I denne hysteriske førjulstid

De fleste må ha fått det med seg nå: det stunder mot jul. For handelsstanden har det stundet mot jul siden slutten av oktober. Slik har det nok vært lenge, for det var i desember 1973 at Odd Børretzen fremførte sin Handelsstandskantate, gjengitt på platen I levende live på Sandvika kino en kald desemberdag i 1973 :

Nå er ikke handelsstanden alene om langvarig julehysteri. Ifølge en reportasje i Dagsrevyen hører nordmenn på julemusikk hele året.

Nærradiostasjonene følger opp, og for de som synes julemusikk passer best til jul, kan det være en prøvelse. La meg anbefale stasjonen Radio Rox, som i skrivende stund (7. desember) er deilig fri for julemusikk (jeg fant den på bilradioen etter at NRK sluttet å sende på FM-nettet). Det svenske hotellet TanumStrand feirer jul fra 24. november til 16. desember, så hva de foretar seg i julen, kan man jo lure på. Og Rema følger tradisjonen og selger mat med etiketten “Julens klassikere” og siste forbruksdag 10. desember… Det var noe annet da pensjonist Edward Bråthen i Odd Børretzens skikkelse vokste opp på gamle Hammersborg. Slik fortalte han i Sandvika kino i 1973 Om julen dengang:

Med fare for å høres like gammel ut som Odd Børretzens pensjonist, kan jeg fortelle at da jeg var så liten at jeg hørte på barnetimen for de minste (den som ble sendt hver morgen – lørdagsbarnetimen var for de store barna), lærte vi å lage adventskalender. Til det trengte man en potet og 24 fyrstikker “som du må få en voksen til å brenne av”. Dessuten et stykke sølvpapir (aluminiumsfolie), som poteten ble pakket inn i for å se fin og blank ut . Så ble fyrstikkene stukket inn i poteten, og én av dem skulle trekkes ut hver dag fra 1. desember.

Potetkalender med fyrstikker fanget ikke min interesse. Min julekalender hadde 24 luker med bilder bak. Én luke ble åpnet hver dag fra 1. desember. Jeg kan ikke huske at det var så spennende, men jeg kan huske det, så det må ha betydd noe. Senere kom tilsvarende kalender med små sjokolader bak lukene. Det syntes vi var råflott sammenliknet med bildekalenderen.

I dag holder det hverken med bilder eller sjokolade. Det skal være pakkekalender. Dagsrevyen fortalte om dette “dagen før dagen”, dvs.

30. november. Det er kanskje betegnende for dagens julefeiring at Dagsrevyen hentet gode råd til småbarnsforeldre om julekalender fra forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Når det gjelder de tradisjonelle julegavene, har det blitt vanlig å gi alternative gaver i form av støtte til forskjellige hjelpeorganisasjoner o. l. til folk som “har alt”. Kanskje var det en ide å gjøre noe tilsvarende med pakkekalenderne i adventstiden. Da kan det bli populært med bildekalender igjen – bilder av det man har gitt bidrag til. Jeg tror barna er voksne nok til å sette pris på det.

(Innlegget ble påbegynt 05.12.2017 og fullført 07.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hva navn kan fortelle

Dagsavisen 24.04.2017 (klikk på bildet for å lese kronikken).

“Det var noe til navn!” tenkte jeg da jeg bladde om til kronikken i Dagsavisen i slutten av april i år. Marita Ryun Matthews Holmeset-Varpe. Fem enkeltnavn, hvert av dem med minst to stavelser. Enkeltnavnene kan – teoretisk – komme fra fire forskjellige land i minst to verdensdeler. Og den som har fantasi, kan nesten tenke seg en livshistorie bak navnet. Hun har sikkert en “hverdagsutgave” av navnet når hun presenterer seg, og underskriften (jeg fant den da jeg drev googling til dette innlegget) er i hvert fall forkortet. Men Dagsavisen lar henne få den plassen som er nødvendig, og har trolig måtte utvide feltet for navneopplysninger med én linje.

Lange navn blir vanligere etter hvert som antallet personer med dobbelt etternavn øker. Økningen skyldes vel at folk beholder sine etternavn når de gifter seg, og barna får både mors og fars etternavn. Samtidig er det blitt vanlig å presentere seg med bare fornavn og å henvende seg til andre på samme måte. Jeg er så gammel at jeg liker det dårlig. For meg er det unaturlig å være “på fornavn” med noen jeg møter for første gang.

Jålenavn på norsk butikk.

“Navnet skjemmer ingen,” sier et gammelt jungelord. Det gjelder helt sikkert for personer, som stort sett får seg tildelt et navn av sine foreldre. I andre sammenhenger er jeg ikke så sikker. Verst synes jeg det er med engelske “jålenavn” på norske firmaer uten tilknytning til utlandet. Bensinstasjonene med det halvengelske navnet Statoil er omdøpt til Cirkle K, et navn som visstnok forutsettes uttalt på engelsk. Firmaer med helt engelske navn som Norwegian Outlet og Sir Price Outlet har, meg bekjent, all sin virksomhet og alle sine kunder i Norge. Det har nok også Dun of Norway, et firma som driver med dyner og puter, og som jeg skrev om her i bloggen for et år siden fordi dun på engelsk betyr noe helt annet enn dun på norsk.

2. Blommenholm speidertropp strekker på bena på vei til landsleir i Bodø med “Elvira 2” i 1964. Denne turbussen var luksuriøs sammenliknet med “Elvira 1”, en rutebuss med 1950-tallsstandard, som vi reiste til Frankrike med i 1959.

Skip har navn og blir døpt. Det gjelder vanligvis ikke andre transportmidler. Jeg har riktignok vært på to speiderutflukter med busser som het ble døpt “Elvira”, og samme navn ble gitt til den varebilen troppen en periode disponerte. Men det er noe eget ved skipsnavn (se også Navneskikk til sjøs). Det ser man bl.a. i omtalen av ulykker der ulike transportmidler er involvert helt opp til nyere tid. Katamaranen SLEIPNER kolliderte med Store Bloksen i november 1999, og ulykken omtales som “Sleipner-ulykken”, ikke “Bloksen-ulykken”. Tog 2302 kolliderte med et lokaltog ved Åsta i januar 2000, og denne ulykken omtales som “Åsta-ulykken”, ikke “tog 2302-ulykken”.

Utgangspunktet for disse tankene var det lange navnet Marita Ryun Matthews Holmeset-Varpe. Et navn i motsatt ende av lengdeskalaen skal ha vært Jo Å (kortere kan det ikke bli!), som bodde i Meldal i Sør-Trøndelag og døde på 1990-tallet (har ikke klart å verifisere dette). De to kunne sikkert hatt en interessant samtale om navn, eller de kunne hørt på Gabriel Fliflets komposisjon Rio Aga, der teksten består av gårdsnavn fra Voss og Hardanger, slik som Rio, Aga – og Oma.

(Innlegget ble påbegynt 06.12.2017 og fullført 07.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 49



___________________________________________________________________________

AF-1: Det er adventstid:

oooOOOooo

AF-2: Indeksfond: Noen få av denne bloggens lesere trenger kanskje en oppdatering av hva et indeksfond er. Her er Hallvard Norums glitrende forklaring, gitt i oktober i år:

oooOOOooo

AF-3: Dristig film: I tillegg til kommentarfeltet under hvert blogginnlegg er bloggen selvsagt åpen for forslag og innsendte bidrag. Filmsnutten nedenfor er mottatt fra en bloggleser. Jeg gjør oppmerksom på at det er så dristig som man får lov til å være her.

oooOOOooo

AF-4: Kart over Sør-Norge: I 1644 laget Scavenius Janssonius et kart over deler av Norge. Dagens kartografer har vel en og annen merknad til dette kartet. Men Janssonius hadde i hvert fall forstått hvilke deler av landet som virkelig teller.

(Innlegget ble påbegynt 07.07.2017 og fullført 07.07.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 08.12.2017

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Kadettangen skal bli støysender (1. desember 2017):
Kommentar fra Morten Larsen (medlem av Bærum kommunes MIK-utvalg) står under innlegget.

#skeptisk (28. oktober 2017):
Et par nye bidrag i debatten. Jeg prioriterer fortsatt de som ikke vil masjere i takt, selv om de går i samme retning.
Vi har ham nå!
___Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen i Aftenposten 28. november.
#metoo og kostnaden av drittoppførsel.
___Helle Stensbak i Aftenposten 4. desember. ___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 48, årgang 2

  • Plutselig er det desember
    Årets Sandvika-julegran tennes lørdag 2. desember. Første julegate i Sandvika i 1956. Julemesser med Bærum Bakkebøklubber og Bærum sosiale dameklubber. Tanker rundt et Sandvikabilde fra 1959.
  • Kadettangen skal bli støysender
    Bærum kommunes MIK-utvalg har vedtatt Kadettangen som festivalområde uten å vurdere støybelastningen. De som skal arrangere festival, har røket uklar etter at de gikk konkurs med Norwegian Wood.
  • Bør Petter Northug få herje?
    Ulik Dagsavisen-standard for idrettsstjerner og andre stjerner.
    Petter Northugs mange tramp i klaveret.
  • Alternative fakta – uke 48
    Forbudstiden er over. Små problemer kan gjøres store. Seier’n er vår. Kun for innfødte.
  • Tilbakeblikk
    Hets og sitatfusk i stedet for argumenter. – #skeptisk. – Den tyvaktige skjære. – Podcast- for produsent eller bruker?

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 55. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Plutselig er det desember

Det er 1. desember i dag, første adventshelg står for døren og i morgen tennes julegranen i Sandvika. Årets gran er hentet fra Skui, og står klar på hjørnet av Budstikkegården. Det er hyggelig at “gamle” Sandvika holder på tradisjonen og velger første helg i advent til dette arrangementet. Handelsstanden er litt mer utålmodig, og har julepyntet gågaten i et par uker allerede.

Sandvikas julegran (foreløpig uten tente lys) og julegate anno 2017. Lysgirlanderne over gågaten skimtes så vidt når man klikker på bildet og ser det i fullskjermversron.
Juletreets plassering i 1956 (foto fra 1951). Klikk på bildet for stor utgave

Sandvika fikk sin første julegate i 1956. Som bildet nedenfor viser, var det svært enkelt: granbarprydet girlander med lyspærer på Østbygårdens fasade, to tilsvarende over Ringeriksveien (dagens gågate) til henholdsvis Bjerkaasgården og Ringigården og en julegran noe mindre enn den som tennes i morgen. Julegranen sto øverst i dagens Kinoveien der det var en plass mellom Bjerkaasgården  og Ringigården.

Sandvikas første julegate i 1956. Av bygningene på bildet eksisterer i dag bare den bakerste, der Ark bokhandel holder til i lokalene som den gang huset Bernh. Moes jernvareforretning.

Da jeg vokste opp, var julemessen på Løkke et fast innslag i førjulstiden. Den ble arrangert av Bærum Bakkebøklubber, og der kjøpte vi julegaver til mor, far og andre voksne. Bildet av et julepyntet Løkke fra 1965 minner meg om stemningen inne i

Løkke (egentlig Bøndenes hus) i 1965. Restaurant i 1. etasje, og i festsalen i 2. etasje holdt Bærum Bakkebøklubbers julemesse til.Klikk på bildet for å lese mer om Løkke.

festsalen i 2. etasje, der messen holdt til. Det var også en julemesse i Finstadgården, der Ford-forhandleren Røhne og Selmer stilte sitt utstillingslokale til disposisjon for Bærum sosiale dameklubber. Både denne og Bakkebøklubbens messe var til inntekt for åndssvakesaken, men de to klubbene arbeidet for ulike institusjoner og var visst ikke helt på talefot. En av leieboerne på Langset, Margot Thorstensen (gift med fargehandler Sverre Thorstensen) var med i Bakkebøklubben, så vi gikk dit, selv om Finstadgården lå på vår side av Sandvika.

På bildet nedenfor ligger Finstadgården i bakgrunnen, og julemessen foregikk i lokalene lengst til høyre. Det er nok julestemning fotografen ønsker vise også, med julepynt på den nyeste delen av Brambanigården til venstre. Men i dag kan man gjøre seg mange tanker om et bilde tatt i 1959, for nesten seksti år siden.

Riksvei 40 gjennom Sandvika i 1959. Bildet er trolig tatt om natten.

Fotografen har stått i inngående kjørefelt på “E18”, som da het riksvei 40 (lokalt Drammensveien) og gikk forbi Rådhuset. Men siden det ikke finnes mennesker på bildet, er det nok tatt om natten – fotograf Aksel Larsen hadde atelier og butikk i Städegården et par steinkast mot Oslo. Foran Finstadgården er krysset med “E16”, som da het riksvei 20 (lokalt Ringeriksveien). I bygningen til venstre kan man skimte varer fra Ørnulf Wiigs elektriske forretning, som lå der restaurant Caspar nå holder til. Til høyre ligger Helmergården (oppkalt etter lensmann Helmer som bygde den), en trevilla som fikk stå da Rådhuset ble reist. Den ble revet da rådhusfløyen langs Sandvikselva ble bygd. Bortsett fra Helmergården, og fordi området bak Finstadgården er mørklagt, kunne bildet nesten vært tatt i dag.

Innledningsvis gledet jeg meg over at Sandvikas julegran tennes til tradisjonell tid i første adventshelg. Det foregår også andre lystenningstradisjoner. En av dem er tenning av julesyrinbusklysene hjemme hos et av de fremtredende medlemmene av sanggruppen Hummer & Canari, der jeg er med. Det foregår 2.  søndag i advent med tradisjonelt program: Tenning av lysene, en liten, førjulspreget konsert og hyggelig samvær med enkel servering. Det er trangt om plassen, men om noen av bloggens lesere har lyst til å overvære begivenheten, så ta kontakt.

(Innlegget ble påbegynt 28.11.2017og fullført 29.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kadettangen skal bli støysender

To foreteelser neste år kommer garantert til å lage mye støy her på bruket og ellers rundt Sandviksbukta. Den årvisse russetiden kommer jeg tilbake til i en senere utgave av bloggen. Det som her skal omtales, er et nytt, støyende arrangement fra neste år: en musikkfestival på Kadettangen i begynnelsen av juli. Bærum kommunes MIK-utvalg (Miljø/Idrett/Kultur) har ønsket og vedtatt dette uten å la seg affisere av at de dermed innfører økt støybelastning på nabolaget.

I januar skrev jeg om Kadettangen-konspirasjonen. Siden da har MIK-utvalget vedtatt å leie ut deler av den nye fjordparken på Kadettangen til festivalbruk  3. og 4. juli pluss noen dager før og etter til opp- og nedrigging. For utleien gjelder i første omgang standardvilkårene for arrangementer på friområdene i Bærum kommune, før det blir inngått avtale for det enkelte arrangementet. I januar-innlegget var jeg bekymret for støy

Den røde sirkelen markerer ca. 1 km avstand til festivalplassen på Kadettangen. Innenfor denne sirkelen blir støyen fra den planlagte Kadettfestivalen merkbar, unntatt for de som bor i ly av terrenget. Over sjøen rekker lyden lengre.

fra festivalen, med Extrema Outdoor på Kalvøya friskt i minne som et skrekkeksempel. I standardvilkårene er støy ikke nevnt spesielt, men to punkter omfatter trolig dette:
___– Arrangør må selv sørge for å innhente nødvendige
___- godkjenninger og tillatelser.
___– Arrangør må sørge for å varsle om hendelsen i god tid slik at
___- berørte parter / nærmiljø / naboer o.l. blir orientert om
___- arrangementet. I tillegg må det informeres om alternative
___- arealer / turveier som kan benyttes mens arrangementet pågår.

“Nødvendige tillatelser” omfatter i det minste polititillatelse. Men hva med søknad til Folkehelsekontoret, som bl. a. har støy som et av sine arbeidsområder? Gjør Folkehelsekontoret undersøkelser på forhånd av hvordan støy fra Kadettangen rammer omgivelsene? Har de retningslinjer for tillatt festivalstøy? Og hva med beboerne på Nesøya, som er midt i “skuddlinjen” for festivalhøyttalerne, men som bor i en annen kommune (Asker)?

“Å varsle om hendelsen i god tid” til naboer o.l. er en øvelse jeg imøteser jeg med spenning. Det medfølger kanskje et tilbud om reise og opphold til et fredelig sted den tiden eiendommen blir støybelastet av Festivalen? Det er egentlig uinteressant for meg, jeg foretrekker å velge tidspunkt for min eventuelle reisevirksomhet selv.

MIK-utvalget behandlet saken om nye Kadettangen som festivalområde 16. mars og 15. juni. Hverken i saksdokumenter eller under debatten drøftes støy fra arrangementet. Den eneste som sier noe om støy, er Yngve Bjerke i møtet 15. juni, og det høres slik ut

(Bærum kommunes opptak av møtet kuttes brått etter 16 minutter, så noen kan ha snakket om støy senere). Så vidt jeg har klart å finne ut av saksforberedelsen i MIK-utvalget, er innføring av en ny støykilde på Kadettangen ikke vurdert i det hele tatt. Dette er ganske påfallende tatt i betraktning at det var det ene temaet som fikk stor oppmerksomhet under forrige festival i området (det andre var narkotikabruk). Én forklaring kan selvsagt være de aktuelle politikernes bosted. Av 21 representanter og varerepresentanter som har deltatt i de to møtene, bor fem i det jeg på kartet ovenfor har antydet som støyrammet område, men bare to av disse adressene (Jongskollen og Anthon Walles vei) ligger “i skuddlinjen”. Disse to møtte forøvrig som vara i junimøtet.

Vi har m.a.o. mulighet for å få en reprise av det som hendte da Extrema Outdoor søkte om å gjenta sin festival i 2011. Politiet var skeptisk, og skrev bl. a. dette i sin uttalelse til søknaden:
___“Til tross for at arrangement som sådan var vellykket og veldrevet ___fra arrangør, så har politiet gjort seg opp en mening som går på at ___denne arrangementstypen på Kalvøya ikke er å anbefale. Det er i ___forhold til støyplage for omgivelsene og at det til slike ___arrangement er utstrakt bruk av narkotika som gjør at politiet ___stiller seg negativ til å gjennomføre dette på nytt.”
Politikerne innvilget søknaden, bl. a. med begrunnelsen “å sette Sandvika på kartet”. Festivalen fikk bred presseomtale p.g.a. støy og narkotikabruk …

Noe annet som også burde bekymre politikerne som har vedtatt å leie ut, er hvem de leier ut til. Dette problemet nevnte jeg allerede i januar. Etter at utleien ble vedtatt, har de tre leietakerne gått konkurs med festivalen Norwegian Wood og har røket uklar med hverandre. Det burde jo være av interesse for lokalavisen Budstikka, men det er Dagsavisen, lokalavis for Oslo, som forteller om saken.

(Innlegget ble påbegynt 26.11.2017 og fullført 01.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Bør Petter Northug få herje?

Petter Northug har også hatt en karriere som pokerspiller. Han sluttet med poker etter å ha fått beskjed fra sin sponsor Coop om at det var uønsket.

Overskriften henspiller på en kommentar av Reidar Sollie, leder for Dagsavisens sportsredaksjon, der overskriften var Men la nå gutten herje, da. Han mener tydeligvis at Northug skulle fått lov til å gå skirenn under verdenscupåpningen i Kuusamo sist helg. Jeg kan ikke se at han begrunner det på annen måte enn at Petter Northug er veldig god til å gå på ski når han er i form. Nå viste vel resultatene fra Gålå, der Northug deltok, at formen kanskje er så som så, og at det kanskje ikke spilte noen rolle for norske resultater at han ikke deltok i Kuusamo.

Det jeg stusser over, er den grenseløse støtten til en bølle (Sollie bruker det uttrykket helt til slutt i sin kommentar), og at det er Dagsavisen som står bak. Jeg har nemlig trodd at avisen har et overordnet politisk syn som gjelder alle saker den skriver om. Man kan tenke seg at en tilsvarende stjerne som Northug innenfor næringsliv, politikk, kultur m.m. tok snarveier som var innenfor loven, men utenfor det Dagsavisen ser som moralsk akseptabelt. Vedkommende ville neppe bli omtalt  med samme “la ham nå holde på”-innstilling som i Sollies kommentar.

Aftenpostens presentasjon av Petter Northugs konfliktkarriere 2006-2017. Klikk for å lese.

Aftenposten hadde samme dag som Sollie-kommentaren sto, en oversikt over Northugs bravader de siste 11 årene under overskriften Northug vs. Skiforbundet: 11 år – 11 konflikter. Hverken der eller i Ola Bernhus’ kommentar nevnes at han i 2014 ble dømt til 50 dagers fengsel og en bot på kr 185.000 for fyllekjøring. Grunnlaget for dommen var at han hadde 1,65 i promille, han kolliderte med en rundkjøring i en fart på 80-90 km/t, han stakk av mens kameraten satt skadet i bilen, og han avga falsk forklaring etter ulykken.

Men det er kanskje som Reidar Sollie skriver sist i sin kommentar: “En toppidrettsutøver som oppfører seg som en bølle, må prestere i sporet. Også det vet Petter Northug.” Selv tror meg mest på de som mener at Petter Northug er sendt for å ødelegge skisporten innenfra. Og så undrer jeg meg over den helsides annonsen fra kombinertlandslaget i Dagsavisen 25. november.

(Innlegget ble påbegynt 27.11.2017 og fullført 1.12.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 48



___________________________________________________________________________

AF-1: Forbudstiden er over: Budstikka har tydeligvis ikke fått med seg at forbudstiden i Norge ble avviklet i 1927. Siden da har det vært mulig å kjøpe alkoholholdig drikke på restauranter som har bevilling til  å selge slikt, og den som drikker alkohol, får promille.

oooOOOooo

AF-2: Små problemer kan gjøres store: Aftenpostens debattsider for ungdom, Si; D, tar opp så mangt. Det vesentlige temaet nedenfor mente avisens redaksjon var så viktig at innsenderen fikk lov til å være anonym.

oooOOOooo

AF-3: Seier’n er vår: Aftenposten, som muligens har overtatt Dagbladets slagord “Alltid foran”, har begynt å forberede 20-årsfeiringen av fotballkampen mellom Norge og Brasil i 1998. Norge vant som kjent 2-1 med Egil “Drillo” Olsen som landslagssjef. Nå har Aftenposten tatt initativ til at det skal det spilles igjen, med de samme spillerne som for 20 år siden. Saken omtales beskjedent over åtte sider pluss en helsides egenannonse om billettsalg. Uansett resultat tviler jeg på om feiringen i gatene blir den samme som i 1998.

oooOOOooo

AF-4: Kun for innfødte: Sunnmøringer tror de kan tillate seg  hva som helst overfor Bæringer. Også med en varebil!

(Innlegget ble påbegynt 01.12.2017 og fullført 01.12.2017 )
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 01.12.2017

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

18. november 2017: Hets og sitatfusk i stedet for argumenter
Nettavisen Resett gjengir en NTB-melding om Kringkastingsrådets behandling av de 543 klagene på programmet Nytt på nytt og Johan Goldens “nazifisk”-utspill. Utspillet var ett av punktene i blogginnlegget som det er lenket til ovenfor.

28. oktober 2017: #skeptisk
Therese Sollien i Aftenposten har kommentert #metoo-kampanjen under overskriften #Notme. Det har vært enkelte andre kommentarer også, men jeg holder meg til de “som ikke vil gå i takt, selv om de marsjerer i samme retning”, slik jeg skrev under Tilbakeblikk sist uke.

7. oktober 2017: Den tyvaktige skjære
Under overskriften Miljø-kommissariatet kommer og tar deg! skriver Roy Vega i nettavisen Resett om tre rettssaker som han mener viser “konturer av et stadig mer taggete miljøbegrep der mennesket snart står igjen som det eneste fredløse”.

23. september 2017: Podcast- for produsent eller bruker?
NRKs podcastansvarlige Vilde Hjort Batzer skriver i en e-post: “… vi driver og rydder opp i tittelbruk og navngivning av filer”. Det er jo noe mer fremtidsrettet enn info@nrk.no, som ikke visste at rikskringkastingen har en podcastansvarlig …

(Innlegget ble påbegynt 29.11.2017 og fullført 29.11.2017)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no