Tilbakeblikk 22.01.2021

22. januar 2021 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Skrift og tale (20.11.2020)
NRK-programmet Språkteigen kåret i desember korona til årets ord for 2020. Det var kanskje ikke så overraskende etter et pandemi-år der regjeringen praktisk talt innførte unntakstilstand 12. mars p.g.a. corona-truselen – corona med C. NRKs språksjef, Karoline Riise Kristiansen, satt i juryen, og uttalte seg begeistret om dette «norske» ordet og at det skal skrives med K:

Nå er det lenge siden jeg så på NRK som en språklig veileder, og her i bloggen har jeg valgt skrivemåten corona, og begrunnet det slik i bloggens corona-ekstra (som kom i mars og april i fjor):
«Her i bloggen har jeg valgt å skrive virusnavnet corona med c-. Ordet er fra latin, og etter det jeg har forstått, betegner det en gruppe virus. Sykdommen det aktuelle viruset utvikler, har fått betegnelsen covid-19 (forkortelse for coronavirus desease) med c-, og da synes jeg det er naturlig å bruke den samme forbokstaven i omtalen av hele virusgruppen.»

Jeg tror Norge er nokså alene om å velge en nasjonal betegnelse på en pandemi, og finner en viss støtte for mitt valg av skrivemåte på Folkehelseinstituttets nettsider. Der står overskriften SARS-Coronavirus (SARS-CoV), og i en lenke med teksten Nytt koronavirus har man funnet det nødvendig å forklare den med «coronavirus» i parentes (som skrives slik, og ikke «parangtes»).

Streik og andre uttrykk for egoisme (03.05.2019)
Som nevnt i et tidligere tilbakeblikk har det vært prestestreik, som jeg der karakteriserte med ord som etter mitt syn passer på de fleste streiker i våre dager. For prestene må det være til særlig ettertanke at de har streiket for «mammon». I et oppslag i Budstikkas nettavis (kanskje bare tilgjengelig for avisens abonnenter) gir prost Tor Øystein Vaaland i Asker uttrykk for lettelse over at streiken er over. Jeg tror ikke han ble truet til å streike, han valgte det nok selv, så hvorfor denne lettelsen?

(Innlegget ble påbegynt 21.01.2021 og fullført 21.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

15. januar 2021 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3, årgang 6

Hva sier reven?
Asbjørnsen og Moe visste hva reven sier, og hvorfor den har hvit haletipp. Norge og Bergen.
Hårete musikaler
«”Hår” er porno». Norsk My Fair Lady. West Side Story i stereo.
Stars and stripes forever
Sousa-marsjen, USAs «kronede» nasjonalsang og dens forgjengere/konkurrenter slik Alistair Cooke beskriver dem.
Alternative fakta 3/21
Siste Alternative fakta? ֎֎ Dødsønsker ֎֎ Ordpar ֎֎ Unisex ֎֎ Capitol-sak ֎֎ Skole-jungelord ֎֎ Fjærfe ֎֎ Makt 1 ֎֎ Makt 2

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Python (Monty)
  Leirras
  NRK-ras
  __________________________________________________________________________________
  Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
  Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
  Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 217. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Hva sier reven?

15. januar 2021 Torgeir Oma

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) visste hva reven sier.

I dag er det 209 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født. Sammen med Jørgen Moe utga han fra 1841 – heftevis – Norske folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Der svarte de på et spørsmål som ble stilt 172 år senere i en musikkvideo med brødrene Bård og Vegard Ylvisåker: «Hva sier reven?» Men siden brødrene spør på engelsk (selvfølgelig – de er’kje fra Norge, de er fra Bergen!), så da var det kanskje ikke så lett å finne Asbjørnsen og Moes svar:

Det sto i Reven som gjeter. Eventyret kan både høres og leses, og bygger åpenbart på naturvitenskapelige fakta, siden det også avslører hvorfor rever har hvit haletipp.

Ellers virker det som Asbjørnsen og Moes opplysninger om arten Vulpes vulpes ikke har hatt særlig gjennomslag selv hos forholdsvis kunnskapsrike unge mennesker. Og når det gjelder frasen «vi er’kje fra Norge, vi er fra Bergen», har Kurt Foss og Reidar Bøe sagt det som er å si, eller i hvert fall det som var å si før Norge fikk en statsminister som har vokst opp i Kalfaret:

Fra venstre: Reidar Bøe og Kurt Foss

(Innlegget ble påbegynt 13.01.2021 og fullført 13.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Musikk

Hårete musikaler

15. januar 2021 Torgeir Oma

Aftenposten 4. desember 1970. Klikk for å lese.

Like før jul fant jeg det femti år gamle klippet til høyre. Musikken til Hair hadde jeg i min samling da ‘klippet var nytt – den var trolig innspilt fra en lånt plate med min Tandberg båndopptaker . Men jeg hadde ikke sett musikalen, som jeg bare kjente av omtale i avisene (på samme måte som biskop Juvkam?). Så da Hair kom på kino, var særlig avslutningsnummeret Let the sunshine in – som jeg forbandt med «flower power» og hippie-kultur – et sjokk. Da jeg så filmscenen igjen i romjulen, fikk jeg assosiasjoner til en liknende(?) sekvens i en annen film, og jeg har tillatt meg å klippe de to sammen.

Fra Aftenpostens side for underholdningsannonser 4. januar 1960.

Jeg trodde først at Hair var den første musikal-platen i min samling. Men etter nærmere ettertanke fant jeg ut at det var My fair lady, en EP (alle vet hva det er?) med musikk fra den norske versjonen. Den kom til heimen (innkjøpt av mine foreldre?) etter at familien hadde sett forestillingen i Folketeateret noen uker etter premieren der.

Den første musikal-platen jeg kjøpte selv, var en LP med musikk fra Oklahoma! og South Pacific, ett orkesterpotpourri på hver side av platen, og uten et eneste sanginnslag. Noen år senere kjøpte jeg LPen med filmmusikken fra West Side Story. Den byttet jeg med en medelev som hadde samme innspilling, men i stereo. Det var særlig sporet Quintet – samsang med de to gjengene Jets og Sharks og rollefigurene Tony, Maria og Anita – som gjorde seg godt i stereo. Ellers synes jeg fortsatt at Cool er et høydepunkt, særlig avslutningen med et «Bah!» etterfulgt av et slags punktum på bassgitar(?). Dette høres best i plateversjonen, der musikken beskriver den spente stemningen etter slåsskampen mellom gjengene (den ender med et knivdrap), og der Jets vinner roen tilbake (jfr. tittelen «Cool») ved sammen å knipse med fingrene (gjengens «kjenningssignal»). På YouTube ligger også et filmklipp med Cool.

Det er mulig å finne alle filmene jeg har nevnt ovenfor, på nettet. Det er fortsatt verdt innsatsen å lete dem opp!

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 15.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie, Kultur, Musikk

Stars and stripes forever

15. januar 2021 Torgeir Oma

De er ikke helt enige med hverandre borte i Sambandsstatene, men overskriften til dette blogginnlegget er de trolig enige om, selv om enkelte gjerne vil ha stjernene plassert på to striper som går i kryss.Kanskje kan de være helt enige om – til og med spille sammen, de som behersker dertil egnede instrumenter – at Sousa-marsjen The Stars and Stripes Forever er et godt valg som unionens offisielle marsj. Ellers synes jeg fortsatt at Jimmie Hendrix’ Woodstock-versjon av nasjonalsangen The Star Spangled Banner er svært god (men man må kjenne originalen) – den har vært brukt her i bloggen minst to ganger.

Klikk på bildet for å høre Alistair Cooke fortelle om USAs nasjonalsanger – etter en innledning om fugler.

Sousa-marsjen er et tilskudd til patriotisk USAnsk musikk, men er ikke USAs nasjonalsang. Noe slikt hadde ikke landet før i 1931, slik Alistair Cooke fortalte i et av sine Letter from America (best å høre – klikk på bildet til høyre – men BBC har også lagt ut en tekstversjon av kåseriet).

Det er vanskelig å forbedre Alistair Cookes kåserier, men jeg synes jeg har gjort det ved å lage lenker og gi noen kommentarer til de sangene han forteller om

God Save The Queen
Vi kjenner melodien som vår kongesang. Jeg fant heldigvis en «riktig» versjon, som begynner stille, og blir «majestetisk» i siste del.

Yankee Doodle
Denne sangen lærte jeg på realskolen. Versjonen med fløyter og trommer passer godt, jeg tror fremføringen er inspirert av en skotsk Massed Pipes & Drums parade

Kaiserhymne (Heil dir im Siegerkranz)
YouTube-versjonen det er lenket til, begynner med bilde av en note. Den ser ekte ut, men viser en annen melodi (hør de første fire taktene av den) enn den man hører. Ellers ser jeg ikke bort fra at Donald John, som er president i Sambandsstatene til førstkommende onsdag (20.01.2021), kunne tenkt seg en oversatt versjon av denne – særlig tittellinjen – som presidenthymne.

God Bless America
Den innspillingen jeg har valgt, begynner og slutter med kor a-capella (uten instrumentfølge). og kunne klart seg godt uten partiet med fullt orkester –synes jeg.

America the Beautiful
Innspillingen begynner med storband, noe som passer godt for en USAnsk «nasjonal»-sang. Koret kommer inn, litt gospel-aktig, først med melodien unisont, etter hvert flerstemt. Storband og kor hadde vært nok, etter min smak. Solisten synger profft, men denne sangen skal ikke være en prestasjon.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les mer …
… om vår egen nasjonalsang og et par av verdens vakreste nasjonsanger i Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai 2019.

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta 3/21

15. januar 2021 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

Hvis det blir noe av presidentskiftet i Sambandsstatene 20. januar, skifter også denne delen av bloggen navn.

AF 1: Siste Alternative fakta? Alt tyder nå på at Donald John forlater Det hvite hus førstkommende onsdag, og dermed mister Kellyanne Conway (bildet til høyre i side-logoen øverst) jobben sin. Som før meldt (45/20, 48/20) medfører det at denne delen av bloggen skifter navn.

֎֎֎

Fra Faktisk.no 4. januar 2021. Klikk for å lese artikkelen.

AF 2: Dødsønsker. Øyvind Bye Skille skriver for Faktisk.no, og ser ut til å ha gått språkkurs i helsevesenet, som er flinke med helse, men ikke så gode i språk. Han forventer (= gleder seg til) dødsfall, noe hverken han eller helsevesenet burde gjøre. Men under en pandemi må man nok vente (= anta at man får) dødsfall. Jeg både venter og forventer at Faktisk.no bruker et spåk som er nøytralt beskrivende.

֎֎֎

AF 3: Ordpar. Det er en stund siden (var det under forrige regjering?) at ordparet både – og ble erstattet av både – men. Nå prøver Resett å innføre også – ikke som et helt nytt ordpar (lenken til høyre). Men siden Resett visstnok er uglesett av så mange, tror jeg at også denne ideen ikke får særlig gjennomslag.

֎֎֎

Den avbildede ansiktsmasken passer for både menn og kvinner. Utrolig hva moderne teknikk kan klare!

AF 4: Unisex. Overskriften i annonsen som er gjengitt ovenfor, er Munnbind, men bildet viser en ansiktsmaske. Det som er mer interessant, er påstanden om at den passer til både «han og henne» (hvorfor ikke «han og hun»?), Med andre ord: Fullskjegg er ingen hindring for at denne masken skal fylle sin funksjon!

֎֎֎

AF 5: Capitol-sak. Det fremgår av lenken til høyre (fra Document) at Frøken Detektiv (Nancy Drew) har engasjert seg i saken om stormingen av den USAnske kongressen i forrige uke. Da blir nok saken løst!

֎֎֎

AF 6: Skole-jungelord. «Kunnskap er makt, men bløff gjør samme nytte». Bloggeren har flere års fartstid som lærer, og innestår for sannheten i dette jungelordet.

֎֎֎

Budstikka 14. januar 2020. Klikk for å lese (kanskje bare åpen for Budstikka-abonnenter).

AF 7: Fjærfe. Bildet ovenfor frembrakte barndomsminner om mating av fjærfe i Sandvika sammen med mormor. Men det var i de harde femtiårene, og svaner husker jeg ikke noe om, det var ender som svømte i Rønne elv (visstnok landets eneste som renner begge veier) ved Fiskecentralen.

֎֎֎

AF 8: Makt 1. Resett slår opp som en slags nyhet at partisekretær Kjersti Stenseng vil ha sitt parti tilbake i maktposisjon. Men partileder Jonas Gasj Tøre ser ut til å ha fått en overraskende nyhet.

֎֎֎

AF 9: Makt 2. Skulle det bli «rødgrønt» flertall ved høstens stortingsvalg, har både røde (oppslaget til høyre) og grønne/grunne kommunister bekjentgjort at de vil støtte en ny regjering. Om en slik støtte bringer Stensengs/Tøres parti tilbake i maktposisjon (se forrige notis), er det vel usikkert hvor stor makten blir?

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

8. januar 2021 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 2, årgang 6

Python (Monty)
Fødselsdag for Monty Python-medlem Graham Chapman (1941-1989). Filmene «Life of Brian» og «Monty Python og ridderne av det runde bord».
Leirras
Gjerdrum, Rissa, Bekkelaget og Verdal.
NRK-ras
Hastverk. «Presse»-konferanser som ikke er pressekonferanser. TV i radio.
Alternative fakta 2/21
Nytt navn ֎֎ Juletrær ֎֎ Ordvalg ֎֎ Trafikkfarlig? ֎֎ Brannsikkert ֎֎ Fottur ֎֎ Langsomtvirkende ֎֎ Nyttårsåpent
Tilbakeblikk 08.01.2021
Vaksine-erfaringer og vaksinemotstand (23.04.2019)

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

- Hovedinnleggene sist:
  Godt nytt år!
  Klimajus eller klimapolitikk?
  «Små» forandringer
  __________________________________________________________________________________
  Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
  Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
  Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.Dette er 216. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag

Python (Monty)

8. januar 2021 Torgeir Oma

Tiden går, og i dag ville Graham Chapman (1941-1989) medlem i den britiske komikergruppen Monty Python, fylt åtti år.

Monty Pythons illuetrerte versjon av Sousa-marsjen The Liberty Bell, særlig avslutningen, har forandret denne marsjen til noe helt annet. Klikk for å høre (og se).

Graham Chapmans mest kjente rolle var kanskje hovedrollen i filmen Life of Brian. Den filmen så jeg da den – omsider – ble vist i Norge. For Life of Brian var en omstridt film. Da vi sto i kø utenfor Frogner kino for å se den, prøvde noen gråkledte nonner å overbevise oss om at vi ikke burde det. Jeg respekterte deres syn, men så likevel filmen – heldigvis. For dette er ingen blasfemisk film, synes jeg fortsatt, etter å ha sett den på nytt ( se den på YouTube.

I Monty Python og ridderne av det runde bord spilte Graham Chapman rollen som kong Arthur. I likhet med Life of Brian er filmen lagt til en tid lenge før vår egen, men humoren er i samtidig stil (begynner allerede i de innledende rulletekstene), og står seg ennå. ( se den på YouTube – og les dessuten den første av de 354 kommentarene under filmen, jeg tror kanskje Graham Chapman ville vært enig i den).

(Innlegget ble påbegynt 05.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie, Natur og miljø, Teknikk

Leirras

8. januar 2021 Torgeir Oma

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting

NRK-ras

8. januar 2021 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Selv i abonnementsavisen Aftenposten, som ikke lever av å ha sensasjonelle overskrifter og bilder, gikk det nok litt fort i forbindelse med rasulykken i Gjerdrum. Ifølge billedteksten skal hunden Linus være med på det store bildet nedenfor, og selv om rasen ikke er oppgitt, tror jeg neppe det er noen av de avbildede.

Men det er i etermediene, særlig i NRK, jeg har prøvd å følge med på ulykken i Gjerdrum. «Politiet har varslet en pressekonferanse kl. ni, og den overfører vi direkte i …..». Kan det da kalles pressekonferanse (presseorientering, presse-«brief» er også brukt)? En orientering som sendes direkte, er noe helt annet.

For meg er en pressekonferanse et «verktøy» med det formål at arrangøren kan formidle sine opplysninger til alle medier samtidig, og der det også er anledning til å stille spørsmål om saken. Så blir det journalistenes oppgave å formidle det som kommer frem i en forståelig form. Når «samtalen» er lukket for utenforstående, er det også mulig å gi opplysninger som ikke skal formidles til publikum, men med en merknad om at det er nødvendige bakgrunnsopplysninger for pressen.

I de «pressekonferansene» jeg har hørt, synes jeg det har vært nokså åpenbart at de som uttaler seg, er spesialister på sine fagfelt i redningsarbeidet, men ikke i å ordlegge seg. Det er journalistenes fagfelt, sammen med det å trekke ut hovedpunktene av det som blir sagt i en lang orientering.

Politiet har rutinemessig gitt presseorienteringer flere ganger daglig under redningsarbeidet. Når disse blir forhåndsannonsert og overført direkte, fungerer de lett som «underholdningsinnslag» i en nyhetssending uten særlig mye nyheter. Informasjon til de som er direkte berørt og til andre som trenger det, kan gjøres på bedre måter.

Radionyheter kan også gjøres på bedre måter enn ved å sende lyden fra TV-nyhetene. For en radiolytter blir det litt meningsløst med stadige variasjoner av «her ser vi». Men det er sikkert billigere for NRK, som vi alle betaler skatt for.