Omtrent da jeg begynte på skolen, fikk mor leddgikt. Det begynte i fingerleddene, utviklet seg etter hvert i flere ledd, og gjorde henne etter hvert avhengig av rullestol. Jeg kan ikke huske at hun noen gang klaget over sin skjebne. Derimot kan jeg huske en lege som ga uttrykk for stor begeistring over hvordan mor, med stive knær, brukte en litt ukonvensjonell metode for å sette seg i en lenestol.
I Dagsavisen for et par uker siden sto et innlegg av en av mors skjebne- og åndsfrender, Ida Hauge Dignes. Hun er omtalt her i bloggen tidligere (Hvorfor skal noen påføres et unødvendig handikap?), og skriver denne gangen i Dagsavisen-innlegget Vi kommer – vær forberedt! om en bytur sammen med søsteren sin. Temaet er egentlig universell utforming (det å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne), og hun har en herlig offensiv innfallsvinkel.
Samme dag sto også et innlegg i Dagsavisen av Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl. Hun er autist, og hennes tema er at det folk vet om autisme, er sterotypier som i filmen Rain Man. Hun avslutter innlegget slik: “Lytt til autistiske stemmer. De finnes! Og de finnes på ordentlig, som ekte mennesker, ikke som endimensjonale figurer som er ment for underholdning.”
De to jeg har nevnt ovenfor, er ikke utformet i standardformat. Det er heller ikke Max Øystå Lloyd, som var utgangspunkt for innlegget En skole for alle? her i bloggen, der jeg bl. a. skrev: “I teksten ovenfor har jeg bevisst skrevet “skole som ikke passer for elevene” – ikke det motsatte.” Det som ligger implisitt i innleggene fra Ida Hauge Dignes og Ragnhild Iveranna Hogstad Jordahl er at de ønsker “et samfunn som passer for alle”. Den fysiske utformingen er én side av dette, og trolig den enkleste, holdninger er vanskeligere å gjøre noe med. Konstruktiv kritikk som i de to Dagsavisen-innleggene bidrar forhåpentligvis til dette, på samme måte som det at mor var ufør, ga meg viktige erfaringer.
(Innlegget ble påbegynt 05.09.2018 og fullført 05.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Eplehøstedagen: Årets eplehøstedag er i morgen, lørdag 8. september. Som det fremgår av bildet, er det nok å ta av. Vi er trolig i gang fra ellevetiden, det er ikke værforbehold og ingen påmelding.
oooOOOooo
AF2 – Sandy Bay daily life: Picture taken Thursday this week. The registration number of the van was Norwegian!
..oooOOOooo
AF3 – Katteforbud: Med et så vakkert navn som Omaui (min understreking) var det bare et tidsspørsmål før denne bygda på New Zealand ville gjøre seg gjeldende i nyhetsbildet. Notisen sto i Aftenposten for en uke siden, og tyder på at i Omaui er selv naturvernerne fornuftige mennesker.
.
.
.
.
.
oooOOOooo
AF4 – Transportteknikk: Jeg har gått til anskaffelse av en sykkelfelg, som jeg skal bruke til noe helt annet. Bestillingen ble gjort over nettet, jeg fikk tekstmelding om at pakken var kommet til PostNord, og da jeg hentet den, kvitterte jeg på en skjerm. Det digitale var m.a.o. helt i orden. Det analoge stiller jeg meg litt mer tvilende til. Er det nødvendig med en så stor eske for å sende en sykkelfelg? Og hvorfor må pakken fraktes stående, slik det er angitt både på engelsk og tysk?
oooOOOooo
AF5 – Bilelektrisk: Som abonnent på Aftenposten mottar jeg stadig reklame for ymse Schibsted-produkter. Det er dokumentert at Schibsted vet alt om sine kunder, så de vet sikkert at jeg kjører dieselbil. Så når de sender meg reklamen ovenfor, vet de tydeligvis ikke at en dieselmotor ikke har fordeler.
(Innlegget ble påbegynt 06.09.2018 og fullført 06.09.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kjøp sauekjøtt! (24.08.2018)
En NTB-melding gjengitt i Aftenposten gir nok en god grunn til å kjøpe sauekjøtt. Det er store mengder sauekjøtt på reguleringslager, så ved å kjøpe kjøtt og legge i egen fryser, hjelper man sauenæringen med å løse et lagerproblem.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Kunstverker av Munch
Tolv år siden Skrik og Madonna kom til rette etter ranet i 2004. Skrik-tyveriet i 1994. Tyveri av Munch-verker i 1988 og 2009. Skrik-salget i 2012. Min egen ekte Munch.
Sandy Bay City Festival (Sandvika Byfest)
Fra “Taste of Norway” til “Waffle Factory”. Liten tilknytning til Sandvika. Ingen aktivitet i Sandvika vest, bortsett fra litt i Løkkehaven.
Et sted i kunstneravdelingen i Himmelen sitter kanskje Edvard Munch med en absint og gleder seg over at det er så stor interesse for hans verker så lenge etter hans død. I dag er det tolv år siden Skrik og Madonna kom til rette igjen etter at de ble ranet fra Munch-museet i 2004.
Ranet i Munch-museet skjedde ti år etter at Nasjonalgalleriet ble frastjålet sin versjon av Skrik. Det skjedde samtidig som OL åpnet på Lillehammer, og Nasjonalgalleriets direktør Knut Tvedt var sjokkert:
Pål Enger, som sto bak tyveriet fra Nasjonalgalleriet, hadde rutine i å stjele Munch-verker. I 1988 ble han sammen med en annen mann dømt for å ha stjålet Vampyr fra Munch-museet. NRK belønnet hans kriminelle virksomhet med et intervju i april 2012, der han mente at maleriet var blitt så kjent fordi det var blitt stjålet:
I 2009 ble to Munch-verker stjålet, det ene fra et galleri som valgte å holde det hemmelig, det andre, litografiet Historien, fra Nyborgs kunst i Oslo. Det var en slags reprise på sommeren 1988, da det også var to tyverier av Munch-verker.
I 2012 forsvant den tredje versjonen av Skrik ut av Petter Olsens eie. Men det skjedde helt planlagt, og salget innbrakte en sum på 689 millioner kroner til Petter Olsen. NRK fant at det var en anledning til å la Munch-“spesialisten” Pål Enger vurdere salget:
Jeg er selv lykkelig eier av en ekte Munch – ikke Edvard, men Kjell Munch (1923-2003). Han var først og fremst en hyggelig nabo, men også kunstner, og var i familie med Edvard Munch. Verket som henger i min stue, er laget av skiver skåret av kvister fra Kjells hage og satt sammen på et stolsete fra Munchs pensjonatskole, som hans far opprettet og drev til 1945.
(Innlegget ble påbegynt 30.08.2018 og fullført 30.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
For to uker siden skrev jeg under overskriften Welcome to Sandy Bay (Sandvika) om jåleri med engelsk i Sandvikas tidligere gågate. De som hadde leid seg plass under Sandvika Byfest, hadde åpenbart tatt seg ad notam at man “må” henvende seg til de potensielle kundene som passerer, på engelsk (klikk her for å bla i bildene nedenfor).
Om engelsk språkjåleri var sterkt til stede, så var utstillere o.l. med tilnytning til Sandvika tiisvarende fraværende. På hele strekningen fra Løkkehaven til Rådhusbroen fant jeg to med sikker forankring til Sandvika: Sandvika Vel og Sandvika Rotary, mens Frelsesarmeen, Fontenehuset og Venner av Bærum sykehus vel også er innenfor rammen.
Et særtrekk ved årets byfest (som ved de foregående) er den geografiske organiseringen som gjør at folk samler seg i området fra Rådhusbroen gjennom “gågaten” til Stasjonen. Det store området fra jernbanen ned til Elias Smiths vei (der Kaffebrenneriet ligger), er helt dødt. Det hadde ikke vært noe problem å flytte aktiviteten på Rådhusbroen og Rådhustorget dit, og da hadde man kanskje klart å lokke folk gjennom den mørke tunnelen langs sykkelparkeringen i jernbaneundergangen.
I Løkkehaven var det under byfesten litt mer folk enn vanlig, men det økte besøket står ikke i forhold til hva man så på den andre siden av jernbanelinjen. Den mannekengoppvisningen som foregikk ved Rytterstatuen i Rådhusparken da jeg passerte, kunne med fordel vært flyttet til Løkkehaven. Der har de erfaring med å arrangere slikt, og der det er mulig å få til en catwalk som folk kan se.
Hvis det blir byfest neste år, skal jeg vurdere å delta med stand. Jeg snakker brukbart engelsk, og jeg hører til de som ikke trenger ropert for å bli hørt, så det kan bli en interessant opplevele. Time will show.
(Innlegget ble påbegynt 28.08.2018 og fullført 31.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
En notis om Løkkehaven, skrevet av Elisabeth Skaset, står i augustnummeret av Bærum kommunes informasjonsavis Bæringen. Man skal ikke vente vitenskapelig presisjon i en notis på syv avsnitt, men tolv “halvsannheter” og unøyaktigheter synes jeg blir i meste laget, så det gir anledning til å komme med noen korrigerende opplysninger (jeg kommer nok med fyldigere stoff i en senere blogg) og et lite hjertesukk. Bæringens notis med mine avmerkinger av tvilsomme utsagn kan leses her. Nedenfor har jeg brukt de avmerkete utsagnene som overskrifter.
… unikt kulturhistorisk miljø
Det unike med miljøet i Løkkehaven er at veteranhusene er satt opp helt løsrevet fra sin opprinnelse, og uten noen informasjon på stedet hverken om de enkelte husene eller om miljøet.
.
.
… blant annet for utbygging av Vestbanen
Jernbanen kom til Sandvika i 1872, og broen over Sandvikselva krysset (og krysser fortsatt) spissen av Løkketangen. Utparselleringen av tomter fra Løkke på slutten av 1880-tallet har ingen annen tilknytning til utbygging av Vestbanen enn at Sandvika ble et attraktivt boligområde fordi det var jernbanestasjon der. .
.
… den restaurerte potetkjelleren
“Steinhuset” er navnet de som har sitt daglige virke i Løkkehaven, bruker om bygningen innerst mot den nye boligblokken. Jeg skal ikke påstå at det aldri har vært lagret poteter der, men jeg tviler. Begrepet “potetkjeller” for meg betyr et lite rom gravd inn i bakken eller bygd med steinmur og påfylt jord, slik at det var kjølig om sommeren og frostfritt om vinteren. En notis i Budstikka i 2009 tyder også på en helt annen bruk enn potetkjeller. Steinhuset på Løkke er åpenbart en del av fundamentet på gårdens låve, noe som fremgår tydelig av bildet nedenfor.
.
.
Her ligger også Løkke bro …
Løkke bro er flyttet dit den nå ligger. Det berømte maleriet av Claude Monet av broen og huset ved siden av viser hvordan det opprinnelig så ut. Broen ble flyttet 100 meter oppover elven til sin nåværende plass i 1977, og det er nokså misvisende når kommunens severdighetsskilt (nedenfor) har teksten “Løkke bro – Claude Monet”, og peker vekk fra halve motivet, huset som til og med kalles “Monet-huset”.
.
.
Trehusene ble lagret og gjenreist …
Trehusbebyggelsen på Løkketangen ble revet i 1979 og erstattet av bygningen som nå står der. Den lange, triste historien om hvordan Sandvikas “Gamla Stan” forsvant, skrev jeg om her i bloggen i mai i fjor. Tre av de femten teknisk bevaringsverdige husene (jfr. arkitekt Knut Wøllo, 1975) ble lagret, men under slike forhold at det ene råtnet bort og ikke kunne settes opp igjen. De andre to er satt opp på snorrett rekke der de aldri har stått, sammen med et hus som sto ved Sandvika torg.
.
.
… urmaker-, blomster-, frukt og grønnsakforretning
Gråstua er bygd før 1870, da huset tilhørte Paul Olsen, og var vel opprinnelig bolighus. Urmaker Axel Sørum kjøpte huset i 1908. Bærum kommune kjøpte det i 1922, og gartner Jensen leide det fra 1935. Det var også utsalg for Brekkes bakeri her (bakeriet lå ved Engervannet, i bygningen der Riis Bilglass nå holder til, og der bakerovnen fortsatt finnes).
.
.
“Huset midt i mellom”
Husets riktige navn er Brekkehuset, etter familien Brekke, som bygde huset sammen med familien Danielsen, og som etter hvert overtok hele huset. Huset ble bygd i 1891, og lå i Broveien 3, omtrent der Sandvika postkontor nå ligger. “Huset midt i mellom” var navnet nåværende bruker satte på det før husets historie ble kjent, fordi det etter gjenreisningen ligger mellom de to andre veteranhusene i Løkkehaven.
.
.
… kombinert bolig- og forretningsbygg
Det største av de tre veteranhusene var opprinnelig bolighus. Senere ble 1. etasje bygd om til forretninger, mens det var boliger i 2. etasje. Huset sto omtrent rett over veien fra hvor det er gjenreist, Fasaden som nå vender inn i parken, vendte egentlig ut mot veien.
.
.
Husene er satt opp så autentisk som mulig …
Når man skal restaurere bygninger, er det vanlig å velge seg et år man vil tilbakeføre til. Da kan uttrykket “så autentisk som mulig” brukes. For husene i Løkkeparken er ingen slike vurderinger gjort, så vidt jeg vet. Da jeg undersøkte mye rundt dette i forbindelse med utstillingen om Løkketangen i Sandvika museum Lofthe for fem år siden, fant jeg heller ingen dokumentasjon av gjenreisningen. Det “autentiske” i Løkkehaven er derfor nokså tvilsomt, men de tre husene gir en stemningsfull skjerm mot trafikken i Elias Smiths vei. .
.
Et hjertesukk om “informasjon” i Bæringen
Det er synd at Bæringen presenterer halvsannheter og unøyaktigheter slik det her er gjort. Folk flest oppfatter avisen som ekstra troverdig fordi den utgis av kommunen, mens den nok mer er i klasse med Pravda slik den avisen fungerte i Sovjetunionen. Når det gjelder rivingen av Løkketangen og det som har skjedd i fortsettelsen av det, er kommunens rolle og innsats svært diskutabel, og da er det ikke greit med “informative” notiser som bidrar til å dekke over eventuelle feil fra kommunens side.
Hun som har skrevet notisen om Løkketangen blir selvsagt varslet om dette blogginnlegget, og må gjerne bruke opplysningene her i et senere nummer av Bæringen hvis kilden oppgis. Å få inn en rettelse i informasjonsavisen har jeg prøvd tidligere, så det gjør jeg ikke igjen.
(Innlegget ble påbegynt 29.08.2018 og fullført 30.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Røykeforbud: På Hamang vest for Sandvika sentrum står skiltet som er avbildet til høyre. Litt diskret oppe til venstre i bildet står navnet på eieren av den private eiendommen: GE Oil & Gas. De skriver om Sandvika-avdelingen på nettsidene sine: “Sandvika – GE Oil & Gas globale Center of Excellence for subsea-manifolder og koblingssystemer. Vårt kontor i Sandvika huser også GEs Subsea Power & Processing-ekspertise samt salg og markedsføring av turbiner og kompressorer på norsk sokkel.” Slik virksomhet er åpenbart brannfarlig, og det er nødvendig med røykeforbud også utendørs.
.
oooOOOooo
AF2 – Gamle annonser: For hundre år siden hadde avisene også annonser. I Aftenposten for 31. august 1918 var 11 av de 16 sidene rene annonsesider, og på sidene med redaksjonelt stoff utgjør annonsene ca. 20 prosent. Mange av annonsene er innrykket av privatfolk, som de tre til høyre, med et innhold som avviker noe fra dagens privatannonser. De som synes teksten blir for liten å lese, må klikke på annonsene for å få en større utgave.
.
oooOOOooo
AF3 – Ånden som går: Da jeg vokste opp, var det en daglig fornøyelse å følge Fantomets kamp mot det onde. Den foregikk i Aftenpostens afennummer, parallelt med Puttes opplevelser. Nå er Putte for lengst forsvunnet, og Fantomet har barn i skolealder, med alt det fører med seg. Men når det gjelder antrekket, er han standhaftig. Til og med hjemme på soverommet er han korrekt antrukket i heldekkende trikot med hette, og med maske. Og Sala holder seg godt – Jahn Teigen sang om henne allerede i 1979.
oooOOOooo
AF4 – Prisreduksjon: Varer som er i ferd med å gå ut på dato, blir solgt til redusert pris i flere matvarebutikker. Vanligvis er prisen 50 prosent av den ordinære når datoen for siste forbruksdag er nådd. Men hvis kotelettene ser ekstra fine ut, tross alderen, blir rabatten bare 49 prosent.
.
.
.
(Innlegget ble påbegynt 31.08.22018 og fullført 31.08.22018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Professor med interessante iakttakelser (02.03.2018)
Professor Terje Tvedt kom med interessante synspunkter på norsk innvandringshistorie i mars. Én av de som er uenig med ham, Sverre Knudsen, er blitt intervjuet av Dagsavisen, og professor (em.) Bernt Hagtvet går sterkt i rette med intervjuet. Selve intervjuet er bare tilgjengelig bak betalingsmur.
(Innlegget ble påbegynt 31.08.2018 og fullført 31.08.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sandvika byfest i en by uten grenser
Fra Sandvika By Fest til Sandvika Byfest. Mine bidrag til festen. Ingen vet hvor Sandvikas bygrenser går. Byfest fra tre til plast.
Kjøp sauekjøtt!
Geir Lorentsen fra Miljøpartiet de grunne vil boikotte sauekjøtt. Fire forslag til å tilbakevise en slik ide. Sau eller får?
Et mulig tiltak for å bli kvitt nye bomstasjoner
Sindige rogalendinger er rasende over bomstasjon-vedtak. Hvis alle lar være å betale, bryter systemet sammen. Bokott-ideen allerede tatt i bruk av Finnmark-politikere.