For de som markerer navnedager, er dagens navn Gudrun. Jeg hadde en tante som het Gudrun, den eldste av mine tanter og onkler, født 15. august 1899.
Gudrun kommer ikke høyt på navnestatistikken i dag. Ca. 5000 personer har Gudrun som første eller eneste fornavn. Da min tante ble født, var Gudrun blant de ti mest brukte navnene, og populariteten steg frem til årene 1908-1910, da det var det nest mest brukte jentenavnet. Navnet har norrøn opprinnelse, og ifølge nettstedet Norske navn er betydningen “Guds hemmelige kunnskap”.
Tante Gudrun var altså det første barnet mine besteforeldre på farssiden, Lina og Torgeir, fikk. Hun ble født på Jeløya, dit foreldrene flyttet etter bryllupet fordi Torgeir skulle drive et båtbyggeri der. En dag jeg satt og så på slektshistorien, slo det meg at det var “farlig” kort tid mellom bryllupet (27. november 1898) og den førstefødte. Kunne årsaken til at de dro til Jeløya, på helt motsatt side av landet, være at de ville unngå en skandale, at Gudrun var “satt i produksjon” litt for tidlig? Jeg fant en artikkel på nettstedet Tidskriftet den norske legeforening, og kunne slå meg til ro med at det holdt – så vidt.
Gudrun vokste opp på Jeløya og senere på Oma, dit foreldrene flyttet tilbake etter noen år. Hun fikk etter hvert ni yngre søsken. Den yngste av dem var 20 år yngre enn henne. Hun giftet seg, men det ble et kort og ulykkelig ekteskap. Så ble hun boende hos foreldrene, og skaffet inntekt til familien ved å betjene den lokale telefonsentralen, som ble bygd på eiendommen. Da bestemor døde, ble hun bestefars husholderske så lenge han levde. Hun gikk selv ut av tiden i 1969. Jeg tenker ganske ofte på tante Gudrun, for i kjøkkenskapet står et stråmønstret servise som jeg har arvet etter henne, og som jeg bruker daglig.
Selv om navnet Gudrun er lite brukt i dag, ble det valgt til et av oljefeltene i Nordsjøen. Det ble gjort funn på Gudrunfeltet allerede i 1975, men utbyggingen begynte ikke før i 2010. Feltet ble satt i produksjon i 2014, og ble offisielt åpnet 19. august 2014, nesten på dagen 115 år etter at tante Gudrun ble født.
(Innlegget ble påbegynt 22.11.2017 og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sist lørdag var hodeplagget hijabhovedtemaet i del 2 av Aftenposten. På dette temaet hadde avisen spandert ni sider pluss forsiden av del 2. Tre faktaspalter hadde “leksikalske” opplysninger om hijab, resten var basert på intervjuer med 50 kvinner som bruker hijab. De forteller om hvorfor de går med hodeplagget og om hvordan de opplever at andre ser på bruken. Flertallet hadde ikke opplevd problemer, men Aftenposten valgte å la overskriften representere mindretallet: “Med en gang folk ser meg i hijab, tror de at jeg er undertrykt eller at jeg ikke får være med på ting”.
Hijab er det mest moderate “muslimske” hodeplagget. Store norske leksikon skriver “også kjent som skaut” i sin artikkel om plagget. Det synes jeg gir et galt inntrykk. I min norske hverdag sender bruk av hijab signaler til omverdenen om brukeren, noe et vanlig skaut ikke gjør. Dagsavisen-innlegget Minoritetens mektige mote av Pia Henriksen handler om dette. Hun skriver mest om niqab, som dekker hele ansiktet unntatt øynene, men er også inne på hijab.
Voksne, norske kvinner som bruker hijab, må forutsettes å ha valgt det selv. Barn med hijab er noe helt annet. Mina Ghabel Lunde skriver om det i Aftenposten-kronikken Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge i august. Født i Teheran og med familie der har nok hun bedre bakgrunn for å uttale seg om hijab-bruk enn de fleste andre “synsere”.
Unni Wikan har også bakgrunn for å uttale seg om hijab. Hun er professor emerita i sosialantropologi, og har reist og oppholdt seg lenge flere steder i Midtøsten. I oktober var hun gjest i NRKs Verdibørsen under overskriften Polygami, hijab og æresvold også i norsk kultur? Det er verd å høre på!
I denne bloggens første innlegg om hijab skrev jeg: “Jeg heller nok i retning av å mene (det var vel forsiktig sagt!) at bruk av hijab hverken fremmer likestilling mellom kjønnene eller integrering.” I dag ville jeg nok sløyfe forsiktigheten.
(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017 og fullført 24.11.2017)
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Som kjent er Statens vegvesen (nedenfor omtalt som Veivesenet) perfekt, og gjør ingen feil. Dette står trolig i etatens interne retningslinjer, i hvert fall virker det ofte slik når ansatte i Veivesenet uttaler seg.
“Alle” husker distriktssjefen for Veivesenet i Vestfold, Roar Gärtner, som på Dagsrevyen 2. juledag 2006 sto foran det sammenraste sørgående løpet av Hanekleivtunnelen på E18 og sa: “Tunnelen er trygg”. Innledningene til Aftenpostens tre lederartikler om saken våren 2007 forteller hvor trygg denne og andre tunneler egentlig var:
24.01.2007: Det nordgående løp i Hanekleivtunnelen i Vestfold ble gjenåpnet kort tid etter raset i det sørgående løp 1. juledag. Ved gjenåpningen forsikret Vegvesenet at nordgående del av tunnelen ikke var rasfarlig. Før helgen ble også dette tunnelløpet stengt på ubestemt tid.
18.02.2007: Hanekleivtunnelen ble bygget med totalt fravær av nødvendig, geologisk ekspertise, mener granskerne av raset.
12.04.2007: Meldingen om at alle syv tunnelene langs E18 i Vestfold må sikres mot rasfare, er oppsiktsvekkende. Kaotiske trafikkforhold blir antagelig en uunngåelig konsekvens mens nødvendige reparasjoner pågår.
Nesten ni år etter tunnelskandalen i Vestfold kunne vi se dette innslaget i NRK Dagsrevyen 13. oktober i år:
Klikk på bildet for å lese alle 14 klippene fra Budstikka i 2009 om rundkjøringen på E16 ved Vøyenenga.
27. mai 2009 åpnet ny parsell av E16 forbi Skui i Bærum. Budstikka hadde denne ingressen på forsiden under bildet av snorklippingen: “Fem timer etter at snoren ble klippet og nye E16 ble åpnet, gikk en bil rundt og havnet på taket i rundkjøringen ved Vøyenenga.” Rundkjøringen var Veivesenets perfekte avslutning på den nye veistrekningen, som har to kjørefelt i hver retning og fartsgrense 90 km/t. En måned etter åpningen og etter nok en ulykke kunne Veivesenet melde i Budstikka at rundkjøringen på Vøyenenga er tydelig merket. Det tok ett år og tilsammen fire-fem ulykker (heldigvis uten alvorlig personskade) før oppmerking og veiforhold ble endret slik at ulykkene opphørte.
Siste gang Veivesenet viste sin ufeilbarlighet her i området, var da de innførte kollektivfelt fra Lysaker til Sandvika. Det skjedde 1. oktober, og var en prøveordning. NAF advarte mot køkaos, og Bærumsordføreren etterlyste konsekvensutredning og var bekymret for økt trafikk på småveiene. Avdelingsdirektør Nils Audun Karbø i Veivesenet “… regner med at økte bompengetakster vil føre til færre biler til veien. Derfor er risikoen for lange køer mindre. Men at det går tregere for biltrafikken er Karbø forberedt på. Hvor mye tregere er ikke beregnet.” (Budstikka 17.06.2017), Men dataene for beregning forelå. Veikapasiteten ble redusert med 30 prosent da ett av tre kjørefelt ble stengt for “vanlig” biltrafikk. Oslopakke 3 (vedtatt i begynnelsen av juni) har et mål om å redusere biltrafikken med 15 prosent innen 2019. Man trenger ikke store matematikk-kunnskaper for å se at det må bli kø når veikapasiteten reduseres med 30 prosent mens trafikkmengden kanskje er redusert med 15 prosent om et par år (den reelle nedgangen etter nye bompengetakster var ca. 5 prosent). Forsøket ble avblåst etter en drøy måned. Begrunnelsen fra Veivesenet var at det hadde blitt kø-kaos, noe som også hadde gått ut over kollektivtrafikken, og at det hadde blitt økt trafikk på småveiene. I Budstikka mente Bærumsordføreren at eneste løsning på køproblemene er ny E18.
Avslutningsvis bør jeg nok nevne at jeg har personlige grunner til å mislike Veivesenet. Det har jeg fortalt om i heftet Villaen ved veiene – Langset ved Lakseberget (til utlån på Bærum bibliotek), og jeg gjengir noe av det som står under overskriften Planer om hovedsykkelvei Asker – Oslo (uten personnavn her, men det står i heftet):
Høsten 1993 fikk forfatteren telefon fra ingeniør nn i Statens vegvesen, som lurte på hvordan Langsets eiere ville stille seg til innløsning av eiendommen. Bakgrunnen var at veivesenet hadde problemer med sykkelveien forbi Langset. Den var først planlagt på en hylle utenfor Sandviksveien over E-18. Men dette medførte midlertidig stenging av innerste felt på E-18 i byggeperioden, så Sandviksveien måtte i stedet utvides innover i terrenget. Derfor måtte Langsets hovedbygning og naboens hus rives.
Noen formell henvendelse fra Statens vegvesen kom aldri. Det var kanskje et soloutstpill fra ingeniøren, men et ganske drastisk utspill. Bl.a. kom et tilbud fra nn om at sykkelveien skulle bygges som planlagt, men at hovedbygningen på Langset skulle få stå, mens boligen i Gamle Drammensvei 202 skulle flyttes innover og eiendommen slås sammen med Langset. Eller, som forfatteren noterte i sin logg i mars 1994: “Det han i realiteten sier, er at han vil ta livet av fru Wedén (eier av nr. 202 og på sykehjem) og gi meg hennes eiendom.”
(Innlegget ble påbegynt 08.11.2017og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF-1: Billig vin: Aften-posten forteller at to flasker vin i den avgiftsfri butikken på Gardermoen flyplass er nedsatt med kr 100.000 – til kr 165.000. Som den lykkelige eier av Vinsnobbens offisielle håndbok burde jeg spandert en flybillett for å kunne kjøpe i hvert fall den ene av flaskene. I stedet siterer jeg en historie fra bokens innledning, om den gjennomførte vinsnobben Reginald som på en spasertur ble påkjørt bakfra av en varebil som skulle levere vin. Noen flasker ble knust da bilen bråbremset, og så forsvant den. Til politiet kunne Reginald ikke gi noen opplysninger om bilen. “Registrerte De ingenting – en lyd, kanskje, eller en lukt?” spurte politimannen. Reginald konsentrerte seg om øyeblikket da ulykken inntraff. En lukt? Jo, han husket en lukt. Det var faktisk en duft, en vinbouquet. “Finn en varebil,” sa han, “som skulle levere noen flasker 1966 Château Margaux.”
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese artikkelen fra Dagsavisen.
AF-2: Kommunal lyrikk: Geir Rognlien Elgvin har gitt ut en diktsamling med folks sinte brev til Oslo kommune. I lanseringsintervjuet med Dagsavisen sier han bl.a.: “Og på den andre siden står Plan og bygg, som svarer på ethvert brev som om noen har drept katten til saksbehandleren.” Et slikt voldsomt angrep på etaten må selvsagt få svar, som kom etter noen dager. Dette er tydeligvis en viktig sak, siden både kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen og kommunikasjonsrådgiver Inger Seim står bak svaret (etatens senior kommunikasjonsrådgiver holdes formodentlig i reserve til enda større oppgaver). For Geir Rognlien Elgvins del får vi håpe han ikke har noen byggeprosjekter i tankene de nærmeste årene.
oooOOOooo
AF-3: Oversett hijab:Hijab er temaet i et av dagens blogginnlegg. Aftenposten har intervjuet 50 kvinner om deres bruk av hijab. Men avisen har ikke intervjuet en eneste mann om hans bruk av herre-hijab! Hvorfor denne diskrimineringen?
Den danske fotballsparkeren Nicklas Bendtner bruker herrehijab. Det gjør også den anonyme hijabisten på bildet til høyre, fotografert i en dagligvarebutikk et sted på Østlandet.
oooOOOooo
AF-4: Sak for NOAH: Hva skal et stakkars rådyr gjøre? Det er farlig nok å krysse veien, og nå truer noen med å skyte rådyrene når de spiser. Det er mer enn 75 år siden vi hadde slike tilstander her i landet. NOAH bør kreve at rådyrene i Bærum får samme rettslige beskyttelse som skjærene på Elverum.
oooOOOooo
AF-5: Norsk nordmann fra Norge: Skiløperen Eirik Brandsdal har funnet enda en måte som markerer at han er norsk. Er det dette som kalles norgesplaster?
(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017 og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
For fire uker siden skrev jeg om #metoo-kampanjen: “Det ligger i min natur å være skeptisk til slike massebevegelser, og som den særingen jeg er, har jeg selvsagt innvendinger også mot #metoo.” Den siste uken har Aftenposten hatt fire oppslag knyttet til #metoo: ___– Fredag 17.11: 14 sider inkludert hele forsiden. ___– Lørdag 18.11: 5 sider pluss halve forsiden. ___– Søndag 19.11: 6 sider inkludert forsiden del 2. ___– Torsdag 23.11: 9 sider inkludert forsidene del 1 og 2.
Kampanjen har fått stor plass også i andre medier.
Når alle mediene mener det samme, øker min skepsis. Derfor har jeg lett (og fortsetter å lete) etter noen som ikke vil gå i takt, selv om de marsjerer i samme retning. De jeg har funnet, spenner med ulik grad av saklighet fra å mane til forsiktighet over til nærmest å avvise problemet som #metoo peker på.
Innlegget handlet om NRKs podcastsystem (eller mangelen på det, egentlig), som jeg også sendte et spørsmål til NRK om. Sist i innlegget skrev jeg: “Informasjon om innlegget blir sendt til NRKs podcastredaksjon. Der blir det neppe lest, og det blir neppe noen forandring på de svakhetene som her er påpekt. Skulle jeg ta feil, skal jeg melde fra om det.”
I svaret fra informasjonsavdelingen sto det at NRK ikke har noen overordnet podcastansvarlig (som i grunnen forklarte mangelen på system). Men i P2 12. november ble programmet før Språkteigen utannonsert slik: “Det sa Vilde Hjort Batzer, podcastansvarlig her i NRK.” Så da spør jeg på nytt, og håper på et svar jeg kan gjengi her om en uke.”
(Innlegget ble påbegynt 21.11.2017xx og fullført 24.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Lojale lesere følger sikkert med på siste linje i denne bloggens “forside”. Der sto det sist: “Dette er 52 gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om tilværelsen blir publisert.” Dermed er det i dag ett år siden jeg begynte dette prosjektet. Takk til alle som leser bloggen!
Det å ville formidle er nok en del av min natur. Det kan ha genetiske årsaker, for ganske mange i min tallrike slekt på farssiden har arbeidet i skoleverket. Jeg bestemte meg i hvert fall så tidlig som i 2. realskoleklasse (tilsvarende 10. klasse i dag) for å bli lærer. Vi skulle skrive stil om yrkesplaner, og min plan var klar: gå gymnaset, ta universitetstudier og deretter bli adjunkt eller lektor. Hvor disse ideene kom fra, har jeg ikke anelse om. Men jeg fulgte planen.
I speideren var flere av lederne journalister, så vi hadde selvsagt troppsavis. Der ble jeg etter hvert med i redaksjonen og endte som redaktør. Da jeg senere arbeidet som lærer i ungdomsskolen, foreslo jeg skoleavis som valgfag, og fikk lov til å prøve ut det. Avisen utkom i hvert fall i tre år, og det var svært interessant å se hvordan elevene tok oppgaven som journalister seriøst.
Fædrelandsvennen 27. februar 1972
Skoleavisen hadde et forbilde som jeg foreslo for hver ny redaksjon, og som alltid ble godkjent. Det var Fædrelands-vennen, som 27. februar 1972 utkom med førstesidetittelen “Vi ble sprengt i luften” og med bilde av den brennende avisbygningen. Med et slikt forbilde lå det en forpliktelse for skoleavisens redaksjon å sørge for at avisen kom ut uansett problemer. “Fævennen” 27. februar 1972 er også denne bloggens forbilde.
Mitt journalistiske forbilde finner jeg helt tilbake i sagatiden i en mann som bare fortalte det han hadde sett, og som ikke kom med spekulasjoner. Torgrim austmann er navnet, og slik forteller Njåls saga om ham:
“Då Gissur og dei andre kom bortåt garden, visste dei ikkje om Gunnar var heime. Dei ville då at ein mann fór heilt til garden for å sjå kva han kunne finna ut. Dei andre sette seg på vollen imedan. Torgrim austmann gjekk opp på skålen. Gunnar ser ein raud kjortel koma fram utanfor gluggen, og han køyrer atgeiren ut og råkar mannen midt på. Føtene skreid unna Torgrim, og han miste skjoldet og datt ned av tekkja. Han gjekk så opp til Gissur og dei andre der dei sat på vollen. Gissur gløtte opp på han og sa: ”Var Gunnar heime?” Torgrim svarar: ”Det lyt de sjølve finna ut, men det veit eg, at atgeiren hans var heime.” Så seig han daud ned.”
Formidling har vært sentralt i hele min yrkeskarriere, og som pensjonist har jeg blitt blogger. Et par statistikkprogrammer jeg bruker, viser at bloggen blir lest. Kurven over besøk har topp hver lørdag, og daler sakte frem mot neste utgave. Av og til har det vært store utslag uten at jeg skjønner hvorfor. Så gleder det meg at bloggen kommer på 4. plass hvis jeg googler “Torgeirs”. Hvem som leser bloggen, aner jeg ikke, leserne kommer fra hele landet, med tyngde i Oslo-området. Forbausende mange er “New”, ikke “Returning”, som er en av måtene statistikkprogrammet grupperer på.
I løpet av bloggens første år har jeg produsert 267 innlegg av vekslende kvalitet. Det mest leste er Stor arv det er for mannen …, som også er en av mine tre på topp. De to andre innleggene jeg er særlig fornøyd med, er Den tyvaktige skjære og musikkvideoen i Musikalsk julehilsen.
Det ser i hvert fall ikke ut som jeg skal slippe opp for stoff. På PCen er lagret over 200 mapper med forskjellige temaer og saker jeg kunne ha lyst til å skrive om. Men jeg har tenkt å holde meg til den formen bloggen etter hvert har fått: Fire ukentlige innlegg omtrent så lange som dette.
Bloggen skrives på min stasjonære PC. Men skrivekarrieren begynte med en reiseskrivemaskin omtrent som den på YouTube-klippet med Leroy Andersons The Typewriter, som kan være en passende “fanfare” i anledning ettårsdagen.
(Innlegget ble påbegynt 11.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sverre Steinsvåg er – ifølge Dagsrevyen – en av landets fremste eksperter på astma og allergi. Det fremgår ikke av reportasjen om han bare driver med forskning eller om han også mottar pasienter. I siste fall får vi håpe han viser mer omsorg for sine pasienter enn han viser for beboerne på landets pleie- og sykehjem.
Hvorvidt det er forsket på om dyr på pleieinstitusjoner har noe for seg, vet jeg ikke. Men praktisk erfaring viser tydeligvis at det har positiv innvirkning på beboernes hverdag, en hverdag som i sin helhet foregår på en institusjon. Jeg blir ganske opprørt over at at en lege så bastant vil nedlegge totalforbud mot dyrehold i institusjoner fordi det kanskje kan være problematisk for ti prosent av arbeidstakere som oppholder seg der åtte timer daglig.
_________Besøkshunder i Østfold_____________Sauen Shawn på Rødtvet sykehjem
Den ene reportasjen ovenfor er fra et sykehjem i Attendo-kjeden, som har som mål å ha dyr på alle sine sykehjem. Norlandia-legen Stephan Ore nevner ikke dyr, men skriver i et innlegg i Dagsavisen innledningsvis om “… en kultur der individet står i fokus, der strukturen tilpasses det pleietrengende mennesket og ikke omvendt”. Vi får håpe det er en slik kultur som vinner frem, og ikke de rigide og firkantete holdningene Sverre Steinsvåg gir inntrykk av å ha.
(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Hvordan blir den norske valgdebatten?” spurte jeg i første utgave av denne bloggen for ett år siden, og var bekymret for om politikerne kunne klare å debattere uten å skjelle hverandre ut. Om de klarte det, overlater jeg til mine kloke lesere selv å avgjøre. Et tilbakeblikk i bloggen viser at jeg kanskje heller burde bekymret meg for journalisters og mediers evne til å holde seg til saken. Det temaet har jeg på ulike måter vært innom i hvert fall ni ganger i løpet av bloggens første år.
For en uke siden handlet det om Dagsrevyens presentasjon av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjeddes forslag om egne klasser for elever som ødelegger for de andre – av NRK kalt “verstinger”. I løpet av uken oppdaget jeg at saken også var blitt “debattert” i NRKs Dagsnytt 18. Dagsavisens Hege Ulstein nevnte det i sin kommentar Fakta og makta, der hun omtaler Christian Tybring-Gjedde slik:
“Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde målbar Frps totale forakt for forskning som ikke støtter opp om partiets politiske linje da han nylig møtte i Dagsnytt 18 for å forsvare sitt forslag om spesialklasser for såkalte «verstinger» på skolen. Et forslag som alle fagfolk og eksperter har stemplet som kunnskapsløst og direkte skadelig. «Sosionomgnål», kalte Tybring-Gjedde det. «Det er faktisk forskning», repliserte Nina Tollefsen (hun er psykolog og ikke sosionom, forresten). «Ja, nettopp. Det er akkurat det det er. Forskning», svarte Tybring Gjedde. Han uttalte «forskning» som om han spyttet ut et helt annet ord som begynner på F. Poenget hans var at dette var et tema man ikke trengte å forske på.”
Siden Hege Ulstein innleder kommentaren med et feilsitat fra Jan Erik Volds dikt Om kriveligheten, tenkte jeg det var tryggest å høre hva Tybring-Gjedde egentlig hadde sagt. Derfor led jeg meg gjennom de første 13-14 minuttene av programmet med snakking i munnen på hverandre og avbrytelser fra programleders side, og fikk høre dette:
Nå er det altså Tybring-Gjedde som skal tas, ser det ut for. Han klarer godt å svare for seg i debattprogrammer, så da får motstanderne ty til andre muligheter. NRK-programmet Nytt på nytt er en slik mulighet. Der ble han 3. november brukt som forklaring på ordet “nazi-fisk” av Johan Golden (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).
I samme program ble ellers Solberg-regjeringen to ganger kalt “de blå-brune” av gjesten på Johan Goldens lag, Erlend Osnes (utsnitt nedenfor – se hele innslaget).
Å henge merkelappen “nazi” eller “brun” (=nazi) på folk man er uenig med, er ikke morsomt, det er bare fornærmende. Det forstår alle som vet noe om de ugjerningene nazistene begikk under Hitlers overoppsyn, og det burde også Golden og Osnes forstå. Etter det jeg har sett, har Tybring-Gjedde ikke selv protestert. Men journalist og forfatter Halvor Tjønn antyder på Facebook at Kringkastingsrådet bør se på saken. Det kan det være grunn til, for Nytt på nytt er ikke et direktesendt program der uheldige uttalelser til en viss grad må godtas, men et program der redaksjonen kan klippe vekk det som ikke bør komme på lufta.
Christian Tybring-Gjedde har vært ute i politisk storm tidligere. I 2010 skrev han sammen med sin partifelle Kent Andersen kronikken Drøm fra Disneyland i Aftenposten. Innholdet i kronikken er godt oppsummert i ingressen: ___“Hva var galt med norsk kultur, siden Arbeiderpartiet vil erstatte ___den med flerkultur? Som er rotløshet satt i system og vil rive ___landet vårt i filler.”
Kronikken møtte sterk motstand, og Tybring-Gjedde ble tillagt meninger og holdninger han ikke hadde. Etter terrorhandlingene 22. juli 2011 forsøkte enkelte å bruke kronikken til å knytte Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiet til terroristens ideologi, og han skrev i den sammenhengen et nytt innlegg i Aftenposten der han sto fast på standpunktene, men beklaget ordbruken. Men ifølge NRKs nettsider gikk det så langt at han måtte ha politibeskyttelse og ble kortvarig sykemeldt. Der nevnes også en Dagblad-kronikk som utløsende faktor for sykemeldingen. For denne kronikken ble Dagbladet dømt i Pressens faglige utvalg for brudd på god presseskikk.
(Innlegget ble påbegynt 16.11.2017 og fullført 18.11.2017)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Gudrun kommer ikke høyt på navnestatistikken i dag. Ca. 5000 personer har Gudrun som første eller eneste fornavn. Da min tante ble født, var Gudrun 
Gudrun vokste opp på Jeløya og senere på Oma, dit foreldrene flyttet tilbake etter noen år. Hun fikk etter hvert ni yngre søsken. Den yngste av dem var 20 år yngre enn henne. Hun giftet seg, men det ble et kort og ulykkelig ekteskap. Så ble hun boende hos foreldrene, og skaffet inntekt til familien ved å betjene den lokale telefonsentralen, som ble bygd på eiendommen. Da bestemor døde, ble hun bestefars husholderske så lenge han levde. Hun gikk selv ut av tiden i 1969. Jeg tenker ganske ofte på tante Gudrun, for i kjøkkenskapet står et stråmønstret servise som jeg har arvet etter henne, og som jeg bruker daglig.
Selv om navnet Gudrun er lite brukt i dag, ble det valgt til et av oljefeltene i Nordsjøen. Det ble gjort funn på 
Avslutningsvis bør jeg nok nevne at jeg har personlige grunner til å mislike Veivesenet. Det har jeg fortalt om i heftet Villaen ved veiene – Langset ved Lakseberget (til utlån på Bærum bibliotek), og jeg gjengir noe av det som står under overskriften Planer om hovedsykkelvei Asker – Oslo (uten personnavn her, men det står i heftet):
