Kategoriarkiv: . Biting

Har Suleskard åpnet?

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den som skal reise med bil mellom Østlandet og Vestlandet, har mange muligheter. Når formålet med reisen er ren transport, velger man raskeste vei. For mine venner i Vest-Telemark var det Suleskardvegen, som er vinterstengt. Når slutter vinteren? Er veien åpnet? Internett i utkantområdet er nede, men man har da annet moderne kommunkasjonsutstyr som mobiltelefon, og ringer Satans vegvesen på 22.07.30.00:

2 minutter og 29 sekunder, mange opplysninger, men mine venner vet fortsatt ikke om det er mulig å kjøre Suleskard. Når Satans vegvesen ikke er i stand til å svare, er det naturlig å ringe meg, som vet alt, og som har internettforbindelse. Jeg klikker på min lenke til Satans vegvesens ruteplanlegger og skriver “Suleskard” i søkefeltet (leseren må følge med på kartene nedenfor dette avsnittet, klikk på dem for å få dem store og i eget vindu). Av de mange alternativene velger jeg det øverste. Men da kommer det opp et kart med mulighet for å fortelle hvor jeg skal fra og til, og jeg skal jo bare vite om Suleskardvegen har åpnet. Vent litt – det står en rød varseltrekant på kartet omtrent der jeg tror man skal ta av fra RV-9 gjennom Setesdalen. Jeg klikker på den, og får vite at det er veiarbeid lenger nord på RV-9.
   

Det ser ut som man bruke ruteplanleggeren for å få vite om  Suleskard har åpnet (følg med på kartene under dette avsnittet). Jeg skriver inn Arabygdi, der mine venner bor, i fra-feltet, men får vite at dette stedet ikke eksisterer (det gjorde forresten ikke Sandvika i Bærum heller i forrige kartversjon). Men Arabygdvegen finnes, så jeg bruker den, med Sandnes som mål. Den foreslåtte ruten går ikke gjennom Suleskard, men om Tonstad, og er 150 km lenger enn Suleskard-snarveien. Men kanskje er man nødt til skrive inn Suleskard for å få planleggeren til å legge ruten om dette avsidesliggende stedet, helt avstengt fra omverdenen om vinteren – og kanskje fortsatt? Jeg prøver, og får som svar et forslag om en avstikker til Suleskar vestfra på den opprinnelig foreslåtte ruten. Mine venner vet at de skal ta av fra RV-9 ved Rysstad, så vi legger inn dette stedet også – eller … Rysstad eksisterer ikke, men vi bruker Rysstadmoen. Da kommer snarveien gjennom Suleskard frem, men det står ikke noe om hvorvidt den har åpnet …
   

Nå oppdager jeg at Suleskardvegen har en egen nettside. Den heter “Suleskar. For deg som har tid.” Der kan man lese om alt det fine som er å se langs veien, men man får ikke vite om veien har åpnet.

Vi gir opp. Mine venner tror de kjenner en som kjenner en som jobber i området, og skal prøve på den måten å finne ut om veien har åpnet. Det er tross alt noen dager til de skal reise …

Jeg har kjørt Suleskardveien én gang, og den kan anbefales som turistvei. Som kartene nedenfor viser, er reisen fra Oslo til Stavanger etter Satans vegvesens ruteforslag gjennom Suleskard både kortere og med lavere bompengeavgifter (de nyeste ikke medregnet) enn den lange og kjedelige veien langs kysten. Men Suleskard er altså vinterstengt, uten at jeg har klart å finne ut når vinteren tar slutt.

 

(Innlegget ble påbegynt 23.05.2019 og fullført 23.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Standardspråk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).

“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.

I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.

I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Syn og hørsel

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Så store øyne du har, bestemor.” I fremtiden kommer dette ikke til å være et spørsmål fra lille Rødhette, men konstatering av et faktum. Det ser nemlig ut til at de fleste bruker øynene også til å høre med, og da må de nødvendigvis bli større en de er nå.

Når jeg en sjelden gang går på konsert, er det for å høre musikk. Jeg var ikke på Kalvøya i 1992 da Nirvana spilte der (750 m fra min ringe bolig), men NRKs Sven Ole Engelsvold refererte til denne konserten fordi hans intervjuobjekt hadde sett den. I et annet klipp hadde programlederen selv (navnet har jeg dessverre ikke notert) sett sitt intervjuobjekt synge. Mangeårig programleder i musikkprogrammet
Jungeltelegrafen, Arne Berg, tror også øynene er det viktigste sanseorganet på en konsert. Og når selv en ordkunstner som novellisten Levi Henriksen snakker om “å reise til London for å se en konsert” (nest siste avsnitt, og jeg forutsetter at han er sitert riktig) , kan man like gjerne overlate det hele til de som lager overskrifter i Aftenposten.


Kllkk på teksten til venstre for å få den i leselig størrelse.

Som i llustrasjonen ovenfor viser, tror også Aftenpostens kommentator Frank Rossavik atdet er øynene som er i bruk når man hører. Han kommenterer ikke en konsert, men en tale. Nettavisen er i samme gate når den omtaler Bill Clintons manglende interesse for en tale av Barack Obama. Når politikere og andre som dels har det å tale som profesjon, tror at man ser talen, kan det selvsagt komme av at tilhørerne deres vanligvis står vendt mot dem, slik at øynene synes bedre enn ørene. I klippet nedenfor høres i rekkefølge Øystein Djupedal, en programleder i Østlandssendingen, Kristin Clemet og Mona Halvorsen.

Det er lenge siden NRK Radio holdt seg med journalister som kunne beskrive med ord det de så. Nå hentes reportasjene fra TV-nyhetene. Men det blir ikke alltid det samme å høre kommentaren som egentlig var laget tll en videofilm. Her er utdrag av reportasjer ved (i rekkefølge) Cathrine Elnan, Rune Nordgård Andreassen og Trude Bakke:

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om språkliger rariteter, mest fra NRK:
Nå må bilen vaskes (10.12.2016)
Norsk(?) rikskringkasting (06.05.2017)
Språkfeil som går i reprise (28.10.2017)
Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter (16.02.2018)
Norsk er et vanskelig språk … (06.04.2018)
Høflighet i språket (13.04.2018)
Når betoning av ord endrer utsagnets mening (07.12.2018)

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Landsmøte i Fremskrittspartiet

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Fremskrittspartiet har landsmøte denne helgen. Det er et parti som er svært upopulært blant sine motstandere. Men partiet har vokst, og jeg tror at det ikke er på tross av motstanden, men på grunn av den.

Det er åpenbart store politiske forskjeller mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, og det er greit at Ap-formann Støre påpeker dette i sin landsmøtetale. Men må han bruke halvsannheter for å kritisere motstanderen? Her er fem sekunder av talen:

Nedenfor er årsaken til de syv statsrådenes avgang markert med farge:
grønt=avgang uten politisk årsak / sitter fortsatt
gult=fungert i overgangsfase
rødt=tvunget til å avgå av politiske årsaker

Anders Anundsen (16.10.2013-20.12.2016)
Trakk seg av personlige grunner.
Per-Willy Amundsen (20.12.2016-17. 01.2018)
Gikk av etter en regjeringsendring.
Sylvi Listhaug (17.01.2018-20. 03.2018)
Trakk seg for å unngå regjeringskrise.
Per Sandberg (20.03.2018-04.04.2018)
Var fungerende justisminister  (i tillegg til fiskeriminister) etter Listhaugs avgang.
Tor Mikkel Wara (04.042018-29.03.2019)
Fikk permisjon og trakk seg fordi samboeren ble etterforsket for forhold som angikk Wara.
Jon Georg Dale (15.03.2019-29.03.2019)
Var fungerende justisminister (i tillegg til samferdselsminister) under Waras permisjon.
Jøran Kallmyr (29.03.2019-)
Sittende justisminister

Det gir selvsagt ikke samme retoriske “schwung” å si at fire justisministere har vært byttet ut i løpet av seks år, én av dem som følge av politisk strid, men slik er virkligheten. Til sammenlikning kan nevnes at det i Jens Stoltenbergs siste, åtte-årige regjering (2005-2013) var utskifting av statsråd i fire departementer fire ganger. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skiftet statsråd hele fem ganger, hvorav to etter politisk rot fra statsrådens side.

Ikke bare er Fremskrittspartiet statsråder kritikkverdige, det gjelder åpenbart også medlemmene i partiet. Her er seks sekunder av en dagsnyttsending:

Jeg vet ikke hvilke “tiltak” som har vært gjort overfor de stakkars mennene som ikke har hatt vet på å endre kjønn. Og meldingen ser behendig bort fra det faktum at partiformannen er kvinne og at tre av partiets syv statsråder er kvinner. Ellers tror jeg partiet setter kvalifikasjoner foran kjønn.

Fremskrittspartiet må nok fortsatt klare seg uten min stemme. Men jeg kan gjerne ønske partiet et godt landsmøte.

(Innlegget ble påbegynt 02.05.2019 og fullført 02.05.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Persontransport i NRK

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Det går ikke noe tog fra Nordstrand til Nydalen, så da blir det taxi.” NRKs Sjur Sætre sa dette i programmet Ekko 26. mars (Da et navn på tre bokstaver ble til et med to). Selv om innslaget handlet om NSBs navneforandring, er det interessant at drosje og tog er de to mulighetene en NRK-journalist ser for seg når man skal forflytte seg en mils vei i Oslo. Folk flest vet om både buss, trikk og T-bane, og det sittende byrådet ønsker at flest mulig skal bruke sykkel.

Avstanden mellom de to aktuelle adressene i Sætres programinnslag er 13,7 km for raskeste rute, som det ifølge Google Maps tar 21 minutter å kjøre med personbil. Drosjepris for denne reisen er ifølge kalkulatoren på Smartepenger.no kr 406,-. Reisetiden med trikk og buss er 44 minutter ifølge Ruter. Prisen med kollektivtransport når enkeltreise betales med mobiltelefon, er kr 36,-. Sætre betaler dermed 370 kroner mer enn billigste reisemåte for å spare 23 minutter i reisetid. Samtidig har han valgt den mest forurensende reisemåten.

Ifølge Resett brukte NRK-ansatte drosje for 625.000 kroner i 2018. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens andel var seks prosent, 37.576 kroner. Dette leste jeg omtrent samtidig som jeg hørte Sjur Sætres Ekko-innslag som podcast, og omtrent på den tiden det ble kjent at NRK-lisensen (som jeg ikke har betalt de siste årene) skal avvikles og erstattes med en skatt som alle må betale. Når jeg dermed blir pålagt å være med på å finansiere NRK igjen, blir jeg også mer opptatt av hvordan pengene mine brukes. Og da er jeg sterkt i tvil om valget av drosje fremfor kollektivtransport er riktig.

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 25.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Klart (og engelsk) språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Det er urettferdig å klippe fra et intervju gjort midt under et arrangement med en av hovedpersonene der. Men når intervjuobjektet, som har ledet årets jury for Klarspråkprisen, på kort tid avgir en rekke språklige rariteter, kan jeg ikke dy meg. Her er 22 sekunder av NRKs Språkteigen 29. mars i år:

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn snakker en velklingende Volda-dialekt som i dette klippet er ispedd engelsk og et par tvilsomme bilder. Den kloke leser (og lytter) kan tenke etter hva det kan dreie seg om og deretter slå opp i min “fasit”.

Det skal lages en nyinnspilling av den norske filmklassikeren Fjols til fjells (Edith Carlmar 1957, med Leif Juster i en av hovedrollene), og i den anledning ble den nye filmens regisssør, Petter Holmsen, intervjuet. Han snakker standard østnorsk, men er tydelig påvirket av engelsk i sitt ordvalg (se også blogginnlegget Norske ord med engelsk betydning fra november 2017). Men så er intervjuet gjort et sted i Norge hvor skiltene på butikkene i bakgrunnen viser at de næringsdrivende tror de bare har engelsktalende kunder.

Utsagnene fra Holmsen er spontane. Det kan man ikke si om Dekkmanns reklameplakat på Sandvika Storsenter, der firmaet har brukt mange penger på en setning som er uforståelig og en elendig oversettelse av et engelsk uttrykk.

“Forsvinnende like” betyr kanskje at det ikke er noen likhet, altså at bilene er svært forskjellige? Og “stå ut” er kanskje en moderne form av “utstå” som betyr “tåle, holde ut”, altså at bilen bruker lite drivstoff? And the car has pigs in its decks?

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2019 og fullført 17.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

“Panikkdagen” i Oslo var 10. april 1940, ikke 9. april

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Aldri mer 9. april” er et slagord fra etterkrigstiden. Det virket ikke i år heller. Tirsdag denne uken var det 9. april igjen, etterfulgt av onsdag 10. april. I mine foreldres hukommelse satt begge disse datoene spikret: den tyske innmarsjen i Oslo 9. april, “panikkdagen” 10. april.

NRK-serien Det umulige landet handler om samferdsel i Norge sett fra ulike synsvinkler. Tredje del, med tittelen Krig og fred, forteller bl.a. om hvordan Norges Banks gullbeholdning ble fraktet på 26 lastebiler ut av Oslo samtidig som tyske soldater marsjerte inn i byen. Der gjør redaksjonen det “mesterstykke” å slå sammen invasjonen 9. april og “panikkdagen” 10. april. Her er utsnitt av fortellingen i fjernsynsserien:

Her forteller sjåføren, som blir omtalt som “spesialist på veteranbiler”, at Trondheimsveien var full av folk da den siste bilen i gulltransporten kjørte ut av Oslo midt på dagen 9. aprll. Programlederen sier at “det fortelles at folk reagerte med sinne over å bli forbipassert”, men han oppgir ingen kilde. Uttalelsene illustreres med film av folk som flykter ut av Oslo. Denne filmen har jeg sett før og arkivert som illustrasjon av “panikkdagen” 10. april (filmen er uten lyd):

Gulltransporten er en fantastisk historie, og det er ikke nødvendig å gjøre den mer dramatisk enn den var ved å slå sammen hendelser på to forskjellige aprildager i 1940.

Far og mor hadde ennå ikke truffet hverandre i 1940, og opplevde “panikkdagen” på forskjellig måte. Mor arbeidet som bokholder i et firma i Storgaten, og fortalte at de gikk ned i kjelleren da det gikk flyalarm 10. april i halv tolvtiden. Hun undret seg i ettertid på hvordan de der nede, isolert fra omverdenen, hadde hørt ryktet om at Oslo skulle bombes av britiske fly, det som kan ha vært årsaken til den panikkartede flukten ut av byen. Jeg husker ikke om hun rømte byen, men tror kanskje hun nøyde seg med å dra hjem til Kampen, som i hvert fall var utenfor sentrum. Far hadde sendt sin søster, som var hans medhjelper i butikken, med Bergensbanen for at hun skulle være i sikkerhet på Oma. Dermed nådde hun akkurat frem til bombingen av Voss … Selv gikk far og en som arbeidet i fargehandelen ved siden av hans butikk, opp Trondheimsveien for å komme ut av byen. Men oppe ved Sinsenkrysset stoppet de litt og så ut over byen og fjorden, og det var helt fredelig. Da snudde de og gikk tilbake.

Det var nok 9. april som gjorde mest inntrykk på far. Han hørte til de som var blitt fritrukket for militærtjeneste på 1930-tallet, men skulle møte på Bømoen ved Voss ved eventuell mobilisering. Siden han var i Oslo, fant han ut at Akershus festning måtte være riktig sted å melde seg, og han fortalte flere ganger om at han låste døren til butikken for å dra dit, og lurte på om han noen gang kom til å låse den opp igjen. Men på vei til festningen møtte han noen kamerater, som kunne fortelle at han kunne spare seg turen dit, for der var allerede tyskerne. Så da ble Fruktforretningen Hardangers fars krigsinnsats, slik jeg fortalte om i et blogginnlegg i desember.

(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Reportasje med støy

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Den gang radio var et etermedium folk lyttet til, kunne lydkvaliteten være vekslende, men aldri uleselig. Nå har jeg inntrykk av at det er et poeng å gjøre det så vanskelig som mulig å oppfatte det som blir sagt:

Dette intervjuet med en brannmann kunne NRK like gjerne latt være å sende, for det var ikke mulig å oppfatte hva han sa. Når reportasjen er fra et brannsted, er det selvsagt vanskelig å gjøre intervjuet noe annet sted enn der det brenner. Men kan noen forklare meg hvorfor NRK-medarbeideren i det følgende klippet har valgt et trafikkert område ved en bensinstasjon som “studio”?

Denne påtvungne bakgrunnsstøyen er ikke noe nytt. I 2011, da NRK radio var tilgjengelig for alle med en FM-radio, kunne man på  P2 høre programposten Morgenkåseriet før nyhetene 7.30. Håvard Altern brukte dette fem-minutters innslaget til å snakke om bakgrunnsstøy. Nyhetsredaksjonen likte ikke det det de hørte, og unnlot først å sende kåseriet (dette har jeg fra kåsøren selv), så innholdet må ha blitt oppfattet. Men Alterns morgenkåseri om bakgrunnsstøy fra 30. mars 2011 kunne like godt vært sendt i dag:

I nyhetssendinger må som nevnt bakgrunnsstøy godtas til en viss grad. Ettersom direkte radio nå er vanskelig tilgjengelig, hører jeg mest på podcast, og der skulle man tro det var tid til å finne et lydmiljø som gjør det enkelt å oppfatte hva som blir sagt. Slik er det ikke, for selv når opptaket er gjort i studio, blir det lagt på lydeffekter som forstyrrer:

“Alt var mye bedre under krigen” ironiserer Ole Paus i en vise fra 1982. Rett etter krigen var det i hvert fall bedre når det gjaldt radioreportasje og bakgrunnsstøy. Da DS STAVANGERFJORD ankom Oslo som den første julebåten etter krigen i desember 1945, rapporterte Lille Graah fra Amerikalinjens kai . Hun ble etter hvert en legendarisk radiostemme som var lett å oppfatte, dels fordi hennes stemmeklang bar godt i radio, men særlig på grunn av hennes tydelige diksjon – legg merke til R’ene! I reportasjen høres tydelig at det er mye folk i området, men Lille Graah gjør opptaket på et sted der lyden fra dem ikke forstyrrer det som blir sagt.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med et lite utsnitt av et intervju med Lille Graah i 1993. Da var hun 85 år gammel, og hadde klare meninger om språket og måten man snakket på i NRK. Dette er 26 år siden – tro hva hun ville sagt i dag?

(Innlegget ble påbegynt 04.04.2019 og fullført 04.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dårlig politisk barne-TV

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten  tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Forutsetninger for å delta

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

“Jeg håper det.” Håpet gjaldt deltakelse i en av neste års idretts-konkurranser. Den som håpet, ble verdensmester i år og olympisk mester i fjor. Så dette var kanskje et uttrykk for beskjedenhet på egne vegne? Jeg tror ikke det, selv om denne idrettsutøveren ikke er av den brautende typen. Her er utsnitt av innslaget i NRK-sporten:

Min sportsinteresse er som kjent praktisk talt ikke-eksisterende. Men dette handler ikke om sport, det er snakk om vaner og holdninger. I farten kan jeg ikke komme på noen slags virksomhet som ikke kan utøves av personer av begge kjønn (jeg ser bort fra det som har med reproduksjon å gjøre). Det er nok områder der det ene kjønnet har bedre forutsetninger eller evner enn det andre. Men det er sett med “statistikk-øyne”, og man vil alltid finne eksempler som “motbeviser” statistikken.

Tilfeldigvis ble Maren Lundby intervjuet nesten på dagen 58 år etter at Ingrid Bjerkås som første kvinne ble ordinert som prest i Den norske kirke. I likhet med sport er religion noe jeg ikke har greie på, så jeg har ikke noe forhold til hvem som kan være prester eller prestinner. Men så vidt jeg vet, var det ingen skreven regel som forbød en kvinne å bli ordinert. At det skjedde, var resultatet av en naturlig utvikling som vi har sett også ellers i samfunnet. Når det fortsatt er overvekt av menn eller kvinner i noen yrker og posisjoner, tror jeg det også skyldes holdninger. Men de holdningene er nok jevnt fordelt mellom kvinner og menn.

(Innlegget ble påbegynt 20.03.2019 og fullført 20.03.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no