Kategoriarkiv: Lest, hørt og sett

Anbefales: Foredrag mot historieløshet

Melding til bloggens abonnenter:
Ved en teknisk feil lå dette blogginnlegget ute allerede fra 25. desember.

___________________________________________________________________________

På grunn av reising i julehelgen blir det lite tid til å skrive egen tekst i bloggen. Da gjør jeg som før: lar andre ta jobben. Denne gangen er det i form av seks foredrag holdt i Nasjonalbiblioteket i høst av professor Terje Tvedt. Fellestittelen er Seks foredrag mot samtidens historieløshet, og Tvedt tar for seg de virkelig store linjene i verdenshistorien. Foredragene kan enten høres direkte eller lastes ned som lydfiler, eller de kan ses i videoopptak fra Nasjonalbiblioteket. Videofilene har også med spørsmålsrunden etter hvert foredrag. Foredragene var svært godt besøkt, det var fullt i foredragssalen og i de to rommene med direkte videooverføring, og noen måtte gå hjem uten å få plass.

1. Begynnelsen: De første sivilisasjonene.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

2. Da Kina og muslimske imperier dominerte.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

3. Den moderne verdens framvekst.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

4. Europeisk kolonialisme.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

5. USAs århundre og Kinas ambisjoner.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

6. Er verden på vei mot stupet?
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

Terje Tvedt har vært gjest her i bloggen tidligere. Blogginnlegget Professor med interessante iakttakelser handler om hans bok Det internasjonale gjennombruddet, og har også med videoopptak av møtet på Litteraturhuset i Oslo, der han fortalte om boken.

(Innlegget ble påbegynt 21.12.2019 og fullført 25.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bli organdonor!

De av bloggens lesere som har lest innlegget nedenfor fra  __________ Aftenposten 18. juni, og som fortsatt ikke er organdonor, kan klikke
her.

De andre kan lese innlegget og klikke på lenken under det.

Stiftelsen Organdonasjon

(Innlegget ble påbegynt 20.06.2019 og fullført 20.06.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Abortdebatt igjen

Abortloven er plutselig i søkelyset igjen. Eller riktigere: Paragraf 2c i Lov om svangerskapsavbrudd diskuteres. Litt for ofte arter diskusjonen seg slik at det er om å gjøre å rope høyest og tillegge motparten flest mulig usympatiske hensikter. Da er det befriende å høre og lese to som har motsatte synspunkter, men som klarer å se gode sider ved motpartens argumenter.

I NRKs Verdibørsen 24. oktober ble Anne Bente Hadland ved Sta. Katarinahjemmet intervjuet av Zofia Paszkiewicz.

Dominikanersøsteren støtter den katolske kirkens syn på livets ukrenkelighet. Men hun har, ifølge intervjueren, tvilt seg frem til at det er enda verre ikke å ha tilgang til lovlig abort. Med dette utgangspunktet har de to en samtale om ulike spørsmål  knyttet til abort, spørsmål som reises uten at det gis bastante svar. Hadland mener det er viktig at abortloven diskuteres med jevne mellomrom fordi det skjer en stadig utvikling innen medisin.

Victoria Vale Kjelsberg er i sitt innlegg Lovendring vil gi inkonsekvent politikk i Dagsavisen 9. november klar på at hun ikke ønsker noen endring av paragraf 2c. Men hun argumenterer saklig for sitt syn, og tror KrF-forslaget om endring er godt ment “da det fremmer menneskeverd og kjærlighet”.

Abortlovens paragraf 2 slår fast at kvinnen selv tar “den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke”. Dette har jeg ikke registrert at noen ønsker å endre. Diskusjonen dreier seg om abort i tiden frem til 18. svangerskapsuke, som kan innvilges når “det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.” Dessuten diskuteres fosterreduksjon – prosedyren der man reduserer antall fostre i et flerlingsvangerskap. Det var ikke mulig da abortloven ble vedtatt, og loven inneholder derfor ingenting om dette. Trioen Morten Magelssen, Eivor Andersen Oftestad, og Jan Helge Solbakk har en ryddig utredning om paragraf 2c i Dagbladet 12. november, og overskriften etterlater ingen tvil om deres standpunkt:  Fosterreduksjon bør forbys og paragraf 2c bør endres.

Klikk på bildet for å lese Sigrid Bonde Tusviks kommentar “Blessed be the fruit – may the abortnemnd open” (den anbefales IKKE).

Abort som tema ser ut til å være dømt til å mislykkes når såkalte komikere tar tak i det. Sigrid Bonde Tusvik er morsom for de som er enige med henne, noe jeg kanskje er. Men når hun sauser sine meninger inn med karakteristikker av motstanderne  på en slik måte at jeg lar meg provosere av det, går jeg glipp av hva hun mener. Dagavisens forside viser et tydelig eksempel med et sitat fra hennes kommentar inne i avisen: “maktsyke korsfarere og stumme Høyre-kvinner”.

NRK-programmert Nytt på nytt skulle også være morsomme med utgangspunkt i abortdebatten sist fredag. Silje Sandmæl (forbrukerøkonom kjent fra Luksusfellen på TV3) og Morten Hegseth (journalist i VGTV) var gjester, og var like lite morsomme som de faste deltakerne. Nedenfor har jeg tillat meg å klippe inn utgangspunktet for én av morsomhetene, som bygger på noe man påstår er blitt sagt. Hele innslaget ligger på NRKs nettspiller et halv år fremover.

(Innlegget ble påbegynt 15.11.2018 og fullført 15.11.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gammel eller hjelpetrengende

I løpet av et par uker har Aftenposten hatt en kronikk, et debattinnlegg og en kommentar som alle har handlet om det å være utenfor samfunnet på grunn av sykdom eller alder, eller om hjelp til de som er i denne situasjonen.

Klikk for å lese Thorvald Steens kronikk.

Kronikken nyttårsaften med tittel Hva er et verdig liv? var av forfatteren Thorvald Steen, og han spør: “Hvorfor er det bare vi som har en kromosomfeil som skal måtte rettferdiggjøre vår eksistens?” Med utgangspunkt i sin egen situasjon som rullestolbruker er han innom begreper som raserenhet og sorteringssamfunn.

Klikk for å lese Gerd Østmoes debattinnlegg.

Alderen jobber så stille, så stille er overskriften på Gerd Østmoes debattinnlegg 9. januar. Hun er 83 år gammel, og tenker høyt om hvordan det er å bli  gammel. Fire dager senere hadde Aftenpostens Halvor Hegtun kommentaren En helt hverdagslig sensasjon om hjemmehjelp i Oslo. Selv kjenner jeg hjemmesykepleien i Bærum fra den tiden mine foreldre hadde daglig besøk av dem. Når jeg eventuelt får bruk for deres tjenester, har nok Irene og de som stelte mor og far, sluttet. Men jeg håper kvaliteten på tjenesten – omsorgen er en bedre betegnelse – er den samme.

Steen og Østmoe har ulik innfallsvinkel til fenomenet “utenforskap”. Men spørsmålene de reiser er ikke fremmede for en forholdsvis frisk “ungdom” på 72. Begynner man å gruble på dette, kan det lett gå ut over sinnets munterhet. Men så forteller nyhetene at den nye regjeringen får en Eldre– og folkehelseminister. Og enda bedre: Astrid Nøklebye Heiberg, 81 år gammel,  kommer inn på Stortinget (hun er vararepresentant for en av de nye statsrådene) – endelig en voksen som medlem av nasjonalforsamlingen!

Til slutt, for de som eventuelt fortsatt sliter med dystre tanker om sin langt fremskredne alder: Hør på Memories of you innspilt av jazzklarinettisten Benny Goodman  i 1980, da han var så gammel som jeg er nå. Eller hør komponisten selv, Eubie Blake, spille komposisjonen da han var 98! Det er håp!

Benny Goodmans tolkning er mer etter min smak, men det er ikke noe å utsette på Eubie Blakes spilleteknikk! Klikk for å høre.

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2018 og fullført 19.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“The Proms”: mer enn “the Last Night”

I mange år har jeg gledet meg over BBCs Last Night of the Proms. Denne konserten fra Royal Albert Hall i London er en årlig eksplosjon i musikkglede og folkelighet, som jeg, med engelsklinje fra 1960-tallet, forbinder med alt som gjør Storbritannia til en sentral kulturnasjon.

The Proms er en konsertserie som varer fra juli til september, og som følgelig er mye mer enn bare den siste kvelden – Last Night. I år har jeg kunnet høre konsertene i direkte overføring over internett på BBC Radio 3. Dette er musikkradio på sitt beste. I tillegg til at hele konserten overføres direkte, brukes pausen til en samtale mellom kompetente deltakere om et tema knyttet til kveldens konsert.

Proms-konserten 24. juli var viet Beethovens Eroica-symfoni. I konsertens første del blir verket gjennomgått med eksempler spilt av orkesteret og sunget av publikum(!). Annen del er Metamorphosen av Richard Strauss, et verk nær knyttet til Eroica-symfonien. Pausetemaet er Napoleons innflytelse på 1800-tallets kultur (Eroica-symfonien var opprinnelig tilegnet Napoleon). Til slutt blir Eroica-symfonien fremført av Aurora Orchestra, som spiller uten noter (jeg vet ikke om dette er noe de alltid gjør – programlederen kommenter dette etter fremføringen).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Godnatthistorier for voksne

“I can tell you, I don’t remember a first week anything like this. It’s as if we’d elected the wrong man and the White House was inhabited by an imposter on a rampage. Commentators have been stumped to find a rambunctious metaphor to describe the alarmed perception of the new president. What has he opened up? Pandoras box.”

Tro det eller ei, men teksten ovenfor handler ikke om Donald Trump. Den handler om Bill Clinton, og er hentet fra den britisk-amerikanske journalisten Alistair Cookes (1908-2004) Letter from America. Disse 10-15 minutters kåseriene laget han ukentlig for BBC fra 1946 til fem uker før han døde, og de har ikke gått ut på dato. Nå når påskeferien med mye fritid står for døren, anbefaler jeg å laste ned kåseriene fra BBC, som har gruppert dem etter presidentperiodene i USA.

Selv hører jeg ett kåseri om dagen, eller rettere sagt om kvelden, når jeg har lagt meg. Det hender jeg sovner før jeg har hørt ferdig – Cooke har en rolig stemme som passer til å lese godnatthistorier (jfr. overskriften). Da hører jeg kåseriet om igjen neste morgen. Men ofte blir jeg så opptatt av hva han sier at jeg ikke sovner. Det skjedde flere ganger i høst, da mange av Cookes Letters from … handlet om presidentvalgkampen i 1992 (George Bush senior mot Bill Clinton). Det var interessant og tankevekkende parallelt med valgkampen mellom Trump og Clinton.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Share

Hans Rosling gjorde statistikk morsomt

Et uttrykk sier at det finnes tre former for løgn: sort løgn, hvit løgn og statistikk. At statistikk ikke er løgn, ville den svenske statistikeren Hans Rosling sikkert ha kunnet bevise klart og lett forståelig. Men han døde dessverre nylig, bare 68 år gammel, og statistikkens verden har lidd et stort tap.

Mange har sikkert sett Roslings statistikkpresentasjon på NRK. På nettstedet TED ligger foredraget The best stats you’ve ever seen. I tillegg til foredragets faglige innhold er dette en svært god demonstrasjon av hvordan et hjelpemiddel som Power Point kan brukes. Her er bildene på skjermen en integrert del av foredraget, ikke foredragsholderens disposisjon presentert i “kulepunkter”. Så avanserte illustrasjoner som i Roslings foredrag kan ikke alle lage, men han viser et prinsipp for slik billedbruk.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norge rundt i flere varianter

Norge rundt, som feiret 40 år for et par uker siden, er et program der vi møter “folk flest” av alle slag. Alle programmene helt fra 1976 er nå tilgjengelig på NRKs nett-TV. Min favoritt er 10 programmer fra 1992 med Magne Misje som programleder.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu er en variant av Norge rundt, men her handler hvert program om bare én person. Oddgeir Bruaset er programleder i de  tre høydepunktene jeg har plukket ut. Han er  blitt etterfulgt av Arve Uglum, som også lager severdige programmer.
Kjeåsen i Hardangerfjorden
Bleikøya i Oslofjorden
Ola Braanaas, kulturinteressert rikmann

Oppfinneren er egentlig også en variant av Norge rundt.  Programserien har i høst fulgt Erik Alfred Tesaker på et småbruk i Vest-Agder. Han omtaler seg selv som skrotnisse, men det resultatet av det han gjør er langt fra skrotaktig!

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Hørt: Anne Kari Bratten, Spekter

Frittalende leder i het streikehøst. Anne Kari Bratten, leder for arbeidsgiverforeningen Spekter, er befriende fri for tåkeprat – også i dette intervjuet. Fra NRK Ekko 24.11.2016.

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.