Kultur, Natur og miljø

Sauer og andre ålreite dyr

1 kommentar
Foring i et gammel sauefjøs.

For mange år siden hadde NRK radio et program eller programinnslag der rollefigurene var en sauebonde fra Sørvestlandet og en bymann. De pratet sammen om løst og fast, og i et av innslagene stilte bymannen spørsmål ved om det egentlig var bonden som holdt sauer, kanskje det heller var slik at sauene holdt ham. Argumentene var gode: han måtte bygge fjøs til sauene, han måtte stille opp flere ganger daglig i vintersesongen for å gi dem mat, og han måtte sørge for at de kom sikkert hjem fra sommerbeite. Liknende tanker ga en ekte sauebonde som jeg kjente, uttrykk for. Han syntes det var et paradoks at han jobbet hardt med sauene sine hele året, og han var glad i dyrene, og så endte det opp med at han tok livet av en stor del av dem om høsten. Naboen hans var også glad i sine sauer, og syntes særlig det var leit en gang han måtte sende en som hadde tjent ham trofast i mange år, med bilen til slakteriet. Da han senere på dagen fikk seg en matbit på bygdas kafe, svingte slakteribilen inn foran kafeen – sjåføren skulle også ha mat – “og der sto denne sauen på lasteplanet og stirret på meg så jeg mistet apetitten,” sa sauebonden.

Sauebonden Pål Ragnar Paulsen dro til Luster for å hente botkomne sauer hjem til Lom, en tur på ca. 60 mil tur-retur.

I februar hadde NRK-Dagsrevyen et nyhetsinnslag om sauebonden Pål Ragnar Paulsen fra Lom, som hentet savnede sauer i Luster. Hans holdning til dyrehold er representativ for alle de bønder jeg har vært i kontakt med. Anne Ragnhild Korsvold Saglien kaller seg budeie, og har skrevet et innlegg i Aftenposten. Overskriften  “Kom ikkje her og sei at dyra mine ikkje har det godt!” kan antyde at hun har blitt provosert av noen som har et fjernt forhold til dyrehold.

I tidligere innlegg her i bloggen har jeg argumentert mot vegetarianisme og  for kjøp av sauekjøtt. Med tanke på det siste går det vel nå mot slutten av lammingstiden, og etter sommerbeitet er livet slutt for mange av årets lam. Men hverken jeg eller en tidligere sauebonde jeg rådførte meg med, tror på etiketten jeg fant før påske i Meny på Sandvika Storsenter: “Årets ferske lam”. I april!?

Bildet er tatt 17. april i Meny Sandvika Storsenter. Hvilken sauebonde har sendt sine nyfødte lam til slakting?

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 24.04.2019)

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
Les også:
Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting

Persontransport i NRK

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Det går ikke noe tog fra Nordstrand til Nydalen, så da blir det taxi.” NRKs Sjur Sætre sa dette i programmet Ekko 26. mars (Da et navn på tre bokstaver ble til et med to). Selv om innslaget handlet om NSBs navneforandring, er det interessant at drosje og tog er de to mulighetene en NRK-journalist ser for seg når man skal forflytte seg en mils vei i Oslo. Folk flest vet om både buss, trikk og T-bane, og det sittende byrådet ønsker at flest mulig skal bruke sykkel.

Avstanden mellom de to aktuelle adressene i Sætres programinnslag er 13,7 km for raskeste rute, som det ifølge Google Maps tar 21 minutter å kjøre med personbil. Drosjepris for denne reisen er ifølge kalkulatoren på Smartepenger.no kr 406,-. Reisetiden med trikk og buss er 44 minutter ifølge Ruter. Prisen med kollektivtransport når enkeltreise betales med mobiltelefon, er kr 36,-. Sætre betaler dermed 370 kroner mer enn billigste reisemåte for å spare 23 minutter i reisetid. Samtidig har han valgt den mest forurensende reisemåten.

Ifølge Resett brukte NRK-ansatte drosje for 625.000 kroner i 2018. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksens andel var seks prosent, 37.576 kroner. Dette leste jeg omtrent samtidig som jeg hørte Sjur Sætres Ekko-innslag som podcast, og omtrent på den tiden det ble kjent at NRK-lisensen (som jeg ikke har betalt de siste årene) skal avvikles og erstattes med en skatt som alle må betale. Når jeg dermed blir pålagt å være med på å finansiere NRK igjen, blir jeg også mer opptatt av hvordan pengene mine brukes. Og da er jeg sterkt i tvil om valget av drosje fremfor kollektivtransport er riktig.

(Innlegget ble påbegynt 23.04.2019 og fullført 25.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 17/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Det er vår: Forsythiaen her på bruket rakk nesten påsken i år. De gule blomstene, som kommer før busken har fått blader, ville passet godt som påskepynt. Men de lyser opp uansett.

oooOOOooo

Budstikka 11. februar 1952. Klikk på teksten for en lesevennlig utgave.

AF2 – Russetid: I 1952 var det to gymnas (videregående skoler) i Bærum: Valler og Stabekk, og Budstikka hadde felles russespalte for skolene. Der meldes det 11. februar at det på Valler var tatt opp bestilling på luer og kort. Russebusser står det ingenting om.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Sent ute: De som arrangerer Hyttemessen kan ha blingset på kalenderen da de bestilte annonseplass. Eller Aftenpostens annonseavdeling har registrert at de kanskje ikke når budsjettmålene for april. Uansett er det litt sent å avertere i avisen 24. april for et arrangement 8.-10. mars!

.

.

oooOOOooo

AF4 – Utekstet radio: Som tidligere dokumentert her i bloggen mener enkelte programledere i NRK at lytterne ikke trenger oversettelse av engelskinnslag i programmene. Det viser seg at dette gjelder flere språk. Her er et  utdrag av nyhetene ved midnatt 1. desember i fjor:

oooOOOooo

AF5 – Uforståelig vitsetegning igjen: Nok en gang: Hva har jeg gått glipp av når jeg ikke forstår poenget her?

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 26.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 26.04.2019

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Langsets fuglekasse sender nesten direkte (12.04.2019)
Én eller flere blåmeiser er stadig innom i fuglekassen, men ingen har flyttet inn. Ekspertuttalelser om dette og annet står i fuglekassebloggen (klikk på fuglekassen til venstre for å komme dit). Ellers anbefales et NRK-programmet Fuglane i folketrua som gikk på NRK i påsken.

Offentlig omsorg er farlig? (05.04.2019)
I blogginnlegget var det nevnt at Sissel Møllers familie har anmeldt Ullevål sykehus til politiet for behandlingen hun var utsatt for. En innsender i Dagsavisen har stilt spørsmål ved om det hadde noen hensikt, og har fått svar fra Sissel Møllers svigerdatter Tone Elisabeth Ims Larsen, som også er leder av Oslo Fremskrittsparti.

Mine bibliotek (22.12.2017)
Lise Gundersen hadde et modig innlegg i Dagsavisen nylig – modig fordi hun som “fersk” (hennes egen betegnelse”) kritiserer sjefen sin. Ellers høres hun ut som en ekte bibliotekar og en verdig etterfølger av de bibliotekarene jeg fortalte om i blogginnlegget.

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 26.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 16, årgang 4

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

Hovedinnleggene sist:
Rock around the clock
Gjesteinnlegg: Alle eier Sandviksbukta
Ukens biting:
“Panikkdagen” i Oslo var 10. april 1940, ikke 9. april
Langsets fuglekasse sender nesten direkte

Mest lest siste måned:
Det er en tunnel i din fremtid
Norske ekko av spansk borgerkrig
Lerken jubler høyt i sky
___________________________________ _____________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 127. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Notre Dame og Vålerenga kirke

Mandag skjedde noe jeg ikke kan forklare. Mens jeg så reportasjen fra brannen i Notre Dame, ringte en venn som ville slå av en prat. “Har du fått med deg nyhetene fra Paris?” spurte jeg, og det hadde vedkommende ikke. Da skjedde det rare: Jeg fikk klump i halsen og hadde vanskelig for å snakke da jeg skulle fortelle at Notre Dame sto i full fyr. Hvorfor skulle jeg få følelsesmessige reaksjoner av å fortelle en venn dette?

Bloggens faste lesere vet at jeg ikke er tilknyttet noe kirkesamfunn og gjerne kaller meg hedning. Men selv en hedning har kulturell tilknytning til tidligere tiders religiøse virksomhet og er helt innforstått med den nye formuleringen (2014) i grunnlovens paragraf 2: “Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv”. Jeg har også stor respekt for de som har en religiøs tro. Det må ha vært en kombinasjon av dette som fikk følelsene til å renne over. Det er noe av det samme som beskrives av Bjølsen Valsemølle i deres sang Vålerenga kjerke, skrevet av Trond Ingebretsen etter at kirken ble brannherjet i 1979.

Brannen i Notre Dame skjedde i begynnelsen av “den stille uke”, og i dag er det langfredag, som så vidt jeg vet er den helligste helligdagen for alle kristne kirkesamfunn. Påsken er full av helligdager, og fortsatt stopper samfunnet mer og mindre opp fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Dagligvarebutikker holder åpent påskeaften, men det kommer ingen papiraviser, og nettaviser og andre nyhetsmedier er preget av at ingenting skjer. Uansett religiøs oppfatning tror jeg det er sunt med en slik pustepause i den ellers hektiske hverdagen.

Franske katedraler kimte med klokkene i solidaritet to døgn etter at brannen i Notre Dame startet.  Andre lands katedraler gjorde det samme, deriblant Nidarosdomen, som har mange likhetstrekk med sin større “søster” Notre Dame. Det var en fin handling, som jeg slutter meg til med  Preludium, fuge og variasjon op. 18 av den belgisk-franske komponisten Cesar Franck. Innspillingen er gjort i Nidarosdomen med den ukrainsk-norske organisten Olena Yuryeva.

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2019 og fullført 18.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Politikk

Politikere på bærtur, biltur, trikketur og andre reiser

“Wenn jemand eine Reise tut, so kann er was erzählen,” skrev den tyske dikteren Matthias Claudius (1740 -1815). Det er ord som en del norske politikere tydeligvis har sett som en slags oppfordring.

I min tid var reiseregning noe man fylte ut på papir. I militæret lærte vi å skrive reiseregning med alle godtgjørelser, bl. a. kr 0,10 pr. kilometer når vi måtte gå til fots.

Under festmiddagen som KS holdt under sitt kommunalpolitiske toppmøte nylig, måtte en av ordførerne ut i Rådhusets borggård for å kommentere i NRK Dagsrevyen det Aftenposten hadde avslørt om rot med reiseregninger hos en stortingsrepresentant . Denne gangen var det Arbeiderpartiets Hege Haukeland Liadal. “Hun har ikke jukset med vilje” skrev Aftenposten senere i en overskrift. Men hun har innrømmet feil på 60.000 kroner, og forholdet er politianmeldt.  Forrige tilsvarende anmeldelse gjaldt Mazyar Keshvari fra Fremskrittspartiet. Han har via sin advokat innrømmet å ha mottatt penger han ikke skulle hatt.

Under fjorårets tumulter rundt Kristelig Folkepartis valg mellom høyre- eller venstresiden i politikken lagde NRK TV-portrettet Statsministerdraumen av Jonas Gahr Støre. Her opptrådte han som trafikkrådgiver og sjåfør i tillegg til å være politiker. I den første rollen nærmest påla han sin kvinnelige sjåfør å kjøre i strid med skilting for å komme ut av Oslo sentrum fra Stortingsgarasjen. Hun gjorde som han sa (det er vel slik det foregår i Arbeiderpartiet), og jeg lurer på om Stortingsgarasjen i tillegg til alle økonomiske overskridelser er bygd slik at man ikke kan kjøre lovlig fra den ut på f.eks. E-18? Som sjåfør bruker Støre håndholdt mobiltelefon, og han har siden godtatt en bot på kr 9000 etter at en TV-seer anmeldte forholdet. Som politiker løy han for en partikollega om hvorfor han var forsinket til et møte. Alt er dokumentert i et lite utsnitt av av NRK-programmet.

Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, har også begått ulovligheter på reise. Jeg tenker ikke på Aftenpostens opplysning om at hun feilaktig har fått utbetalt kr 264 i forbindelse med en “pendlerreise hjem til Sandnes” (som pendler har hun sikkert Manda’ morra blues om pendleren “Andersen på Skarnes” på øret når hun reiser hjem). Nei, hun var på trikketur og “glemte å betale” (omtalt her i bloggen  i juni 2017).

Regner vi med de andre som av forskjellige grunner har mottatt så mye kritikk at de har trukket seg fra det de kan trekke seg fra i politikken, er det rundt fem prosent av stortingspolitikerne i inneværende periode som i varierende grad må “arbeide med å gjenvinne tilliten”. Ved festmiddagen under det kommunalpolitiske toppmøtet overrakte KS “Valgløftet 2019” fra kommuner og fylkeskommuner til stortingspresidenten. Burde det også vært gitt et løfte den andre veien?

(Innlegget ble påbegynt 16.04.2019 og fullført 17.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Språk

Klart (og engelsk) språk

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Det er urettferdig å klippe fra et intervju gjort midt under et arrangement med en av hovedpersonene der. Men når intervjuobjektet, som har ledet årets jury for Klarspråkprisen, på kort tid avgir en rekke språklige rariteter, kan jeg ikke dy meg. Her er 22 sekunder av NRKs Språkteigen 29. mars i år:

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn snakker en velklingende Volda-dialekt som i dette klippet er ispedd engelsk og et par tvilsomme bilder. Den kloke leser (og lytter) kan tenke etter hva det kan dreie seg om og deretter slå opp i min “fasit”.

Det skal lages en nyinnspilling av den norske filmklassikeren Fjols til fjells (Edith Carlmar 1957, med Leif Juster i en av hovedrollene), og i den anledning ble den nye filmens regisssør, Petter Holmsen, intervjuet. Han snakker standard østnorsk, men er tydelig påvirket av engelsk i sitt ordvalg (se også blogginnlegget Norske ord med engelsk betydning fra november 2017). Men så er intervjuet gjort et sted i Norge hvor skiltene på butikkene i bakgrunnen viser at de næringsdrivende tror de bare har engelsktalende kunder.

Utsagnene fra Holmsen er spontane. Det kan man ikke si om Dekkmanns reklameplakat på Sandvika Storsenter, der firmaet har brukt mange penger på en setning som er uforståelig og en elendig oversettelse av et engelsk uttrykk.

“Forsvinnende like” betyr kanskje at det ikke er noen likhet, altså at bilene er svært forskjellige? Og “stå ut” er kanskje en moderne form av “utstå” som betyr “tåle, holde ut”, altså at bilen bruker lite drivstoff? And the car has pigs in its decks?

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2019 og fullført 17.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

'

Quiz med hinder

Her er påskens quiz. Oppgavene er hentet fra den daglige quizen i Dagsavisen og Aftenposten, og hver boks med ti spørsmål inneholder ett spørmål eller svar som kan diskuteres.

Litteratur


___________________________________

Geografi


___________________________________

Historie


___________________________________


___________________________________

Matlaging

___________________________________

Naturfag


___________________________________


___________________________________

(Innlegget ble påbegynt 16.04.2019 og fullført 16.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Alternative fakta 16/19

___________________________________________________________________________

AF1 – Jogging 1: Jogging har vært omtalt her i bloggen tidligere (Alternative fakta 21/17: Jogging er farlig). Likevel ser jeg jevnlig at naboene driver med denne usunne aktiviteten, og gjengir derfor hva bergenslegen Ingvard Wilhelmsen har sagt om jogging: “Joggerne lever litt lengre enn de som ikke jogger. Men kanskje ikke lengre enn tiden de jogger. Så de bør ihvertfall like å jogge.”

oooOOOooo

Klikk på illustrasjonen for å lese portrettintervjuet med Unni Lindell.

AF2 – Jogging 2: I et portrettintervju skrevet av Dagsavisens Sissel Hoffengh uttaler krimforfatteren Unni Lindell seg om helserelaterte spørsmål. Begrepet trening omfatter vel også jogging, og Lundell har et klokt og sunt syn på dette. Portettintervjuet avsluttes slik:
– Jeg spiser meg opp for ikke å få rynker. Det var så
__deilig da jeg kom på det.
– Men du kan jo ende med å bli trill rund?
– Nei, jeg blir ikke det. Og grunnen til det er at jeg
__ikke trener. Kroppen min er vant til at den ikke trenger å ta vare på __fettet. Når du går, sykler eller løper mye tror kroppen at den må ta __vare på fettet til krisetider, men min kropp vet at det alltid kommer __mer.
– Tar du tran?
– Nei. Men jeg tar litt vin.

Se også Alternative fakta 13/19: Maraton!

oooOOOooo

AF3 – Syklister: Sykkelsesongen er i gang, og siden Satans vegvesen ikke har reservert den ene kjørebanen på E-18 for racersyklister, bruker de bl. a. Sandviksveien. Der er fartsgrensen 60 og 50, men de fleste bilister kjører langsommere enn dette når de nærmer seg en rundkjøring. De som bare har sykkelprøven, har ikke lært dette –  eller skjønt poenget med det (film uten lyd).

oooOOOooo

AF4 – NRK-nyheter 1: Omtale av NRKs nyheter ble ved nyttårstider henvist til denne mindre seriøse delen av bloggen (Farvel til NRKs nyhetsredaksjoner). Her er en slik omtale. Mandag kveld fulgte jeg dekningen av brannen i Notre Dame, og hørte NRK-nyhetene ved midnatt, der jeg regnet med å få siste oppdatering om situasjonen. Det jeg fikk, var først en melding om at katedralen ikke kunne reddes, deretter en reprise av NRK Kveldsnytt som var sendt en time tidligere, og der innholdet var det motsatte.

oooOOOooo

AF5 – NRK-nyheter 2: NRKs nyheter ved midnatt fredag  hadde denne viktige nyheten:

Det var en oppfølging av et stort oppslag på NRKs nettsider, der hele to journalister var involvert. Det er selgvsagt mulig at dette egentlig handler om politireformen og hva politiet tar seg tid til, men noe slikt var hverken nevnt i radionyhetene eller på nett. De har heller ikke  fulgt opp nyheten, slik Fjordabladet har gjort.

oooOOOooo

Afrtenposten 16. april 2019. Nyhetsoppslaget om branen i Notre Dame er markert med rød ramme. Brannen ble oppdaget 15. april kl. 18.51.

AF6 – Avisnyheter: Brannen i Notre Dame ble oppdaget kl. 18.51 mandag kveld. Aftenpostens første oppslag om brannen var i tirsdagens morgennummer, med en NTB-melding på side 11. Det må være frustrerende å arbeide som journalist i en papiravis som ikke har et system der viktige nyheter kan få plass på førstesiden, helst som en egenprodusert melding.

.

.

oooOOOooo

Budstikka 15. april 1919. Klikk på illustrasjonen for å lese.

AF7 – Lønnsforhandlinger: Årets lønnsoppgjør i privat sektor ble avsluttet med at partene ble enige noen timer “på overtid”. Nå står oppgjøret i offentlig sektor for døren. For 100 år siden foregikk visst det på en annen måte. Klippet til høyre er fra et lengre referat i Asker og Bærums Budstikke om en komiteinnstilling om lønn for kommunalt ansatte i Asker kommune. Lønnens størrelse i datidens kroner er én side av saken. Mer interessant synes jeg det er at lønnen regnes pr. uke. Betyr det at lærerne ikke fikk lønn når de ikke underviste, f. eks. i sommerferien?

.

.

.

oooOOOooo

Annonse i Aftenposten 19. april 1969.

AF8 – Tobakksreklame: Annonsen til høyre er akkurat femti år gammel, den sto i Aftenposten 19. april 1969. Den var ikke myntet på meg, for jeg hadde på det tidspunktet kommet meg gjennom både skole og militærtjeneste uten å begynne å røyke. Men ut fra ferske iakttakelser  – jeg kjenner minst to personer som røyker Tidemanns rød – kan jeg stadfeste sannheten i annonsens siste setning: “De som bruker Tiedemanns RØD, har røkt i lengre tid”.

.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 18.04.2019 og fullført 19.04.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no