Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.
Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.
I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.
Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.
Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.
(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no