Etter blogginnlegget er jeg også blitt gjort oppmerksom på dette punktet i et vedleggtil Rådmannens forslag til Handlingsprogram 2019–2022 (vedlegget Investeringer). Uthevingen er min:
99. (NY) Sandvika sjøfront (S)
Igangsatt arbeid for Sandvika sjøfront legger opp til en utfylling langs Lakseberget, fortrinnsvis i et samarbeid med Bane NOR om masser. Erfaringene fra Kadettangens utfylling taler for en kommunal kostnad for å etablere verdifullt nytt landareal.
Jubileum for krigsveteranen KNM HITRA
75 år siden kommando ble heist ombord. “Shetlandsgjengen” – fra fiskeskøyter til ubåtjagere. Krigsfart uten tap av menneskeliv. Solgt og nesten vrak, tilfeldig gjenfunnet i 1981.
I dag er det 75 år siden norsk kommando ble heist ombord i Den kongelige norske marines mest ærverdige fartøy, KNM HITRA. 26. oktober 1943 overtok “Shetlandsgjengen” tre tidligere amerikanske ubåtjagere, som fikk navnene HESSA, HITRA og VIGRA. KNM HITRA er fortsatt bevart, og er det eneste eksisterende norske marinefartøyet som var i aktiv tjeneste under siste verdenskrig.
“Shetlandsgjengen” besto av mannskap på norske fiskefartøyer som hadde reist over til Shetland med flyktninger. De fortsatte trafikken derfra, og oppdragene ble etter hvert organisert av de britiske etterretningsavdelingene SIS og SOE. Sommeren 1942 ble denne virksomheten organisert som Norwegian Naval Independent Unit, stadig med norske fiskeskøyter som de eneste fartøyene. Fiskeriene langs norskekysten pågikk nemlig som vanlig, tross krigen, og var viktige for forsyningssituasjonen i Norge. Det var umulig for de tyske okkupantene å kontrollere hele den norske fiskeflåten, og trafikken mellom Norge og Shetland gikk derfor noenlunde uforstyrret, selv om det var enkelte tap.
ANDHOLMEN var et av fiskefartøyene som deltok i nordsjøfarten frem til 1943. Klikk på bildet for å lese hva lokalhistoriewiki.no skriver om ANDHOLMEN.
Men vinteren 1942-43 satte tyskerne inn harde mottiltak mot nordsjøtrafikken. Fiskeskøytene var nokså forsvarsløse mot fly og raske marinefartøyer, og etter store tap ble det sommeren 1943 besluttet å stanse trafikken inntil man kunne sette inn fartøyer som var mer egnet for denne tjenesten. Sjefen for de amerikanske
marinestyrkene i Europa, admiral Nimitz, fikk høre om dette. Han var avhengig av etteretninger fra norskekysten som nordsjøtrafikken hadde skaffet, og ba president Roosevelt gi tre små ubåtjagere til den norske avdelingen. Samtidig som de ble overtatt av Den kongelige norske marine 26. oktober 1943, ble nordsjøtrafikken organisert som en norsk marineavdeling, NNSU (Norwegian Naval Special Unit).
De tre tidligere ubåtjagerne var som sine forgjengere i fiskeflåten bygd av tre. KNM HITRA hadde sitt første tokt til Norge allerede 17. november. Frem til freden i mai 1945 seilte de tre fartøyene 114 tokt over Nordsjøen (KNM HITRA sto for 43 av dem). Ingen menneskeliv gikk tapt, og det var få materielle skader. “Shetlandsbussen” brakte krigsmateriell og agenter til Norge, og tilbake til Shetland tok den med folk som av ulike grunner måtte forlate Norge.
“Shetlandsgjengen” (1954) er en parallell til filmen “Kampen om tungtvannet” (1948). I begge filmene spilles flere av rollene av de som deltok i operasjonene. Filmen ligger på YouTube, klikk på bildet for å se den.
KNM HESSA, KNM HITRA og KNM VIGRA gjorde tjeneste i Den kongelige norske marine til 1959. Da ble de solgt, og forsvant etter hvert ut av minnet hos de fleste. Det var en verdensbegivenhet som brakte HITRA tilbake. i 1981 gikk en sovjetisk ubåt av whisky-klassen på grunn utenfor den svenske marinebasen Karlskona. Der skulle den absolutt ikke vært, og verdenspressen strømmet til. I et av TV-innslagene sveipet kameraet over landskapet, og der kunne man se en skipsbaug som stakk opp med havnet HITRA i store bokstaver. Undersøkelser viste at dette var den siste “shetlandsbussen”, og ved hjelp av en hastig etablert venneforening ble fartøyet tatt hjem til Norge og restaurert. KNM HITRA eies nå av Mariniemuseet.
Også nordsjøfarten hadde sine falne. Dette minnesmerket står i Scalloway på Shetland, der “Shetlandgjengen” hadde sin base det meste av krigen. Klikk på bildet for å lese hva Marinemuseet skriver om Hitre og nordsjøfarten.
(Innlegget ble påbegynt 25.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Oppslaget til høyre sto i Bæringen 4/2018. Redaksjonen av den utgaven ble avsluttet 16. august. Det var tre og en halv uke før kommunens planutvalg vedtok å legge ut til høring planprogram for reguleringsplan for “Lakseberget utfyllingsområde”. Da Ragnhild I. Hoem skrev oppslaget, forelå det følgelig ikke noe gyldig vedtak om det som i Bæringens oppslag presenteres som et faktum. Jeg opprettholder min påstand om Bæringen fra et tidligere blogginnlegg, der jeg skrev: “Folk flest oppfatter avisen som ekstra troverdig fordi den utgis av kommunen, mens den nok mer er i klasse med Pravda slik den avisen fungerte i Sovjetunionen.”
Dessverre er også saksdokumentet fra reguleringsetaten preget av holdningen “dette er i praksis vedtatt”. Det som er vedtatt, er reguleringsplan for ny E-18. Den innebærer en mindre utfylling utenfor nåværende E-18 langs Lakseberget, slik at det blir plass til hovedsykkelvei og gangvei. Den innebærer ikke utfylling av bukta nedenfor Malmskrivergården, og er heller ikke dimensjonert som byggeareale for boligblokker. Men den eller de som har skrevet forslaget til planprogram, har valgt som hovedtittel Lakseberget utfyllingsområde – reguleringsplan (min understrekning).
I dokumentet redegjøres det for hvordan berørte parter skal bli involvert i planleggingen med informasjonsmøter og annet. Men under overskriften Beskrivelse av planområdet står ikke ett ord om at det bor anslagsvis 200 bærumsborgere i de ca. 30 bolighusene som har fri sikt til det som vil bli et flerårig anleggsområde med tilhørende støy og støv. Den nye, undersjøiske skulpturparken ved Sjøholmen har imidlertid fått plass (tll og med illustrert), og robanen langs Kalvøya er også nevnt.
Av de jeg har snakket med, har ingen sett poenget med å fylle enda mer stein i Sandviksbukta. Men jeg vet om noen som synes det er en god ide: Statens vegvesen og Jernbaneverket. Når ny E-18 forbi Sandvika og ny Ringeriksbane skal bygges, er den enkleste og billigste løsningen for dem å tømme steinmassene i Sandviksbukta. Vegvesenet vil trolig spare noen millioner bare ved å kunne sprenge motorveibroen over Sandviksbukta og la den ligge på bunnen, fremfor å måtte frakte den vekk. Hvorfor kommune-administrasjonen i Bærum er så tent på ideen, vet jeg ikke. Jeg velger å se bort fra muligheten for at den er kjøpt og betalt av Vegvesenet og Jernbaneverket.
Området på utsiden av E-18 langs Lakseberget kan bli et trivelig parkområde, kanskje med badestrand som på Kadettangen. Det er hva en reguleringsplan for Lakseberget må være målet for arbeidet når planprogrammet for området legges ut til høring.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Når NRK Dagsrevyen bringer korte intervjuer, kan det bidra til å belyse den saken som er oppe. Men det forutsetter at spørsmålene er gode, og at intervjuobjektet får snakke ut. Hvis den som blir intervjuet, er statsråd, ser det dessverre ut som at avbrytelsene lett kan bli mange. Blogginnlegget Dårlig intervju om dårlig forsvari juni i fjor handlet om dette, og er fortsatt aktuelt, viser det seg.
Det som er nytt, er at intervjueren ber om unnskyldning for avbrytelsene. Det hjelper lite til å forbedre intervjuet. I Dagsrevyen 4. oktober ble næringsminister Torbjørn Røe Isaksen intervjuet av Atle Bjurstrøm i forbindelse med statsbesøket i Kina.
Det er uklart for meg hva som var hensikten med intervjuet. Næringsministeren ble spurt om situasjonen for uigurene ville bli tatt opp, og svarte (som Bjurstrøm sikkert visste på forhånd) at spørsmålet måtte stilles til utenriksministeren, og at hans oppgave som næringsminister var knyttet til næringslivsdelegasjonen. Det var i grunnen det eneste som kom ut av det halvannet minutt lange intervjuet. Bjurstrøm unnskyldte seg mot slutten for avbrytelsene, som han begrunnet med at mange er interessert i spørsmålet. Hvorfor avbrøt han da svarene?
Statsminister Erna Solberg ble intervjuet av Rima Iraki i forbindelse med at Solbergs kritikk av at Knut Arild Hareide vil forhandle med Ap om regjeringsmakt. Etter Irakis første spørsmål fikk stats-ministeren snakke sammenhengende i et helt minutt (av de drøyt fire minuttene innslaget varte), og fikk dermed svart på spørsmålet.
Deretter ble hun avbrutt syv ganger, og intervjuet fikk et preg av krangel mellom intervjuer og intervjuobjekt. Ved sjette avbrytelse sa Iraki: “Unnskyld at jeg avbryter deg, for vi har kort tid nå”. I løpet av hele intervjuet kom det ikke noe særlig annet frem enn det Solberg sa det første minuttet. Det tror jeg bl.a. skyldtes avbrytelsene, som gjorde at Solberg stadig måtte svare på et nytt spørsmål før hun hadde fullført svaret på det forrige.
Jeg irriterer meg over avbrytelsene, og har tilsvarende beundring for at de som blir avbrutt, klarer å beholde roen. Næringsminister Røe Isaksen og daværende forsvarsminister Søreide (i intervjuet i fjor) kom riktignok med et forsiktig “hvis jeg kan få snakke ferdig”, men det skjedde uten opphisselse. Avbrytelsesintervjuer av den typen jeg har nevnt ovenfor, kan jeg ikke huske å ha hørt på BBC, som henviser slike intervjuer til programposten Hardtalk.
(Innlegget ble påbegynt 25.10.2018 og fullført 25.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Ukens julehysteri 1: For en uke siden, 19. oktober, mottok jeg en e-post fra Aftenposten, som ønsket å gi meg “den gode julefølelsen” kommende uke. Jeg blir provosert av å få en slik melding mer enn to måneder før jul, særlig når den også demonstrerer at avsenderen ikke har den fjerneste anelse om bruken av og/å på norsk.
oooOOOooo
AF2 – Ukens julehysteri 2: Aftenposten fulgte godt opp senere i uken med et 48-siders annonsebilag om “julebyen Bergen”. Det fremgår av bilagets forside at mens resten av landet feier julen i to-tre uker fra 24. desember, blir den i Bergen feiret i to måneder med start 1. november.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF3 – Listhaug-hysteri: Sylvi Listhaug kom med bok denne uken. Hun har gitt denne bloggen så mye å skrive om at jeg i takknemlighet har laget et annonseutkast som hun kan få bruke gratis – hvis hun får lov av Dagsavisen og Bård Vegar Solhjell.
Klikk på bildet for å lese Bård Vegar Solhjells indirekte anbefalinger.
oooOOOooo
AF4 – NATO-hysteri: NATO-øvelsen Trident Juncture er i gang over store deler av Sør-Norge. Skal vi tro NRKs Rima Iraki, er dette den første NATO-øvelsen i Norge siden den kalde krigen, altså siden ca. 1990. Eller kanskje vi heller skal tro på NRKs Tom Nilssen?
oooOOOooo
AF5 – Halloween-hysteri: Kommende tirsdag feirer man i USA Halloween. I den anledning hadde NRKs utsendte Veronica Westhrin samlet mesteparten av en amerikansk familie (mor var ikke med) på trappen utenfor huset deres for å lære nordmenn hvordan man skjærer et ansikt ut av et gresskar. Denne reportasjen er i klasse med den fra matfestivalen i Stavanger tidligere i år, dvs. bortimot helt innholdsløs.
(Innlegget ble påbegynt 26.10.2018 og fullført 26.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Russetiden er i gang (17.08.2018)
Det er et godt tegn når russens foreldre reagerer på det som skjer under russefeiringen. NRK Dagsrevyen fortalte nylig om de tidligere russemødrene Kari Mathisen og Anne Sæteren som reiser rundt til skoler for å advare “årets” russeforeldre, dvs. foreldrene til de som er russ i 2019.
(Innlegget ble påbegynt 26.10.2018 og fullført 26.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
100 tanker på nesten to år
Nr. 100 av denne bloggen. Gjennomsnittlig ca. 20 timer pr. uke til bloggarbeid. Enkle og stort sett gratis tekniske løsninger.
70 år på Langset
Familien Oma overtok Langset 18. oktober 1948. Eiendommens navn trolig etter gårdsbruk ved Lillehammer. Tre bilder av utsikten fra Langset mot Skaugumsåsen. Gamle Drammensvei på 1950-tallet.
Sandvika sett med språknerdens øyne Opprørske butikkeiere nekter å følge norsk rettskrivning.19 butikknavn i Rådmann Halmrasts vei (“gågaten”) kommentert.
Alternative fakta – uke 42
Mulig julerekord <¤> Hodeløse førstedamer <¤> Ektefeller og andre feller <¤> Kriminalitetsforbyggender
Tilbakeblikk 19.10.2018
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner (24.08.2018) <¤> En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk (18.02.2017)
De som leser det som står med liten skrift nederst, har allerede fått det med seg: Dette er hundrede utgave av denne bloggen! Slik kan det gå når man får en ide og forelsker seg i den.
Her blir Torgeirs Tanker om Tilværelsen teknisk tilrettelagt for internett. Ikke utpreget ryddig, men kreativt!
Siden mars i fjor har jeg ført en slags timeliste over arbeidet med bloggen. Den viser at det går med i underkant av 20 timer ukentlig til registrering av forskjellig stoff (avisklipp, TV- og radioklipp), til skriving av blogginnlegg (inkludert illustrasjoner) og til korrekturlesing og publisering. Dette arbeidet fordeler seg over morgen-, ettermidags- og kveldstimer gjennom uken – ved siden av vaktmesterarbeid o.l. her på bruket.
Av og til får jeg spørsmål om hvordan jeg lager bloggen, med bilder, videosnutter, lydfiler m.m. Til det er å si at jeg gjør det enkelt. Jeg bruker programvare som følger med Windows eller som kan lastes gratis ned fra nettet. Dagens blogginnlegg om butikknavn i Sandvika er et godt eksempel (kan åpnes i eget vindu for å følges sammen med teksten nedenfor).
–_Den innledende filmen er spilt inn med bilkamera og kopiert over —på stasjonær PC.
–_Så har jeg brukt gratisversjonen av ActivePresenter til å lage en film — der bare utsikten gjennom frontglasset vises.
–_Med Windows Movie Maker har jeg klippet ut den delen av filmen — som viser gjennomkjøring av gågaten, og lagt til musikk og tekster.
–_Musikken er en forkortet utgave av Steppenwolfs Born to be wild, — laget ved hjelp av gratisprogrammet Audacity.
–_For å sikre at filmen kan vises i alle nettlesere , må den lastes opp i — tre formater. Windows Movie Maker lagrer i mp4-format. Med — gratisprogrammet FormatFactory konverterer jeg den til webm– —format. Med nett-tjenesten online-convert får jeg ogv-formatet.
–_Selve teksten skrives i gratisprogrammet WordPress. Der er det — også enkelt å laste opp bilder, lydfiler og videofiler.
–_Nederst i blogginnlegget er en bildeserie, der man kan bla seg — gjennom 19 tekstete bilder av butikker i Rådmann Halmrasts vei. — Bildene er tatt med min mobiltelefon og lastet over på PC. Der har — jeg gjort de utsnittene jeg trenger ved hjelp av bilderedigerings- —programmet PaintShop Pro, det eneste programmet jeg har betalt — for (noen hundre kroner).
–_Bildeserien består av 19 enkle html-filer laget i Notisblokk, det — enkleste tekstprogrammet i Windows, med det lille jeg kan om — koding av html-filer.
–_Bildeserien må lastes opp til serveren der alle bloggsidene lagres. — Det gjør jeg med gratisprogrammet FileZilla. som jeg også bruker — til å laste ned hele bloggen med en gang i mellom, for å ha en — sikkerhetskopi. Sikkerhetskopi av min egen PC (med bloggen) tar — jeg med gratisversjonen av FBackup.
De mange som er langt mer kyndige enn jeg i dataverdenens mysterier, morer seg sikkert over min enkle og amatørmessige tilnærming til å lage blogg. Men det blir litt som da jeg for mange år siden skulle skaffe dansemusikk til en fest. Jeg hadde lydbånd (spolebånd, ikke kassetter) og en oppkobling av båndspiller, forsterker og høyttalere som jeg hadde brukt flere ganger. Utpå kvelden, da dansen hadde vært i gang en stund, tittet en av gjestene, en lydingeniør, på anlegget, og sa: “Det er godt du ikke vet at dette egentlig ikke skulle virke.” Jeg forholder meg ellers til to grunnsetninger som har fulgt meg siden jeg begynte å bruke datautstyr tidlig på 1980-tallet:
1. Mennesket er maskinen overlegent.
2. All tekstbehandling foregår i hodet.
(Innlegget ble påbegynt 18.10.2018 og fullført 18.10.2018)
Kontrolltelling i april 2019 viser at dette er blogg nr. 101. Feilen oppsto i bloggen som ble lagt ut fra Island i august.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I går var det 70 år siden mine foreldre og jeg flyttet inn på Langset. Siden da har jeg ikke skiftet folkeregistrert adresse (folkeregister-loven ble vedtatt fire uker senere). 70 år på samme adresse er ikke så vanlig, men så er jeg som kjent usedvanlig treg av meg.
Langsets hoved- og sidebygning høsten 1948. I muren midt på bildet er en hageport som førte rett ut i Drammensveien, forløperen til dagens E-18.
Eiendommen heter Langset, og har trolig hett det siden den ble skilt ut fra gårdsnummer 7 i 1889 med sorenskriver Ole Thomesen som første eier. Langset skulle være hans pensjonistbolig, men i yngre dager eide og drev han gården Nordre/Øvre Langset i Fåberg ved Lillehammer, og kan ha hatt gode minner derfra.
Det er mange bilder av Langset fra de bortimot seksti årene som gikk fra hovedbygningen ble reist til mine foreldre kjøpte eiendommen. Bygningen på toppen av knausen ved veien var bl.a. et yndet postkortmotiv “fra Sandviken”. For meg som har vokst opp her og fortsatt bor her, er bilder av utsikten mer interessant. “Utsikten” i dag er Sandviksbukta og Kalvøya mot syd. I 1948 sto en stor ask på sydsiden av huset, og den utsikten far fotograferte, var mot Skaugumsåsen. Han visste neppe at det samme motivet var foreviget på et stort maleri 59 år tidligere, “Fra Sandviken” malt av Hulda Grønneberg. Hun kjente ekteparet Erik og Sophie
Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at eiendommen var skilt ut. Hulda Grønneberg 1889.
Werenskiold, som bodde på Solberg da Sophies onkel, som hun hadde et nært forhold til, kjøpte Langset. Jeg tror de tre kunstnervennene har gått tur for å se på onkel Oles tomt, og at Hulda har sett et godt motiv. Hennes ståsted mens hun malte var i hvert fall omtrent rett opp for sidebygningen der jeg bor.
Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at foreldrene mine og jeg flyttet inn. Trygve Oma 1948.
Jeg har også fotografert den samme utsikten, og det skjedde uten at jeg visste om mine to “forgjengere”. Anledningen var den nye veien over Sandviksbukta, som jeg tok bilde av i mørket høsten 1964,
Utsikt fra Langset mot Skaugumsåsen like etter at firefeltsveien over Sandviksbukta var ferdig. Torgeir Oma 1964.
Jeg fikk bildet på trykk i Budstikka (i sort-hvitt-versjon), og fikk honorar. Senere ble det gjengitt i Holmestrands avis uten min tillatelse, og da jeg påpekte det overfor avisen, fikk jeg honoroar der også – større enn i Budstikka …
Da jeg vokste opp på 1950-tallet, bodde 15-20 barn på min alder og litt yngre over en strekning på 200-300 meter oppover og nedover Gamle Drammensvei. Den var grusvei, og jeg forstår nå at det var svært lite trafikk, for vi ropte “bil” hvis det kom en slik. Lite trafikk må det ha vært på Drammensveien (i dag Sandviksveien) også, for jeg fikk lov til – og hadde aldri noe problem med – å krysse den for å gå ned til strandtomten på den andre siden av veien. Der badet vi om sommeren, uanfektet av at overløpsvannet fra alle septiktankene i området ovenfor kom ut i et rør like bortenfor vår strandtomt. Og der hadde vi robåt, som jeg brukte alene og sammen med jevnaldrende fra jeg gikk i 5. klasse. Det var ingen som organiserte leken vår eller passet på oss, men alle mødrene var hjemmeværende, så de fulgte vel litt med. Mødrene hadde forresten samme fornavn, alle het “fru” – fru Oma, fru Løchen, fru Lund osv. De fleste familiene hadde bil, men bare én av mødrene hadde sertifikat.
Far reddet Langset, som var nokså forfallent da famiien Oma flyttet inn i 1948. De siste årene har søsteren min og jeg fornyet VVS- og elektriske installasjoner og taket. Hele eiendommens historie er fortalt i heftet Villaen vedveiene, som jeg lagde for to år siden. Heftet ble lansert på en sammenkomst for naboer og andre, der jeg fremførte min egen tekst til Flotows arie M’appari. Teksten tar utgangspunkt i at jeg kom hit for 70 år siden, og kan forhåpentlig høres over lyden fra E-18.
(Innlegget ble påbegynt 15.10.2018 og fullført 17.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
