Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 8, årgang 3

  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 67. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share

Nå går det rett på dunken

Overskriften er begynnelsen av refrenget  på et av mange musikalske revynummer fra Einar Schankes hånd. Tittelen er egentlig Syng og vær glad, og på platen Einar Schankes nevergreens synger han selv den egentlig dystre teksten (den er like aktuell i dag som i 1976) til en munter og glad melodi. Det er lett å høre på arrangementet at Schanke selv hadde bakgrunn som jazzmusiker, selv om han etter hvert ble mest kjent som revymenneske i en tid da revylivet i Oslo-området stort sett besto av Chat Noir og Edderkoppen, den siste omdøpt av Einar Schanke til ABC-teateret.

I dag virker det som om det er revy og standup-show overalt. Jeg var ingen hyppig gjest på de gamle revyscenene, og hører nok ikke til målgruppen for dagens standup-komikere. Mitt inntrykk er at de svært ofte lager moro ved å henge ut folk som har et kjent navn, uten at det ligger særlig dybde i morsomhetene. Til forskjell fra dette husker jeg ett revynummer med Rolv Wesenlund på Chat Noir – ikke hva det handlet om, men måten det ble fremført på. Wesenlund var innledningsvis morsom på sin spesielle måte, og publikum lo – men plutselig skinte det gjennom at dette egentlig ikke var noe å le av, det var dypt alvorlig, og jeg fikk tårer i øynene.

På moroteater er det ikke vanlig med tårer i øynene og klump i halsen, men det siste tiåret har jeg opplevd det to ganger. I forestillingen Nattens umusikalske dronning på Chat Noir i 2011 spilte Hege Schøyen rollen som Florence Foster Jenkins, den amerikanske
“sangerinnen” som overhodet ikke kunne synge. Det skal stor musikalitet til for å synge så gjennomført falskt som Hege Schøyen gjorde. Desto sterkere var virkningen da hun til slutt sang Ave Maria (Bach/Gounod) helt klokkerent, “slik Florence trodde hun hørtes ut”. Da var jeg ikke alene om å bli rørt.

i fjor høst opplevde jeg Ingrid Bjørnov i Sandvika kulturhus med forestillingen Steinway to heaven. Som vanlig var hun morsom, men
her gikk hun dypere inn i enkelte emner enn ren overflatisk fleip. Tre ganger kom tårene i løpet av forestillingen. To ganger skyldtes det musikkvalget og sammenhengen musikken ble fremført i. Tredje gang var det et overraskende poeng, og jeg får lett klump i halsen når slikt kommer med eleganse. Dessverre har Ingrid Bjørnov måttet avlyse resten av Steinway to heaven-turneen p.g.a. sykdom. Men hun håper å komme “grusomt tilbake”, og når det skjer og hun forhåpentligvis fullfører turneen: løp og kjøp billett!

Men revy er jo først og fremst til muntrasjon. De færreste revynummer gjør seg noe særlig som gjenfortelling i en blogg, men
jeg tillater meg å referere et som ble fremført før jeg ble født, så min fremstilling er på grunnlag av det jeg har hørt. Også dette nummeret har en bakgrunn av alvor. Det foregikk på Chat Noir under krigen, der Einar Rose kommer inn på scenen og løfter høyrearmen som i en nazi-hilsen. Alle tyske offiserer på de første radene reiser seg spontant og besvarer hilsenen. Så sier Einar Rose: “Så høyt hoppa jeg i går”. Replikken ble belønnet med en uke i fengsel.

Jeg kom i tanker om alt dette da jeg så at det i dag er 26 år siden Einar Schanke døde. Det kan kanskje passe å slutte med hans Festen er over som en takk til ham og de revykunstnerne jeg har nevnt ovenfor, og til alle deres kolleger som gjennom radio og fjernsyn har gitt gode opplevelser opp gjennom årene.

(Innlegget ble påbegynt 21.02.2018 og fullført 21.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvorfor så propagandistisk?

Lars West Johnsen stemmer ikke Høyre. Det synes jeg er greit. Men han nøyer seg ikke med å stemme et annet parti (antakelig Arbeiderpartiet), han mener at de som stemmer Høyre er onde mennesker med ønske om å ødelegge for de svake og forsvarsløse. Annerledes er det vanskelig å forstå hans kommentar i Dagsavisen tirsdag denne uken.

Det er trist når politisk debatt degenererer til et slikt nivå, og det er særlig trist nå. Polariseringen i politikken ser ut til å øke. og det virker som om mange holder seg i sine “ekkokammer” der de bare leser, hører og ser meninger de allerede er enige i. Jeg synes det ville vært mer konstruktivt om West Johnsen hadde beskrevet alternative politiske løsninger på de sakene han nevner i kommentaren og fortalt hvorfor han mener sakene burde løses slik. I stedet velger han å tillegge sine politiske motstandere uhederlige motiver uten at dette blir noe mer enn en påstand fra hans side.

West Johnsen kritiserer Høyre for å være ideologiske og prinsipielle. Jeg har trodd at ideologi er hele grunnlaget for politikken, kanskje særlig for Arbeiderpartiet, og jeg synes derfor det er rart å kritisere et politisk parti for at det handler ideologisk.

Evnen og viljen til å inngå kompromisser er en av de sterke sidene ved det politiske systemet her i landet. I det ligger også respekt for det synet politiske motstandere står for. Det gjør at regjeringsskifter, enten etter valg eller som resultat av mistillitsforslag/kabinettspørsmål, foregår på en verdig måte. Vi har også unngått at svært ytterliggående politiske bevegelser på begge fløyer har fått særlig tyngde. Etter min mening skyldes det at ytterpartiene Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt opp i seg  synspunkter som mange oppfatter som ekstreme, men som bør bli hørt. Alt dette tror jeg ville blitt vanskelig hvis politikerne hadde hatt en holdning som den jeg opplever i Lars West Johnsens kommentar,

Men det er heldigvis slutt på de tider da Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) kunne deles  ut som valgbrosjyre, slik jeg opplevde i Sandvika en gang på 1970-tallet. Riktignok kan jeg ikke huske å ha sett avisen engasjere meningsmotstandere som kommentatorer. Men Esther Moe, redaktør for Suldalsposten, var engasjert som vikar for Sigrid Bonde i fjor (for min del kunne hun gjerne fortsatt). I august skrev hun kommentaren Ironisk korrekt, som lett kan leses som kritikk av Lars West Johnsens måte å kommentere på.

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Quiz med artig formulerte spørsmål

I fjor kunne denne bloggens kloke lesere bryne seg på Ekstra vanskelig quiz, basert på underlige fasitsvar i Aftenpostens daglige quiz. Denne gangen er temaet Dagsavisens quiz. Der har jeg av og til lurt på om fasitsvaret kan være riktig, men jeg har aldri sett noen rettelse. Til gjengjeld formulerer Dagsavisen spørmålene på sin egen, ofte litt pussige, måte, så dette er godbiter for en som kan kalle seg både quiz-interessert og språknerd.

Under hvert spørsmål nedenfor står to “fasiter”. Mitt svar er et svar jeg mener er helt riktig ut fra måten spørsmålet er stilt på. Dagsavisens svar er det som står nederst på avisens siste side, der quizen har sin plass. Spørsmålene er samlet opp i løpet av siste halvår omtrent.

1.
Har gråor eller svartor spisse blader?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

2.
Hvem drepte Kain?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

3.
Hvordan havnet Osebergskipet nede i jorda?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

4.
Hvilken musikkform forbinder du med Randi Stene?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

5.
Hva heter datteren til Alfred Maurstad og halvsøsteren til Toralv Maurstad, som er gift med cellisten Aage Kvalbein?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

6.
Ivar Ballangrud var kjent for å være rask på?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

7.
Hvem var haugianerne tilhengere av?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

8.
Hvilken hunderase er kronprinsfamiliens hunder “Milly Kakao” og “Muffins Kråkebolle”?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

9.
Er styrbord høyre eller venstre?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

10.
Hva heter lillesøsteren til Jens Stoltenberg, som døde i juli 2014?
Mitt svar__________Dagsavisens svar

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 8


___________________________________________________________________________

AF1 – Slutt på seilskutetiden: “Vor ære og vor magt har hvide sejl oss bragt,” skrev Bjørnstjerne Bjørnson i diktet Norske sjømandssang (bedre kjent som Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd). Det blir slutt på de hvite seilene nå, ifølge Aftenposten, som gjengir NTB-meldingen til høyre om STATSRAAD LEHMKUHL, bark fra Bergen. Her kan Miljøpartiet de grunne i Oslo få problemer med å hamle opp med Bergen. Kanskje hydrogendrift av CHRISTIAN RADICH er en ide?
.

.

.

.

oooOOOooo

AF2 – Tiddeli-bom: Som nevnt i tidligere blogger har det kommet en del nedbør i vinter, det meste i frosset form. Budstikka omtaler dette som “den utrolige snøvinteren”, noe som antyder at avisens redaksjon enten er i tyveårsalderen eller ikke har evnen (viljen?) til å sjekke sine egne arkiver. Ellers holder jeg meg til min fransklærer på gymnaset, som omtalte vinternedbøren som “den avskyelige substans, som legger seg som en klam hånd over alt levende liv”. Det var et sitat, men jeg husker ikke fra hvem.

oooOOOooo

Kronprinsfamilens julepynt (utsnitt av større bilde) Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

AF3 – Norge i rødt hvitt og blått: Siden dette ikke er en nyhetsblogg, tillater jeg meg å videreformidle litt av en billedreportasje fra kronprinsfamiliens julefeiring på Skaugum. Der fremgikk det tydelig at juletreet var pyntet bl. a. med “norske” flagg som var så hylende avvikende fra det som er angitt i Lov om Norges Flag (lov av 12. oktober 1898) at man kan ha kronprinsen mistenkt for å planlegge abdikasjon. Stort sett alle proporsjoner var feil, og man klistrer ikke bilder på flagget, selv om det er av famliiemedlemmer. Jeg observerte dette i romjulen, og det har nok rystet meg mer enn jeg var klar over, for på kong Haralds fødselsdag onsdag glemte jeg flaggfiring ved solnedgang kl. 17.24. Først i syvtiden, da mine danske naboer gjorde meg oppmerksom på fadesen, kom flagget ned. Jeg beklager, men er også bekymret for flaggene på kronprinsfamiliens juletre.

oooOOOooo

Signatur med “yrkesbetegnelse” i nettavisen Resett.

AF4 – Titler: For et par uker siden sto et innlegg i nettavisen Resett om loven som forbyr kjøp (men ikke salg) av seksuelle tjenester. Selve innlegget kan kanskje bli tema for et innlegg her i bloggen senere. Det som i første omgang fanget min interesse, var “yrkesbetegnelsen” som forfatteren hadde fått – eller muligens selv hadde gitt seg. Selv kan jeg nå kalle meg “blogger og pensjonist”, men jeg vurderer å bli mer interessant ved å kalle meg “NAV’er, blogger og prokrastinør”. Vi får se.

(Innlegget ble påbegynt 23.02.2018 og fullført 23.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Tilbakeblikk 23.02.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

OL-fri sone (09.02.21018)

I innlegget OL-fri sone nevnte jeg opptakten til årets leker, som – slik jeg har oppfattet det –handlet om Russland og om Therese Johaug, som begge er utestengt fra lekene p.g.a. doping, Sist tirsdag bekreftet NRK Alltid nyheter at doping er den virkelige sporten:

(Innlegget ble påbegynt 23.02.2018 og fullført 23.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 7, årgang 3

  • ________________________________________________________________________
  • Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
    Share
    Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
    Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
  • Dette er 66. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Jøssinger, quislinger og tilsvarende betegnelser

Jøssingfjord ligger i Sokndal kommune lengst sør i Rogaland.

Det var en trivialitet i krigshistorien, men for Norge og nordmenn fikk “Altmark-affæren” betydning. I dag for 78 år siden trengte den britiske jageren COSSACK seg forbi en norsk motortorpedobåt som stengte innløpet til Jøssingfjorden (helt sør i Rogaland), gikk inn i fjorden og befridde 300 britiske krigsfanger fra det tyske militære hjelpefartøyet ALTMARK, som hadde søkt tilflukt der. Etter episoden protesterte Storbritannia overfor det fortsatt nøytrale Norge fordi ALTMARK hadde fått tillatelse til å seile i norsk territorialfarvann, mens Tyskland protesterte fordi Norge ikke hadde hindret det britiske angrepet.

Det gikk knappe to månder, så ble Norge angrepet av Tyskland. Altmark-affæren hadde neppe noe med angrepet å gjøre, for planleggingen av angrepet hadde vært i gang lenge. Men i den tyske propagandaen passet saken godt som begrunnelse for at Tyskland måtte “beskytte norske interesser”. Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling (NS) fikk etter hvert status som eneste tillatte politiske parti i Norge, og ett år etter Altmark-affæren skrev NS-avisen Fritt folk om den. Avisen kalte de som motsatte seg NS-styret for jøssinger, noe som etter avisens mening var et skjellsord på linje med quislinger, som ble brukt om NS-folk. Men av folk flest ble jøssing raskt en hedersbetegnelse på de som på ulikt vis motsatte seg den tyske okkupasjonen og det nye styret.

Betegnelsen quisling ble på engelsk brukt om forrædere. Ordet står ikke i 13. opplag av Oxford Learner’s Dictionary fra 1948 (vi brukte den på engelsklinjen i 1965), men finnes i dagens nettutgave av ordboken. Og Ragnvald Blix’ karikaturtegning fra 1944 har tatt den nye betydningen av quisling på kornet:

“Jeg er Quisling” – “Og hva var navnet?”

Det er ikke ofte at et egennavn blir et nytt ord. I farten kommer jeg på tre. Boikott har sitt opphav fra den engelske godsforvalteren Charles Cunningham Boycott (1832-1897). Han ble boikottet – med dagens betydning av ordet – etter en strid med leilendingene på det irske godset han forvaltet. Limerick har også sitt opphav i Irland. Det er betegnelsen på et femlinjet vers med strenge formregler (se Limerick her i bloggen), og betegnelsen skal komme fra den irske byen Limerick, uten at noen har funnet den egentlige sammenhengen.
Plimsoller er betegnelsen på en lite sjødyktig skute. Det er nokså urettferdig, for det britiske parlamentsmedlemmet Samuel Plimsoll (1824-1898) var den som først begynte å arbeide for lover som skulle sikre skipenes sjødyktighet.

I all beskjedenhet nevner jeg at Oma også brukes som en betegnelse, eller rettere en forkortelse. Det har sitt opphav fra min amerikanske fetter Peter, som på 1970-tallet (tror jeg) arbeidet for kontormaskinfirmaet Burroughs. Når kundene hadde problemer med en Burroughs-maskin, kom han alene med sin lille teknikerkoffert, og når han dro, var alt i orden. En kunde la merke til etternavnet hans, og betegnelsen var klar: One Man Army. Far brukte dette som signatur i bedriftsavisen da han arbeidet i Burson Marsteller, og det har siden blitt adoptert av flere i familien.

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2018 og fullført 15.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter

De som ser på bildet nedenfor og ikke for sitt indre øre hører lyden av den nordkoreanske nyhetsoppleseren, kan spille av videoklippet.

Det høres ut som om NRKs sportsredaksjon har gått på kurs samme sted som den nordkorenanske damen. Her er en av NRK-journalistene, Siri Husby Fiskum, med innledningen og avslutningen på den utvidete sportssendingen på NRK Alltid nyheter 15. februar:

Det er åpenbart at NRK-sporten har inngått et samarbeid med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) – eller kanskje har man så liten tillit til de radiotekniske installasjonene i Pyeongchang at man prøver å rope hjem? Siden denne bloggen er OL-fri sone, er alle deltakernavn utelatt i reportasje-collagen nedenfor. For ordens skyld forsikrer jeg om at det er en reportasje fra OL i Pyeongchang (det påstår i hvert fall NRK), selv om det lett kan høres ut som reportasje om noe annet:

I den andre enden av decibel-skalaen finner vi nyhetsredaksjonens Inger Marit Kolstadbråten. Hun var i Colombia under folkeavstemningen der i oktober 2016, og da hørte jeg for første gang hennes naturlige talestemme i direkte samtale med Dagsrevyens studio:

Det var hyggelig å høre henne snakke uten manus, for vanligvis leser hun kommentarer til utenriksstoff, og da er det virkelig snakk om å lese. Det er nesten utrolig at lydklippet er av samme person som snakker i klippet ovenfor. Den leste kommentaren er en fullstendig livløs fremføring, der stemmeleiet stadig kommer tilbake til nøyaktig samme punkt (markert med tall). Dette er dessverre den versjonen av Kolstadbråten som vanligvis er å høre.

Selvsagt må nyhetskommentatorene ha et manuskript å holde seg til. Men i et ledende etermedium som NRK må teksten fremføres så nær naturlig dagligtale som mulig, og uten lesetone. I denne sammenhengen er det to forhold som forundrer meg. Det ene er at en talefør dame som Inger Marit Kostadbråten velger å fremføre teksten så livløst. Det andre er at ingen i NRK reagerer på det (det har vært slik i lange tider) og gjør noe med det. Og hun er ikke alene om dette problemet. Her er et par andre eksempler:

Milana Knezevic:

Harald Stolt-Nielsen:

For dem som – i likhet med meg – er over gjennomsnittet interessert i sære uttrykksformer i etermediene, kan jeg anbefale innlegget Radiolyd på innpust, som sto her i bloggen i mars i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 15.02.2015 og fullført 15.02.2015)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?

“Kassadamen ser over hodet mitt, bort på assistenten min og spør henne om jeg skal ha pose,” forteller Ida Hauge Dignes, som er avhengig av rullestol, i et innlegg på Aftenpostens Si;D-sider i november. Innlegget kunne vært skrevet av mor, som også var avhengig av rullestol i mange år. Hvis hun opplevde noe tilsvarende som det Ida Hauge Dignes forteller om, ble hun rasende, og med god grunn: Rullestolen er et hjelpemiddel for manglende førlighet i bena, ikke i hodet.  Dessuten er det slik at alle mennesker – også de som er født med litt “manglende utrustning” i hodet – skal behandles som selvstendige personer inntil man eventuelt skjønner at det ikke fungerer.

For få år siden kom det krav om universell utforming og tilgjengelighet, dvs. at bygninger skal være tilgjengelige for rullestolbrukere, at også synshemmede skal kunne finne ut når neste buss går m.m.m. Her er det mange forsømmelser å ta igjen. På enkelte områder er det kanskje umulig å komme helt i mål, og man må hjelpe til på andre måter.

Noen opplever NAV slik denne tegningen antyder.

Da er det helt uforståelig når det dukker opp saker der det offentlige avslår slik hjelp. Budstikka skrev nylig om 80 år gamle Inger Berit Nielsen, syns- og bevegelseshemmet, som etter 11 år som TT-kortbruker plutselig blir nektet dette av NAV. Hva slags saksbehandler er det som fatter slike vedtak? Og hva slags system er det som avslår klagen, som støttes av hennes fastlege, og der TT-brukerens øyenlege skriver:  «Hun kan ikke lese bokstaver på avstand. Hun kan ikke se hva som står på bussene. Hun kan knapt ta seg rundt på egen hånd med dette synet. Hvis TT-kortordningen overhodet skal ha en mening, skal selvfølgelig denne pasienten få TT-kort. Noe annet et totalt uakseptabelt».

Dagsavisen skriver om Gry Tofte Haugen, som er kortvokst og har medfødt benskjørhet. Da gåstolen som hun er avhengig av, brøt sammen, fikk hun skader som gjør at hun nå er 40 prosent ufør og delvis blind. Hun lider et betydelig inntektstap, men NAV, som har lånt ut gåstolen, vil ikke gi erstatning. Siden gåstolen var over ti år gammel, har heller ikke produsenten noe ansvar. Haugen gikk til sak mot NAV, som fremførte hårreisende argumenter som at «fall fra egen høyde er normalt» (Haugen lider av benskjørhet!), at hendelsen som skjedde var «tilfeldig» og at hjelpemiddelet er «et utelukkende positivt tiltak i brukerens interesse, lånt ut gratis». Dette avspeiler uakseptable holdninger i NAV.

I golf får de best rangerte deltakerne et handikap slik at spillere på forskjellig nivå kan konkurrere med hverandre. I de to sakene ovenfor har man gitt handikap til “spillere” som allerede har et vanskelig utgangspunkt. Det ødelegger livskvaliteten for de som rammes, på linje med det jeg skrev om i innleggene En verdig alderdom også i Arendal – helst uten partipolitikk og Sykehjemsplass bare for døende?  her i bloggen i fjor.

(Innlegget ble påbegynt 14.02.2018 og fullført 15.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no