Chile og Norge
111 år siden Salvador Allende, Chiles president 1970-1973, ble født. Flere likhetstrek mellom Norget og Chile. Frode Nilsens innsats for chilenske opposisjonelle unde Pinochet-diktaturet. Guano, Kapp Horn og biltur tur-retur Hammerfest-Ildlandet. Lillebjørn Nilsen og Vicor Jara.
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker
Ny rettssak om plassering av minnesmerke for 22. juli under oppseiling. Synspunkter fra tre parter i NRKs TV-nyheter. Plassering langs E16 er fortsatt et godt alternativ.
Ukens biting: Boris Johnson Både BBCs podcast The Inquiry og Aftenpostens podcast Aftenpodden med omtale av Boris Johnson.
2020-russen markerer seg Fredag: Alt skal gå bra med russeturer til Hellas i år. Mandag: Russ arrestert i Hellas for drapsforsøk på medruss.
Alternative fakta 30/19
Engelsk-jåleri 1 <¤> Engelsk-jåleri 2 <¤> Hormuzstredet <¤> Kvinnens plass <¤> Mulig kvinnefotball <¤> Dameproblemer <¤> Kundeundersøkelse
Tilbakeblikk 26.07.2019
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (19.07.2019) <¤> Flere innlegg om steinfylling i Sandviksbukta <¤> Hijab i flere fasonger (05.07.2019)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Chileneren Salvador Allende ble født for 111 år siden i dag. Han ble president i Chile i 1970, og omtales ofte som den første marxistiske president som har kommet til makten gjennom frie valg. Men han hadde sterke krefter mot seg, og i 1973 ble han drept i et militærkupp ledet av general Augusto Pinochet.
Det er langt fra Norge til Chile, med et verdenshav og et kontinent mellom landene. Likevel har de to landene mange likhetstrekk. Begge er kyst-stater. Begge ligger i ytterkanten av sitt kontinent, Norge lengst nord i Europa, Chile lengst sør i Sør-Amerika. Begge land er lange og smale, Norge ca. 2.000 km fra nord til sør, Chile ca. 4.200 km.
Frode Nilsen (1923-2016)
Men et slikt mililtærstyre som fulgte kuppet mot Allende i 1973, har Norge hatt bare under okkupasjonen 1940-45. Pinochets terrorstyre bidro til å knytte sterke bånd mellom chilenere og nordmenn, etter at Frode Nilsen kom til den norske ambassaden i Santiago. Hans oppgave var først å styre ambassadens asylarbeid, og fra 1975 var han ambassadør. Mange av de drøyt 6000 chilensk-ættede som bor i Norge, kan takke Frode Nilsen for at de lever.
Et uttrykk i det norske språket har sin opprinnelse fra handelen med guano, fuglemøkk som ble brukt som gjødsel. Chile var ett av landene der norske seilskuter hentet guano. Ofte var det mannskapet selv som måtte hakke løs møkka, fylle den i sekker og bære den ombord. Dette var bokstavelig talt drittarbeid, som man ønsket å bli fort ferdig med – det gikk “som hakka møkk”.
På vei hjem med guano i lasten, kunne både skip og sjøfolk få seg en real vask under runding av Kapp Horn, lengst sør i Chile og i Sør-Amerika. Der var været ofte dårlig, og det ble sett på som en prestasjon å ha ført en seilskute rundt “Hornet”. Den norske Kapp Horn-klubben besto av folk som hadde gjort dette, og klubben eksisterte til 1996.
Min egen nærmeste kontakt til Chile var å følge med på min tidligere speiderleder Fredrik Schjanders reise med bil (som ble transportert med båt over Atlanterhavet) fra Hammerfest til Ildlandet og tilbake i 1968. Fredrik var rask i replikken, og da jeg spurte hvordan det var på Ildlandet, kom svaret kontant: “Der var de i fyr og flamme!”.
Men det sterkeste inntrykket jeg har fra Chile, er gjennom Lillebjørn Nilsens vise Victor Jara. Utgangspunktet for teksten er den chilenske sangeren Victor Jara, som var en av de mange tusen som ble holdt fanget i Santiago fotballstadion etter kuppet i 1973. Men teksten hever seg over de konkrete hendelsene, og blir en kraftig protest mot all undertrykkelse av det frie ord. Jeg hørte den første gang (det var kanskje uroppførelsen?) på Forum-festivalen i Arendal i 1974, der det var dødsstille de første sekundene etter at sangen var slutt. Jeg skrev til Lillebjørn og spurte om jeg kunne få teksten, og fikk et hyggelig svar der han sa han ikke følte at den var helt ferdig. Men han skulle opptre på Kalvøyafestivalen senere på sommeren, så jeg dro dit. Utstyrt med kassettspiller og mikrofon fikk jeg teksten, som jeg lærte ganske fort. Men min fremføring blekner sammenliknet med innspillingen på LPen Byen med det store hjerte fra 1975: Lillebjørn (og flere?) på gitar, Steinar Ofsdal på fløyte og først og fremst den harmdirrende teksten, fremført av Lillebjørn selv.
Victor Jara og Lillebjørn Nilsen. Klikk på bildet for å høre Lillebjørns sang om Victor Jara.
(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Mandag var åtteårsdagen for terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011, og NRK kunne fortelle at rettssak om plasseringen av et minnesmerke nok en gang er under oppseiling. Det er naboene som saksøker staten fordi de ikke vil ha minnesmerket på sin dørterskel. I løpet av Dagsrevyen 21 og Kveldsnytt presenterte representanter for tre parter sitt syn:
–__Lisbeth Kristine Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter -__22. juli-hendelsene.
–__Maria Holtane-Berge, leder for Utstranda velforening.
–__Mari Magnus, prosjektleder fra Statsbygg som bygger -__minnesmerket på oppdrag fra regjeringen.
Ved Utøya-kaien skjedde ingen terrorhandlinger 22. juli. Men beboerne der stilte opp med det de hadde, som var båter og seg selv. Uten annen forpliktelse enn den at de var til stede, og uten å bry seg om egen sikkerhet, reddet de liv – på samme måte som privatpersonen som skaffet politiet en egnet båt slik at de kom seg til Utøya. Som takk har de altså fått beskjed av myndighetene om at det så å si på dørterskelen deres skal plasseres et minnesmerke de ikke ønsker. Det hjelper lite at Statsbygg har hatt en kontorbrakke stående der naboene kan få snakke med både prosjektledelse og arkitekter, de vil jo ikke ha noe monument der! Jeg la ellers merke til at i beskrivelsen av minnesmerket var naboenes innsats ikke nevnt.
Lederen for Nasjonal støttegruppe mener at minnestedet, slik det er planlagt, har veldig mange gode elementer i seg. Noe av det uforståelige i dette er at støttegruppen ikke har gått ut og sagt tydelig fra om at de ikke vil presse dette på folk som støttet Utøya-ungdommen da det sto på som verst.
Det var først planlagt et minnesmerke ved Sørbråten, ca. en kilometer lenger nord, i form av en gjennomskåret odde, Dette ble også presset frem uten å inolvere beboerne, og rettssak var like rundt hjørnet da regjeringen trakk prosjektet. Jeg skrev om det her i bloggen (Minnesmerke for Utøya-ofrene: Et ønske fra en utenforstående) og mente et område langs E16 ( nevnt i Dagsrevyen) var en god ide. Det synes jeg fortsatt, og det er kanskje dette beboerne tenker på med sitt forslag om et sted ca. 300 m unna. Utformingen som er beskrevet for det planlagte minnesmerket ved Utøykaia, kan brukes også der. Saken om minnesmerke for 22. juli-ofrene har altså en løsning som ikke tråkker noen på tærne. Bruk den!
(Innlegget ble påbegynt 23.07.2019 og fullført 23.07.2019)
Se også Tilbakeblikk 27.11.2020 med lenker til flere blogginnlegg om Utøya-minnesmerket.
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Her i bloggen siterte jeg 31. mai fra den britiske avisen Spectator, der Bruce Anderson i kommentaren The case against Boris Johnson bl. a. skrev: “What has Johnson ever done to suggest that he has the moral or intellectual depth necessary to be prime minister: the patriotism and love of country necessary to be a Tory prime minister?”
Klikk på bildet for å høre podcasten.
Etter en lang valgkamp der den ene kandidaten etter den andre har blitt stemt ut, vant til slutt Boris Johnson kampen om ledervervet i det konservative partiet i Storbritannia, og fikk dermed statsministerposten med på kjøpet. Det var i tråd med de fleste spådommene, så BBC var tidlig ute i programserien The Inquiry og spurte allerede en uke før avgjørelsen: What kind of Prime Minister will Boris Johnson make?. Programmet tar opp ulike spørsmål, og har alltid fire eksperter som uttaler seg. Det trekkes også en forsiktig konklusjon, som jeg overlater til bloggens lesere å lytte seg frem til.
Klikk på bildet for å høre podcasten.
Aftenpodden brukte også store deler av tiden på Boris Johnson i utgaven som kom dagen etter at han hadde tiltrådt som statsminister. Aftenposten går vel fortsatt under betegnelsen “konservativ”, men det betyr åpenbart ikke at podcast-deltakerne uten videre heier på den nye britiske lederen for The Conservative Party. Også her overlater jeg til bloggens lesere å lytte til vurderingene. En runde om Donald Trump følgermed på kjøpet mot slutten av klippet.
Den ukentlige podcasten Aftenpodden sto ellers for denne ukens gledeligste mediebegivenhet. Både eter-, papir- og nettbaserte medier er ganske innholdsløse i juli, men så gjør Aftenpodden det motsatte av alle de andre, og åpner presentasjonen av ukens sending slik i min podcstnedlaster: “Ferien er over! “. Tusen takk til Trine Eilertsen, Lars Glomnes og Sarah Sørheim, dette reddet dagen for en gammel mann!
(Innlegget ble påbegynt 25.07.2019 og fullført 25.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Heldigvis har bryggeriindustrien gått over til øl på boks, slik at våpenarsenalet for 2020-russen er noe redusert.
Sist helg var mediene fulle av stoff om de kommende russeturene til Hellas. Politiet var bekymret på bakgrunn av fjorårets utskeielser, men representanter for russen var sikre på at det skulle gå bra. Det holdt helgen over, til natt til mandag. Da ble en vordende russ (russetiden begynner om ca. ni måneder) arrestert for drapsforsøk etter å ha brukt en kunst flaske som våpen mot en annen russ på den greske øya Ios. Han er nå løslatt fra arrest og har reist hjem til Norge, men må ifølge NRK møte i retten i Hellas når saken kommer opp.
Saken reiser noen spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på: –__Offeret i saken ble nesten drept. Vedkommendes foreldre sier at -__dette kunne hendt hvor som helst. Er det da tilrådelig at den -__siktede får gå løs blant annen, fredelig russ? –__Kan russebråk-kritikere (som jeg) gå trygt i det offentlige rom (jfr. -__e-post omtalt tidligere her i bloggen). –__Når saken kommer opp: Hvis den siktede nekter å reise til Hellas -__for å møte i retten, og Hellas krever ham utlevert, kan norske -__myndigheter si ja til det? Det er ingen unntak i Utleveringslovens -__paragraf 2: “Norsk statsborger kan ikke utleveres”.
–__Hvis vedkommende reiser til Hellas for å møte i retten: Får han -__gyldig fravær for dette?
–__Tidligere i år har det to ganger vært “streik for klimaet” med stor -__dekning i mediene av skoleungdom som vil at politikerne skal -__gjøre noe med klimaet (de har stor tiltro til politikerne). Deltok -__Hellas-reisende russ i “streiken”? Er russetur til Hellas forenlig -__med klima-engasjementet?
Etter det jeg har observert, har ingen journalister stilt disse spørsmålene, som herved stilles gratis til disposisjon.
Ellers kan jeg anbefale blogginnlegget Russetiden er i gang fra august i fjor. Bortsett fra de aktuelle begivenhetene som er nevnt i innlegget, kunne det like gjerne vært skrevet i dag.
(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 26.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Budstikka 22. juli 2019. Klikk på bildet for å lese teksten.
AF1 – Engelsk-jåleri 1:Redningssykkel skriver Budstikka i sin overskrift. Men hos Norsk Folkehjelp heter den Rescue Bike. Jeg spør som jeg har gjort tidligere: Hva foregår inni hodet på de som velger en slik engelsk betegnelse på noe som dekkes av et helt kurant norsk uttrykk?
.
.
.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese Resetts oppslag om “trigger warnings”. Kanskje noen finner ut hva det er?
AF2 – Engelsk-jåleri 2: Resett hadde nylig et oppslag om “trigger warnings”. Jeg er ikke i stand til på stående fot å forklare hva det betyr, og artikkelforfatter Anass Derraz syntes heller ikke det var så farlig. Uttrykket er brukt én gang i hvert av de fem avsnittene, alle gangene i anførselstegn. Selv om navnet Annass Derraz ikke akkurat lyder norsk, mener jeg det bør være mulig å lese teksten i en norsk nettavis uten engelske oppslagsbøker. Det gjelder kanskje særlig i Resett?
.
oooOOOooo
Hormuzstredet er blitt et utrygt seilingsområde.
AF3 – Hormuzstredet: Da jeg hørte snakk om eskortetjeneste i forbindelse med oljetankere i Hormuzstredet, stusset jeg. Dette uttrykket har nemlig fått en nokså annen betydning enn den typen eskorte som nyhetsmeldingen handlet om. Det viser seg også tydelig når man søker på ordet i Google. De tre første treffene handler om nyhetsmeldingens eskortetjeneste, deretter …
oooOOOooo
Dagsavisen 20. juli 2019.
AF4 – Kvinnens plass: Dagsavisen har endelig forstått de grunnleggende prinsippene for arbeidsfordelingen i hjemmet, og utbasuneer dette øverst på første side. På tide!
‘
‘
‘
‘
‘
‘
oooOOOooo
AF5 – Mulig kvinnefotball: I Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene er Pål Trelvik, generalsekretær i Norway Cup, intervjuet. På det faste spørsmålet “Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?”, svarer han: “Jeg går gjerne i tog for feministisk likestilling”. Jeg er litt i tvil om hva det betyr, men lag som har planer om å delta i Norway Cup de neste årene, bør nok ta høyde for at det blir en cup for bare jentelag.
oooOOOooo
AF6 – Dameproblemer: I forrige ukes Alternative fakta sto et klipp fra Budstikka om en frekk og plagsom dame som havnet i arresten. Denne typen saker er ikke noe nytt i Budstikka. På avisens forside for femti år siden sto to oppslag om problemdamer – eller dameproblemer.
oooOOOooo
AF7 – Kundeundersøkelse: Mobilleverandøren One Call må finne på en bedre e-postadresse hvis de skal få svar på sine undersøkelser om kundetilfredshet.
(Innlegget ble påbegynt 25.07.2019 og fullført 25.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (19.07.2019)
I innlegget utfordret jeg bloggens lesere til å finne ut hvor navnet “Bensebakken” – den lange bakken i Gamle Drammensvei litt vest for Sjøveien – kunne komme fra. Jeg fikk svar fra Carine Evensen Strandenæs (gjengitt under innlegget). Da jeg leste det hun skrev, innså jeg min brøde: jeg hadde ikke undersøkt i eiendomsregisteret. Det bekreftet hva Carine skrev, at det hadde bodd en Bentsen i huset midt i bakken. Eiendommen ble skilt ut i 1904 og solgt til Louis Bentzen, som senere var formann i Blommenholm vel en periode. Han bodde på eiendommen til 1931, men navnet Bentzebakken ble altså igjen. Og det er vel ikke så rart at barn i småskolen på 1950-tallet oppfattet dette som “bremsebakken”, for med sykkel ned bakken er det fornuftig å bremse litt.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Verdens største og mest demokratiske musikkfestival”
First night of the Proms i kveld. Åtte ukers musikkfestival med utgangspunkt i 1800-tallets promenadekonserter. Fra Queens Hall til Royal Albert Hall. Årets program.
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling: Kadettangen 1957, Sandvika 1946 fra en underlig vinkel, “Capt. Lies hus” på Blommenholm. Svakheter ved bildepresentasjonen. En kjepphest.
Tilbakeblikk 19.07.2019
Alternative fakta 28/19 (12.07.2019) <¤> NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
I dag, eller rettere: i kveld, er First night of the Proms. De fleste er nok mer kjent med Last Night of the Proms, en TV-begivenhet over hele verden. I løpet av the Proms, åtte uker fra First til Last, blir det fremført 75 konserter i Royal Albert Hall i London pluss konserter flere andre steder. Årets program spenner fra verdenspremiere på et bestillingsverk av den canadiske samtidskomponisten Zosha Di Castri til et korverk av Hildegard von Bingen som var født i 1098. Sitatet i overskriften er fra den tsjekkiske dirigenten Jiří Bělohlávek (1946-2017).
Musikkpaviljongen i Studenterlunden i Oslo.
Promenadekonserter var vel kjent på 1800-tallet. Jeg tror musikkpaviljongen ved Nationaltheatret i Oslo er en rest av dette. Et orkester spilte lett musikk i paviljongen, mens byens borgerskap promenerte på gangveiene i parken rundt. Impresarioen Robert Newman (1858-1926) ville bruke denne konsertformen for å oppdra et nytt publikum til å like klassisk musikk. I konsertlokalet Queens Hall, som han var direktør for, ble et stort område i salen brukt til ståplasser, der billettene var ekstra billige. Han engasjerte dirigenten Henry Wood, og på betingelse av at Wood skulle dirigere alle konsertene, fikk han økonomisk støtte fra en lege til den første Prom-serien.
The Proms fortsatte år etter år med forskjellige sponsorer. I 1927 overtok BBC arrangementet, men trakk seg ut etter krigsutbruddet i 1939. Forskjellige private sponsorer holdt liv i The Proms gjennom krigsårene, og senere har BBC kommet tilbake som hovedarrangør. Queens Hall ble ødelagt av en bombe under krigen, og siden har Royal Albert Hall vært hovedarena for konsertene. Det er fortsatt slik at man kan kjøpe billige ståplassbilletter til et stort område foran scenen.
Klikk på bildet for å lese BBCs presentasjon av årets Proms-konserter. Programmet dag for dag står uinder menyvalget What’s on.
Årets Prom-serie varer til 14. september. Alle konsertene overføres på BBC radio, som er tilgjengelig på internett. Last Night of the Proms er nok utsolgt for i år, bortsett fra noen ståplasser som legges ut for salg på konsertdagen, og der køen er lang. Da arrangeres også Proms in the Park i Nord-Irland (Belfast), Wales (Swansea), Skottland (Glasgow) og London (Hyde Park), der publikum på park-konsertene også deltar i allsang sammen med publikum i Royal Albert Hall. Jeg ser frem til at Løkkehaven i Sandvika blir inkludert i musikkfellesskapet, så også jeg kan være med på å synge “Land of hope and Glory”!
https://www.youtube.com/watch?v=Vvgl_2JRIUs
Årets Last Night of the Proms blir å se på norsk TV en gang i løpet av høsten. Her er et av høydepunktene fra konserten i 2012.
(Innlegget ble påbegynt 17.07.2019 og fullført 17.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
Bildene som er beskrevet nedenfor, har alle lenker til Nasjonalbibliotekets bildesamling. Der er det mulig å zoome inn så mye at huset på bildet lengst til høyre nedenfor, fyller hele bildeflaten. Zoom inn, og finn interessante detaljer!
Det var for varmt til å gjøre fysisk arbeid, så jeg ble sittende ved en svalende vifte foran PC’en og bla i Nasjonalbibliotekets digitale bildesamlinger. Blant mye annet fant jeg de tre bildene nedenfor. To av dem sendte meg ut på detektivjakt i nettarkivene, det tredje gir meg påskudd til å utdype en tidligere tilsvarende jakt. Dessuten oppdaget jeg sterke og svake sider ved Nasjonalbibliotekets presentasjon av bildene.
Fra venstre: Kadettangen 1957 (foto: MIttet), Sandvika 1945-46 (foto: Mittet), “Capt. LIe, Blommenholm” (foto: Narve Skarpmoen).Klikk på bildene for å se dem i stor versjon.
Bildet av Kadettangen i 1957 så først ut som et nokså kjedelig bilde av den badestranden jeg husker fra oppveksten. Men så forstørret jeg bildet så mye som mulig, og i venstre kant fant jeg lekeapparatene vi brukte, huske og karusell, og rundt dem en gruppe barn – jeg kunne vært ett av dem. Disse lekeapparatene skrev jeg om i blogginnlegget Lek uten hjelm i januar i år, og da lette jeg en stund for å finne en riktig illustrasjon. Den jeg fant, blir stående i innlegget fordi den viser apparatene bedre. Men jeg legger inn en lenke til bildet fra Kadettangen i 1957, der riktignok dumphusken ikke har kommet med på bildet.
Aksel Larsens foto tatt fra SCHWABENLAND.
Bildet av Sandvika 1945-46 er tatt litt før jeg ble født, men det så slik ut også i mine første syv leveår. Jeg har skrevet om Mittets prospektkort tidligere i innleggene Städegårdens stadier og SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger. Kortet løste en gåte for meg, for jeg hadde tidligere sett et tilsvarende bilde på et prospektkort laget av Sandvika-fotografen Aksel Larsen. Det jeg ikke skjønte, var hvordan Larsen hadde klart å ta bildet fra den vinkelen, for helikopter var så vidt tatt i bruk i 1945, og droner lå seksti år frem i tiden. Men på Mittets prospektkort ser vi “fotostativet”, det tyske krigsskipet SCHWABENLAND, som lå i Sandviksbukta fra desember 1944 til sommeren 1946. Det var et katapultskip, som “skjøt ut” sjøfly som senere ble heist om bord igjen, og til venstre i Mittet-bildet ser vi katapulten. Aksel Larsen var mer interessert i hovedmotivet Sandvika. Han har stått lengre ned enn Mittet-fotografen, og har ikke tatt med noe av skipet. Men zoomer man inn på bildet hans, ser man den samme fortøyningskabelen som på Mittet-bildet.
Kart over litt av Blommenholm med de to lange bakkene i Homans vei og Gamle Drammensvei. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Da jeg gikk på Høvik skole, kunne jeg sykle enten Gamle Drammensvei eller Homans vei den første kilometeren hjemmefra. Begge veier hadde en lang bakke, “Bensebakken” (vi uttalte det slik) i Gamle Drammensvei og “Lie-bakken” i svingen på Homans vei der Sverrestien tar av. Da jeg bladde i Narve Skarpmoens bilder fra 1895 til 1930, dukket det plutselig opp et bilde med tittelen “Capt. Lie, Blommenholm”. Kunne dette ha noe med “Lie-bakken” å gjøre? Først måtte jeg finne ut om huset på bildet lå ved bakken. Google Earth ga meg et ganske godt bilde av et hus som liknet, og et bilde fra Gule Sider viste at det huset har samme slags vinduer som på Skarpmoen-bildet, så her traff jeg blink. Men hvem var “Capt. Lie”? Kartverkets norgeskart på nettet ga meg gårds- og bruksnummer. På Digitalarkivets nettsider fant jeg håndregister til panteregisteret, der det sto at eiendommen ble skilt ut i 1911 til en som het Lie – men det sto ikke noe fornavn. Jeg gikk videre til panteregisteret, som ga to initialer, hvor den siste var A, men den første …? Først i panteboken fant jeg “captein T. A. Lie” som kjøper. Ville det være mulig å identifisere vedkommende ytterligere? Et søk i 1910-folketellingen på etternavnet Lie med bosted på Østlandet og av hankjønn ga 1084 treff. De kunne sorteres alfabetisk på fornavn, og to hadde fornavnsinitialene T og A. Av dem var Tønnes A. Lie skipsfører, bosatt i Kristiania. Søk i folketellingen fra 1900 avslørte at A’en står for Andreas. Jeg fant ham også i slektsdatabasen Geni. Ifølge den var han gift med Sara Stenberg, men det ser ikke ut til at de hadde barn. Han bodde på eiendommen til han døde i 1949, i hele 38 år, så det er ikke utenkelig at Tønnes Andreas Lie var opphavet til navnet “Lie-bakken”.
Men hva med den andre, lange bakken, “Bensebakken” (de små sa “bremsebakken”) i Gamle Drammensvei? Har det vært en eller annen Bent, Bentsen eller Benzen inne i bildet her? Søk på internett ga ikke noe resultat, så dette må bli en utfordring for bloggens kloke og vakre lesere.
Nasjonalbibliotekets bildesamlinger og andre tilsvarende er fantastiske kilder til hvordan “verden” så ut tidligere. Men de kan også være kilde til gale opplysninger og misforståelser. Bildet fra Kadettangen ovenfor er et eksempel. Det finnes i to utgaver i Nasjonalbibliotekets Mittet-samling, åpenbart tatt med få minutters mellomrom. Det som har blitt til postkort, er datert “01.01.1948 til 01.01.1952”. Men på bildet ruver den nye Finstadgården, som var ferdig i 1954. Det bildet jeg har brukt, er datert 1957, som jeg tror stemmer. Et annet eksempel er alle bildene datert 1. januar – av sommeraktiviteter. Og når man er på jakt etter bilder fra spesielle steder, noe man finner i tittelen og kan lete frem ved å sortere alfabetisk på tittel, er det irriterende når alle bildene har tittelen “Wilse …”. Noen av disse svakhetene skyldes trolig at digitaliseringen har foregått mer eller mindre automatisk, men det bør rettes opp etter hvert.
Til slutt vil jeg ri en kjepphest. De to bildene nedenfor er tatt fra Kalvøya og viser hele strekningen fra Kadettangen til Sjøholmen slik området så ut ca. 1930. Fotografen, Jens Baardseth, var en periode innehaver av det som senere ble Sandvika bok- og papirhandel. Jeg vokste opp i området 20 år etter at bildene ble tatt, men det er ikke stor forskjell. Og kjepphesten? Når E-18 langs Sandviksbukta blir lagt i tunnel, er det mulig å tilbakeføre området langs sjøen til nesten det bildene fra 1930-tallet viser. Les Det er en tunnel i din fremtid som sto her i bloggen i januar i år.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
