For hundre år siden i dag skjedde noe som ingen hadde kunnet forestille seg bare fem år tidligere: Den tyske keiseren abdiserte. Keiserrikene Tyskland og Østerrike-Ungarn – etter hvert også Det osmanske riket (Tyrkia) og Bulgaria – hadde vært i krig med resten av Europa siden august 1914. Fra 1917 kom også USA med i krigen mot Tyskland, og mot denne overmakten måtte Tyskland gi tapt. Keiseren abdiserte, Tyskland ble republikk, og 11. november (“… den 11. timen på den 11. dagen i den 11. måneden” her i bloggen for et år siden) inntrådte våpenstillstanden.

På NRKs nettspiller ligger en en franske serien Apokalypse – 1. verdenskrig, fem 50-minutters episoder som følger krigen fra før til krigsutbruddet til etter fredsslutningen. Jeg har anbefalt den før, og gjør det igjen. Det som finnes av film-materiale fra denne tiden, er i sort-hvitt og oftest med nokså hakkete bevegelser. I denne serien er alt originalt filmmateriale bearbeidet, bl. a. med kolorering på en litt “gammelmodig” måte, slik at filmene nesten virker som moderne reportasjefilm. Men viktigst er innholdet, og i seriens siste episode er en sekvens som forteller hva krigen kostet i falne og sårede:

Man skulle tro at slike voldsomme tap ville gjort krig utenkelig for all fremtid. Likevel gikk det bare fem år fra keiser Wilhelms abdikasjon til den begivenheten som vi nå kan se som første varsel om 2. verdenskrig: det såkalte “Ølkjellerkuppet” i München og oppmarsjen 9. november 1923. Blant lederne for dette kuppforsøket var Adolf Hitler og Herrman Göring. Hitler satt ni måneder i fengsel for dette (han ble egentlig dømt til fem år).

Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. 9. november 1938 iverksatte nazistene den aksjonen som markerte begynnelsen på deres jødeforfølgelser: Krystallnatten. Det var nazistenes betegnelse på organiserte angrep på jøder og jødisk eiendom. Hitlers SA knuste vinduer i jødisk-eide butikker, og glasskårene lå som krystall på fortauet. I de følgende syv årene ble seks millioner jøder  drept av nazistene, noe over 700 av dem var norske. I BBC-programmet Witness forteller en tysk dame som vokste opp etter krigen om sitt forhold til Krystallnatten. Hun begynte å lete etter opplysninger om sin egen familie, bl. a. om bestefaren som hadde bodd i nærheten av en synagoge.

9. november 1989 så jeg Kveldsnytt på NRK, og begynte nesten å gråte av glede. Det var reportasje fra Berlin, der folk selv var i ferd med å rive Muren, som hadde delt byen siden august 1961. I hodet mitt fløy en tanke: “Nå er etterkrigstiden slutt”, og bildene fra reportasjen kan jeg fortsatt se for meg (her fra NRK Supernytt)

I forrige avsnitt brukte jeg orde “etterkrigstid”, og den krigen jeg da har i hodet, er 2. verdenskrig. Men kriger har det vært nok av i hele “etterkrigstiden”, og én (eller egentlig flere) av dem foregikk i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. Der ble den praktfulle broen over Mostar i Bosnia-Hercegovina, Stari Most, ødelagt i krigshandlinger 9. november 1993. Den gamle broen kommer aldri tilbake, men en ny er blitt bygd med samme teknikk som den gamle og ser ut som den. Den ble åpnet i 2004, etter at UNESCO hadde støttet gjenoppbyggingen med 12 millioner euro. Gjenreisningen kan være et tegn på at gamle misgjerninger kan bøtes på, men jeg er ikke helt sikker på det.

(Innlegget ble påbegynt 07.11.2018 og fullført 07.11.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dagens dato 2.11 (uttalt aan i ellevte) er den kristne bannedagen. Man kan uttale datoen med stor følelse uten å bryte 2. bud. Det er trolig grunnen til at Kristelig Folkeparti har lagt sitt ekstraordinære landsmøte til denne datoen, for uansett hvilken regjering partiet til slutt velger å gå inn for, vil i nærheten av halve partiet være uenig.

Selv hører jeg ikke til de troende, likevel banner jeg bare når ingen hører det. Men hva er banning? Jeg kan huske at jeg som barn fikk tilsnakk av en tante fordi jeg sa “jaggu”. Ifølge Det Norske Akademis ordbok var dette opprinnelig “ja Gud”, og uttrykket hører ikke lenger til mitt aktive ordforråd. Da jeg vokste opp, hørte jeg aldri banning hjemme. Men når mor en sjelden gang brukte symaskinen, som hun hadde et anstrengt forhold til, brukte hun mange ord som ikke står i noen ordliste, og med et tonefall som ikke var til å misforstå.

Mennesket har tydeligvis behov for kraftuttrykk, siden det finnes så mange av dem – også til bruk for troende. Ingrid Kristine Hasund skrev om dette i artikkelen Religiøs banning og nestenbanning i Språknytt 1/2006, der hun gir mange eksempler. Et eksempel på banning i praksis sto her i bloggen under Alternative fakta – uke 32 med stikkordet Folkemål – hør det gjerne igjen. Og jeg husker fra min tid som lærer en kollega som hadde hatt møte med “Per”s foreldre, der min kollega sa: “Er dere klar over at Per banner svært mye på skolen?” Svaret kom kontant: “Ja, faen, det må vi se å få gjort noe med!”

“Det er ikke synd å banne,” skriver Karsten Isachsen (1944-2016) i boken Før vi går fra hverandre tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). Han forteller bl.a. om da han som tiåring falt med sykkelen sin ned en marmortrapp med 14 trinn. Han kom uskadet fra det, men skriver 33 år senere: “I en slik situasjon holder det ikke å si: Du verden!”

I skrivende stund er det nokså nøyaktig et døgn til Kristelig Folkeparti åpner sitt ekstraordinære landsmøte. Det blir nok et velsignet godt møte, uansett hvilken fløy av partiet som etterpå sier “aan i ellefte”.

(Innlegget ble påbegynt 01.01.2018 og fullført 01.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no