021 og fullført 26.05.2021)
___________________________________________________________________________
Les også: Tilbakeblikk 09.07.2021 Tilbakeblikk 04.06.2021
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.
Viktigst (for bloggeren) på bildet: Langsets hovedbygning rett foran medaljeutdelerens ansiktsmaske.
Vv 1: Medaljefoto. Medaljeoverrekkelsen på Kadettangen i Sandvika gjaldt Jon Oskar Grefsrud, som ifølge Forsvarets veteraners Facebookside fikk «Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner i vakre omgivelser på Kadettangen i Bærum» (det var ukjent for bloggeren at Forsvaret har hatt internasjonale operasjoner 800 meter fra bloggens hovedkvarter). Ellers burde også fotografen vært tildelt en medalje – for å ha tatt et bilde der hovedbygningen på Langset står sentralt, rett foran medaljeoverrekker Tore J. Rosseids ansiktsmaske. Les ellers om Kadettangens tidligere militærhistorie i Kadettangen var for lenge siden en tange fra mai 2019.
֎֎֎
Vv 2: Pressekonferanse. Skru opp lydvolumet, og hør høydepunktet fra NRKs direktesending fra onsdagens pressekonferanse da evalueringsrapporten etter dommen mot Eirik Jensen ble fremlagt. Les deretter om pressekonferanser i NRK-ras fra januar i år.
֎֎֎
Vv 3: Tall og telling. Antallet eldre (10-åringer ifølge den blå tittelstripen) i NRK-klippet nedenfor reduseres fra scene til scene, men er det fire?
֎֎֎
Vv 4: Olding-jungelord. Gammel er du først når du ikke sover sammen med tennene dine.
֎֎֎
Vv 5: Gamlehjem. Da jeg i fjor tilbrakte noen dager på et av kommunens bo- og behandlingssenter for opptrening etter slag, følte jeg at jeg bidro til å trekke gjennomsnittsalderen nedover. Det var kanskje da jeg arkiverte tegneserien nedenfor.
֎֎֎
Document 17. september 2020. Klikk for å lese.
Vv 6: Vikinger. Document-artikkelen ovenfor (som har ligget i mitt arkiv siden i høst) fikk meg til å huske kapitlet Slaget på Stiklestad i Kjell Aukrusts bok Bror min (side 114 i 1988-utgaven – i tilfelle lenken ovenfor svikter). Et annet sted tror jeg han forteller at broren Odd (senere forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå) hadde lest om den økende gjennomsnittshøyden på norske vernepliktige ved sesjon, og hadde regnet seg tilbake til vikingtiden og funnet ut at vikingene var omtrent så store som Kjell tegnet dem.
֎֎֎
Vv 7: Kart-«info». Høydepunktet var nådd, trodde jeg, for de «veiledende» kartene i Budstikkas nettavis. Men så kom de to nedenfor (klikk på kartene for å se dem større):
֎֎֎
Vv 8: Promille. I reportasjen ovenfor om den dramatiske situasjonen på havet utenfor kunstsenteret på Høvikodden oppgir Budstikka hverken vindstyrke eller bølgehøyde, men i det aktuelle området er frisk bris ansett som nokså kraftig blæst, og bølgehøyden er sjelden over 50 cm. Ellers er jeg mest opptatt av følgende setning i reportasjen: «Mannen ble bragt til land for alkoholtesting, og han skal ha blåst til over lovlig verdi.». Kanskje bloggens kloke og vakre lesere vet hva som er høyeste tillatte promille når man ligger og sover på en benk i egen båt?
֎֎֎
Vv 9: Forbud. I 1919 var 100 kroner et anselig beløp, forstår man av referatet i Asker og Bærums Budstikke fra en budsjettdebatt i Bærum herredsstyre. Men saken hadde nok også prinsipielle sider.
Asker og Bærums Budstikke 19. juli 1919. Klikk for å lese hele referatet.
(Innlegget ble påbegynt 27.05.2021 og fullført 27.05.2021)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
På bilder av biltrafikk i Norge mellom 1950 og 1980 finner man alltid minst én folkevogn, eller «boble», som etter hvert ble den folkelige betegnelsen på personbilutgaven. Den var bakhjulsdrevet og hadde luftkjølt motor bak (aldri noe problem med bakkestart på glatt føre). Bagasjerommet var under panseret foran, der man også fant bensintanken (helt i front og farlig utsatt ved en eventuell frontkollisjon).
