Nytt datautstyr for en gammel mann

På slutten av fjoråret gikk jeg til innkjøp av ny telefon og ny PC. Siden jeg er et langsomt menneske, var det min første “smart”-telefon (anførselstegnene her og senere beskriver virkeligheten!) og min første PC med nyere operativsystem enn Windows Vista.

Min gamle telefon dekket hele mitt telefonbehov. Men jeg fant ut at det var best å lære seg den mest utbredte varianten i bruk (den “smarte”) mens jeg ennå er i stand til å tilegne meg ny teknisk kunnskap. Det var til stor hjelp at jeg allerede visste at Sony Xperia E5 ikke er en telefon, men en PC som man også kan ringe med. Og om ikke telefonen er smart, må brukeren være det. Den medfølgende “bruksanvisningen” er skrevet av folk som ble født omtrent da “smart”-telefonene kom, og den er beregnet på de som ikke trenger bruksanvisning. Etter litt leting fant jeg en fyldigere bruksanvisning på nettet. Ved hjelp av den har jeg klart å dressere min nye, håndholdte PC slik at den oppfører seg nesten som jeg vil. Men fortsatt prøver jeg å finne ut hvilke kriterier den bruker for å sortere podcastene mine. Og jeg har funnet ut at det ikke er mulig å motta innkommende samtale ved å trykke på en knapp, jeg må bruke berøringsskjermen. Når det gjelder bruk av “smart”-telefon, anbefaler jeg BBC-programmet The Inquiry -Why can’t we stop looking at our phones?

Ny PC kjøpte jeg fordi den gamle viste tegn til å ville pensjonere seg for godt. Valget falt på enn stasjonær ASUS av billigste type, men med mer enn nok kapasitet for meg. Også med PC’en hadde jeg en runde for finne ut av Windows 10 (overraskende enkelt), installere nettleser, sette opp e-post m.m. Det tok tid, så jeg tok en pause og gjorde andre ting. Da jeg skulle fortsette, hadde PC’en på egen hånd satt i gang med oppdatering, noe som tok timer. Det samme holdt senere på å skje midt under en langvarig nedlasting, men da oppdaget jeg tilfeldigvis varselet om at oppdatering ville begynne om ti minutter. Varselet ga mulighet for å utsette oppdateringen, men ingen mulighet til å angi et starttidspunkt. Så mens nedlastingen forsatte, måtte jeg hvert kvarter sjekke om det var kommet nytt varsel slik at jeg kunne utsette på nytt.

Mine første erfaringer med PC-liknende utstyr var en BBC-maskin (den britiske forgjengeren til den norske Tiki-maskinen). Tastatur og PC-boks var én enhet. Programvaren (tekstbehandling, regneark, database) lå i brikker som man satte inn i maskinen. Internminnet var så vidt jeg husker på 64 kilobyte, og lagringsmediet var en  “floppy disk” med plass til 360 kilobyte.

Min første virkelige PC hadde også diskett som lagringsmedium, hele to diskettstasjoner for 3,5 tommers disketter som kunne lagre 720 kilobyte. Maskinen var bærbar (veldig spesielt i 1990!) med en skjerm så stor som et A5-ark. Den ble supplert med og etter hvert avløst av en stasjonær PC med 20 megabyte harddisk og en monokrom skjerm (gul skrift på sort bakgrunn). Både på den bærbare og den stasjonære var operativsystemet DOS, der alle programmer ble startet ved at man skrev en kommando. I programmene ga man kommandoer ved hjelp av funksjonstastene. Fortsatt  har jeg av og til nytte av det jeg husker fra den tiden når PC eller nettverk oppfører seg dårlig og jeg må åpne ledeteksten for å prøve å finne løsninger.

Windows kjenner alle, og det eneste nye som har skjedd der siden første versjon på tidlig 1990-tall, er at alt er blitt mer avansert og med færre muligheter for brukerstyring.

Apple-maskiner har jeg aldri blitt fortrolig med, mest sannsynlig fordi jeg nesten ikke har brukt dem. Men til daglig bruker jeg operativsystemet Linux, fordi jeg ser nett-TV med en PC som har Linux Ubuntu installert.

Det første maskinelle skriveutstyret jeg kjøpte, var en Smith Corona reiseskrivemaskin. Den hadde én ting felles med PC’en jeg skriver dette på: tastaturet. Gjennom alle skrivemaskinvarianter har tastaturet vært det samme, og jeg priser meg lykkelig for at jeg allerede på gymnaset lærte meg å skrive touch!
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

16 − nine =