Det er 1. april i dag, men denne bloggen inneholder ingen forsøk på å narre sine lesere april.

Aprilspøk i aviser, radio og TV er visst også på vei ut, skal vi tro et par nyhetsoppslag denne uken. En av grunnene til dette skal være at mediene ikke vil assosieres med begrepet “falske nyheter”. Jeg synes det er forskjell på en aprilspøk og en falsk nyhet. Den falske nyheten sprer usannhet og har til hensikt å forvirre eller etablere meninger og holdninger. Den gode aprilspøken i avis eller etermedier tar utgangspunkt i noe aktuelt, gjerne noe som har vært diskutert. Spøken påstår gjerne at det har skjedd en overraskende utvikling i saken. Og ikke minst: spøken legger opp til at den som blir narret, foretar seg en eller annen handling som avslører at vedkommende er blitt lurt.

Aftenpostens aprilspøk i 1950 om at Vinmonopolet solgte rødvin billig til de som hadde med seg emballasje, er et godt eksempel på en god avisspøk. Den tok utgangspunkt i at det fem år etter okkupasjonen fortsatt var rasjonering på mange varer, så det virket sannsynlig at Vinmonopolet hadde manko på tomflasker. Priser på alkohol var et diskusjonstema også i 1950, og det var nok fristende å slå til når prisen kortvarig ble nedsatt. Og de som lot seg lure, handlet resolutt – bokstavelig talt i bøtter og spann. Men den beste spøken det året ble kanskje gjennomført av en som (ifølge legenden) lot seg overbevise av sine arbeidskolleger om at Aftenpostens oppslag var sant. Da han oppdaget at han var blitt lurt, kjøpte han tre flasker rødvin, tømte dem i sin medbrakte bøtte og gikk tilbake på jobb – med ønsket reaksjon fra kollegene. Tilsvarende vellykkede aprilspøker i mediene har det ikke vært så mange av, og det er kanskje symptomatisk at dette skjedde så langt til bake som i 1950.

Ingen aprilspøk i den bloggen, altså. Jeg tar imidlertid forbehold om at det som står under Alternative fakta, kan forholde seg noe avslappet til sannheten. Men det gjelder på alle datoer.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

I dag er det 60 år siden de to Romatraktatene ble undertegnet. Den ene etablerte Det europeiske atomenergifellesskapet EURATOM. Den andre etablerte Det europeiske økonomiske fellesskapet, her til lands kanskje bedre kjent under sin engelske forkortelse EEC. For en som to ganger har stemt ja til norsk medlemskap i dette fellesskapet og dets etterfølgere, er dette en dag for vemod og ettertanke.

Ved folkeavstemningen i 1972 stemte jeg ja til norsk medlemskap i EF. Jeg landet på dette standpunktet da Halfdan Hegtun (V) i en debatt – slik jeg husker det – var opptatt av internasjonalt samarbeid og av hva Norge kunne bidra med i et europeisk fellesskap. Ved avstemningen i 1993 hadde jeg ikke forandret mening.

Ved 1972-avstemningen opplevde jeg (som altså stemte ja) særlig nei-siden som svært aggressiv. Én episode jeg husker, er fra speiderlandsleiren på Røros i august, halvannen måned før folkeavstemningen. Statsminister Bratteli var på besøk og skulle si noen ord til leirdeltakerne ved leirbålet om kvelden. Leirbålslederen la opp til en velkomst i speiderstil, og sa: “Vi skal hilse statsministeren med et rop …”, hvorpå han ble avbrutt av en som satt rett bak meg, og som skrek: ” … og det skal være nei til EF!”.

Valgkampen i 1972 var altfor alvorlig til at man kunne tillate seg spøk. På selve avstemningsdagen var jeg på repetisjonsøvelse i Nord-Norge. De som ønsket, kunne avgi stemme i valglokalet på Setermoen, og i militær stil ble de stilt opp og marsjert til lokalet under sersjant Petterøes kommando . Han var i familie med tobakks-Petterøe, og alle visste at han var ja-tilhenger. Da han skulle forklare prosedyren i valglokalet, sa han – med et smil: “Når alle har vært inne og stemt ja …”, hvorpå det brøt det løs et alvorlig spetakkel.

I 1993 var valgkampen mer avslappet, men ikke helt. NRKs daværende Brüssel-korrespondent sa i en litt spøkefull kommentar at EF/EU nok ville puste lettet ut hvis de slapp å ha 4-5 millioner kranglevorne nordmenn som medlemmer – og da ble det bråk.

Ingen vet om utviklingen i Norge og Europa ville vært annerledes med Norge som EU-medlem, og det er vel neppe sannsynlig at jeg får delta i en tredje folkeavstemning om saken. I EU regner de neppe med oss. Da de første østerrikske euro-myntene kom i 2002, var det med et europakart uten Norge.

___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.