Kategoriarkiv: Dagen i dag

Teddy og Einar

Blogglesere som har et noenlunde bevisst forhold til denne “låten” (tror nok betegnelsen “låt” er yngre enn musikken), tilhører avgjort seniorene. Selv husker jeg at vi snakket om den i et friminutt på Høvik skole, og jeg kunne pekt ut hvor i skolegården det skjedde, hadde ikke skolens nyeste bygning blitt lagt der. Sangen var komponert av Hortensdamen Åsta Hjelm, men det var hennes bysbarn Grethe Nilsen – “lille Grethe” – som gjorde den kjent. Hun ble født på dagens dato i 1947, Som voksen artist med etternavnet Kausland spilte Grethe inn en ny versjon av “Teddyen”, og det er nok den de fleste har hørt de siste årene, men den kommer etter min mening ikke opp mot originalen.

Parallelt med Teddyen min var Cowboyhelten en nesten like mye spilt slager. Jeg hørte dem bare i radio, men kan fortsatt store deler av begge tekstene, så de må ha vært spilt ofte. Særlig i refrenget på Cowboyhelten synes jeg man kan høre Grethes talent som jazzartist.

På YouTube ligger heldigvis opptak der Grethe Kausland viser sin allsidighet som artist. Jeg har valgt ut tre:
Klå. Grethe Kausland synger parallelt med Øystein Sundes rappfingrede gitarspill.
Lullaby of Birdland. Grethe Kausland synger som Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og Billie Holiday med Dizzie Tunes.
Imitatoren Grethe Kausland som Dag Frøland og Sammy Davis Jr.

(Innlegget ble påbegynt 02.07.2020 og fullført 02.07.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Matauk

Asker og Bærums Budstikke 24. juni 1942. Klikk på bildet for å lese om potetdyrkingen i Rådhusparken.

For 78 år siden i dag blomstret potetgresset i Rådhusparken i Sandvika. Budstikka hadde bilde av det på forsiden et par dager tidligere. Det var krigstid, og Norge var avskåret fra vanlig matimport, slik at dyrkbar jord som ellers ikke ble brukt til nyttevekster, måtte utnyttes. Videre var mange matvarer rasjonert, dvs. at man ikke fikk kjøpe mer enn en  viss kvote, og noen varer var reservert for spesielle grupper. Et eksempel på det siste har jeg i mitt arkiv: et rasjoneringskort fra mai 1946 på “ekstra fettrasjon for gravide kvinner” for min mor, som da gikk gravid med meg. Matauk i form av potetdyrking i Rådhusparken var et av tiltakene for å sikre mat til alle i krigsårene.

Ordet matauk står i Det norske akademis ordbok, men jeg tror ikke det er kjent av mange. Villagris er et tilsvarende ord som nok må forklares for mange som tilhører yngre generasjoner enn jeg (født 1946). I dag er visst parsellhagejordbruk en populær hobby, men det er som fritidssyssel, ikke som et tiltak for å skaffe nødvendig mat. Plukking av ville bær og sopp er visst helt ute, og jeg tror jeg er nokså alene om å ha en eplehage som blir høstet (årets epleplukkedag blir trolig lørdag 12. september – nærmere om dette her i bloggen når tiden nærmer seg).

Tiltak for matauk kan føre til at man spiser mer “kortreist mat”. Dette uttrykket skal man ikke la seg lure av; les artikkelen Kortreist mat betyr lite for klimaet  på nettstedet forskning.no. Men les med kritikk (det er neppe slik at et mulig problem med global oppvarming er løst den dagen vi alle går over til å spise bare nøtter), og les også Spiser vi ikke kjøtt, må vi flytte (her i bloggen i august 2018).

Til slutt: hør på denne låten, fremført av folk som er spesialister på matauk:

(Innlegget ble påbegynt 25.06.2020 og fullført 25.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fullført obligatorisk skole

I disse dager er det seksti år siden jeg fullførte det som da var obligatorisk skolegang. Siste skoledag på Høvik folkeskole skoleåret 1959/60 var sannsynligvis ikke en fredag (lørdagsfri i Bærumsskolenskolen ble først innført på 1970-tallet), kanskje heller torsdag 23. juni – jeg mener å huske at skoleslutt var knyttet til  St. Hansaften.

Min karriere på Høvik skole begynte i den nye paviljongen, der 1.-3. klasse holdt til. Paviljongen var visst bygd for at det skulle bli plass til 1946-kullet (“fredsbarna”), som jeg tilhørte. I paviljongen var det også lærerværelse og kontor for rektor (som hadde tittelen overlærer), dessuten lokaler for skolekjøkken og pappsløyd – men ingen gymsal, når vi hadde innegym, foregikk det i korridoren utenfor rektors kontor.

Jeg gikk på en kjønnsdelt skole. Gutter og jenter gikk i samme klasse, men hadde ikke helt de samme fagene. Guttene hadde håndarbeid (= “tekstilforming” ett år, i 3. klasse etter hva jeg husker, mens jentene hadde dette faget fra 3. til 7. klasse. I “håndarbeidsåret” lærte guttene å sy fast en knapp og å stoppe strømper, og sydde sløydforkle med broderte initialer. For guttene skulle ha ett år pappsløyd og deretter tresløyd, vi skulle lære å bruke verktøy. Som student leste jeg at det også til eksamen var forskjell på guttene og jentene, f.eks. kunne det på en eksamensoppgave i regning stå “jentene behøver ikke gjøre denne oppgaven”.

Og eksamen var viktig for å komme videre. Selv var jeg blant de teoriflinke, likevel var jeg redd for ikke å få gode nok karakterer til å komme inn på realskolen, noe  som eventuelt ville innebære at jeg19/ måtte gå framhaldsskolen. Men det gikk bra, selv om jeg tabbet meg  ut ved å velge “feil” stiloppgave ved norsk-eksamen, og “bare” fikk karakteren G (Godt), mens jeg pleide å få M (Meget Godt).

Det er vanskelig å sammenlikne dagens skole med den jeg opplevde. Men det har enkelte ganger slått meg at vi lærte mye, bl.a. husker jeg at jeg en gang mens jeg studerte norsk mellomfag, tenkte at jeg nettopp hadde lært noe mer i grammatikk enn det jeg kunne fra folkeskolen. Men avgangsvitnemålet fra Høvik skole tror jeg ikke finnes i mitt arkiv …

(Innlegget ble påbegynt 19.06.2020 og fullført 19.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Anne Frank (13) får dagbok i fødselsdagspresang

For 78 år siden i dag fylte Anne (egentlig navn: Annelies Marie) Frank 13 år, og  i fødselsdagspresang fikk hun bl. a. en dagbok . Den tok hun i bruk, og det hun skrev der, kom til å gjøre navnet hennes verdenskjent. Anne tilhørte en jødisk familie i  Amsterdam. Familien bodde egentlig i Tyskland, men hadde flyktet til Amsterdam da Hitlers styre gjorde det umulig for jøder i hjemlandet.

Huset i Amsterdam der familien Frank og fire andre personer levde skjult fra 1942 ril 1944, er i dag museum.

Nederland ble invadert av HItler-Tyskland 10. mai 1940, og famlien Frank gikk i dekning på loftet over huset i bakgården der faren arbeidet. Der bodde de skjult i to år, sammen med fire andre personer, og Anne skrev dagbok hele tiden. Da de ble angitt til Gestapo og arrestert i august 1944, gjemte Anne dagboken, som senere ble funnet  av venner av famlien (mer om dagboken i Store norske leksikons artikkel om Anne Frank, under overskriften Anne Franks dagbok et stykke ned i artikkelen).

Rollelisen til NRK Radioteateretes forestilling Anne Franks dagbok fra 1968.

Selv har jeg aldri lest Anne Franks dagbok. Men jeg har hørt den flere ganger i NRK Radioteaterets versjon fra 1968, det ene av to hørespill jeg brukte i  undervisningen (mer i Radioteateret sender … fra januar i år). Wenche Medbøe hadde rollen som Anne Frank (hele rollelisten til høyre). Ville det vært mulig i dag å få en ungomsskoleklasse til å sitte stille i én time og tretti minutter (en dobbelttime) og lytte til radioteater? Slik jeg husker det, fulgte mine elever årvåkent med i to sammenhengende skoletimer og friminuttet mellom dem.  Forestillingen er fortsatt tilgjengelig på NRKs nettsider.

Hele familien Frank ble sendt til Auschwitz, der moren døde. Anne ot søsteren ble sendt til Bergen-Belsen, der begge døde like før leiren ble befridd av britiske tropper i april 1945. Faren overlevde fangenskapet (som den eneste av de åtte fra loftet), og sto bak den første utgivelsen av sin datters dagbok, som fikk tittelen Achterhuis (bakhuset).

I Oslo, ikke langt fra synagogen i Bergstien, bodde den jødiske familien Gordon. Også denne familien ble sendt til Auschwitz, men ingen overlevde. De har fått sine fem “snublestener” i fortauet i krysset Casparis gate / Bjerregaards gate, som jeg fortalte om i et blogginnlegg i november 2018. Doris Gordon var syv år yngre enn Anne Frank.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2020 og fullført 11.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Løfter fra myndighetene: ikke til å stole på

To dager før 7. juni er vi på tampen av frigjøringsjubileet, der 8. mai 1945 (selve frigjøringsdagen, da Nazi-Tyskland kapitulerte) og 7. juni 1945 (dagen da kong Haakon kom tilbake til Norge) trolig var høydepunktene. Men i dag er det 80 år siden en beslutning som ikke blir feiret: 5,  juni 1940 ble krigsrisikotillegget i  norske sjøfolks hyrer satt ned til kr 100 pr. måned i stedet for 300 % av hyrene. Sjøfolkene var på det tidspunkt “statsansatt”  i Nortraship, rederiet som besto av norske skip rekvirert av Regjeringen i statsråd 22. april 1940. Det var således regjeringen Nygaardsvold som sto bak beslutningen om hyrereduksjon, som ble gjort for at de norske sjøfolkene skulle ha samme økonomiske vilkår som de britiske. Differansen mellom gammel og ny hyre ble satt inn på et fond, som sjøfolkene skulle få utbetalt når krigen var slutt. Se episode 5 av Magnar Misjes NRK-serie Evig heder om hvordan det gikk (se hele serien, den er verdt det!).

Jon Michelets bokserie En sjøens helt med “skogsmatros” Halvor Skramstad som hovedperson kan ha gitt dagens ungdomsgenerasjon  (barnebarn av krigsgenerasjonen) et innblikk i det å være norsk sjømann under og etter siste verdenkrig. Bjørn Tore Rosendahl skriver om dette i sin Aftenposten-kronikk Nortraships hemmelige og omstridte fond i oktober 2018 (lenken er kanskje bare tilgjengelig for abonnenter).

I sangen Utflaggingsvalsen av Erik Bye handler 3. vers om krigsseilerne. Siden sangen ikke lenger er tilgjengelig i NRKs arkiv (men for den som ønske å synge selv: her er melodien – opphavspersonen er ukjent for meg), velger jeg  å avslutte med Seilermarsj i en studioinspilling med  Det Norske Sjømannskor.

Saken om Nortraships hemmelige fond bør være en solid advarsel mot å stole på løfter fra offentlige myndigheter om noe som helst!

(Innlegget ble påbegynt 04.06.2020 og fullført 04.06.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nina Karin Monsen fyller år

Nina Karin Monsen

I dag har Nina Karin Monsen fødselsdag. Hun fyller ikke “runde år”, det var i fjor, da hun ble 75. De av bloggens lesere som eventuelt er usikre på hvem damen er – så vidt jeg vet, er hun ikke i familie med TV-kjendisen Lars Monsen og har heller ingen tilknytning til Mor Monsen (hun med luksusformkaken) – må klikke på alle lenkene i dette innlegget. Nederst i Wikipedia-omtalen av henne står en litteraturliste og lenker til nettoppslag.

MItt “forhold” til Nina Karin Monsen går tilbake til 1980-tallet, da hun var en fast bidragsyter i Aftenposten. Mitt “julekort” på den tiden var et utvalg av årets avisklipp, og der var Monsen gjerne representert. For hun ga utrykk for klare meninger, som hun fortsatt gjør. For det fikk hun i 2009 Fritt Ords Pris. I begrunnelsen står det: “Fritt Ords Pris tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.” Den debatten hun den gang  deltok i, og som senere ser ut til å ha blitt en slags “merkelapp” på henne, handlet om den da “nye ” ekteskapsloven (vedtatt 1991, trådte i kraft 1993), som hun var sterkt imot. En annen mottaker av Fritt Ords Pris, Kim Friele, ble så forarget over Monsen at hun returnerte sin pris.

I et klipp fra  NRK Dagsrevyen i  juni 2017 var to mødre og deres sønner hovedsak.

Klikk på bildet for å starte avspilling fra NRKs nettsider.

NRK Nyhetsmorgen dagen etter Dagsrevy-innslaget hadde et  intervju med gynekolog Øystein Magnus med utgangspunkt i en nyhetsmelding om at det er umulig å teste alle sæddonorer for arvelige sykdommer:

Begge nyhetsinnslagene handler i utgangspunktet om kunstig befruktning, og de har ligget lenge i mitt arkiv. De bekrefter vel noe Nina Karin Monsen lenge har gitt uttrykk for? Mer leting i arkivet førte meg til en kronikk av henne i Aftenposten i 1985 med tittelen Barn ingen rett.

Nina Karin Monsen er ikke nevnt i noen av nyhetsinnslagene ovenfor, men jeg tror hun gjerne  ville kommet med en kommentar. På en måte gjorde hun det i sin takketale for Fritt Ords Pris åtte år tidligere. Hun er innom mange andre temaer også, og er beundringsverdig saklig i sin omtale av den nokså krasse personhetsen hun var utsatt for på den tiden – dette er en tale jeg syntes det  var vel verdt å bruke en halvtime på å lytte til.

Nina Karin Monsen er statsstipendiat, noe som innebærer at hun mottar en årslønn på ca. 354.000 kroner fra staten. Også Kim Friele er statsstipendiat, men har – så vidt jeg vet – ikke frasagt seg stipendet. Begge kommer fra Bergen, og Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen, med bakgrunn fra samme by, oppfordres herved til å  få i stand et møte (i avisens spalter eller som podcast) mellom de tre bergenserinnene, med formål “saklig meningsutveksling”. Det kan bli en stor leser- eller lytteropplevelse!

(Innlegget ble påbegynt 26.06.2017 og fullført 29.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Mellom to nasjonaldager

   
I dag er det to dager før Dagen i Norge, og dagen etterpå i Israel.  Det siste er en sannhet med modifikasjoner. Israels nasjonaldag sies å være 14. mai (landet erklærte seg selvstendig 14. mai 1948 etter å ha vært britisk protektorat siden 1. verdenskrig), men datoen er etter vår kalender, og når det gjelder viktige nasjonale begivenheter, følger Israel den jødiske kalenderen. Så i år ble Yom Ha’atzmaut (uavhengighetsdagen) feiret 28.-29.  april (5. ijár i den jødiske kalenderen).

Markeringen av Yom Ha’atzmaut  går altså over to dager. Den første er  sørgedag for Israels falne soldater, og det flagges på halv stang (en slags parallell til vår kransenedleggelse ved krigsminnesmerker o.l. , ofte tidlig på dagen 17. mai). Om kvelden heises flagget på full  stang, og festlighetene, i form av folkefester, kan begynne.

Israelske barn går ikke i tog på nasjonaldagen, og det er heller ikke  andre parader (militærparader ble det visst slutt på for mange år siden). Men nasjonalsangen  blir nok spilt, og kanskje også sunget, Israels nasjonalsang har den vakre tittelen  Hatikvah (Håp). Jeg har også funnet en spesialversjon av  Ja, vi elsker dette landet fra NRK-programmet Eides språksjov – versjonen er enda kortere enn  de tre  versrne (av åtte) som vanligvis synges.

P.g.a. corona-krisen feires årets nasjonaldager både i Norge og Israel under spesielle forhold. Slik var det her i landet også i 2017 (noen som husker det?). og da  skrev Karine Haaland i Document kommentaren Et vakkert og vemodig bilde av idyll – og av hva som truer oss. . Den synes jeg passer til ettertanke for feiringen av både 17. mai og Yom Ha’atzmaut,

___________________________________________________________________________

I anledning overimorgendagen: ta også gjerne en titt på blogginnlegget Fedrelandssanger og flagg  fra 17. mai i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2020 og fullført 14.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Frigjøringsdag

I dag er det 75 år siden fredsdagen 1945, den som i USA kalles VE-day (Victory Europe  – Japan kapitulerte først 14. august, på VJ-day). Alle som opplevde 8. mai 1945 husker noe fra dagen, også små barn: Karl Erik Harr har fødselsdag i dag og var fem år gammel i 1945, og fortalte i NRK Dagsrevyen onsdag denne uken om sine minner, som ikke bare dreide seg om bursdagsfeiring. Selv er jeg født over ett år etter frigjøringen, men har et minne om dagen: Foreldrene mine fortalte at en dyr flaske konjakk, som de hadde spart for å markere en eller annen høytidelig anledning, ble delt i begeistring med noen fremmede mennesker i et portrom i Oslo sentrum om kvelden 8. mai. Naboen oppe i veien var 35 år gammel da freden kom, og fortalte at han fortsatt heiste flagget om ettermiddagen 7. mai, slik de tok sjansen på å gjøre i 1945. Her på bruket var det flaggheis kl. 08.00 i morges.

Joseph Grimelands krigsseilermonument på Bygdøynes ble avduket av HM kong Olav i 1980,

Mine senere minner fra markeringen av 8. mai knytter seg til Krigsseilermonumentet på Bygdøynes, der det hvert år er kransenedleggelse (også i år).  Det jeg husker som særlig høytidelig, var når pårørende av omkomne krigsseilere (enker og barn) la ned sine “kranser” ved monumentet, én rose fra hver. Jeg håper denne tradisjonen fortsatt opprettholdes.

Med frigjøringsdagen som bakgrunn har Hanne Sophie Greve skrevet kronikken Frihet og liv er ett i Aftenposten . Tittelen er hentet fra Nordahl Griegs dikt 17. mai 1940 (“I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær ….”) og mot slutten av kronikken siterer hun fra samme forfatters Til ungdommen (“Fred er å skape”),  Kronikken bærer et visst preg av at Greve har vært dommer ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og den kunne gjerne blitt fremført som dagens tale ved krigsseilermonumentet. NRK markerer dagen med programmet Da freden kom til Norge i nesten halvannen time. Tidligere har det vært reprisesending av den severdige serien Alliert og alene om det allierte felttoget i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940 .  For den som ser serien: Legg gjerne inn et gjensyn(?) med filmen Kongens nei halvveis i første del  (etter filmklippene fra bombingen av Elverum og Nybergsund).

Og siden det er flaggdag: Flagget skal hales kl. 21.00 i dag. Gratulerer med dagen til alle bloggens lesere, og takk til de som bidro i frigjøringskampen!

(Innlegget ble påbegynt 07.05.2020 og fullført 07.05.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

1. mai uten flagg

Det er 1. mai og flaggdag i dag, men det flagges ikke her på Langset. Det faller meg ikke naturlig, siden jeg føler at jeg derved støtter en politisk bevegelse jeg ikke føler meg hjemme i.

1. og 17( !) mai ble vedtatt som “høgtidsdager” i 1947. Det endelige lovvedtaket ble gjort av Lagtinget lørdag ( !) 23. april. Vedtaket var enstemmig.

Det er tradisjon for ikke å flagge på Langset  1. mai. Far var ikke særlig opptatt av flaggdager, men som kjøpmann flagget han i hvert fall ikke denne dagen (selv om det var han som skaffet den flaggstangen som fortsatt står på eiendommen). Et par opplevelser han hadde i tiden som arbeidssøker i Oslo på 1930-tallet er nok også noe av forklaringen. Han fortalte om dette i det heftet jeg ga tittelen Da nier’n var ny,  bl.a. om da han var med på å snekre et nytt gulv  i en tegnesal på Akers Mek. Verksted:

“Jeg hadde inntrykk av at jeg gjorde like godt arbeid som de andre. Da arbeidet var ferdig, fortalte de meg at det var akkordarbeid jeg hadde vært med på. Nå skulle de gjøre opp akkorden, men de hadde funnet ut at jeg ikke var organisert og mente at jeg av den grunn ikke skulle være med på å dele akkordtillegget.

Jeg var en tur i LO for å organisere meg som snekker. Det kunne jeg ikke få gjort fordi jeg ikke var i arbeid. Jeg fortalte at jeg var organisert i Sjømannsforbundet. Hva med en overføring? Det kunne ikke gjøres. Når jeg ikke kunne bli organisert uten å være i arbeid og ikke kunne få arbeid fordi jeg ikke var organisert, følte jeg at jeg sto meget svakt.”

 “Op, alle jordens bundne trelle!”

(Innlegget ble påbegynt 30.04.2020 og fullført 30.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Samtidsmusikk

Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene  skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å  kommentere “oppå” musikken.

Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017  (Farvel til FM og direktesendt radio).

Da jeg senere ble lærer,  videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet  på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.

Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will  raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.

Her er sangen som duett,  noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?

(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no