Kategoriarkiv: Historie

Sjøredning i 130 år

Norsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR) bruker nå betegnelsen Rednings-selskapet (RS) også i sin logo. På fartøyene står den inter-nasjonale forkortelsen for redningstjeneste, SAR (search and rescue).

I dag er det 130 år siden Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning (NSSR) ble stiftet. 130 år er ikke noe jubileum (det er etter bloggerens mening hvert 25. år), men Redningsselskapet har likevel fortjent rosende omtale. I dag har jeg inntrykk av at det stort sett er fritidsbåter som utgjør «kunde»-grunnlaget, tidligere var det kystflåten og særlig fiskefartøyer. Selskapet fikk sin pangstart i sitt første år da RS COLIN ARCHER var redningsfartøy i Nord-Norge. Jeppe Jul Nielsen forteller om begivenhetene i Hamningberg i mai 1894.

Hamningberg ligger på Varangerhalvøya. Klikk for større bilde.

Som det fremgår av fortellingen, klarte seilskøyta (uten motor!) COLIN ARCHER det datidens moderne dampskip ikke klarte, og Redningsselskapet holdt seg til seil som fremdriftsmiddel helt til 1930-tallet, da skøytene fikk hjelpemotor. De moderne rednings-«skøytene» er hurtiggående fartøyer. To av dem, ODD FELLOW og ODD FELLOW II, ble bygd av Fjellstrand på Omastrand i 1973 og 1974 av Fjellstrand Aluminium Yachts AS, en slags fortsettelse av min bestefars båtbyggeri (se kommentar).

Klikk på bildet for å lese mer om ODD FELLOW II og Redningsselskapet (helt nederst).

Sommeren 1893, da NSSR ble stiftet, stevnet tre senere berømte fartøyer nordover langs norskekysten. Det ene var redningsskøyta COLIN ARCHER, som hadde fått navn etter sin konstruktør. Han hadde også konstruert polarskipet FRAM, som denne sommeren var på sitt første tokt for å la seg fryse fast i drivisen og etter planen (som ikke lot seg gjennomføre, viste det seg) skulle drive med isen over Nordpolen. Det tredje skipet var DS VESTERAALEN, det første hurtigruteskipet, som brukte bare syv dager på seilasen fra Trondheim til Hammerfest (det heter fortsatt hurtigruten, men er nå den langsomste måten å reise på).

Blowing in the wind – i hvert fall tittelen – passer godt til Redningsselskapet og redningsaksjonen i Hamningberg, men da Bob Dylan spilte den inn på dagens dato i 1962, tror jeg ikke han hadde dette i tankene. Derfor har jeg valgt en innspilling med Peter, Paul and Mary:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Utfordring til Bærum kommunes kulturavdeling

H7-merket på Kalvøya (under den røde pilen) rekonstruert på bilde tatt i 2020. Klikk for å se stort bilde.

For litt over ett år siden, i innlegget Kalvøya-opplevelser, kom jeg med en utfordring til kulturavdelingen i Bærum kommune om å gjenskape H7-merket som under krigen ble malt på fjellveggen på Kalvøyas vestside. Om utfordringen er mottatt, vet jeg ikke, så jeg gjentar den.

August 2022 kunne være en passende tid for ferdigstillelse. Da er det henholdsvis 150 og 140 år siden kong Haakon VII (H7-merket var hans emblem) og Einar Kristiansen (han som malte merket på fjellveggen) ble født. Ved avduking (eller hva det kan bli) av merket, ville det passe med Kong Haakon VII’s honnørmarsj av Oscar Borg, gjerne med bærumsbandet Opus 82, som fremførte marsjen på byscenen i Sandvika i 2019:

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2021 og fullført 06.07.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Aldri mer 9. april»

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 9. april 1940. Klikk for å lese hele avisen.

En titt på kalenderen i dag viser at man heller ikke i år har klart å gjennomføre slagordet i overskriften. Den som er enig i utsagnet i forrige setning, ser bort fra at «9. april» i norsk sammenheng ikke er en dato, men et begrep som for mange innebærer ubesluttsomhet og manglende beredskap fra offentlige myndigheters side.

Slik jeg kjenner historien fra aprildagene 1940, er det bl.a. en historie om hvordan enkeltpersoner iverksatte handlinger som fikk betydning for utviklingen: Leif Welding-Olsen, skipssjef om bord i vaktbåten POL III, Birger Eriksen, sjef på Oscarsborg festning, Olaf Helset, sjef for den norske styrken ved Midtskogen 10. april 1940.

Det er fristende å trekke paralleller mellom 9. april 1940 og 22. juli 2011. I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Da jeg gikk på folkeskolen, leste jeg alle bøkene i familiens bokhylle om krigen. Én av dem var Vi kommer igjen av Oluf Reed Olsen. Den hadde noen beskrivelser av episoder knyttet til Fornebu flyplass, og da jeg var lærer, mente jeg at fortellingen om Reed Olsens flukt fra en tysk lastebil på Lysaker kunne egne seg for høytlesing i en ungdomsskoleklasse jeg hadde i samfunnsfag (bl.a. historie), og der alle bodde i Bærum. Men alt var forandret på Lysaker siden 1940 p.g.a. at Drammensveien var bygd om til firefelts vei, så jeg måtte beskrive den gamle veien før jeg leste. Det var fortsatt en spennende historie, som også illustrerte hvor «enkelt» det var for motstandsbevegelsen i den første tiden etter 9. april.

Broene på Lysaker. Jernbanebroen (i forgrunnen) er fortsatt i bruk, og kan ses fra E18. Den to-felts veibroen (bak buen i jernbanebroen) er erstattet (overbygd?) av broen for seks kjørefelt på E18. Klikk for stort bilde.

(Innlegget ble påbegynt 06.04.2021 og fullført 06.04.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Stars and stripes forever

Stars and stripes i to versjoner.

De er ikke helt enige med hverandre borte i Sambandsstatene, men overskriften til dette blogginnlegget er de trolig enige om, selv om enkelte gjerne vil ha stjernene plassert på to striper som går i kryss.Kanskje kan de være helt enige om – til og med spille sammen, de som behersker dertil egnede instrumenter – at Sousa-marsjen The Stars and Stripes Forever er et godt valg som unionens offisielle marsj. Ellers synes jeg fortsatt at Jimmie Hendrix’ Woodstock-versjon av nasjonalsangen The Star Spangled Banner er svært god (men man må kjenne originalen) – den har vært brukt her i bloggen minst to ganger.

Klikk på bildet for å høre Alistair Cooke fortelle om USAs nasjonalsanger – etter en innledning om fugler.

Sousa-marsjen  er et tilskudd til patriotisk USAnsk musikk, men er ikke USAs nasjonalsang. Noe slikt hadde ikke landet før i 1931, slik Alistair Cooke fortalte i et av sine Letter from America (best å høre – klikk på  bildet til høyre – men BBC har også lagt ut en tekstversjon av kåseriet).

Det er vanskelig å forbedre Alistair Cookes kåserier, men jeg synes jeg har gjort det ved å lage lenker og gi noen kommentarer til de sangene han forteller om

God Save The Queen
Vi  kjenner melodien som vår kongesang. Jeg fant heldigvis en «riktig» versjon, som begynner stille, og blir «majestetisk» i siste del.

Yankee Doodle
Denne sangen lærte jeg på realskolen. Versjonen med fløyter og trommer passer godt, jeg tror fremføringen er inspirert av en skotsk Massed Pipes & Drums parade

Kaiserhymne (Heil dir im Siegerkranz)
YouTube-versjonen det er lenket til, begynner med bilde av en note. Den ser ekte ut, men viser en annen melodi (hør de første fire taktene av den) enn den man hører.  Ellers ser jeg ikke bort fra at Donald John, som er president i Sambandsstatene til førstkommende onsdag (20.01.2021), kunne tenkt seg en oversatt versjon av denne – særlig tittellinjen – som presidenthymne.

God Bless America
Den innspillingen jeg har valgt, begynner og slutter med kor a-capella (uten instrumentfølge). og kunne klart seg godt uten partiet med fullt orkester –synes jeg.

America the Beautiful
Innspillingen begynner med storband, noe som passer godt for en USAnsk «nasjonal»-sang. Koret kommer inn, litt gospel-aktig, først med melodien unisont, etter hvert flerstemt. Storband og kor hadde vært nok, etter min smak. Solisten synger profft, men denne sangen skal ikke være en prestasjon.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les mer …
… om vår egen nasjonalsang og et par av verdens vakreste nasjonsanger i Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai 2019.

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Leirras

Avstanden mellom Sandvika i Bærum og Ask i Gjerdrum er ca. 35 km.

Når det skjer store ulykker «i nærheten» (det er ca. 35 km i luftlinje til Ask i Gjerdrum), tenker man selvsagt på hvordan man – om mulig – kan bidra til å gjøre situasjonen lettere for de som er rammet. Det ser ut som de er vel ivaretatt av både myndighetene og det nære nabolaget, men hvis noen har bruk for meg, er jeg klar.

Av store rasulykker husker jeg to, og har i tillegg hørt om én. Rissa var stedsnavnet som dukket opp i hukommelsen da jeg hørte at raset i romjulen var et leirskred. I 1979, da Rissa-raset skjedde, hadde jeg et par kolleger som var trøndere, og var derfor bekymret for om de var indirekte berørt (det var de heldigvis ikke). Raset ble filmet av to personer som den dagen tilfeldigvis skulle prøve nyanskaffede smalfilmkameraer. Filmene som Kjell Karlsen og Knut Singstad tok  opp, er blitt brukt i en film som NGI (Norges Geotekniske Institutt) har lagd om kvikkleireras, og som forklarer mye også om det som har skjedd i andre ras.

Rissa og Verdal ligger i hver sin del av Trondheimsfjorden.

I 1953 gikk et leirras ved Bekkelaget i Oslo. Da var jeg så vidt begynt på skolen, men jeg mener å huske raset og bilder i avisen (som jeg ennå ikke hadde begynt å lese). Det var et lite ras, men både tog- og veiforbindelsen sørøstover fra Oslo ble rammet, og fem personer omkom i en buss som ble tatt av raset. Lyskrysset ved Ormsund på Mosseveien ligger midt i rasområdet.

Lyskrysset ved Ormsund ligger midt i rasgropa ved Bekkelaget.

Raset i Verdal skjedde så langt tilbake som i 1893, og var enormt, med en rasoverflate på mer enn tre kvadratkilometer. 116 mennesker omkom. Det finnes noen få bilder fra katastrofen, og selvsagt ingen film, men i en kort dokumentarfilm forteller lokalhistorikeren Øystein Walberg om det som skjedde. Han kommer også inn på hvordan rasulykken ble opplevd av samtidens mennesker.

Direkte og bakenforliggende årsak(er) til raset i Gjerdrum blir kanskje klarlagt etter hvert. Både Rissa- og Bekkelagsraset ble antakelig utløst av gravearbeid (filmen om Rissaraset viser hvordan selv små arbeider kan utløse store skred). Verdalsraset var trolig et naturlig ras, utløst av at Verdalselva hadde gravd seg inn i terrenget.

(Innlegget ble påbegynt 06.01.2021 og fullført 06.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Han falt ved Fredriksten

Etter vår kalender døde svenskekongen Karl 12. ved Fredriksten festning i Halden 11. desember 1718 (30. november etter datidens svenske kalender). Dermed var «Den store nordiske krig» nesten slutt; etter at svenskene hadde lidd en rekke nederlag, ble det sluttet fred i 1721.

Ifølge én tradisjon skal Karl 12.s banemann ha vært den norske soldaten Jo på Vedlo fra Myking på Lindåshalvøya nord for Bergen.

Karl 12. ble truffet i hodet av et prosjektil, men hvem skjøt? Ble han drept av sine egne, som ville få slutt på krigen? Eller kom prosjektilet fra norsk side? Svenskene var i ferd med å grave skyttergraver rundt Fredriksten festning, og det var i én av disse Karl 12. befant  seg. Han ville observere om nordmennene forberedte noe motangrep, og da han stakk hodet opp over skyttergraven, ble han truffet. Det kan ha vært et målrettet skudd, men mest sannsynlig var der et prosjektil fra en kardesk, en form for klasebombe, som de norske kanonene skjøt ut hele tiden. Men «ei norsk bygd vet hvem som drepte Karl XII» var overskriften i en  NRK.no- artikkel (med svært gode illustrasjoner!) i 2018, der konklusjonen ikke er like bastant som overskriften, og der både Den store nordiske krig, Karl 12.s død og teoriene om hvordan han ble drept, blir oversiktlig presentert.

To år før sin død gjorde Karl 12. sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette felttoget førte heller ikke frem, men har satt spor lokalt rundt Oslofjorden, slik jeg fortalte om i juli 2017 (Jeg vil synge om en helt …)

(Innlegget ble påbegynt 08.11.2020 og fullført 08.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

«Den avskyelige snemannen»

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.

___________________________________________________________________________

Den norske språkstriden har pågått i omtrent 150 år. Men så vidt jeg vet, er det bare utkjempet ett slag. Det foregikk i Oslo byrett høsten 1963, og Staten (=«samnorsk»-siden) tapte så det sang.

Sigurd Jahr Smebye var nok mer kjent som værmelder i radio enn på fjernsyn, og han slapp å bli «fritatt» for å lese værmeldinger på riksmål.

Bakgrunnen var at statsmeteorolog Sigurd Jahr Smebye hadde lest værmeldingen (i radio, TV-værmeldingen var ikke særlig velutviklet på den tiden) på riksmål, som var hans naturlige talemål, og bl. a. sagt «sne» i stedet for «snø». Dette ble brukt som begrunnelse for å «frita» ham fra å lese opp værmeldingen Det var et  «fritak»  (han ville nok selv foretrukket at jeg skrev «en fritagelse») han ikke ønsket, og han gikk til sak mot Staten for å få lov til å lese værmeldinger igjen. Saken ble også debattert og kommentert i pressen, og Smebye måtte finne seg i å bli karakterisert som i overskriften til dette innlegget og å bli omdøpt til «Snebye».

Dagens værmeldere (i fjernsyn) snakker som de vil.  Og problemet (utfordringen?) med sne/snø unngår de behendig ved å bruke betegnelsen «hvit nedbør». For de mest rett-troende ligger her kimen til en ny konflikt – jeg har ennå ikke hørt noen si «kvit nedbør».

Dommen i «Smebye-saken» ble grundig omtalt i Aftenposten, som også kommenterte den i to lederartikler, Dommen i Smebye-saken og En grenseoppgang. Avisens språknorm var på den tiden svært lik Smebyes språk, og det var liten tvil om at Smebye hadde Aftenpostens støtte, men  den siste av de to lederartiklene vurderte  dommen også ut over det språklige, og kommenterte den mer prinsipielt når det gjaldt forholdet mellom individ og statsmakt.

Tre år før rettssaken ble Smebye tildelt Riksmålsforbundets lytterpris for sin korrekte og velformulerte bruk av riksmål i værmeldingene. I år har Riksmålsforbundet gitt en egen språkgledepris til Linda Eide, velfortjent, etter min mening. Kan juryen ha smuglest blogginnlegget Språksjov og fesjå, særlig siste avsnitt, fra desember 2016?

(Innlegget ble påbegynt 08.12.2020 og fullført 08.12.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Aprildagene for 80 år siden

Noen dager har navn, som dagen i dag: langfredag. Andre eksempler er  julaften, Kristi himmelfartsdag, Mikkelsmess. Jeg kjenner dagens dato som “panikkdagen”, som jeg skrev om her i bloggen for et års tid siden. Jeg opplevde den ikke, men har klare minner om hva foreldene mine fortalte om sine opplevelser dagen etter at Oslo ble inntatt av tyske soldater.

I anledning 80-årsdagen for det tyske angrepet på Norge sendte NRK P2 i går et fem timer langt program. Godt skjult under samletittelen Angrepet på Norge 9. april kunne man der høre utdrag av et langt intervju med Sverre Riisnæs, som var justisminister i Quisling-regjeringen under krigen. NRK Museums podcast skriver om intervjuet:

Angrepet på Norge – Sverre Riisnæs snakker.
Quisling var vår Hellig Olav – NS justisminister Sverre Riisnæs snakker.

«Gal mann til rett tid» het boken som historiker Nils Johan Ringdal ga ut i 1989. Tittelen spiller på at den beryktede NS justisminister Sverre Riisnæs, en av de øverste navnene på motstandsbevegelsens liste over krigsforbrytere, ikke ble dømt i Landssvikoppgjøret. Riisnæs framsto som utilregnelig og ute av stand til hverken å forstå tiltalen eller forklare seg. Dermed unnslapp Riisnæs dødsstraff og ble isteden dømt til tvungen forvaring på Reitgjerdet sinnsykeasyl, uten at selve landssviksaken mot ham var tatt opp til doms. NRK-intervju klausulert Da saken mot Sverre Riisnæs ble foreldet i 1973 fikk den gamle naziministeren tilbake sitt pass og reiste sporenstreks til et lite kloster i byen Sortino på Syd-Sicilia. Deretter flyttet han til Wien, hvor han bodde fram til han til slutt kom tilbake til et sykehjem i Oslo hvor han døde i 1988, 90 år gammel. Mens han bodde i Wien og senere og senere også da Riisnæs kom tilbake til Oslo, ble han grundig intervjuet av den legendariske NRK-mannen Per Bøhn. I til sammen fire sesjoner, med totalt mer enn 10 timer opptak, fortalte Riisnæs om sitt liv til den pensjonerte sjefen for Dagsnytt og motstandsmannen Per Bøhn.”

Klikk på illustrasjonen for å lese hva Wikipedia skiver om binders – også som motstandssymbol under okkupasjonen 1940-45. Der kzn også plakaten forstørres og leses.

NRK TV markerte også 80-årsminnet, bl.a. med nyhetsinnslag som omtalte bindersen som “symbolet på motstanden i Norge under krigen”, men uten å forklare hvorfor nettopp dette symbolet ble valgt (“vi holder sammen”). Les advarselen til høyre og følg lenken til Wikipedia for å få vite mer om dette. Hovedinnslaget om 9. april 1940 i kveldens TV-program var en interessant film om kampene mellom norske og tyske styrker på Ringerike uken etter 9. april. Den inneholdt mange opplysninger, men var vanskelig å følge uten kart, som derfor gjengis her (les veiledning under kartet nederst).

Klikk på bildet for å se filmen (lenke til NRKs nettsider). Bruk menylinjen nederst i filmbildet til å slå av norske undertekster (all tale er på norsk), som av og til dekker interessante detaljer i bildet. Bruk pauseknappen når det er ønskelig å se på kartet, som kommer opp i eget bilde.
Klikk på kartet for å se det direkte på Karrtverkets nettsider. Hold venstreknappen nede og trekk kartet nedover og til høyre slik at det oransje merket ved Ringkollen står ved nederste kant (som på kartet ovenfor). Da er hele filmens område – strekningen mellom Hønefoss og Jevnaker – synlig. Om ønskelig kan hjulet på musen brukes for å zoome inn og ut, og ukjente stedsnavn kan finnes ved hjelp av søkefeltet øverst til venstre.

(Innlegget ble påbegynt 08.04.2020 og fullført 09.04.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En revyvise om verden og Akershus

“Verden er vel sånn omtrent som Akershus” er tittelen på en revyvise som Arild Feldborg skrev på 1950-tallet. Den er til dels skremmende aktuell, som bloggens lesere kan høre nedenfor etter noen innledende merknader.

Visen  er formet som et brev fra Trygve Lie til Dag Hammarkjöld. Lie var FNs første generalsekretær. Han ble avløst av Hammarskjöld i 1953, og ble utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus i 1955.

               
FNs to første generalsekretærer, Trygve Lie (t.v.) og Dag Hammarskjöld (t.h.).

I “brevet” sammenlikner han verdenssituasjonen midt på 1950-tallet med forholdene i Akershus fylke. Beskrivelsen er forbausende lik dagens nyhetsbilde, særlig i første vers (vi må “oversette” den daværende Drammensveien til E18). Noen av kommunenavnene er fra før forrige kommunereform i 1964, og Feldborg omtaler også kirkesognet Såner som om det var en kommune på linje med Son litt lenger vest. Han tar seg også den kunstneriske frihet å innlemme Vestfold-øya Hvasser (som aldri har vært kommune) i Akershus, trolig for å finne et ord som rimer på Nasser, datidens egyptiske president.

For statslederne tilhører selvsagt femtitallet. De fremste av dem er Ike og Krust, oppnavn på henholdsvis den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower og Sovjetunionens partisekretær Nikita Krustsjov. Navnet på den sovjetiske utenriksministeren Molotov, kjent for i internasjonale forhandlinger stadig å si “njet” (nei),  er også brukt for å karakterisere en viss protestholdning.

    
F.v.: Dwight D. Eisenhower, Nikita Krustsjov, Andrej Gromyko (sovjetisk utenriksminister under Krustsjov, og trolig mer kjent for å si “njet” enn Molotov, som er nevnt i Arild Feldborgs tekst).

Da Trygve Lie ble fylkesmann, lå hovedkvarteret for NATOs nordkommando på Kolsås i Bærum. I Bærum lå også Oslos hovedflyplass Fornebu, som ennå ikke hadde rullebaner som kunne motta jetpassasjerfly. Og da som nå var det på moten å bruke engelske uttrykk som news og shake hands (uttalt “sjeik hens”) i norske setninger. For bloggens yngre lesere (de eldre må ha meg unnskyldt for selvfølgeligheter) kan det opplyses at å “drikke dus” betydde at man deretter skulle tiltale hverandre med du, ikke De, og når det ble tatt gjennomslag, brukte man blåpapir og ett ekstra ark i skrivemaskinen, slik at en kopi ble skrevet samtidig med originalen.

Trygve Lie var utenriksminister i den norske eksilregjeringen i London under krigen. Som generalsekretær i FN skal han a vært en ordentlig boss (i engelsk, ikke bergensk betydning). Så når han skriver brev til Hammarskjöld, forestiller jeg meg at han har innkalt sin sekretær for å diktere brevet, som hun (sekretæren var helt sikkert en dame) formodentlig stenograferte og deretter maskinskrev. Avslutningen av visen kan tyde på dette.

Her kommer,. som annonsert innledningsvis, Verden er vel sånn omtrent som Akershus. Det er bloggeren selv som står for fremføringen, som er slik jeg lærte visen fra et radio-opptak med Carsten Byhring på 1960-tallet. Som i opptaket ligger melodien i pianoet, mens “Trygve Lie” dikterer til sin sekretær:

For å få riktig lydbalanse mellom piano og tale,  er pianoet spilt inn først, før teksten er lagt oppå. Min vanlige fremføring er å spille og snakke samtidig.

At jeg har kunnet gjenopplive denne teksten i mitt hode, er enda et eksempel på vårt fortreffelige biliotekvesen. Jeg prøvde utallige varianter av google-søk, men måtte gi opp. Så sendte jeg e-post til Nasjonalbiblioteket lørdag for tre uker siden, og regnet med svar i løpet av januar. Men allerede mandag morgen, første arbeidsdag etter at jeg hadde spurt, kom svaret. Tirsdag var jeg på Sandvika bibliotek for å bestille kopi av teksten (p.g.a. opphavsrettslige forhold måtte det gjøres slik) og uken etter kunne jeg hente kopien. Tusen takk til Astrid Nora Ressem på Nasjonalbiblioteket og til mine hjelpere på Sandvika bibliotek (navn dessverre ukjent)! En rekke firmaers og institusjoners kunde-“service” har mye å lære av dere.

(Innlegget ble påbegynt 28.01.2020 og fullført 30.01.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Anbefales: Foredrag mot historieløshet

Melding til bloggens abonnenter:
Ved en teknisk feil lå dette blogginnlegget ute allerede fra 25. desember.

___________________________________________________________________________

På grunn av reising i julehelgen blir det lite tid til å skrive egen tekst i bloggen. Da gjør jeg som før: lar andre ta jobben. Denne gangen er det i form av seks foredrag holdt i Nasjonalbiblioteket i høst av professor Terje Tvedt. Fellestittelen er Seks foredrag mot samtidens historieløshet, og Tvedt tar for seg de virkelig store linjene i verdenshistorien. Foredragene kan enten høres direkte eller lastes ned som lydfiler, eller de kan ses i videoopptak fra Nasjonalbiblioteket. Videofilene har også med spørsmålsrunden etter hvert foredrag. Foredragene var svært godt besøkt, det var fullt i foredragssalen og i de to rommene med direkte videooverføring, og noen måtte gå hjem uten å få plass.

1. Begynnelsen: De første sivilisasjonene.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

2. Da Kina og muslimske imperier dominerte.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

3. Den moderne verdens framvekst.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

4. Europeisk kolonialisme.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

5. USAs århundre og Kinas ambisjoner.
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

6. Er verden på vei mot stupet?
Lydfil (kan høres direkte eller lastes ned).
Videofil (har også med spørsmålsrunde etter foredraget).

Terje Tvedt har vært gjest her i bloggen tidligere. Blogginnlegget Professor med interessante iakttakelser handler om hans bok Det internasjonale gjennombruddet, og har også med videoopptak av møtet på Litteraturhuset i Oslo, der han fortalte om boken.

(Innlegget ble påbegynt 21.12.2019 og fullført 25.12.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no