Kategoriarkiv: Medier

Dagsavisen gjør narr av dronning Sonja

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Dronning Sonja på jobb. Her er hun på vei til markeringen av 30-årsjubileet for Reisa nasjonalpark. Jeg legger merke til at hun bærer sekken sin selv.

“Vi må være sjenerøse overfor de som kommer til Norge og ikke kjenner kulturen vår,” sa dronning Sonja i NRK-programmet Året med kongefamilien 2019. Jeg hadde ventet å finne negative kommentarer til dette i de to innvandringskritiske nettavisene Resett og Document, men der har jeg ikke en gang sett uttalelsen referert. Til gjengjeld finner jeg en minileder i Dagsavisen, som bruker Dronningens utsagn til å gjøre narr av at det for minst femten år siden falt henne naturlig å si “Belgien”.

Disse tre har ansvaret for minilederne i Dagsavisen. Klikk på bildet for å lese hvordan de gjør narr av dronning Sonja.

Minilederen i Dagsavisen står under hovedlederen, og er muligens ment å være morsom. Det har den vært én gang. Både lederen og minilederen er usignert, men de tre som er avbildet til høyre, har ansvaret for den. I motsetning til dem, vil jeg ikke ha hets og mobbing i mine spalter, så den som vil lese hvordan de gjør narr av dronning Sonja, må klikke på bildet til høyre. .

Noregs Mållag har brukt (og bruker?) slagordet “Snakk dialekt, skriv nynorsk”. I første del ligger respekt for folks naturlige talemål. Dette er også innarbeidet i alle språklige retningslinjer for offentlig virksomhet. Vi har bl. a. en kronprinsesse som snakker Kristiansand-dialekt, på Stortinget virker det som man må snakke så brei dialekt som mulig og i NRKs nyhetssendinger er det bare en liten rest av standardspråk igjen. Noen vil kanskje hevde at det for Dronningens vedkommende ikke er snakk om dialekt, men sosiolekt. Om så er, ser jeg ikke noen prinsipiell forskjell i dette tilfellet.

Det er greit at Dagsavisen er prinsipiell motstander av monarkiet, og det synspunktet synes jeg avisen skal bruke saklige argumenter til å underbygge. Men det er svært ugreit at avisen trekker frem uvesentligheter som er mer enn femten år gamle, for å gjøre narr av kongelige som som ikke har mulighet til å forsvare seg mot slike “morsomheter”.
–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –
En liknende sak var ett av de alternative fakta her i bloggen 9. mars 2018. Stikkordet var Politikk og språk.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

NRK-programmet Språkteigen, som jeg pleier å høre søndag morgen, har siden slutten av november i fjor bare sendt repriser, gjerne uten at det blir opplyst på forhånd at det kommer en reprise. Et spørsmål pr. e-post til programmet om hvorvidt det var nedlagt, resulterte i dette svaret (klikk på teksten for å få den i full størrelse):

Den som har skrevet teksten, vet åpenbart ikke forskjell på tallordet én og artikkelen en (“redaksjon med bare en medarbeider”), ellers fikk jeg egentlig ikke noe svar. Derfor sendte jeg ny e-post til NRKs Publikumsservice, der jeg skrev at svaret jeg hadde fått fra Språkteigen, kunne tyde på at programmet faktisk var nedlagt. Jeg fikk denne tilbakemeldingen fra Per (de er på fornavn i NRK):

Etter en så grundig redegjørelse fra NRKs Publikumsservice om Språkteigens fremtid, var det med spenning jeg satte på NRK P2 litt før halv ti sist søndag:

Etter å ha skrevet det foregående, fikk jeg e-post fra Myhres  redaksjonssjef, som kunne fortelle at reprisene skyldes at Myhre,  programmets eneste medarbeider, er sykmeldt. Målet er å komme med nyinnspilte program fra februar. Det er forhåpentlig med en friskmeldt Torunn Myhre, som herved ønskes god bedring. Men jeg synes Per i NRKs publikumsservice kunne vært litt grundigere i sitt svar.

(Innlegget ble påbegynt 05.01.2020 og fullført 08.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

På reise med Greta Thunberg

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Det siste jeg leste om Greta Thunberg, var at hun nå er tilbake på plass foran Riksdagen i Stockholm med sin plakat der det står “Skolstrejk för klimatet”. Jeg er noe usikker på om hennes skolefravær bidrar til noen endring i klimaet. Det hjalp i hvert fall ikke på forhandlingsklimaet under klimatoppmøtet i Madrid. Jeg stusser også litt over at streiken først begynner nå. Men fraværet under FN-toppmøtet i New York og klimatoppmøtet i Madrid regnes kanskje som ekskursjon i det svenske skoleverket.

Gretas reiser mellom toppmøtene har vært omtalt her i bloggen tidligere (Ukens biting: Klimabrøl). Reisen hjem til Sverige fra det siste møtet i Madrid foregikk med tog. Det fortalte hun om via Twitter, og fikk svar samme sted fra Deutsche Bahn (oversettelse under meldingene):


Reiser med overfylte tog gjennom Tyskland. Og jeg er endelig på vei hjem!

Takk for at du støtter oss jernbanearbeidere i kampen mot klimaendringer! Vi satte pris på at du reiste med vårt ICE 74 på lørdag. Og med 100 prosent grønn strøm.

Det hadde vært enda hyggeligere hvis du også hadde rapportert hvor vennlig og kompetent du ble ivaretatt av teamet vårt på din sitteplass på første klasse.

(Innlegget ble påbegynt 23.12.2019 og fullført 23.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

20 spørsmål – med spennende svar

Siden det snart er jul, mange helligdager og god tid til å lese bloggen: Her er årets julenøtter. De er som vanlig hentet fra årets “avling” av avisquiz med litt spesielle spørsmål eller svar. Spørsmålene er gjengitt eksakt som de sto i avisen. Jeg overlater til bloggens kloke lesere å avgjøre om avisenes fasit eller mine alternative svar kommer nærmest sannheten.

Av tekniske grunner er de fleste spørsmålene fra Aftenposten. En runde der alle spørsmålene er fra Dagsavisen, kommer kanskje neste uke. Aftenposten er for øvrig den eneste av de avisquizene jeg leser, som bringer rettelser de fleste gangene det har stått noe feil i fasiten.

1
De fleste cellene i kroppen din inneholder to sett med celler. Hva slags celler er det som kun har ett sett?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

2
Hvem sang OL-hymnen under
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

3
Hva slags dyr er det som kalles game på engelsk?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

4
Hvilken bilprodusent står bak modellen Cooper?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

5
Hva het raketten som landet på månen 16. juli 1969?
Hele Dagsavisen-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

6
Norge feirer i år et stemmerettsjubileum. Hvilken gruppe var det som fikk stemmerett i Norge i 1919?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

7
Har gråor eller svartor spisse blader?
Hele Dagsavisen-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

8
Hva slags byggverk er en nying?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

9
Hvilket flagg får du dersom du speilvender det ivorianske flagget?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

10
Hva heter Skjællands mest folkerike by?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar
Alternativt svar og/eller kommentar.

11
I hvilken by bor NRK-korrespondent Veronica Westhrin?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

12
Hva studeres innen forfarmakologien?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

13
Hva slags kjøtt brukes for å lage leverpostei?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

14
Hvilket grunnstoffstoff består fullerener av?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

15
Håøya i Oslofjorden ligger ved grensen mellom to fylker. Hvilke?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

16
I hvilket mediekonsern er Sheryl Sandberg en av toppsjefene?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

17
I hvilket land arrangeres verdens største bokmesse i disse dager?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

18
Hvilket land er vertskap for årets bokmesse i Frankfurt?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

19
Hvilken dans danser du hvis du befinner deg i en arabesk?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

20
På hvilken dag faller black friday i år?
Hele Aftenposten-quizen med avisens svar.
Alternativt svar og/eller kommentar.

(Innlegget ble påbegynt 15.12.2019 og fullført 15.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Rasistiske vitser før og nå

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstholm lager NRK-programmet RadioResepsjonen.

Et av de mange NRK-programmene jeg ikke hører på, er RadioResepsjonen. Nå ble jeg nødt til å høre på en del av programmets utgave 29. oktober, fordi det etter sigende inneholdt rasistiske uttalelser, og jeg måtte finne ut hvordan det høres ut i dag. Programmet er fjernet fra NRKs nettsider p.g.a. anklagene om rasisme, men jeg fant den aktuelle sekvensen på YouTube.

Innslaget handler om en “flauhetskonkurranse”. Med mine begrensede evner klarer jeg ikke å forstå hvordan noen kan hisse seg opp over at det som blir sagt i den sammenhengen det sies i programmet, er rasistisk. Men morsomt er det ikke, overhodet ikke, i hvert fall hører ikke jeg til målgruppen for humoren. Så det forundrer meg at det har vakt slik debatt – både Dagbladet og Nettavisen har hatt oppslag om saken.

For noen måneder siden var det jeg som hisset meg opp over et annet NRK-forsøk på å være morsom. Da skulle ordet “jødesvin” utløse latter. Det er et ord med helt andre historiske tilknytninger enn “morsomhetene” i radioresepsjonen, så jeg mener fortsatt at den skjetsjen ikke burde vært sendt.

NRK-programmet Nytt på nytt har også utmerket seg med “morsomheter” som går langt over streken. Sist fredag “foreslo” Sigvart Dagsland (eller antakelig programmets tekstforfattere) denne matematikkoppgaven til bruk i palestinske skolebøker (som har vært kritisert for å blande anti-israelsk propaganda inn i undervisningen):
___“Hvis du hiver en heroisk palestinsk håndgranat inn i en
___Judas-befengt, forrædersk israelsk flokk, og den deler seg i ___hundre biter, og hver israeler treffes av ti biter: Hvor mange
___drepes da?”
Teksten isolert sett er full av anti-israelske uttrykk (men hva gjør Judas i en sammenheng som gjelder jøder og muslimer?), men sammenhengen den kom i, gjorde dette til et akseptabelt og faktisk morsomt innspill.

I “gamle dager” herjet Stutum i radioen. Han ble aldri kritisert for sine utsagn, men så var Bjørn Sand morsom på en måte som Tore Sagen i RadioResepsjonen ikke er i nærheten av. Pakistanere, MDG-medlemmer, motstandere av norsk EU-medlemskap og mange andre er herved advart: Hører de på de to klippene nedenfor, vil de bli krenket!

(Innlegget ble påbegynt 20.11.2019 og fullført 20.11.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Dagsavisen kaller meg rasist

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Dagsavisen har på lederplass kalt meg rasist. Ikke direkte, men i en minileder som ser slik ut:

At jeg er innvandringsskeptisk (ikke innvandrerskeptisk), er et faktum jeg ikke er flau over. Ifølge minilederen bedriver jeg da rasisme, altså er jeg rasist. Å karakterisere meningsmotstandere på denne måten er et skjemmende trekk ved Dagsavisen (se Hvorfor så propagandistisk fra februar i fjor). Jeg vet at minilederen gjerne skal være morsom, men forholder meg til Piet Heins ord: “Den som kun tar spøg for spøg …” osv.

Selma Moren føyer seg inn i samme tradisjon når hun innleder sin kommentar Hvis ikke Greta, hvem? slik: “Takk skal dere ha.  Mansplaining var akkurat det vi trengte nå.” (mansplaining er enten at menn forklarer kvinner ting som kvinner allerede vet eller at menn forklarer kvinner hvordan verden henger sammen, uten
respekt eller interesse for hva slags kunnskaper kvinnen har – begge forklaringer står i Dagavisens Navn i nyhetene 26.08.2018). 22 år gamle Selma Moren var for et halvt år siden journalist i Aftenpostens Si;D-redaksjon, og skrev der innlegget Da jeg var tretten, trodde jeg veganer var en diagnose. Når hun karakteriserer sine meningsmotstandere  som mansplainere, har det liten hensikt for en gammel mann på 73 å komme med noe motinnlegg som angår saken.

Hvis man ønsker å nå frem til andre enn de som allerede er enige, er det lite hensiktsmessig å bruke negative karakteristikker om sine meningsmotstandere. Det er slikt Donald Trump driver med, senest i en pressekonferanse sammen med den finske presidenten denne uken. Dagsavisen ville bli en bedre avis hvis den unnlot å etterlikne Trump.

(Innlegget ble påbegynt 30.09.2019 og fullført 30.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ikke noe liknende siden radioapparatene ble beslaglagt høsten 1941?

Det er ingen likhet mellom landets vekslende politiske flertall i våre dager og det mindretallet som styrte Norge i 1941, bortsett fra én ting: ønsket om å ha kontroll over etermediene.

Aftenposten 2. august 1941. Klikk på bildet for å lese forordningen om avlevering av radioapparatene.

2. august 1941 fikk folk i mesteparten av landet ordre om å levere sine radioapparater til nærmeste lensmannskontor eller politistasjon. Fristen var fem dager. I de samme områdene ble det forbudt å produsere eller selge radioapparater. Forordningen kom fra den tyske okkupasjonsmakten. Hensikten var å hindre at folk hørte BBC, som hadde sendinger fra den norske regjeringen i London.

4. februar 2011 la regjeringen Stoltenberg frem stortingsmeldingen om digitalisering av radiomediet (Meld. St. 8 2010-2011). En konsekvens av meldingen er at det fra 2022 (med mulig forlengelse til 2025) blir forbudt å sende radio på FM-nettet i Norge. I storbyene har forbudet allerede trådt i kraft. Norge er det eneste landet i verden som har vedtatt et slikt forbud.

Etter at det riksdekkende FM-nettet ble slukket i 2017, har radiolytting i Norge gått drastisk ned, noe som ikke har skjedd i andre land. Dessuten er beredskapen svekket fordi ikke alle har anskaffet DAB-radio, halvparten av landets biler er utstyrt med FM-radio der det ikke lenger sendes trafikkmeldinger, og utenlandske kjøretøyer (deriblant vogntog og turistbusser) har stort sett bare FM-radio.

Det er paralleller mellom bompenger og forbud mot FM-radio. Bompenger er vedtatt mot ønskene fra folk flest, FM-slukking og innføring av DAB-radio er bestemt eller uten at folk flest har  uttrykt noe ønske eller behov for det. Jeg tror at hvis FM-slukkingen hadde medført samme økonomiske konsekvens som bompenger, ville man kunne startet et politisk parti med samme oppslutning som FNB (opp mot 20 prosent i de fylkene det stiller liste).

I utgave 52 av podcasten Hvem slukket lyset på FM kreves at slukkingen av riksdekkende FM-nett og innføring av DAB blir gransket av riksrevisjonen. Episoden gir ellers en god oppsummering av situasjonen. Alle 53 episoder er tilgjengelig på flere nettsteder. Episode 51 er opplesing av en VG-kronikk om saken. Hør den eller les den!

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  – – – – – – – – – – –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

I blogginnlegget Min eneste DAB-radio er ikke i bruk fra juni i fjor skrev jeg også om dette. Der er det lenker til tidligere innlegg om DAB og om slukking av FM-båndet.

(Innlegget ble påbegynt 24.09.2019 og fullført 24.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Prisen på avisabonnement

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Omregnet til dagens kroneverdi kostet et kvartalsabonnement på Aftenposten i 1969 kr 628 for “full pakke”, som var to aviser levert med bud daglig mandag-lørdag (ingen søndagsavis) pluss A-magasinet ukentlig. Dagens kvartalspris for “full pakke” er kr 1488 for én avis levert med bud alle dager, A-magasinet ukentlig og tilgang til alt digitalt stoff på Aftenpostens nettsider. Det er mer enn dobbelt så mye som i 1969. Har avisabonnementet blitt mer enn dobbelt så godt på disse femti årene?

La meg først parkere dette at man får “digitalt innhold” i tillegg til papiravisen. Jeg har ikke oppdaget at Aftenposten på nett har noe mer enn papiravisen. Det er mulig at stoffet kommer tidligere i nettavisen enn i papiravisen, men det mest interessante er kommentar- og bakgrunnsstoff, og det kan jeg vente med til avisen kommer i postkassen.  Jeg sammenlikner derfor papiravis anno 1969 med papiravis 2019. Min statistikk nedenfor baserer seg på én avisdag som jeg har multiplisert opp til å gjelde for én uke. Det er ikke nøyaktig, men bør gi en god pekepinn.

Det letteste å sammenlikne er antall sider (fordi Aftenposten gikk over til tabloidformat en gang mellom 1969 og 2019, har jeg doblet det reelle sideantallet for 1969-avisen slik at “flateinnholdet” blir sammenliknbart). De to årene kommer nokså likt ut, med 576 sider i 1969 og 560 sider i år.

Å sammenlikne innhold på sidene er vanskeligere. Jeg har telt nyhetsoverskrifter, både små og store (samme metode som ovenfor: én avis multplisert opp til å gjelde for en uke), og selv om tellingen er unøyaktig, er forskjellen så stor at den må kalles betydelig. I en 1969-uke hadde Aftenposten etter min telling 1.080 overskrifter, mot 392 i 2019. Lørdagstillegget i 2019 og A-magasinet begge år er holdt utenfor. Jeg har heller ikke tatt med leder, leserinnlegg, personalia eller dødsannonser, og annonseinnhold er ikke telt med.

Alt tyder altså på at det står mindre i avisen nå enn for femti år siden. For å få et inntrykk av om dette stemmer, har jeg sammenliknet det visuelle inntrykket av Aftenposten i år og to tiår bakover. Jeg synes det bekrefter inntrykket av redusert innhold. På bildene nedenfor er  stort format og tabloidformat gjengitt i riktig forhold (klikk på avisoppslagene for å se dem i leselig størrelse).

Aftenposten siste lørdag i august 2019
     
Lørdag 31. august 2019: Forsiden (t.v.), ett oppslag av den vanligste typen (i midten), ett oppslag med små nyhetsnotiser ( t.h.) – det er to slike sider i denne avisen.

Aftenposten siste lørdag i august 2009
   
Lørdag 29. august 2009: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Aftenposten siste lørdag i august 1999
   
Lørdag 28. august 1969: Forsiden og et nyhetsoppslag.

Hvis “mengden” avis brukes som grunnlag for vurderingen av om Aftenposten er blitt mer enn dobbelt så god fra 1969 til i dag, mener jeg svaret er et klart nei. Men abonnementet har løpt sammenhengende siden jeg kom til Langset i 1948, og jeg kommer foreløpig ikke til å avslutte det. For det første er jeg et vanemenneske. For det andre blir det alt for dyrt å bruke PC, nettbrett eller “smart”-telefon til å slå etter fluer med.

(Innlegget ble påbegynt 08.09.2019 og fullført 12.09.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene

Saker som får stort oppslag i NRK Dagsrevyen, er det all grunn til å ettergå nøye for å finne ut hva som egentlig er saken. Mange husker “romkvinnesaken” fra 2013. De siste par ukene har gitt nye eksempler, som riktignok ikke er så grove, men som likevel underkommuniserer forhold som seerne burde fått vite om.

Håndhilse-“nekting” overfor kronprins Haakon

Document torsdag 22. august. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Kronprinsen besøkte al-Noor-moskeen i Bærum for å vise støtte etter at moskeen var blitt angrepet. Der sto en velkomstkomite som bl. a. omfattet tre kvinner som av religiøse grunner ikke kunne håndhilse på Kronprinsen (dette var moskeen ikke klar over, og har beklaget det).  Både i NRKs Østlandssendingen og Dagsrevyen ble håndhilsevegringen forbigått i stillhet. Til gjengjeld ble den påpekt i nettavisen Document, som både i bilde og tekst dokumenterer det som skjedde.

Blant mine nyhetskilder var det Resett som mandag formiddag kunne fortelle hvem håndhilsevegreren er. Hun heter Zeliha Acar, og har vært omtalt her i bloggen tidligere (Hijab i mange fasonger) fordi hun sto frem i et NRK-innslag der hun følte seg krenket av reglene som krever at ørene er synlige på et passfoto. Zeliha Acar er ansatt i Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen som i 2017 mistet medlemmer og statsstøtte da den ansatte en nikab-kledd kvinne som ansvarlig for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Karine Haaland i Document kommenterte dette litt senere på dagen.

“Allerede” i NRK Kveldsnytt mandag var håndhilsevegringen en sak, for første gang i NRK tror jeg, og der ble Zehila Acar intervjuet, At hun arbeider i en omstridt islamsk organisasjon må også ha vært kjent for NRK, men det fikk seerne ikke vite. Samme nyhetsinnslag ble sendt i radio en time senere.

Nytt etternavn på barna for å unngå hets

Camilla Ahamath forteller Dagsrevyen hvorfor hun har gitt de yngste barna et annet etternavn enn sitt eget. Klikk på bildet for å se innslaget.

Camilla Ahamath har valgt å gi sine yngste barn et annet etternavn enn sitt eget fordi hun selv har erfart hets, og er redd for at det også skal ramme barna. Det er forståelig, og  et problem som er verdt oppmerksomhet og handling. Likevel stusser jeg over at denne saken kommer opp midt i valgkampen, med “4, kandidat, Bergen SV” som eneste opplysning om hennes bakgrunn. SV har fem representanter i bystyret i inneværende periode, og med FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) som et nytt, stort parti kan 4. kandidaten lett havne på “kampplass”. Da er det “kjekt”, som det visstnok heter på bergensk, med litt ekstra blest rundt navnet.

Det kom en oppfølger til saken om barnas etternavn. Innslaget hadde medført hatmeldinger, som hun anmeldte til politiet. Det skjedde med NRKs kamera på slep, og med etterfølgende intervju. Da jeg så det innslaget, stusset jeg over at Dagsrevyen la så mye arbeid i denne saken. En slags forklaring kom helt på slutten, der reporter Helene Viktoria Johnsen sier: “Den tidligere NRK- og BT-journalisten oppfordrer andre …” Denne tilknytningen til NRK synes jeg er vesentlig, og når den underkommuniseres som her, får jeg mistanke om at innslagene om Camilla Ahamath har blitt laget fordi hun kjenner noen i NRK.

Jonas Gahr Støre investerer i privat eldreomsorg

NRK Dagsrevyens hovedoppslag onsdag handlet om påståtte investeringer som Johnas Gahr Støre skal ha gjort i privat eldreomsorg. Klikk på bildet for å se innslaget.

Overskriften er hentet fra NRK Dagsrevyen onsdag, og den er ikke i samsvar med virkeligheten. Jonas Gahr Støre har aksjefond som administreres av banken, og ett av disse fondene har hatt aksjer i selskaper som også driver privat eldreomsorg i Norge. Å beskrive dette som aktiv investering, er feil. Likevel klarer NRK å fylle seks minutter av Dagsrevyen med det, og følger opp neste dag med å gjøre det til hovedsak i Politisk kvarter. Der reiste programleder Bjørn Myklebust også det “vesentlige” spørsmålet om Støre, som er rik, kan være leder av Arbeiderpartiet. Dette er hva NRK synes er viktig “informasjon” før et lokal- og regionalvalg.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Det er dessverre ikke uvanlig at NRK underkommuniserer forhold som ikke passer med vinklingen i sakene  som presenteres. For å få kjennskap til slik underkommunikasjon, ser det ut til at man må lese “alternative” medier. Tre fjorårseksempler fra mitt arkiv er alle fra Document:

(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Støynivået i valgdebatten og i den generelle politiske debatten

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Klikk på bildet for å lese Lars West Johnsens kommentar

I Dagsavisen forrige uke skrev Lars West Johnsen om bruken av sterke ord i medienes omtale av valgdebatten. Overskriften var Når alle bare roper, og han avslutter slik:
___“Den avdøde svenske samfunnsforskeren Hans
___Rosling skriver i sin siste bok «Factfulness» om
___nettopp hvorfor verden misforstås som verre enn
___den virkelig er og hvordan faktaene forsvinner i ord
___og forutinntatthet. Han skriver om menneskets
___nedarvede, livreddende anlegg for dramatikk: «Men
___vi må lære å kontrollere dramainntaket vårt, ellers vil
___appetitten for det dramatiske gå for langt og hindre oss i å se
___verden slik den er».
___Det er kloke ord både journalister, redaktører, politikere og lesere
___kan notere seg.”

Liknende tanker sto i denne bloggens aller første utgave i november 2016 under overskriften Hvordan blir den norske valgdebatten?, så der er nok Lars West Johnsen og jeg enige. Da skurrer det litt for meg når han selv uttrykker seg så hatsk – må jeg nesten kalle det – i sin omtale av de han er politisk uenig med, slik jeg påpekte i blogginnlegget Hvorfor så propagandistisk? i februar i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no