Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Dette er 22. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
SIDEN SIST:
Expert-føljetongen (1.4 og 8.4): Ole (uten etternavn) hos Expert Slependen vil betale tilbake det jeg betalte for service i garantitiden. Mer om dette når (hvis?) det skjer.
Når dagens blogg legges ut på nettet, er det 105 år og noen timer siden verdens mest kjente skipsforlis. Passasjerskipet TITANIC unngikk så vidt å kollidere med et isfjell, men fikk en flenge under vannlinjen slik at skipet sank i løpet av to-tre timer. Ca. 1.500 mennesker omkom, 710 ble reddet.
Både før og etter 15. april 1912 har det skjedd store skipsforlis under dramatiske omstendigheter og med mange omkomne. Likevel er det TITANICs forlis “alle” kjenner til og kan fortelle detaljert om. Slik var det også før James Camerons film Titanic i 1997. Hvorfor har akkurat dette forliset blitt så kjent?
På dagen 430 år før TITANIC sank, ble Leonardo da Vinci født. Med de mange tekniske innretningene han tegnet, og som først ble virkelighet hundreår senere, ble han på mange måter begynnelsen på det TITANIC var slutten på.
I 1912 kunne man se tilbake på en utvikling der tekniske konstruksjoner ble stadig mer perfekte. TITANIC var enda et steg i denne utviklingen. At dette var et skip som ikke kunne synke, var ikke noe folk trodde, det var noe de visste. Og så sank skipet likevel! Plutselig fikk man et grelt eksempel på at teknikken likevel ikke kunne løse alle problemer. Dette sjokket tror jeg var årsaken til at forliset ble snakket om og fortalt om i tiår etter tiår.
Etter 15. april 1912 har det vært vanskelig å påstå at en teknisk løsning er “helt sikker”. Det er vanlig at intervjuobjekter svarer: “Noen full garanti kan vi ikke gi, men så langt vi vet …” e.l. Brukerveiledninger begynner gjerne med sikkerhetskrav. Og sikkerhet er et viktig moment i regler og forskrifter, selv om disse ikke alltid blir fulgt.
Selvsagt avfødte TITANICs forlis kulturuttykk, fra skillingsviser til romaner. Vanligvis vektlegges dramaet, ikke forliset i historisk sammenheng. Romanen Salme ved reisens slutt (1990) av Erik Fosnes Hansen er et av de norske bidragene. Mindre kjent i dag er klaverstykket Titanic’s undergang av Bjarne Gunders (1910-1994), senere mest kjent som revyartist. Dette stykket programmusikk kan høres her, med bilder og komponistens egen forklaring som illustrasjoner.
Men allerede 32 år før TITANIC forliste, kom Alexander L. Kiellands roman Garman & Worse , der de tre første avsnittene beskriver havet, og der særlig de to første og den siste setningen i inn-ledningen kan stå som ramme om SS TITANICs forlis 15. april 1912.
Innledningen til Alexander L. Kiellands roman Garman & Worse fra 1880. H. P. Hansen har illustrert..
Plakaten til høyre ble lagd sommeren 1939. Den ble produsert i 2,45 millioner eksemplarer, men ble nesten ikke brukt, og var lite kjent før et eksemplar dukket opp i et antikvariat i året 2000. Tross Hitlers terrorbombing av London og andre britiske byer, og med Storbritannia som siste europeiske skanse mot Hitlers planer om verdens-herredømme, valgte altså den britiske regjeringen stort sett å la plakaten bli ubrukt.
Hverdagsterroren har Lars West Johnsen kalt sin kommentar i Dagsavisen mandag 10. april. Han tar utgangspunkt i president Roosevelts ord i tiltredelsestalen i 1933 om at «det eneste vi har å frykte er frykten selv». Da var USA rammet av massearbeidsløshet etter flere års økonomisk depresjon.
Er verdenssituasjonen i dag like vanskelig som i “de harde trettiåra” eller under siste verdenskrig? Jeg tror ikke det. Hvis det finnes en utbredt frykt for alvorlige hendelser, tror jeg heller det skyldes at slike hendelser får større mediedekning enn det er grunnlag for. Et eksempel er NRK Alltid Nyheter dagen etter lastebilaksjonen i Stockholm. I stedet for det vanlige lørdagsprogrammet sendte man Sveriges Radios ekstra nyhetssending i en hel time. Sendingen inneholdt politiintervjuer. øyenvitneskildringer og repriser av innslagene. Men det kom ikke frem noe annet enn det som allerede var sagt i nyhetsbulletinen rett før direktesendingen, og det var nokså åpenbart at de som satt i studio, heller ikke ventet noe nytt. Slik radio synes jeg er meningsløs, i tillegg til at den kan bidra til å spre frykt slik terrorister ønsker.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
I NRK-programmet Bakoversnakk prøvde Anne-Kat. Herland med litt hjelp av programleder Ingegerd Henriksen å forklare hva podcast er.
Etter å ha hørt dette, gikk det opp for meg at dette kanskje ikke er så lett som Anne Kat. Herland (profesjonell podcast-produsent) og jeg (profesjonell podcast-bruker) tror. Før utsnittet i klippet forteller programlederen om en 87 år gammel dame som lurte på “hvem denne podcasten er”. Jeg har observert at man hverken trenger å ha nådd høy alder eller være dame for å være uvitende om eller usikker på hvordan radioprogrammer hentes fra nettet. Men dette er fremtidens radioform. Derfor noen ord om dette temaet, beregnet på de “ukyndige”. De øvrige blant bloggens lesere må ha meg unnskyldt.
Fra direkte radio til podcast
Radio slik vi har hatt det siden 1920-tallet sender programmer “lineært”, dvs. som en sammenhengende lydstrøm. Vil man ta vare på enkeltprogrammer, må man ta dem opp med dertil egnet utstyr i det øyeblikket de blir sendt. Radiostasjonene har arkivert programmene, slik at de kan sendes på nytt ved en senere anledning.
Etter hvert har radiostasjonenes programarkiver blitt gjort tilgjengelig for publikum over internett. Der ligger programmene som lydfiler som kan spilles av på en hvilken som helst PC eller mobiltelefon etter at de er hentet fra arkivet og lagret (lastet ned).
Podcast er en egen måte å distribuere slike lydfiler på. Opprinnelsen til ordet er “iPod broadcasting”. iPod var den første bærbare spilleren for lydfiler, og ble nok mest brukt som musikkspiller. Men så kom noen på at også radioprogrammer kan lagres som lydfiler og spilles på iPad. Når samme program ble lastet ned daglig eller ukentlig, var veien ikke lang til et system der programprodusenten la til rette for at nedlastingen kunne skje automatisk. Dette er podcast, halv- eller helautomatisk nedlasting av programmer man har bedt om å få. BBC gir på sine nettsider tre muligheter for å høre eller laste ned et program, som du kan se på et bilde fra Newshour Extra.
PC-programvare for å hente podcaster
Mange vil foretrekke å laste ned podcastene direkte til telefonen. De må klare seg uten min hjelp. Jeg henter programmene til min PC fordi jeg bare vil laste ned de programmene jeg er interessert i.
Det er mange PC-programmer tilgjengelig som kan håndtere podcaster. Jeg har valgt ut to som har litt ulik bruksmåte.
iTunes – klikk for fullskjerm-bilde i eget vindu.
iTunes: Enkelt, men iTunes bestemmer
Den mest brukte podkast-programvaren er nok iTunes, men der er lite er overlatt til brukeren å bestemme selv. Podcastene (også de som er gratis) velges fra iTunes Store, og ved å klikke på knappen “Bibliotek” øverst til høyre i skjermbildet, kommer en liste opp der “Podcaster” er ett av valgene. Når man klikker på den, kommer hele listen over programseriene som er valgt (på illustrasjonsbildet bare Newshour Extra), samt alle enkeltpodcastene som kan hentes i denne programserien. Fremtidige enkeltpodcaster legges automatisk til når man åpner iTunes. Men jeg har ikke funnet noen måte å inkludere i oversikten programmer som ikke ligger i iTunes Store.
WinAmp – klikk for fullskjerm-bilde i eget vindu.
WinAmp: Litt mer jobb, men brukeren bestemmer
WinAmp er et program som har mange multimedie-funksjoner i tillegg til å håndtere podcaster. Ved installasjonen må man være oppmerksom på alle avkrysninger, for produsenten vil gjerne henge på andre programmer samtidig. For å legge inn en podcast, må podcastens nettadresse først hentes fra dens nettside. Der er ofte en knapp for podcastabonnement, eller det står noe om RSS. Ved å høyreklikke pleier det å være mulig å finne en RSS-adresse, som kan kopieres og limes inn i WinAmp. Jeg har prøvd å forklare det som gjøres ved hjelp av noen skjermbilder (bla med NESTE og FORRIGE øverst i bildet).
Fremtidens radio
Radio har alltid hatt den fordelen at man kan høre på programmer mens man gjør noe annet (helst noe som ikke krever mye konsentrasjon …). Med podcast på mobiltelefon eller MP3-spiller gjør man seg uavhengig av sendetidspunkt. Programmene lastes ned og høres når det passer lytteren. Selv hører jeg faktisk bare nyheter på direkte radio, og jeg er neppe alene om slik radiobruk. Så da spør jeg igjen: hvorfor bruke milliarder på å bygge ut et DAB-nett?
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Wenche Myhre fylte 70 år for to måneder siden, og sist lørdag viste NRK1 et program med klipp fra hennes karriere. Der ble vi minnet om samarbeidet mellom Povel Ramel
og Wenche Myhre, et høydepunkt i nordisk musikkliv. Til fornøyelse og ettertanke for bloggens lesere nå i påskeferien har jeg
funnet frem fire Ramel/Myhre-sanger, tre fra YouTube og én fra mitt eget arkiv.
Jag diggar dig er en tidlig-rap (engelsk uttale!) for to, en halsbrekkende øvelse som bare Povel Ramel kunne funnet på. Den ble også vist i TV-programmet på lørdag, og jeg tror på Wenche Myhre når hun sier at den var vanskelig å lære!
Orden bruker komma när … begynner på en måte ut av ingenting, og ender som en hyllest til ordene, særlig de litt rare ordene. Jeg tok den opp fra radio en eller gang for lenge siden (tar sjansen her på at de som har opphavsrettigheter, viser forståelse), og jeg vet egentlig ikke om tittelen er riktig.
Til slutt to sanger til ettertanke: Peppar och salt og Den dagen visorna dör. Begge hører til de få sangene som er så fine at jeg får tårer i øynene bare av å tenke på dem.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
AF-1: Sommerdag: I går, 14. april, var etter gammel skikk sommerdag. Husket du å snu primstaven? Etter gammel skikk skulle det også være mulig å spå været fremover ut fra gårsdagens vær.
oooOOOooo
AF-2: Herre-hijab: Hijab og tilliggende herligheter har vært omtalt flere ganger i denne bloggen (21. januar, 25. februar, 11. mars). Hun som var opphav til flere rettssaker i Stavangerområdet, har nå sluttet å bruke dette plagget. Til gjengjeld blir herre-hijab stadig mer utbredt, som vist på dette bildet tatt i Sandvika nylig.
Jeg trodde hettegenser var et plagg beregnet på kaldt vær. Men dagen før jeg tok bildet, møtte jeg enn “hijabkledd” mann iført shorts. Så hensikten med herre-hijaben må nok være den samme som for kvinner: unngå å opphisse det motsatte kjønn.
oooOOOooo
AF-3: Korea-nytt: På grunn av den spente politiske situasjonen på Korea-halvøya følger jeg mye med på nordkoreansk TV for tiden. Derfor fikk jeg også med meg denne omtalen av en liten notis i Budstikka på nett. Nyhetsdamen sier at nordmenn gjør det på samme måte som nordkoreanere:
oooOOOooo
AF-4: Lokalavis: Budstikka på nett er en lokalavis. Svært lokal, noen ganger. Og da skal det ikke så store nyheter til før de får et brukbart oppslag.
Litt liten skrift på illustrasjonen, derfor gjengis siste, beroligende setning: “Brannvesenets vaktsentral opplyser til Budstikka at brannen er så godt som slukket.”
oooOOOooo
AF-5: Spoiler for Skam-seere: Den mye omtalte serien Skam har jeg ikke sett. Nå kommer siste del, og den trenger ingen se, for Aftenposten har allerede oversikt over handlingen.
.
.
oooOOOooo
AF-6: Twitter-logikk: Det er mulig at jeg har litt tungt for det, men den indre logikken i Twittermeldingen nedenfor ser jeg ikke. Eller er den ironisk ment? Den sto i hvert fall gjengitt i Dagsavisen nylig.
Rent logisk kan påsken kan vanskelig begynne før første påskedag, så det er litt tidlig å ønske god påske. Derfor ønsker jeg alle mine lesere en god og avslappende påskeferie.
Bloggen kom ut på julaften, og kommer også på påskeaften.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Dette er 21. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
SIDEN SIST:
Rettelse om serveringstilbud i Løkkehaven i innlegget Løkke i Sandvika 25. mars (se kommentar under innlegget).
Fra midt i folkeskolen til tiden som student var lørdag før palmesøndag starten på “påskeferien”. Anførselstegnene antyder en litt annen ferietype enn man vanligvis tenker på i forbindelse med påsken. Mine “påskeferier” ble tilbrakt i Fruktforretningen Hardanger, der jeg var utkommandert som ekstrahjelp i fars butikk.
Fruktforretningen Hardanger i 1963, “den lille butikk med det store utvalg”.
Påskesesongen var den mest hektiske og den mest lønnsomme tiden på året, helt på linje med julehandelen. Lørdag før palmesøndag handlet de som hadde ferie hele den stille uken og som kanskje skulle reise bort. Etter palmehelgen kom et par vanlige dager, før årets mest slitsomme dag, som var onsdag før skjærtorsdag. Butikken var åpen også på påskeaften, men mange gjorde sine innkjøp for hele påsken denne onsdagen. Og det var en lang onsdag, med fullt kjør fra åpningstid kl. 8.30 til stengetid kl. 17.00. Påskeaften var det også travelt, men da stengte vi allerede kl. 14.00.
Betegnelsen “fruktforretning” er litt misvisende, vareutvalget var langt større enn frukt og grønnsaker. Vi solgte kioskvarer (tobakk, sjokolade, snacks, mineralvann, aviser, ukeblader m.m.), hermetikk, egg, blomster og mye annet, så “matvarebutikk” ville være en riktigere betegnelse. Kundene ble betjent én og én over disk, og på travle dager kunne vi være fire-fem personer bak disken samtidig. Det kunne bli ganske trangt både foran og bak disken i det lille lokalet på ca. 30 kvadratmeter.
Far etablerte butikken i 1938 fordi han ikke kunne finne arbeid i Oslo. De første årene drev han den sammen med sin yngre søster, og da far giftet seg, ble mor også med som “butikkdame”. Så ble hun hjemmeværende med småbarn, og far måtte ansette betjening. Men de to barna, først jeg og så min yngre søster, ble tidlig tatt med for å hjelpe til i butikken, og vi lærte butikkarbeid ved å gjøre det i praksis. Det var ikke alltid så morsomt mens det pågikk, men i dag er jeg glad for den erfaringen.
1938: Nyetablert butikk i nytt boligkompleks.
Butikk i et boligstrøk i Oslo var noe helt annet på 1950- og 1960-tallet enn i dag. I gaten der Fruktforretningen Hardanger lå, var det små butikker med klar spesialisering: melkebutikk (som også solgte bakervarer), fiskebutikk, kjøttbutikk, en kolonialsvarebutikk uten ferskvarer og fars “fruktforretning”. Far anskaffet frysedisk tidlig på 1950-tallet, og da dypfryst fisk kom i handelen, ville han prøve med det. Det ville ikke gårdeieren som leide ut butikklokalet, og far fikk klar beskjed om at fiskebutikken lå lenger nede i gaten, og at salg av fisk fra andre butikker i kvartalet, var uaktuelt.
Av arbeidsoppgavene i butikken hadde det å ekspedere kunder førsteprioritet. Kundene ble ekspedert over disk, men det var også en selvbetjent avdeling ute på fortauet i sommerhalvåret, der folk selv hentet grønnsaker og frukt og tok det med til disken. For hver vare ble beløpet skrevet opp på en liten blokk, og så ble sluttsummen regnet sammen manuelt på blokken. Butikken hadde mange faste kunder som vi kunne navnet på og som det ville vært naturlig å hilse på om vi hadde truffet dem helt andre steder.
Det hender jeg er innom i gaten der butikklokalet fortsatt ligger. Men hverken der eller i de andre butikklokalene er det handel i dag, i hvert fall ikke med dagligvarer. Litt opp i gaten fra fars butikk ligger i dag en Rema-butikk, og de små matvarebutikkene, som det var minst åtte-ti av i området, er nedlagt. Om Rema kan man si mye bra, men jeg tror ikke betjeningen der vet hva de faste kundene heter eller er på hils med dem.
Mandag 3. april utløp høringsfristen for arealplandelen av Bærums kommuneplan 2017-2035. Ett av tiltakene arealplanen legger opp til, er å etablere en ny “bydel” i Sandvika øst. Det skal gjøres ved å lage en steinfylling fra bukta nedenfor Malmskrivergården til bukta ved Sjøholmen med sprengstein fra tunnelene som skal bygges i forbindelse med ny E18. Ingen god ide etter min mening, så jeg har sendt inn en merknad til kommuneplanen om forslaget med tre hovedpunkter:
– Bevar det siste urørte i Sandvika,
– Nok fyllmasser i Sandviksbukta,
– Plass for småbåter i anleggsperioden,
Siden jeg bor like i nærheten, synes jeg ytterligere utfylling av Sandviksbukta er en stor sak. Det synes visst ikke de som presenterer arealplanen, det er i hvert fall ikke lett å finne ut at det eksisterer slike planer. På arealplankartet skal den som leter, være ganske skarpsynt – også når kartet forstørres – for å se at det planlegges et irreversibelt naturinngrep innerst i Sandviksbukta. Ellers står det en linje om saken på side 3 i et dokument som heter Masseforvaltning– ett av de ti vedleggene som er listet opp i hovedorienteringen på kommunens nettsider (overskriften er Ny E-18 Lysaker – Strand inkl Bærumsdiagonalen og Vestre lenke).
Kartet viser planlagte tiltak m.m. i arealdelen av kommuneplanen 2017-2035.
Kommunen har informert om arealplanen, med oppslag på nettsidene og med to informasjonsmøter. Likevel spør jeg meg om informasjonsarbeidet har vært godt nok. Det var helt tilfeldig at jeg fikk vite om informasjonsmøtet på Henie Onstad Kunstsenter. Der deltok ca. 30 personer, mens det visstnok var noe bedre oppslutning om det tilsvarende møtet på Bekkestua. Et deltakertall på rundt hundre av et innbyggertall på godt over hundre tusen synes jeg ikke er mye å skryte av. Når planene senere skal settes ut i livet, våkner gjerne interessen og protestene, som da lett kan tilbakevises med at dette har vært informert om tidligere, og at man burde protestert da.
Det er ikke gjort noe vedtak om arealplanen ennå, så selv om høringsfristen er ute, er det fortsatt mulig å påvirke avgjørelsen. Oversikt over aktuelle adresser og kontaktpersoner står nederst på Bærum kommunes nett-orientering om kommuneplanens arealdel.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Kort repetert: Min nye PC sluttet å virke, og jeg leverte den til reparasjon der jeg hadde kjøpt den, hos Expert Slependen. Det viste seg at harddisken var ødelagt. Skaden skjedde i garantitiden, likevel måtte jeg betale for ny installasjon av Windows, som hadde forsvunnet som følge av den ødelagte harddisken. Jeg mente jeg ikke skulle betale, og sendte e-post til Experts kundesenter, der jeg ba om tilbakebetaling eller en forklaring på hvorfor jeg skulle betale. Etter ni e-poster og én telefonsamtale hadde jeg i forrige utgave av bloggen ikke fått noe svar.
Denne uken har jeg fått tre nye e-poster, men fortsatt ikke noe svar på det jeg spør om. Men jeg kan føye et nytt navn til listen over de jeg har hatt kontakt med hos Expert om en sak som gjelder det svimlende beløp (for Expert) på 690 kroner. Listen omfatter (hittil) disse navnene:
Expert kundeservice:
– Aleksander
– Jonathan
– Caroline L (to e-poster og en telefon til meg)
– Erik
Expert Slependen:
– Jonas Bjørnstad Husmo (varehussjef)
Erik er det nye navnet på listen (du må bli varehussjef hos Expert før du får etternavn). Utrolig nok ber han meg om å skrive en e-post der jeg gjentar det som står i den e-posten han svarer på!
De som blir omtalt i denne bloggen, særlig de som får kritisk omtale, blir varslet om det pr. e-post. Derfor sendte jeg etter første del av Expert-føljetongen melding til Experts markedssjef. Hun har ikke svart eller kommentert, så da går jeg ut fra at saksbehandlingen er etter Expert-håndboken.
___________________________________________________________________________
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
beidet mellom Povel Ramel
AF-2: Herre-hijab: Hijab og tilliggende herligheter har vært omtalt flere ganger i denne bloggen (
AF-5: Spoiler for Skam-seere: Den mye omtalte serien Skam har jeg ikke sett. Nå kommer siste del, og den trenger ingen se, for Aftenposten har allerede oversikt over handlingen.
