Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 8,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 15. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Kommentar til Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående

 

 

 

 

 

 

 

Vinterferiesmilet

Denne uken har det vært vinterferie bl. a. i Oslo-området. Føreforholdene er visst slik at de som vil risikere liv og lemmer, kan gå ut i skogen og forflytte seg på nedbøren ved hjelp av ski. Mine ski ble etter hvert ubrukelige fordi løypesporene, beregnet på nyere ski enn mine, ble så smale at et par normalt brede treski med huitfeldt-bindinger stadig kilte seg fast. Så nå står skiene på garasjeloftet. Når det kommer så mye sne at jeg kan gå rett inn dit, skal jeg vurdere å hente dem frem.

Men det finnes andre ting å foreta seg i vinterferien. NRK Østlandssendingen fortalte torsdag om Vinterpuls, et vinterferieseminar som Norges Musikkorps Forbund arrangerer for tredje år på rad. Der instruerer sør-afrikanske musikere om  sin musikk på sin måte. De unge deltakerne (korpsenes yngste?) så ut til å trives, og en av dem presterte uken fineste smil da hun ble spurt om denne musikken var “gøyere” enn norsk. Smilet har jeg gjengitt til slutt i klippet nedenfor, og jeg gjentar et gammelt jungelord: “Mussikk er et gøyalt spell” (mussikk skal ha to s’er her).

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Ulve-“debatt”

For et par uker siden ytret stortingsrepresentant Laila Davidsen (H) seg i Dagbladet om rovdyrforvaltning. Det hun mener, tar jeg ikke stilling til, men jeg synes fremstillingen av hennes synspunkt i forskjellige medier er interessant å se på.

I Altaposten 13.02.2017 fant jeg, sist i en kort artikkel, det jeg oppfatter som en nøytral presentasjon av hva Laila Davidsen mener om rovdyrforvaltning. Der sier hun også at hun ikke er feilsitert, men at vinklingen betyr mye.

Dagbladets vinkling ligger i tittelen:”Høyre-politiker mener alle rovdyr bør skytes: – De gir ingen verdiskaping” (Dagbladet på nett 12.02.2017).  Laila Davidsen har åpenbart kontaktet Dagbladet på grunn av tittelen, for et stykke ned i oppslaget viser journalisten til første publisering av nett-artikkelen (tror jeg) og lar Davidsen presisere og modere utsagnet. Men tittelen – og dermed vinklingen – er den samme.

NRK Finnmark 12.02.2017 har denne tittelen på sine nettsider: “Høyre-politiker vil ikke ha rovdyr i Norge: – Gir oss ingen verdiskaping”. Den er litt mykere enn Dagbladets tittel (“vil ikke ha” i stedet for “vil skyte”), men vinklingen er den samme. NRK Finnmark skriver øverst i oppslaget at tittelen er endret etter publisering etter ønske fra kilden selv, Jeg skulle gjerne sett den opprinnelige tittelen.

Slik jeg oppfatter Laila Davidsen, er hennes hovedanliggende i kortform at beitedyr må verdsettes høyere enn rovdyr. Det er plass til å si det også i en tittel, men det selger nok ikke like godt.

Én “meningsytring” om Laila Andersens utsagn har jeg også funnet. Den sto i iTromsø 14.02.2017, altså henholdsvis ett og to døgn etter de tre oppslagene som er nevnt ovenfor, og hadde denne tittelen: “La oss skyte alle som ikke lønner seg”. Forfatter er Egon Holstad, en av avisens redaktører, og på avisens nettsider står utrolig nok at dette er en lederartikkel. Utrolig fordi dette for meg virker mer som et oppgulp av utskjelling og fornærmelser enn som en meningsytring (jfr. anførselstegnene ovenfor) . Kommentaren inneholder ikke et eneste argument mot Laila Davidsens synspunkt på rovdyrforvaltning, men en rekke uttrykk som ville gjort den uaktuell i avisens kommentarfelt, der avisens retningslinjer er:
“iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.”

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Nazisme, revy – og hijab

Bryne-frisøren Merete Hodne ble i lagmannsretten dømt til en bot på kr 7000 for å ha nektet Malika Bayan adgang til frisørsalongen fordi Bayan brukte hijab (omtalt i denne bloggen 21.01.2017). Nå har Løgnaslaget i Stavanger lagd et revynummer der Hodne omtales som nazi-frisør. Det krever hun at de slutter med. Løgnaslaget avviser kravet, kaller det sensur og viser til at sist vi hadde sensur i Norge, nettopp var under nazi-styret 1940-45 (Dagbladet 18.02.2017).

I denne saken støtter jeg Merete Hodne. Begrepet “nazi-” bør etter min mening brukes bare om handlinger på linje med nazistenes fremferd på 1930- og 1940-tallet. Det å nekte noen en hårklipp faller langt utenfor den rammen, uansett begrunnelse for nektelsen.

I andre sammenhenger brukes av og til noe som kalles “jøde-testen”, dvs. å bytte ut uttrykket man er i tvil om med jøde for å se om det kan passere. Jeg er i tvil om Løgnaslaget ville lagd en sketsj der de omtalte noen som “jøde-frisør”.

Selv har jeg brukt betegnelsen “nazi-Tyskland” for å markere at jeg omtaler datidens, ikke dagens, Tyskland. Og når man i dagspressen leser om en “nazi-ordfører”, er alle klar over at omtalen gjelder en ordfører tilknyttet Nasjonal Samling under krigen, ikke en ordfører i dag.

Løgnaslaget er en svært god revygruppe, jeg har selv opplevd den “live” og likte deg jeg så og hørte. Men i denne saken bør de slå retrett. Det er helt i orden at de gjør narr av Merete Hodne, det mener hun også selv, men ikke med en karakteristikk som treffer utenfor målet.

Når det gjelder Malika Bayan, den andre parten i hijab-striden, har hun sluttet å gå med hijab (Nettavisen 18.02.2017). Så da er det jo bare for henne å gå til frisør Hodne for å få håret klippet. Blir Hodnes anke til Høyesterett avvist, er nok prisen på den hårklippen ca. kr. 7000.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Hans Rosling gjorde statistikk morsomt

Et uttrykk sier at det finnes tre former for løgn: sort løgn, hvit løgn og statistikk. At statistikk ikke er løgn, ville den svenske statistikeren Hans Rosling sikkert ha kunnet bevise klart og lett forståelig. Men han døde dessverre nylig, bare 68 år gammel, og statistikkens verden har lidd et stort tap.

Mange har sikkert sett Roslings statistikkpresentasjon på NRK. På nettstedet TED ligger foredraget The best stats you’ve ever seen. I tillegg til foredragets faglige innhold er dette en svært god demonstrasjon av hvordan et hjelpemiddel som Power Point kan brukes. Her er bildene på skjermen en integrert del av foredraget, ikke foredragsholderens disposisjon presentert i “kulepunkter”. Så avanserte illustrasjoner som i Roslings foredrag kan ikke alle lage, men han viser et prinsipp for slik billedbruk.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Alternative fakta – uke 8

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Trump-nytt. Fra president Trumps lange tale til pressekorpset nylig har jeg hentet et lite klipp der han forteller hva det amerikanske folk synes om ham:

oooOOOooo

AF-2: Slagsmål-nytt: Senterpartiet har lansert nytt pressebilde av sin partileder, sammen med lydklipp av hans tale til partiets landsstyre, der han sammenliknet styret med traktoren sin:

oooOOOooo

AF-3: Atomkrig. I bloggen 4. februar dvelte jeg ved dystre tanker knyttet til atomvåpen. På 1960-tallet var faren for atomkrig så stor at den utløste galgenhumor, bl.a. tre viser av den amerikanske matematikeren og satirikeren Tom Lehrer. Who’s next er mest knyttet til sin samtid. For å ta alle poengene må man vite at Sovjetunionen eksisterte som en truende stormakt, at Frankrike under president de Gaulle gikk sine egne veier utenrikspolitisk, at Sør-Afrika praktiserte strengt raseskille og at det fortsatt sto en fredsbevarende FN-styrke mellom Israel og Egypt etter Suez-krigen i 1956. De andre to visene, So long, mom og We’ll all go together when we go er mer tidløse. Alle tre kan fortsatt lyttes til med stort utbytte.

oooOOOooo

AF-4: Tomm Kristiansen om Churchill. NRK-programmet Ekko har nylig hatt en serie fra Sør-Afrika. Espen Thoresen intervjuet kollega Tomm Kristiansen, som bl. a. fortalte om Churchill under Boer-krigen 1899-1902. Et års tid etter denne krigen foretok brødrene Wright verdens første luftferd med et fly (59 sek), men det brydde ikke Churchill seg om:

oooOOOooo

AF-5: Gammel mann på konsert. Torsdag var jeg på konsert i Telenor Arena, der Andrea Boccelli opptrådte. Konsertlokalene har utviklet seg siden jeg abonnerte på skolekonserter med Oslo-filharmonien i Universitetets Aula. Publikum har også forandret seg, unntatt på ett område: applaus mens musikken pågår. På jazzkonsert gis det applaus for solister etter deres solo. På konserter som den jeg kastet glans over torsdag, klapper publikum når de kjenner igjen det stykket som fremføres, vanligvis i det solisten begynner å synge. Egentlig savner jeg konsertene i Aulaen, der man som student kunne kjøpe ståplassbillett til en svært rimelig pris og likevel få sitteplass på benkene langs veggen under galleriet.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 7,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

 

Dette er 14. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:
Kommentar til Alternative fakta
Limerick-bidrag

 

 

 

 

 

 

Hurra for de som fyller sitt år!

Tre fyller 80 år i år, én fyller 85. To har hatt fødselsdag, to har den senere. To står i listen over offentlige flaggdager, to gjør det ikke. I årskalenderen kommer fødselsdagene i denne rekkefølgen:
–  11. februar: Kongeskipet NORGE (80 år).
–  12. februar: Prinsesse Astrid fru Ferner (85 år).
–  21. februar: Kong Harald V (80 år).
–  4. juli: Dronning Sonja (80 år).

Det passer godt å omtale de fire samtidig. I tillegg til å fylle runde år, har de bl. a. det til felles at ordet pensjonsalder ikke ser ut til å tilhøre deres vokabular (kongeskipet har også et vokabular, som alle med kjennskap til skip vet). NRK Dagsrevyens innslag om prinsesse Astrid belyste noe annet de har felles: pliktfølelse (gjelder også på sitt vis kongeskipet).

Tirsdag skal jeg med stor glede heise flagget for kong Harald. Da hans barnebarn prinsesse Ingrid Alexandra fylte 13, skrev jeg:
“Tenk på hva vi her i landet er spart for av politisk krangel ved å ha et arvelig monarki! Og vi har vært utrolig heldige med de som har hatt statsoverhodets vanskelige oppgave. Det er all grunn til å flagge.”
Et klipp fra Frank Aarebrots Krig på 200 minutter illustrerer én side av dette.

Da kong Olav fylte 75 år i 1978, ble det bl.a. markert med en festforestilling i Nationaltheatret. I ett av innslagene opptrådte Henki Kolstad som kong Olav, som satt i kongelosjen og moret seg (unnskyld:) kongelig. Tenk deg hvordan reaksjonen ville vært  f. eks. fra Tyrkias president Erdogan (som har ført rettssak mot en tysk satiriker) eller enkelte andre presidenter (nevner ikke navn).

I tråd med dagens medieverden opptrer kong Harald og dronning Sonja på mange måter mer utadvendt enn det som var vanlig for kongehuset tidligere. Bl. a. sender NRK hvert år Året med kongehuset. Kong Harald er ni og et halvt år eldre enn meg og følgelig ni og et halvt år klokere enn meg. Men jeg er bedre i regning!

I Thailand ville et slikt videoklipp trolig ført til at jeg måtte tilbringe resten av livet i fengsel. Noe av det fine med vårt kongehus er at de tåler å bli fleipet med. Og når det er alvor, stiller de opp – kong Harald etter nyttårsorkanen i 1992, hele kongefamilien etter terroraksjonen 22. juli 2011.

Merkelig nok har ingen kommentert det faktum at kongeskipet ble sjøsatt samme år som kong Harald og dronning Sonja er født. Skipet ble bygd for den britiske flyfabrikanten Thomas Sopwith (alle husker Knøttene-Snoopy og hans Sopwith-Camel i “kamp” med Den Røde Baron), og han brukte det som base når han seilte regatta. Skipsnavnet PHILANTE kom fra skipseierens og hans kones navn:
PHIL(Phyllis)AN(d)T(homas)E(av hensyn til uttalen).

PHILANTE ble rekvirert til den britiske marinen under krigen, ble bevæpnet med kanon og synkeminer og gjorde tjeneste som eskortefartøy for allierte konvoier. Senere ble skipet brukt som treningsfartøy for denne tjenesten. Sin nye verdighet som norsk kongeskip fikk PHILANTE i 1947, da skipet ble gitt som folkegave til kong Haakon ved hans 75-årsdag.

HMY PHILANTE (FL 12878) under slep (taubåten utenfor bildet) i 1942. Copyright: © IWM. Original Source: http://www.iwm.org.uk/collections/item/object/205121007

Den hendelsen mange husker best knyttet til kongeskipet NORGE, er brannen i 1985 mens skipet lå til vedlikehold ved Horten Verft. Innvendig ble det meste ødelagt, men skrog og maskin var intakt, og det ble bestemt å restaurere skipet. Under dette arbeidet gikk verftet konkurs, og mange underleverandører led tap. Kong Olav kompenserte disse med gavesjekker.

Kongeskipet NORGE på sin faste plass ytterst i Frognerkilen i Oslo.

Kongeskipet har sin faste plass om sommeren ytterst i Frognerkilen. Når skipet ligger for anker, kan alle med båt på vannet seile “NORGE rundt”.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk

I Arendal hadde Gunvor Nilsen (95) fått plass på pleiehjem. Så ble ektemannen Charles Hovd Nilsen (94) også innvilget plass, men ikke samme sted som ektefellen. Det syntes han var “veldig leit” (andre ville nok brukt sterkere uttrykk). Saken ble omtalt i Dagsrevyen21 tirsdag 14. februar, og var hovedoppslag i Dagsrevyen onsdag. I Dagsrevyen21 onsdag gjorde ordfører Robert C. Nordli i Arendal det kjent at han i formannskapsmøte neste dag ville foreslå at de to pensjonistene skulle få plass samme sted. Torsdag vedtok formannskapet i Arendal å innføre “samboergaranti”.

Dette var historien, som Dagsrevyen fortalte i innslag med de to berørte, deres barn, rådmann Harald Danielsen i Arendal og fylkeslege i Aust-Agder Anne-Sofie Syvertsen. Så ble helseminister Bent Høye intervjuet i studio og sa bl. a. at ingen regler forbyr kommunen å bruke sunn fornuft. Dette reagerte ordfører Nordli sterkt på, og sa bl. a.: “Jeg registrerer at Høyre  har begynt sin valgkamp”.

Uten å ta stilling i valgkampen reagerer jeg på at ordføreren bringer partipolitikk inn i denne saken. Frem til ordfører Nordlis kommentar oppfattet jeg dette som uheldig saksbehandling gjort av ansatte  i Arendal kommune. Helseministeren redegjorde for lovvedtak som er gjort, og påpekte at det ikke er forbud mot å bruke sunn fornuft, Jeg synes ordførerens kommentar var umusikalsk og tror både han og partiet hans ville tjent på en beklagelse av kommunens første – og enda mer umusikalske – vedtak.

I videoklippet nedenfor gjengis utdrag av sakspresentasjonen fra Dagsrevyen, hele intervjuet med helseminister Høye og de to innslagene med ordfører Nordli.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående

Av ofre og pårørende for terroristen 22. juli kjente jeg ingen, og jeg skal derfor være svært forsiktig med sterke meninger om minnesmerke. Men jeg synes det er svært trist at saken har utviklet seg slik at mange får assosiasjoner med nabokrangel når Utøya nevnes. Denne krangelen pågår merkelig nok mellom to parter som begge har “fortjent” et minnsmerke: AUF og de etterlatte etter ofrene for drapsmannen 22. juli, og de som risikerte livet for å hjelpe.

Prosessen for å reise et minnesmerke ser ut til å ha kommet skjevt i gang, og kanskje for tidlig. Allerede i desember 2011, bare fire måneder etter drapene i regjeringskvartalet og på Utøya, vedtok regjeringen Stoltenberg å opprette minnesteder i Oslo og i Hole kommune. Det ble oppnevnt styringsutvalg og nedsatt komiteer, men ingen tenkte på å involvere “naboene” (anførselstegn fordi mange av dem var involvert i dramaet). Så har saken gått sin skjeve gang, og selv om alle parter ser ut til å være enige om at utviklingen har vært uheldig, har ingen vært villig til å si de forløsende ord: la oss legge alle planer til side og starte forfra med blanke ark.

I påvente av et nasjonalt minnesmerke i tråd med regjeringsvedtaket fra 2011 finnes det allerede mange minnesmerker og -steder:

  • Alle de 55 kommunene som mistet én eller flere innbyggere i terroraksjonen 22. juli, fikk tilbud fra en anonym giver om et lokalt minnesmerke utformet av billedhuggeren Nico Widerberg. 53 av kommunene takket ja, og minnesmerkene kom opp i 2013.
  • På selve Utøya er det to minnesmerker.
    Hegnhuset er svært konkret knyttet til tragedien 22. juli. Inne i huset har man bevart deler av det tidligere Kafébygget, der 13 ungdommer ble drept, men der også flere gjemte seg og overlevde. Taket holdes oppe av 69 søyler, som representerer de 69 ofrene.
    Minnestedet ligger nord på øya, og er en metallsirkel med de 69 dreptes navn. Utøyas nettsider opplyser at øya er åpen hele året for berørte av 22. juli.
  • I regjeringskvartalet ligger 22. juli-senteret, der utstillingen forteller historien om det som hendte  i Oslo og på Utøya  22. juli 2011.

Ett minnesmerke har det foreløpig ikke blitt noe av. Smeden Tobbe Malm på Bærums Verk oppfordret smeder over hele verden til å smi roser og sende dem inn til et minnesmerke. Han har mottatt mer enn 900 roser, men det er ikke avklart om – og eventuelt hvor – et minnesmerke skal reises.

Som sagt innledningsvis skal jeg være forsiktig med å mene noe sterkt om minnesmerke. Men hvis det går an å starte prosessen på nytt, synes jeg det er et godt forslag å legge minnesmerket i Hole kommune til et område langs E-16 ved Utøya, som vist i Dagsrevyen 09.02.2017.

Og kanskje kan de 900 smidde rosene som Tobbe Malm har lagret på Bærums Verk, brukes her. Enten dette eller noe annet blir løsningen: Vær så snill å finne en løsning som alle parter går god for!

KORO (Kunst i offentlige rom): Fakta om prosessen

Aftenposten 25.06.2013: Widerberg-minnesmerker m.m.

Utøyas nettsider:
Minnestedet
Hegnhuset (bla til 3. overskrift)

22. juli-senterets nettsider

Rosemonumentet

Dagsrevyen 09.02.2017

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven