Kategoriarkiv: . Biting

Naturvitenskap og språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Programposten Ekko i NRK P2 sender hver fredag Abels tårn, et program der lytterne kan sende inn spørsmål og få dem besvart av fagpersoner. Det dukker opp mye interessant, men for en språknerd som meg kan programmet være en prøvelse. For dette er et naturvitenskapelig program,  med suveren forakt for tullete humaniora-ting som f. eks. språk.

Programlederen koketterer av og til med sin manglende evne til å lese nynorsk. Men at han er så sleivete at han ikke kan navnet på sine gjestende fagpersoner, er pinlig. Bloggens lesere oppfordres til å lese dette navnet høyt for seg selv: Marianne Etzelmüller Bathen. Hør så hvordan programleder Torkild Jemterud uttaler navnet i begynnelsen og slutten av Abels tårn 15. februar:

Nå var dette et langt og litt fremmedartet navn, kanskje, med tilsammen ti stavelser. Men det viste seg uken etter at det er nok med fire stavelser i navnet (Wasim Zahid) for at det skal stokke seg:

Hun med det lange og vanskelige navnet utmerker seg ellers ved å foretrekke engelske uttrykk i stedet for norske. Hvis engelsken erstattes med pipetone, høres det slik ut:

Det var meningsfylt, ikke sant. Med engelske uttrykk blir det slik:

Marianne Etzelmüller Bathen bruker sikkert mye engelsk faglitteratur i sitt daglige arbeid. Det gjør ikke alle P2-lyttere, og jeg tror hun ville blitt bedre forstått med norske uttrykk, f. eks. “oversikt over solenergiprodukter rangert etter bærekraft”. Å fylle setningen med engelsk som hun gjør (tre uttrykk på tretten sekunder) synes jeg virker jålete.

Min påstand om at Abels tårn er et naturvitenskapelig program, bygger på at jeg ikke kan huske annet enn naturvitenskapelige spørsmål fra programmet. Skulle man finne på å bevege seg over til noe språkfaglig, ville det være interessant med en utredning om språket hos fagfolk innen naturvitenskapene, særlig de yngre av dem (fra 40 og nedeover). De later til å mene at det hjelper på populariseringen av stoffet å bruke sleivete språk. Mot en passende godtgjørelse kan jeg høre gjennom noen utgaver av Abels tårn for å finne eksempler.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2019 og fullført 04.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Faste lesere av denne bloggen kan ikke ha unngått å legge merke til at jeg leser Dagsavisen. Jeg har til og med omtalt avisen positivt i innlegget Gamle og nye medier i årets første utgave av bloggen. Men det handler om det redaksjonelle innholdet. Når det kommer til det kommersielle, har jeg alle pigger ut. Jeg ble forfulgt av avisens telefonselgere i et par år etter at jeg avsluttet et kortvarig abonnement (og jeg hadde da reservert meg mot telefonsalg). I høst kjøpte jeg et månedsabonnement på e-avis til kr 99,- for å følge en bestemt sak for denne bloggen. Før abonnementet var ute, ble jeg avvist som leser, og i virvaret for å få lest ferdig, viste det seg at jeg har betalt for abonnement frem til april, noe jeg aldri har ønsket.

To andre aviser jeg leser, er Resett og Document. De har aldri kostet meg noe, for de er gratis tilgjengelig på nett. Men begge er sitert ofte her i bloggen, og jeg har litt dårlig samvittighet for å benytte meg av andres arbeid på den måten. Derfor har jeg støttet begge med samme beløp som jeg ufrivillig har betalt for Dagsavisen-abonnement. Bloggens lesere får anledning til å gjøre det samme: Klikk på logoene nedenfor for å se hvordan.

For ordens skyld: Denne støtten gis uten at jeg sier meg enig med noen av de to nettavisene. Jeg leser dem av samme årsak som jeg leser Dagsavisen: Jeg er uenig med dem.

Samtidig benytter jeg anledningen til å takke bloggens faste abonnenter, som – slik jeg leser statistikken – åpenbart deler blogginnleggene med ikke-abonnenter. Denne bloggen trenger ikke andre bidrag enn slik deling og om mulig verving av noen nye gratisabonnenter. Bidrag i form av kommentarer og gjesteinnlegg mottas selvsagt med stor takk.

(Innlegget ble påbegynt 27.02.2019 og fullført 27.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Nødrop fra badet

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Nytt, vegghengt toalett og en varmtvannsbereder som har vært innesperret i mer enn 30 år.

I to år (minst!) har jeg samlet mot til å gå løs på badet. Det skal ikke bli noe nytt bad, bare en forsiktig oppgradering av det jeg lagde i 1981. Jeg begynte i fjor med å demontere veggen rundt varmtvannsberederen. Det var en nødvendighet for å kunne skifte berederen, som er fra 1976. Men den virker ennå, så dette var bare et beredskapstiltak med tanke på eventuell senere utskifting.

Nytt, vegghengt toalett var neste trinn. Det kom på plass for et par uker siden, etter en liten runde med misforståelser angående klokkeslett fra rørleggerens side. Nå skifter man ikke til vegghengt toalett på et øyeblikk. Først skulle rammen på plass, det var rørleggerarbeid. Så skulle rammen kles inn, det gjorde jeg neste dag. Tredje dag kom rørleggeren tilbake og monterte skålen. Heldigvis har jeg både et toalett i 2. etasje og en “bæsj & carry” som var i bruk før hjørnehybelen fikk innlagt bad, så jeg slapp å være uten toalett i tre dager.

Badekaret skal ut, og blir erstattet av et dusjkabinett. Det er tryggere i min langt fremskredne alder, jeg vil ikke gli i badekaret og brekke lårhalsen. Tilkobling av vann til kabinettet klarer jeg selv. Men så kommer nødropet:
Hvor får jeg tak i en servant lik den jeg har, men hvit? For to år siden sto den fortsatt på listen hos Porsgrund, men nå er den utgått. Om noen av denne bloggens kloke og vennlige lesere eller deres utallige bekjentskaper har en brukt servant av denne typen, eller vet om noen som har (jeg har spurt Porsgrund, og de har ikke): meld fra! Utseende og mål på servanten fremgår av tegningen (klikk for å forstørre).

En sånn servant skulle jeg gjerne hatt. Bare den ser OK ut, kan den gjerne være brukt (om nødvendig demonterer jeg den). Bruk kommentarfeltet til melng, eller send e-post (adresse under “Kontakt” ovenfor.

Jeg er en enkel sjel som har vokst opp med utedo og som derfor synes vannklosett er luksus. Med denne bakgrunnen skulle jeg til slutt gjerne hatt svar på dette spørsmålet: Hvorfor har dolokket demper i hengselet? Kan det være funnet på av en rørlegger som ikke tålte skarpe lyder dagen etter en større firmafest? Jeg har i hvert fall ikke bruk for det! Men det er standard nå.

(Innlegget ble påbegynt 20.02.2019 og fullført 20.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Medielort

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

En amerikaner jeg en gang kjente, lærte meg uttrykket “You can’t polish a turd, you can only smooth it out” (slangordet turd tilsvarer vel om trent det norske dritt). Av en eller annen grunn kom jeg i tanker om dette uttrykket da jeg så at Mímir Kristjánsson hadde skrevet en kronikk i Aftenposten. Det siste jeg leste av ham, var et par twittermeldinger i oktober 2011. De overgår fortsatt alt jeg har lest av hatske og grovkornede ytringer i kommentarfelt og gjengis derfor ikke her i innlegget, bare som lenket vedlegg. Meldingene leste jeg etter å ha hørt et innslag i NRK der Kristjánsson forsvarte dem. Han var på det tidspunkt 25 år gammel og hadde deltatt i politisk arbeid siden han gikk på gymnaset, og jeg avskrev ham som en det er verdt å bry seg om.

Derfor leste jeg heller ikke “kronikken” hans da jeg så den i Aftenposten. Når jeg har satt kronikk i anførselstegn, er det fordi teksten uten problem kunne vært kortet ned til det halve uten å miste meningsinnholdet, og da ville den vært et debattinnlegg. Det er ellers interessant at den visuelle utformingen av kronikken bruker mer plass på bilde og “luft” enn på selve teksten. Og teksten handler ikke om det som står i overskriften.

Visuell utforming av Afteposten-kronikk. Til venstre: Kronikken slik den sot i Aftenposten. Til høyre: Kronikken (overskrift, mellomtitler og forfatteropplysninger) plassert oppå bildet av krnoikkforfatteren. Det er fortsatt plass til mer tekst der!

Som man forstår, har jeg nå lest kronikken. Det har også Hanne Tolg i Document gjort, og hun har noen kritiske merknader.

I dette innlegget har jeg ikke nevnt hva Kristjánssons “kronikk” handler om. Det skyldes at jeg fortsatt har avskrevet ham som en det er verdt å bry seg  om. Så får det bli opp til bloggens kloke og vakre lesere å finne teksten, om de gidder.

(Innlegget ble påbegynt 14.02.2019 og fullført 14.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tårn og dødshus for store egoer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Paragraf 1 i Aksel Sandemoses Jante-lov lyder slik: “Du skal ikke tro du er noe”. Enkelte markerer så stor avstand til denne paragrafen at det kan virke latterlig, selv om mye av det de har prestert, viser at de faktisk er noe. De siste ukene har gitt et par eksempler.

Det er gått tre måneder siden Kjell Inge Røkke i all beskjedenhet lanserte ideen om et 200 meter høyt tårn på Fornebu (omtalt her i bloggen i et innlegg og i tilbakeblikk 21.12, 28.12 og 25.01). Selv har han, så vidt jeg har registrert, ikke sagt et ord om prosjektet. Men det har møtt motstand, og for et par uker siden fant tårnets arkitekt, Gert Wingårdh, at verden måtte opplyses, og skrev debattinnlegget Skyskraperen på Fornebu vil bli oppfattet som smal og vakker i Aftenposten. Han fikk svar fra Paul Grøtvedt med Document-innlegget Når Røkke-arkitekten skjønnmaler sitt tårn, der han er kritisk til Wingårdhs ego: “Slikt gjør man ikke, med mindre egoet er større enn begavelsen”. Grøtvedt skrev også om prosjektet like etter lanseringen, og ironiserte over Kjell Inge Røkkes ego: “Om forskningssenteret blir realisert som skyskraper, er det neppe noen som tenker på innholdet, men på giveren”. Det er ellers påfallende at havforskningen – i hvert fall det av den som er finansiert av Kjell Inge Røkke – er avhengig av å drive sin virksomhet 200 meter over havet. Nina Jensen (adm. dir. for REV Ocean som skal “bo” i tårnet) er indignert over at noen tror Røkke skal tjene penger på byggverket (hvordan kan noen ha kommet på slikt!?), og sier til NRK Østlandssendingen: “Dette er ikke et prosjekt som det kommer til å gjøres gode penger på, men snarere et utrolig viktig prosjekt for å redde livet i havet.”

Bjarne Melgaards “Dødshus”. Klikk på bildet for å lese hva Arkitektnytt skrev om prosjektet.

Bjarne Melgaard ville for noen år siden bygge seg hus. I all beskjedenhet valgte han plassering i et vernet skogholt som gjenfinnes på flere malerier av Edvard Munch den gang han bodde på Ekely. Nå var hverken naboene eller etter hvert byrådspartiene AP, SV og MDG særlig begeistret for Melgaards planer, og han fikk beskjed om å finne en annen tomt. Det er visst ikke så interessant, for han planlegger nå å bygge huset i utlandet. Slik kommenterte han beskjedent beslutningen i NRK Østlandssendingen nylig:

(Innlegget ble påbegynt 04.02.2019 og fullført 04.02.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bildeformat i TV-reportasjer

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Da Jon Gelius var i Dagsrevyen – hvordan så han ut over snippen?

                          

Det ene bildet ovenfor er manipulert, og jeg håper alle ser at det gjelder bildet til venstre. Og slik manipulasjon av bilder skjer rett som det er i NRK TV. Det skjer trolig ikke bevisst, men det er utrolig at de som arbeider i et bildebasert medium ikke ser forskjellen.

Det TV-apparatet min familie vant i lotteri da jeg gikk i femte klasse, hadde en nokså rund skjerm, men forholdet mellom bildebredden og -høyden var 4:3. Dagens TV-sendinger lages i formatet 16:9, og når man lar “gammel” høyde tilsvare “ny” høyde og overlater resten til automatikken, blir bildet strukket i bredden. Dermed får folk på bildet rundere ansiktet og ser tykkere ut enn i virkeligheten. Se på disse klippene fra en reportasje om kong Haralds besøk til dronning Elizabeth i november:

    
Dronning Elisabeth og den norske kongen i 2018, 1969 og 1955. Klikk på bildene for å se dem i stor utgave i eget skjermbilde.

At man i en hektisk nyhetsredaksjon ikke har tid til det ekstra-arbeidet det trolig er å vise film med riktig bildeformat, er forståelig. Men det er rart at en profesjonell redaksjon ikke har systemer som gjør dette automatisk eller med få tastetrykk. Enda merkeligere er det når man i NRK-arkivet finner hele filmer med denne format-feilen. De som har vokst opp med 16:9-formatet, tror antakelig at folk var kortere og tykkere og med rundere fjes før i tiden.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Avisutforming uten oversikt

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Aftenposten fikk ny utforming i fjor, og det er åpenbart at det har medført problemer for avisen på den måten at de som setter opp sidene, ikke lenger har oversikt. Dette har jeg fleipet med et par ganger i Alternative fakta (51/183/19), men det gjentar seg og må være noe mer enn tilfeldige “glipp”.

Klikk på bildet for å lese “oversikten”. Klikk HER for å se det som står to ganger.

Avisens måte å presentere regjerings-erklæringen fra Granavolden på, var i seg selv et eksempel på at formgivning kan gjøre stoffet utilgjengelig. “Utvalgte punkter” har fått fargekode og overskrifter som “Barnefamilier” og “Innvandring” – den siste dessuten med to forskjellige fargekoder. Men i stedet for å samle det som hører sammen, er det hele spredt utover i  en collage som er umulig å få oversikt over. Den/de som har utført arbeidet, har tydligvis heller ikke hatt noen oversikt og har brukt tre av tekstene to ganger.

Klikk på bildet for å løse den quizen som har dobbel fasit (den andre har ingen).

Aftenpostens daglige quiz har også fått gjennomgå her i bloggen (Ekstra vanskelig quiz). Da har det dreid seg om de påstått riktige svarene i fasiten. Men når hele fasiten – og bare den – blir gjenbrukt, må feilen ligge hos avisens formgivere, som igjen har mistet oversikten.

Jeg ser flere mulige årsaker til det jeg har beskrevet ovenfor. Det kan være ny teknologi som er tatt i bruk i forbindelse med overgangen til ny sideutforming. Eller det har vært nødvendig med endringer i personalet, slik at de som nå driver med avisutforming, ikke har den rutinen som var der før. Eller kanskje det er typografenes tidligere makt som nå er gjenoppstått i formgivningsavdelingen? Eller et forsøk fra avisens side på å få leserne over på digitale medier? Uansett er det et nytt trekk ved Aftenposten som papiravis, et trekk jeg gjerne kan være foruten.

Jeg håper bloggens lesere har lagt merke til at det engelske ordet “layout” ikke er brukt i dette innlegget!

(Innlegget ble påbegynt 22.01.2019 og fullført 23.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Gode, norske ord!

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

I dag kan jeg bringe to gode, norske ord til erstatning for engelske ord som altfor ofte brukes. Rima Iraki i NRK Dagsrevyen og Cecilie Sachs Olsen ved Royal Holloway University of London får stjerne i boken for dette!

Det var neppe noen som sperret øyne eller ører opp da Rima Iraki introduserte et innslag i Dagsrevyen slik:

Hun sier politiets hemmelige agent, et uttrykk som er en presis og forståelig norsk utgave av det ordet jeg har hørt i de fleste nyhetsreportasjene: undercoveragent. Her er klipp fra reportasjer om saken Rima Iraki introduserer, med de ordene noen NRK-journalister og et par intervjuobjekter bruker om politiets hemmelige agent:

Og her er ordet som brukes i Dagsrevyens innholdsoversikt og i Dagsrevyens tekst for hørselshemmede:

   

Cecilie Sachs Olsens gode norske ord kom i NRK  Verdibørsens innslag  I fremtidssamfunnet må vi dele mer:

Programleder Olav Njaastad skjønte at bykontur ble for vanskelig for lytterne, så  han “oversatte” straks til det mer kjente skyline. Det første er forståelig for de fleste, og lar seg uttale på norsk. Det andre består av ikke-norske lyder, og er ikke nødvendigvis forståelig for alle. At programlederen måtte “oversette”, ble mer forståelig etter hvert som han viste gjesten sin rundt i Kringkastingshuset:

Men tross alt: to gode, norske ord. De er brukt av en utenlandskfødt NRK-journalist og en norskfødt (tror jeg) kunstner og byforsker med arbeidsplass i London. La oss håpe at alle deres “kronisk norske” kollegger tar etter!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 17.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Demokratiske problemer knyttet til ulv

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Løsrevet fra sin sammenheng er her noe Anders Kjær sa i NRK Dagsnytt 5. januar:

Det handler om rovdyr, og Anders Kjær er uenig med regjeringens politikk og liker den følgelig ikke. Men han er sikkert enig i at regjeringens respons på hva han liker, ikke er et demokratisk problem. Og jeg innrømmer at jeg har satt et løsrevet utsagn på spissen.

Det som kan bli et demokratisk problem, er at de som roper høyest, er de som får gjennomslag for sitt syn. Vårt demokrati skal selvsagt tillate demonstrasjoner o.l. for å sette søkelys på en sak. Men det må også være regler som sikrer at år beslutninger skal fattes, skjer det på et overordnet nivå der man veier ulike hensyn mot hverandre.

Tirsdag denne uken  demonstrerte over 7000 mennesker mot regjeringens ulvepolitikk og krevde at det skal skytes flere ulv enn regjeringen har sagt ja til. I morgen, lørdag, skal rovdyrvernerne demonstrere. Det er heldigvis ikke slik at de som har flest deltakere i sin demonstrasjon, får bestemme. Men kanskje kommer det frem noen synspunkter og momenter som ikke ville blitt kjent uten disse demonstrasjonene.

Men ulv er et følsomt tema, slik det dels fremgår av blogginnlegget Ulve-“debatt” fra februar i fjor. Og hele Dagsnyttinnslaget med Anders Kjær kommer her:

(Innlegget ble påbegynt 11.01.2019 og fullført 11.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Norwenglish (engelske uttrykk brukt i norsk tekst)

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Hvordan disse engelskspråklige uttrykkene midt i en norsk talestrøm oppstår, har undret meg mye. Et innslag i NRK-programmet Ekko i desember underbygger min teori om at det kan skyldes holdninger/innstilling hos den som snakker. Det handlet om kunstig intelligens og roboter, og der sa Einar Duenger Bøhn dette:

Det jeg legger merke til, er hvordan han introduserer det engelske faguttrykket the framing problem og lanserer oversettelsen rammeproblem, men ler det bort fordi “det høres helt grusomt ut”.  Deretter fortsetter han uten å ha forklart faguttrykket, og lyttere som ikke kjenner faguttrykket, forblir like uvitende. Men fagpersonen har fått vist overfor andre spesialister på området at han behersker terminologien.

Dette er ikke noe nytt fenomen. I Ludvig Holbergs skuespill Erasmus Montanus er det et hovedtema. På Holbergs tid var latin tidens “engelsk”, og hovedpersonen Rasmus Berg latiniserer navnet sitt til Erasmus Montanus og snakker slik at hans sambygdinger ikke forstår ham.

Framing problem ser ut til å være det Wikipedia benevner som frame problem. I Wikipedias nynorske utgave er dette oversatt med – tro det eller ei – rammeproblemet.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no