Hva med en mer nøktern debatt?

Torsdag diskuterte Stortinget hvordan Norge skal forholde seg til norske statsborgere som har deltatt i krig og terror i andre land, og hvordan man skal forhindre at de bruker sine erfaringer og kunnskaper fra denne virksomheten her i landet. Eller gjorde Stortinget det? All reportasje fra torsdagens møte handlet om kritikken mot Sylvi Listhaugs utspill på Facebook i sakens anledning. Så har støynivået steget, og munner muligens ut i et mistillitsforslag. Selve saken ser ut til å være helt glemt, og innbyggernes sikkerhet er vel kanskje ikke så viktig?

Mange har reagert på Listhaugs Facebook-innlegg. Jeg synes reportasjene om torsdagens stortingsmøte understreker det statsminister Erna Solberg har sagt siden første gang hun ble bedt om å kommentere innlegget: Det er uheldig med en ordbruk som gjør at man diskuterer ordbruken, ikke saken. Statsministeren deltok torsdag i NRKs Politisk kvarter, som var utvidet med fem minutter for nettopp å diskutere ordbruken, ikke saken. Der sa hun bl. a. dette:

For tre uker siden (Hvorfor så propagandistisk?) skrev jeg her i bloggen om det å tillegge motstandere motiver de ikke har, og var kritisk til en kommentar av Lars West Johnsen i Dagsavisen. Den kommentaren var fløyelsmyk sammenliknet med debattinnlegget som Tale Hammerø Ellingvåg (sentralstyremedlem i Rød Ungdom) hadde i samme avis under overskriften Nå er det faen meg nok. Jeg har sjelden sett bedre indirekte argumenter mot å stemme Rødt! Elllingvåg er Rød Ungdoms fylkesfadder for Nordland, der Christian Torseth er fylkesstyremedlem i SV. I et leserinnlegg vil han sende de som leser Resett (det omfatter bl.a. meg) til Bjørnøya. Det blir lystelige tilstander når Ellingvåg og Torseth har fått makten i Norge, men ettersom Rødt visstnok har lagt bort ideen om “væpna revvolusjon” kan det bli en stund til.

Sylvi Listhaugs Facebook-innlegg tilla Arbeiderpartiet motiver partiet neppe har. Det kunne stoppet der, men Jonas Gahr Støre svarte med samme mynt. Jan Tore Sanner snakket om å trekke “22. juli-kortet” (og har beklaget det). Marit Arnstad synes Sylvi Listhaug i Stortinget virket som et barn som ikke klarer å si ordentlig unnskyld. Og sånn går nu dagan …

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Skråblikk på den norske finalen i Melodi Grand Prix

Norsk finale i Melodi Grand Prix ble avviklet sist lørdag. Det er en langt mindre nyhet enn medieomtalen kan gi inntrykk av, men det er et interessant fenomen.

Hysteriet rundt Melodi Grand Prix understrekes av NRKs programledere, særlig den kvinnelige del av duoen.

Min interesse for årets finale ble fanget av et gruppebilde i Dagsavisen av alle finalistene, med navnene deres i billedteksten. På NRKs nettsider har Jon Marius Hyttebakk gjengitt dem “i alfabetisk rekkefølge”, dvs. slik journalistens datamaskin har sortert dem: på fornavn, og dels bare med fornavn. Som spesialservice for bloggens lesere har jeg funnet finalistenes fulle navn, som i standard alfabetisk rekkefølge (på etternavn) er:
– Alejandro Fuentes
– Tom Hugo Hermansen
– Charlotte Kjær
– Nicoline Berg Kaasin
– Vidar André Grødset Mohaugen
– Stella Nyambura Mwangi
– Alexandra Rotan
– Alexander Rybak
– Ida Maria Børli Sivertsen
– Rebecca Thorsen
– Aleksander Walmann
Av navnene går det tydelig frem at for å komme med i årets finale, var det en fordel å hete Aleksander eller noe som likner på det. Alexander Rybak vant, andre finalister var Aleksander Walmann, Alejandro Fuentes og Alexandra Rotan.

Dette var norsk finale. Men av de elleve finalistene er tre født i utlandet (Alexander Rybak i Hviterussland, Alejandro Fuente i Chile, Stella Mwangi i Kenya). Det utgjør 27 prosent, langt mer enn de 17 prosentene som er innvandrerdelen av den norske befolkningen. Jeg regner derfor med at de som kritiserte at den nye regjeringen er “blendahvit” (se blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen?), vil kreve et øvre tak for utenlandsfødte deltakere i neste års MGP.

Som språknerd kan jeg også se med enda mer nasjonale briller på deltakerne. Av de elleve er det bare to som har navn som er helt “norske”: Ida Maria Børli Sivertsen og Tom Hugo Hermansen. Alle de andre navnene er enten åpenbart av utenlandsk opphav eller de inneholder “unorske” bokstaver som c, é (med akutt aksent), w eller x.

Misforstå meg nå ikke dithen at jeg ikke ønsker folk med utenlandsk bakgrunn i den norske MGP-finalen. Alle de tre gangene Norge har vunnet den europeiske finalen, har det vært med “utlendinger” på scenen: Elisabeth Andreassen (svensk-norsk) da Bobbysocks  sang La det swinge i 1985, Fionnuala Sherry (irsk) som del av Secret Garden med Nocturne i 1995 og Alexander Rybak med Fairytale i 2009.

Mine tanker om de norske vinnerne opp gjennom årene og lenker til flere av vinnermelodiene skrev jeg om her i bloggen etter den europeiske finalen i fjor. Favoritten blant vinnerne i den europeiske finalen må jeg tilbake til 1963 for å finne. Da vant Danmark, med den fine jazzvalsen Dansevise fremført av Grethe og Jørgen Ingmann.

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 11


___________________________________________________________________________

AF1 – Farlig kaffekvern: Programposten Ekko på NRK P2 har en serie de har kalt En kjapp kaffe med …, der utvalgte personer forteller løst og fast om sin jobb. 2. mars var turen kommet til John Smits ved Meteorolgisk institutt. Det var interessant å få litt innblikk i værvarslernes hverdag, men det var skremmende å høre hva de bruker instituttets kaffekvern til.

oooOOOooo

Klikk på bildet for å få NAOBs forklaring i lesbar størrelse.

AF2 – Veggpryd: Det er nok senskader fra Svaes danseskole som gjør at klippet fra Budstikka får meg til å tenke på de jentene som ikke ble engasjert  og ble sittende som – nettopp – veggpryd. Men de var ikke halvnakne, det jeg kan huske. Og så kommer jeg i tanker om Olaf Bulls vemodigvakre dikt Elvira.

oooOOOooo

Astronomisk interesserte kan klikke på bildet for å få tabellen i leselig størrelse.

AF3 – Vårjevndøgn: Det nærmer seg vårjevndøgn, som i år faller på 20. mars. Men helt siden begynnelsen av februar har solen, når den har vært synlig, gitt såpass varme at det har begynt å tine. Selv om tiningen ikke har holdt tritt med det som har kommet av ny sne, må jeg nå advare om at isen på gårdsplassen begynner å bli usikker.

oooOOOooo

AF4 – Friluftslivets gleder: I motsetning til filmklippet under samme overskrift for to uker siden, kan klippet nedenfor ses av små barn uten at voksne er til stede for å trøste og forklare.

(Innlegget ble påbegynt 16.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 16.03.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Inferiority complexes? (02.03.2018)
I innlegget siterte jeg Halvor Hegtun, som omtalte det nye navnet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Oslo Metropolitan University (OsloMet), som “alle mindreverdighetskompleksnavns mor”,  I arkivet fant jeg et klipp fra april i fjor, der Universitas kan fortelle at det er OsloMets rektor, Curt Rice, som har foreslått og gått sterkt inn for navnet. Han er født og oppvokst i USA, og språklige mindre-verdighetskomplekser burde derfor ikke være aktuelt i hans tilfelle. Det er kanskje det motsatte som gjør seg gjeldende når han – slik Dagsavisen forteller – ikke vil kreve at foreleserne skal kunne norsk.

Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
Den nye regjeringen ble kritisert for å mangle representanter for innvandrerbefolkningen. På Facebook kommenterte Kjetil Rollness dette ved å vise et bilde av SVs stortingsgruppe. Klippet fra Resett er fra januar – forsinkelsen beklages.

(Innlegget ble påbegynt 16.03.2018 og fullført 16.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10, årgang 3

      • Fra Amerika til Kong Haakon VII Vidde
        Fødselsdag for Amerigo Vespucci, som Amerika har fått navn etter. Andre land som har navn etter personer. Norske besittelser med navn etter personer.
      • Tillit til politikere
        Hva slags tillitsbrudd er mest graverende for en politiker?
      • Utsikt over Sandviksbukta
        Hurtig film, langsom film og temafilmer av utsikten fra Langset over Sandviksbukta fra mars 2017 til mars 2018.
      • Alternative fakta – uke 10
        For oss “high-browers” ¤ Partibok ¤ Nødvendig skolebytte ¤ Politikk og språk
      • Tilbakeblikk
        Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handicap? (16.02.2018) ¤ Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)

________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 69. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Fra Amerika til Kong Haakon VII Vidde

Statuen av Amerigo Vespucci står utenfor Ufizzi-palasset i Firenze.

I dag er det Amerigo Vespuccis (1454-1512) fødselsdag. Den latinske formen av fornavnet hans, Americus, har gitt navn til en hel verdensdel. Det kan man undre seg over, siden han kom til det området Christopher Columbus hadde oppdaget, åtte år etter oppdageren. Men egentlig er det ganske riktig å kalle opp verdensdelen etter Amerigo Vespucci, for det var han som først forsto at dette var et nytt kontinent, ikke en del av det eurasiske kontinentet. Columbus trodde han var kommet til India, og på det amerikanske kontinentet er landet Colombia oppkalt etter ham.

Briten James Cooks oppdagelser var på linje med de Columbus gjorde. Cook fastslo at Australia, New Zealand og Ny-Guinea var landområder omgitt av hav. Men Australia, som han tok i besittelse på vegne av den britiske kronen, hadde allerede fått sitt navn. Da man første gang oppdaget dette landområdet i sør, trodde man det var del av et stort, ukjent kontinent på sørsiden av kloden, og kalte det derfor Terra Australis Incognita. Så James Cook fikk bare en liten øygruppe oppkalt etter seg: Cook-øyene.

Det er ikke helt uvanlig at nasjoner er oppkalt etter personer. Bolivia er oppkalt etter frihetskjempen Simón Bolívar, som egentlig mente området burde være en del av Peru, men som skiftet mening da landet ble oppkalt etter ham… Han er også med i Venezuelas offisielle navn, som er Republica Bolivariana de VenezuelaSaudi-Arabia har navn etter kongefamilien som “eier” landet, al-Saud. Filippinene er oppkalt etter kronprins Filip av Spania, som senere ble kong Filip II av Spania (1556-98) og Portugal (1580-98). Og Wikipedia påstår at til og med Norge er oppkalt etter en person, kong Nór, som ifølge Orknøyingenes saga skal ha samlet store deler av landet under seg. Men han omtales som “sagnkonge”, og opplysningen må vel vurderes deretter.

Norsk i Atlanterhavet og Antarktis. Klikk på kartet for større utgave.

Om ikke Norge er oppkalt etter en person, har landet mange “kolonier” som har fått navn på denne måten. Antarktis var tidlig viktig p.g.a. hvalfangsten, og fikk ny oppmerksomhet etter at Roald Amundsen vant kappløpet mot Sydpolen i 1911. Men først i 1939 annekterte Norge Dronning Maud Land, oppkalt etter den nylig avdøde norske dronningen (området er for øvrig knyttet til Sandvikas lokalhistorie gjennom skipet SCHWABENLAND – se et tidligere blogginnlegg). Norge “eier” også Bouvetøya i Sør-Atlanteren, oppkalt etter Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier (1705-1786), en fransk marineoffiser. Øya er av gode grunner ubebodd, men på Jan Mayen, oppkalt etter den nederlandske oppdageren Jan Jacobszoon May van Schellinkhout. klorer en meteorologisk stasjon seg fast.

Da Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911, ville han kalle hele sydpolplatået for Kong Haakon VII Vidde, og gjorde krav på området som norsk besittelse. Amundsen skrev brev til kong Haakon om dette, men valgte å “sende” brevet med sin konkurrent Robert Scott, som kom til Sydpolen en måned senere. Scott forteller om brevet i sin dagbok og tar det med seg, men omkommer med sine menn på turen tilbake. Da deres siste leir ble funnet i november 1912, ble også brevet tatt vare på, og det ble senere overlevert til kong Haakon. I mellomtiden hadde nok Amundsens navnsetting og territoriale krav blitt meddelt muntlig. Men britene protesterte og viste til at Ernest Shackleton hadde vært oppe på sydpolsplatået i 1909 og tatt det i besittelse for Storbritannia. Så navnet Kong Haakon VII Vidde finnes bare som ide, ikke i virkeligheten. Men der finnes Amerika, oppkalt etter ett av dagens fødselsdagsbarn.

(Innlegget ble påbegynt 08.03.2018 og fullført 08.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tillit til politikere

Siden begynnelsen av desember har en håndfull politikere vært i vinden av samme årsak: påstander om at de har brutt “tillitskontrakten” med velgerne. De sakene jeg husker i farten er (“syndernes” etternavn i alfabetisk rekkefølge):

Politikere som blir kritisert for brudd på “tillitskontrakten” med velgerne.

¤ Trond Giske
___viste “upassende oppførsel” overfor yngre,  ___kvinnelige partikolleger gjennom flere år
¤ Trine Skei Grande
___hadde sex med en 17-åring under et bryllup for ti år ___siden – hun var 38
¤ Ulf Leirstein
___sendte pronografiske bilder til mindreårige ___partimedlemmer for noen år siden
¤ Kristian Tonning Riise
___viste “upassende oppførsel” overfor kvinnelige ___medlemmer av Unge Høyre
¤ Inga Marte Thorkildsen
___brudd på taushetsplikten i en barnevernsak
¤ Olemic Thommesen
___manglende økonomisk kontroll med byggesak på Stortinget

Olemic Thommesen er en sak for seg. Det er ingen tvil om at byggeprosjektet har kommet ut av kontroll når det gjelder kostnader. Men dette har pågått siden 2011, og omfatter følgelig stortingene valgt i 2009, 2013 og 2017 med tilhørende presidenter (Dag Terje Andersen til 2013, Olemic Thommesen senere). Og alle vedtak er gjort av hele presidentskapet, ikke bare av  stortingspresidenten. Så hvorfor denne voldsomme kritikken mot Thommesen?

Fire av de øvrige sakene dreier seg ikke om politikk, men om vanlig folkeskikk. To ting overrasker meg. Det ene er at damer som ellers virker svært oppegående, har funnet seg i slik oppførsel uten å si fra der og da. Men det jeg synes er er mest overraskende, og nokså nedslående. er at “upassende oppførsel” som nå sies å ha vært kjent lenge, er blitt glattet over og ikke har hatt noen innvirkning på valg til fremtredende tillitsverv.

Sett med mitt sære skråblikk er det bare “Thorkildsen-saken” som rokker ved min tillit. Da jeg første gang leste om den, var nyheten at Inga Marte Thorkildsen (Oslobyråd for eldre, helse og sosiale tjenester) hadde brukt sin byrådsavdeling til å fremskaffe taushetsbelagte opplysninger som grunnlag for debattinnlegg i pressen. Da mente jeg å huske at hun var blitt kritisert for noe tilsvarende tidligere, og fikk det bekreftet i Aftenpostens lederartikkel om  saken. Når hun nå for tredje gang blir kritisert for å ha misbrukt sin politiske makt i saker innenfor sitt eget ansvarsområde, er det for meg et klart tegn på at hun ikke bør få den tilliten politiske verv krever.

(Innlegget ble påbegynt 07.03.2018 og fullført 07.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utsikt over Sandviksbukta

Ett av menyvalgene øverst på denne siden er Utsikt over Sandviksbukta. Siden begynnelsen av mars i fjor har man der kunnet se daglige bilder av utsikten mot østre og vestre del av bukta. Ukentlig er bildene blitt blitt samlet til film som har vist hele perioden fra mars. Nå er det en liten pause i prosjektet, mens jeg arbeider med å gjøre noe tilsvarende med et fast montert kamera. Nedenfor er resultatet av ett års fotografering med mobilkamera  i forskjellige varianter (klikk på bildet for å starte filmen). Denne utsikten kan forøvrig bli svært forandret hvis rådmannen i Bærum får det som han vil (se Tilbakeblikk her i bloggen 29.12.2017).

Ett år på 23 sekunder:
   

3 sekunder pr. bilde:
   

Utvalgte emner:

   

   

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2018 og fullført 08.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 10


___________________________________________________________________________

AF1 – For oss “high-browers”: Som den åndssnobben jeg egentlig er, blir jeg alltid begeistret når f. eks. politiske karikaturer krever litt intellektuell innsats for at leseren skal forstå poenget. Inge Grødums kommentar til striden rundt Olemic Thommesen er en slik karikatur.

Klikk på tegningen for å se teksten i leselig størrelse. Og klikk her for å se hvordan Det Norske Akademis Ordbok (NOAB) forklarer ordet “canossagang”.

oooOOOooo

AF2 – Partibok: Lederen til høyre er sakset fra Dagsavisen, og handler om Olemic Thommesen. Hva avisen mener om ham, er ikke så interessant. Men at en avis som tidligere het Arbeiderbladet, som var partiorgan for Arbeiderpartiet og som fortsatt støtter dette partiets politikk – at denne avisen mener det er galt at Høyre lar partiboka styre lojaliteten, det er interessant!

.

.

.

oooOOOooo

AF3 – Nødvendig skolebytte: Slik jeg forstår Budstikka, er det “foreldreorganisasjonene” (FAU?) ved Bærums verk skole som står bak plakaten som er avbildet nedenfor. Hvis dette er hva barna kan prestere av rettskriving, bør de flyttes la-a-a-ngt vekk fra Bærums verk skole så snart som mulig!

oooOOOooo

AF4 – Politikk og språk: Denne uken hadde Lars Olle Engaas et innlegg i Dagsavisen om Det Norske Akademis Ordbok (NOAB).

Skulle jeg holdt meg til samme saklighetsnivå som Engaas, kunne jeg nok ha kommet til å bruke et ord som “oppgulp”. I stedet velger jeg å tolke hans innlegg som et godt argument for at politikk og språk ikke bør blandes (jeg husker min medfølelse med bergenske AKP(ml)-medlemmer som måtte bruke a-endelser og tjukk L), og oppfordrer til å lese det Engaas skriver. Etterpå kan man lese Dagsavisens formaning om hvordan debattinnlegg bør utformes (“Blir du med i debatten”) rett under innlegget, og undre seg over om innlegget burde vært “moderert”. Selv undrer jeg meg over at Engaas, som åpenbart ikke har mye til overs for dansk, fortsatt velger å skrive etternavnet sitt med “aa” i stedet for “å”.

(Innlegget ble påbegynt 09.03.2018 og fullført 09.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 09.03.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handicap? (16.02.2018)
I innlegget hadde jeg lenket til en artikkel i Budstikka om Inger Berit Nielsen, som hadde fått avslag på TT-kort etter å vært bruker i 11 år. Det er hyggelig at saken nå har løst seg, slik Budstikka forteller, men fortsatt er det underlig at det måtte bli en sak i det hele tatt.

Får ikke være med i regjeringen? (26.01.2018)
Her i bloggen reagerte jeg på NRK Dagsrevyens fremstilling av den “blendahvite” regjeringen. I et leserinnlegg i Aftenposten har George Gooding reagert på avisens leder om samme sak.

(Innlegget ble påbegynt 09.03.2018 og fullført 09.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no