Skråblikk på den norske finalen i Melodi Grand Prix

Norsk finale i Melodi Grand Prix ble avviklet sist lørdag. Det er en langt mindre nyhet enn medieomtalen kan gi inntrykk av, men det er et interessant fenomen.

Hysteriet rundt Melodi Grand Prix understrekes av NRKs programledere, særlig den kvinnelige del av duoen.

Min interesse for årets finale ble fanget av et gruppebilde i Dagsavisen av alle finalistene, med navnene deres i billedteksten. På NRKs nettsider har Jon Marius Hyttebakk gjengitt dem “i alfabetisk rekkefølge”, dvs. slik journalistens datamaskin har sortert dem: på fornavn, og dels bare med fornavn. Som spesialservice for bloggens lesere har jeg funnet finalistenes fulle navn, som i standard alfabetisk rekkefølge (på etternavn) er:
– Alejandro Fuentes
– Tom Hugo Hermansen
– Charlotte Kjær
– Nicoline Berg Kaasin
– Vidar André Grødset Mohaugen
– Stella Nyambura Mwangi
– Alexandra Rotan
– Alexander Rybak
– Ida Maria Børli Sivertsen
– Rebecca Thorsen
– Aleksander Walmann
Av navnene går det tydelig frem at for å komme med i årets finale, var det en fordel å hete Aleksander eller noe som likner på det. Alexander Rybak vant, andre finalister var Aleksander Walmann, Alejandro Fuentes og Alexandra Rotan.

Dette var norsk finale. Men av de elleve finalistene er tre født i utlandet (Alexander Rybak i Hviterussland, Alejandro Fuente i Chile, Stella Mwangi i Kenya). Det utgjør 27 prosent, langt mer enn de 17 prosentene som er innvandrerdelen av den norske befolkningen. Jeg regner derfor med at de som kritiserte at den nye regjeringen er “blendahvit” (se blogginnlegget Får ikke være med i regjeringen?), vil kreve et øvre tak for utenlandsfødte deltakere i neste års MGP.

Som språknerd kan jeg også se med enda mer nasjonale briller på deltakerne. Av de elleve er det bare to som har navn som er helt “norske”: Ida Maria Børli Sivertsen og Tom Hugo Hermansen. Alle de andre navnene er enten åpenbart av utenlandsk opphav eller de inneholder “unorske” bokstaver som c, é (med akutt aksent), w eller x.

Misforstå meg nå ikke dithen at jeg ikke ønsker folk med utenlandsk bakgrunn i den norske MGP-finalen. Alle de tre gangene Norge har vunnet den europeiske finalen, har det vært med “utlendinger” på scenen: Elisabeth Andreassen (svensk-norsk) da Bobbysocks  sang La det swinge i 1985, Fionnuala Sherry (irsk) som del av Secret Garden med Nocturne i 1995 og Alexander Rybak med Fairytale i 2009.

Mine tanker om de norske vinnerne opp gjennom årene og lenker til flere av vinnermelodiene skrev jeg om her i bloggen etter den europeiske finalen i fjor. Favoritten blant vinnerne i den europeiske finalen må jeg tilbake til 1963 for å finne. Da vant Danmark, med den fine jazzvalsen Dansevise fremført av Grethe og Jørgen Ingmann.

(Innlegget ble påbegynt 15.03.2018 og fullført 15.03.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × five =