I dag er det 82 år siden Det Norske Luftfartsselskap (DNL) åpnet sin flyrute mellom Oslo og Bergen. Det var en sjøflyrute, med mellomlandinger i Moss, Arendal, Kristiansand, Stavanger og Haugesund. Med avgang fra Oslo kl. 8.30, og ankomst til Bergen kl. 12.55 var reisetiden bare halvparten av Bergensbanens!
Øverst: Flytypen Junker 52 sjøfly, som ble brukt til den nye flyruten. Nederst: Oslo lufthavn Gressholmen. Flyhangaren omtrent midt i bildet, med skinnelagt bane i betong i en bue ned til sjøen. Anlegget brukes nå til opplag av fritidsbåter.
Oslo sjøflyhavn lå på Gressholmen, og var anlagt i 1935. Den ble til å begynne med betjent av Lufthansa, så dette var Oslos første internasjonale flyplass. Sjøflyhavnen var ikke i bruk lenge, for allerede i 1939 ble Fornebu flyplass åpnet, og sjøflyenes kommersielle æra tok stort sett slutt. Men anlegget etter sjøflyhavnen er bevart. Hangaren brukes i dag til båtopplag, og transportbanen der flyene ble trukket opp og ned, brukes nå til å flytte båter. Passasjerfergen OSLO IX ble bygd for å frakte passasjerer til og fra Gressholmen.
Oslofergenes OSLO IX til kai (øverst) med skipper Mathiesen og billettør Trygve Oma om bord. Nederst båten slik den så ut som ny. Den ble senere forlenget, men ellers ikke forandret, og er nå registrert som verneverdig fartøy.
Far arbeidet som billettør på Oslofergene da Gressholmen sjøflyhavn åpnet. Han reiste hjem til Oma om vinteren, og forteller i det han skrev om sin tid i Oslofergene om da han reiste med fly til Bergen: “Lufthansa hadde all rutetrafikken og brukte flytypen Junker 52. Ett av flyene gikk i fjellveggen et sted på Nordvestlandet. I tiden etter gikk flyene for det meste uten passasjerer. Min bror Harald og jeg skulle reise hjem til Oma på den tiden. Jeg sendte beskjed med sjefsbåtføreren vår, som hadde god kontakt med personalet i sjøflyhavnen, at hvis vi kunne få fly til Bergen for samme pris som det kostet med jernbanen, så tok vi fly. Returbeskjed: Vi var velkomne. Det sier mye om forholdene den gang.”
Fars flybillett fra 1936 med DNL fra Oslo til Bergen.
(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 03.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Var det ikke 00.25? Isj!” sa Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i podcasten Aftenpodden om når på natten den mye omtalte meldingen til Liv Signe Navarsete skal ha blitt sendt, og det kunne høres ut som Sørheim var forarget også over tidspunktet.
Aftenposten – god podcast med engelsk (p)syke.
Men det var nok heller Aftenpodden-“norsk” for det som på vanlig norsk heter “i fem-på-halv-tolv-tiden”: “00.25-ish”. Som fast lytter til podcasten har jeg også hørt Trine Eilertsen slenge på denne engelske endelsen, der man på norsk oftest kan henge endelsen “-aktig” på et substantiv for å gjøre det til adjektiv
(f. eks. gårdbruker-aktig). Aftenpodden er en podcast jeg anbefaler på grunn av innholdet, men det er i tillegg interessant å legge merke til hvor fort de tre deltakerne – Lars Glomnes, Trine Eilertsen og Sarah Sørheim – griper til engelske uttrykk for noe det finnes norske betegnelser for. Podcasten har en muntlig, uhøytidelig form, og jeg tror det er deltakernes naturlige språk som her kommer frem, for det de skriver i avisen, har ikke det samme preget.
Dette temaet er ikke nytt her i bloggen, det er vel snakk om en av mine kjepphester. Jeg har i overskriften kalt det engelsk (p)syke fordi det foregår i hodet, og det gjelder langt fler enn Aftenpodden (engelsk syke er forøvrig en tidligere betegnelse på rakitt, en slags benskjørhet). Jeg hørte et innslag fra NRKs Ekko samme dag, der temaet var hva som egentlig er sant. Programleder Christian Lyder Marstrander og førsteamanuensis Fartein Ask Torvik snakket bl.a. om “power posing”. Begrepet ble forklart, men ingen av de to gjorde noe forsøk på å finne et norsk uttrykk med tilsvarende betydning. Den direkte oversettelsen “styrkeposering” gir god nok mening, synes jeg.
Med et slikt utgangspunkt er det naturlig av en med engelsk (p)syke å gi et norsk ord som banner en mer tidsriktig uttale:
Og i NRK-sporten – alle NRK-journalisters språklige forbilde –tar de den helt ut. Dette var en del av dagens sportsnyheter på Alltid Nyheter. Sikkert greit å forstå for alle norske lyttere:
Samme dag som jeg fikk 00.25-ish og power posing inn i øret, fikk jeg årets ladning med engelskspråklige håndverkerbrosjyrer i postkassen. Det skrev jeg om i august fjor (Språklig jåleri), og fortsatt er jeg forundret over at potensielt dyktige håndverkere vil kaste bort penger på å fortelle meg på et fremmedspråk (både for dem og meg – navnene virker polske) at de er interessert i oppdrag.
Første utkast til overskrift for dette innlegget var “Fra isj til ish – til iskje”. Jeg assosierte nemlig lyden av “ish” med de som etter hvert sier “iskje” i stedet for “ikkje”. Jeg har inntrykk av at det særlig gjelder folk fra Stavangerkanten. Kan det tenkes at de er påvirket av engelsk, som ikke har den kje-lyden vi bruker på norsk i det nynorske nektingsordet ikkje? Hvem vet – dette kan kanskje bli tema for noe doktorgrad-ish?
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Alle bilister har minst én historie om parkering og parkeringsvakter, men jeg tror ingen kommer opp mot det jeg hørte i morgennyhetene mandag. Utgangspunktet for NRKs reportasje var at politiet mener
Bare timer etter NRKs reportasje parkerte denne politibilen på fortauet utenfor Sandvika Storsenter.
det er unødvendig av parkeringsvakter å skrive ut parkeringsgebyr når en politibil i tjeneste må parkere i strid med reglene p.g.a. et akutt oppdrag. Bransjeorganisasjonen Norpark var enig, men det var ikke parkeringsvaktenes forening, Service og drift i Delta.
Uttalelsene fra styremedlem i foreningen, Leif Hermod Jenssen, minner meg om en sak på 1990-tallet, da det ble slutt på at brann- og politifolk med amatørdykkersertifikat kunne bistå ved drukningsulykker. TV2-reporteren spurte den ansvarlige i arbeidstilsynet om hva nødetatene skulle gjøre hvis de ved en ulykke bare hadde folk med amatørdykkersertifikat tilgjengelig. Byråkraten svarte: “Nei, da får folk bare drukne …” På samme måte oppfatter jeg at Jensen i intervjuet med NRK setter reglene over sunn fornuft i en akuttsituasjon for politiet.
Selv har jeg vurdert å skaffe meg skyggelue, armbind med “P-vakt” og en rull med gult plastbånd, for da kan jeg være parkeringsvakt på egen eiendom. Gårdsplassen her går i vinkel rundt hovedbygningen, og det er plass til å komme inn og ut med bil hvis parkering skjer innenfor de diskret oppmerkede feltene. Beboerne på eiendommen har sine faste plasser, mens gjester som parkerer, stadig bekrefter følgende naturlov: “Når en bil parkeres slik at noen blir stengt inne eller ute, vil den inne- eller utestengte alltid ha behov for å passere bilen som stenger.” Jeg undrer meg over slik “skal bare”-parkering, for det er ikke særlig krevende å parkere sik at man ikke hindrer andre. Med parkeringen vist på bildet rett nedenfor, kom jeg akkurat så vidt forbi med min varebil …
… men i andre tilfeller skjønner man at det har liten hensikt å vente seg noen fornuftig parkering:
(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 02.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Meldinger 1: Den to år gamle saken om en slibrig tekstmelding som ble sendt anonymt til Senterpartiets Liv Signe Navarsete, har tydelig ikke vært morsom for henne. Men andre har moret seg. Dagavisens redaksjon må ha hatt en trivelig dag på jobben da de fant på overskriften til høyre, etter at Ola Borten Moe hadde tatt pause fra nestledervervet i sitt parti. Og flere twittermeldinger påpekte at her var det sikkert mobiltelefonens autokorrektur som hadde slått til, meldingen skulle vært: “Vi vil ha hytta di.”
oooOOOooo
AF2 – Meldinger 2: Dagsavisen siterer også en twittermelding fra @kjetilba 27. april: “Mandag meldte slottet at slottsforvalteren er sparket. I dag melder slottet at kongen er sykmeldt med vondt i foten.”
oooOOOooo
AF3 – Feminister: Fra Resett har jeg tillatt meg å sakse dette videoklippet. Resett hadde også sakset klippet, og hadde gitt det tittelen Her går det galt for feministen.
oooOOOooo
AF4 – Koreansk toppmøte: På grunn av en teknisk feil ble resultatet av toppmøtet mellom Nord-Koreas diktator Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in et helt annet en planlagt. Dette var planen:
oooOOOooo
AF5 – Siste lastebåt i Sandvika: 26. april kom og gikk den trolig aller siste lastebåten i Sandvika. Den leverte en transformatorstasjon som skal monteres på Hamang, og som gikk med spesialtransport dit samme kveld. Den tidligere lastebryggen var ISPS-godkjent og avstengt med høyt gjerde og porter som kunne låses. Nå er den erstattet av en brygge for fritidsbåter. Budstikka skrev om transporten, og mitt kamera som fotograferer østre del av Sandviksbukta, fanget inn lastebåten på vei inn.
(Innlegget ble påbegynt 04.05.2018 og fullført 04.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Alternative medier bidrar til mediemangfoldet (02.02.2018)
Nettavisen Resett er uglesett av mange av de etablerte avisene, de Resett kaller MSM (MainStram Media – også Resett er smittet av “engelsk (p)syke”). Jeg hevdet i februar at Resett bidrar til mediemangfoldet, noe jeg fortsatt mener. Bente Jørgensen ser ut til å være enig med meg, og skriver 3. mai om hvorfor hun leser Resett. Aftenposten refererte 25. april fra et debattmøte der Resetts redaktør Helge Lurås deltok, og skriver særlig om hans og Aftenpostens vurderinger rundt saken om Trine Skei Grandes handlinger under Ola Borten Moes bryllup for ti år siden.
Over hav og fjell og vei og sti
Speidersang til melodien av US Marines offisielle marsj. 113 år siden “Shores of Tripoli. Tom Lehrers sang om US Marines.
Et sprikende nyhetsbilde
Fire ulike nyhetsmeldinger på halvannen time. Selsomme nyhetssendinger om natten. Nyhetene i “gamle dager”, da værmeldingen var viktigst.
Du vet du er fra BLærum …
En bærums-soss(?) med opphav øst for Akerselva. Avisoppslag som kan forklare begrepet BLærum. En myte at bærumsfolk er blærete.
“Over hav og fjell og vei og sti
kan du høre speidersang.
Du kan høre denne melodi
klinge om igjen dagen lang.”
Slik var teksten til den nye troppsmarsjen for 2. Blommenholm speidertropp, lansert av Fredrik (se Fredriks fødselsdag) en gang rundt 1970 og med denne melodien:
Etter at en tilpasset tekst var blitt brukt på landsleiren på Røros i 1972, sa Fredrik en gang at han lurte på om de visste at melodien var lånt fra U.S. Marines’ offisielle marsj. Da var det bare et par år siden filmen The Green Berets, deneneste filmen om Vietnamkrigen som ble innspilt mens krigen pågikk, hadde medført så store protester at den ikke ble satt opp i Oslo (se Alternative fakta uke 22/2017). Jeg gjetter på at Fredrik hadde lært melodien da han på reportasjereise til Vietnam i 1968 visstnok var “embedded” med amerikanske styrker. Men det lå absolutt ingen politisk propaganda i den norske sangen. Det lille spørsmålet jeg nevnte ovenfor, var eneste gang det ble referert til sangens militære opphav. I 2. Blommenholms sanghefte sto den oppført som “Troppsmarsj – mel.: From the Halls of Montezuma”.
Hva har så denne sangen med dagen i dag å gjøre? For 113 år siden var USA i krig med de nordafrikanske “Barbareskstatene” Marokko, Algerie, Tunisia og Tripolis på grunn av at statene drev utstrakt sjørøveri. Omtrent på denne dagen i 1805 erobret en gruppe US Marines og ca. 500 leiesoldater byen Darnah i Libya. Det beskrives i annen linje i den amerikanske teksten: … to the shores of Tripolis”. “The halls of Montezuma” er knyttet til slaget ved Chapultepec i 1847, under krigen mellom USA og Mexico. Teksten er yngre enn marsjen, som har hentet sin hovedmelodi fra en opera av Offenbach, som igjen har hentet den fra en spansk folketone.
Dette er åpenbart en sang marinesoldatene “har innabords”, slik klippet til høyre fra et arrangement i 2014 viser. Sangen foregår på oppfordring, helt uforberedt, og alle synger – uten tekst (klikk på bildet for å se og høre). Det finnes ellers svært mange innspillinger av sangen på YouTube. Jeg har valgt et opptak der teksten på de tre versene vises mens sangen fremføres med orkesterakkompagnement.
Det finnes en sang til om US Marines, skrevet av Tom Lehrer i 1967. Det kan virke uærbødig å bringe den inn i sammenheng med den offisielle marsjen, men Tom Lehrers ironi går ikke ut over marinesoldatene, men bruken av dem.
(Innlegget ble påbegynt 26.04.2018 og fullført 26.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Det som står i dagens avis, er et bilde av verden slik den tar seg ut. Men det er ikke hele bildet. Noen har valgt ut hvilke nyhetssaker som skal få plass og hvilke som ikke blir omtalt. Derfor må den som vil holde seg orientert, basere seg på flere kilder. Men vanligvis vil hovedsakene være de samme i alle avisene, både på papir og på nett.
NRKs faste nyhetssendinger på radio burde gi informasjon om hovedtrekkene i nyhetsbildet når sendingen går på lufta. Bortsett fra ved helt spesielle hendelser skulle nyhetsbulletinen derfor være omtrent den samme fra time til time. Men slik er det ikke. Her er nyhetssakene fra introduksjonen til Dagsnytts sendinger om morgenen 18. april:
07.30: Alternative soningsformer ________Møte mellom USA og Nord-Korea ____-___Reklame for serien West World på HBO
08.00: Ikke lenger en Castro som leder Cuba ____-___Therese Johaugs utestengelsesperiode er over
08.30: Ubåtsaken i Danmark ___-____Barbara Bush er død
09.00: AP om alternativ soning ___-____Kraftig økning av bompenger på E18 fra 2025
Slik hørtes det ut med Katrine Nybø ved mikrofonen:
Bortsett fra saken om alternativ soning presenteres fire helt ulike nyhetsintroduksjonene i løpet av halvannen time. Slik nyhetsdekning passer bare for pensjonister og andre som har tid til å høre alle de korte bulletinene. Andre, som bare får med seg én sending, får bare det utsnittet som der er valgt – Cuba og Johaug i åtte-nyhetene, alternativ soning og bompenger i ni-nyhetene. Selv hører jeg på Alltid nyheter om morgenen og får fylt ut nyhetsbildet der. Men nyhetene hver hele time sendes på alle NRKs kanaler, og burde være noe annet enn et tilfeldig utplukk av dagens saker.
Hva gjør andre radiostasjoner? BBC sender sin nyhetsbulletin hver halvtime, og den endrer seg bare langsomt gjennom dagen (slik var det også på NRK for lenge siden). Man kan få sagt mye om mange saker på tre minutter hvis meldingene er journalistisk bearbeidet, med det viktigste først. Nå brukes i stedet store deler av den korte sendingen på intervjuer og utdypende stoff om én sak.
Etter hvert har jeg blitt et natt-menneske, og hører derfor NRKs nyhetsbulletin både klokken ett, to og av og til tre om natten. Disse sendingene kan være nokså selsomme og har av og til hørtes ut som et treningsopplegg for aspiranter til nyhetsredaksjonen. Det fikk jeg en forklaring på tidligere i år, fra en pålitelig kilde som beskrev det som skjer: “… på nettene i NRK, i sommerferiene, er det to personer på jobb på hovedkontoret, som har ansvaret for absolutt alt innhold – skrive manus, klippe intervjuer, etc etc.” Et slikt system sikrer ikke akkurat kvalitet, men resultatet kan av og til bli ganske underholdende.
Da jeg vokste opp, var NRK radio den eneste kanalen. Nyhetssendingene var langt færre enn i dag, og med hovedsendingen om kvelden, der værmeldingen kom først. Når man skrudde på radioen like før halv syv (i lydklippet nedenfor er klokken tolv), fikk man omtrent dette de første minuttene:
Med fulle værmeldinger tok det ca. fem minutter før værvarslinga for Nord-Norge sa: “Over til Oslo”. Da lød, endelig, for den som var interessert i nyheter: “Her er Dagsnytt og Aktuelt.” For da skilte NRK mellom Dagsnytt, en kort oversikt over nyhetsbildet, og Aktuelt, utdypende stoff.
Jeg vet at folk flest i dag får nyhetene på sin mobiltelefon. Men med den styringen “sosiale” medier tar over informasjonsflyten, kan det lett bli slik at mobiltelefonnyhetene blir nokså ensidige. Det hadde vært fint med en riksdekkende radiokanal som holder oversikt over nyhetsbildet og formidler det hver time i form av en melding som bare forandrer seg langsomt – i takt med nyhetsbildet.
(Innlegget ble påbegynt 25.04.2017 og fullført 26.04.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Geografisk holder jeg til i Sandvika, men sosialt hører jeg hjemme på Blommenholm”. Som grenseboer mellom de to områdene bruker jeg av og til dette utsagnet for å teste toleransen hos den/de jeg snakker med. Men egentlig holder det av og til å si at jeg bor i Bærum hvis jeg vil bli oppfattet som “soss”.
Jeg kom i tanker om “Bærums-soss” da jeg så dette opppslaget i Budstikka:
Det er oppslaget, ikke familiens valg, som er mitt poeng. En tilsvarende familie som så vidt får det til å gå opp økonomisk, ville nok også ha reist jorden rundt om de så mulighet til det. Men det er de færreste forunt å kunne si opp jobbene, selge huset og reise jorden rundt (i egen seilbåt, ser det ut som), selv om mange nok er “lei av hverdagsstresset”. Og når oppslaget står i “Aksjer og BLærums Budstikke”, er veien kort til å sette i bås alle som bor i avisens nedslagsfelt.
Selv er jeg innflytter i Bærum. Jeg kom hit etter å ha bodd mine to første leveår i Oslo, øst for Akerselva, og med en mor som var oppvokst på Kampen. Denne bakgrunnen forklarer kanskje min interesse for avisoppslag jeg tror er typisk “blærumske”:
Overskriften til dette blogginnlegget henspiller på Facebook-gruppen “Du vet du er fra Bærum når …”. Der er jeg med, og der kan jeg ikke huske å ha registrert noen “blæringer”. Egentlig tror jeg ikke de finnes. Det er antakelig slik som en innsender i en tre år gammel diskusjon om temaet Bærum/BLærum skrev: “Der jeg bodde tidligere kom det ofte mye folk fra Bærum, der ble begrepet (BLærum) brukt fordi mange av dem rett og slett oppførte seg forferdelig blærete, som om de var bedre enn andre, de krevde urimelig service osv. Eller om du vil, rett og slett ufordragelige, frekke og uhøflige. Men der jeg bodde før så var folk også oppegående nok til å differensiere, så det var snakk om folk fra Bærum og blærer fra Bærum. To vidt forskjellige ting.”
For de som vil gå grundig inn i temaet, kan jeg anbefale en artikkel av Kine Thorsen i Budstikkas nettavis fra oktober 2016. Den er leseverdig, men trolig gjemt bak betalingsmur.
(Innlegget ble påbegynt 26.04.2018 og fullført 26.04.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Denne siden blir oppdatert og publisert etter hvert som nytt stoff foreligger. Så lenge det er aktuelt (trolig frem til 17. mai) blir siden liggende øverst i bloggen (unntatt denne første gangen).
Busser
Listen over busser er utvidet med noen opplysninger om bussens registreringsnummer (flere kommer) og medlemmer (tallet angir hvor mange navn som er er registrert).
Medieomtale
De nyeste klippene ligger øverst. Klippene åpnes i eget vindu.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
