Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
22. juli: Uforståelig uforstand om minnesmerker (26.07.2019)
Pensjonert høgsterettsdomar Sverre Thune gir uttrykk for om lag det same som eg meinte dei to gongene eg har skrive om minnesmerket ved Utøya her i bloggen. Elles kan det sjå ut som Dagsavisen har reservert innlegget for dei som abonnerer på papirutgåva. Eg lette under “Debatt” på nettsidene, men der var innlegget ikkje blant dei opplista, og eg kunne ikkje finne det ved å søkje på forfattar eller tittel.
(Innlegget ble påbegynt 29.08.2019 og fullført 29.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
En fredsavtale, landavståelser og en plass
Freden i Brömsebro 1645: Jämtland og Härjedalen blir svensk. Hannibal Sehested i norsk forsvarshistorie og Oslos geografi. Nederste erme-knapp på kong Haralds generaluniform blir aldri kneppet!
Migrantruter sør for Middelhavet
Vanskelig å finne opplysninger om migrantruter sør for Middelhavet. Migrantene må krysse Sahara. Skal FN/EU organisere migrantleire sør for Sahara? Ligger løsningen på migrantproblemet i Afrika?
Ukens biting: Déja vu i Oslopolitikken Snømåking i Oslo sist vinter og vinteren 1993/94. Byrådslederens standardkarakteristikk: “Helt useriøst!”. To oppsummeringer av Oslos rød-grønne byråd gjennom fire år.
Alternative fakta 34/19
Epleplukkedagen 2019 <¤> Moskeer og moskus <¤> Værmelding <¤> Klimamelding <¤> Bruktbiler <¤> Forsvarskrig <¤> Nyheter for tungnemme <¤> Vi glemte å … <¤> Valgkampvideo <¤> Kjøp av øyer
Tilbakeblikk 23.08.2019
Migranter og sjøredning (16.08.2019) <¤> Plagsom ufølsomhet fra myndighetenes side (14.06.2019)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
Ved freden i Brömsebro 1645 måtte Danmark-Norge avstå Jämtland og Härjedalen (markert med rødt på det lille kartet) til Sverige.
En gang for lenge siden var jeg med på å stifte Foreningen mot freden i Brömsebro, som hadde svært få medlemmer, men som aldri er blitt nedlagt. Sånn sett burde dagens blogg vært innrammet av sørgerand, for i dag er det 374 år siden denne fredsavtalen mellom Sverige og Danmark-Norge ble inngått, og Jämtland og Härjedalen ble svensk.
I krigshandlingene mellom Norge og Sverige klarte den norske hæren stort sett å forsvare norsk territorium. Men Sverige vant flere slag i Danmark og var en militær stormakt i Europa, med mange seire i trettiårskrigen fra 1618 til 1648, så i det store spillet tapte Danmark-Norge. Krigshandlingene i Norge og Sverige ble kaltHannibalfeiden etter den norske stattholderen Hannibal Sehested, og med god grunn. Da han ble stattholder, satte Sehested i gang med å gjennomføre Christian 4.s hærordinans (hærlov) fra 1628. Sehested fikk etablert en norsk bondehær basert på utskriving av soldater. Han satte også i gang arbeidet med å skaffe Norge en flåte av defensjonsskip (kombinerte handels- og marinefartøyer), hvorav ett skal ha blitt bygd i Sandvika.
Christian IV (t.h., øverst) var dansk-norsk konge 1588-1648, og interesserte seg sterkt for Norge. Christan August (t.h., nederst) var president for det midlertidige riksstyret i Norge 1807-1810. Hannibal Sehested (t.v.) har “sin” gate mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate.
Hannibal Sehested er blitt beæret med en egen gate og plass sentralt, men likevel bortgjemt, i Oslo. Sehesteds gate går mellom gatene oppkalt etter Kristian IV og Kristian August, to andre dansker som har hatt stor betydning for Norge. Sehesteds plass ligger midt i det korte gateløpet, og er mest kjent fordi forlagene Gyldendal og Aschehoug ligger på hver sin side av plassen.
Som fortsatt medlem av Foreningen mot freden i Brömsebro gleder det meg at spørsmålet om Jämtland og Härjedalen fortsatt dukker opp i mediene dann og vann. Og svenskene skal ikke føle seg helt trygge, For ifølge en myte(?) skal nederste knapp på ermet på norske generaluniformer, inkludert Kongens, ikke kneppes igjen før Jämtland og Härjedalen igjen er blitt norsk, og uniformene er visst sydd slik at denne knappen ikke kan kneppes. Nå er det ikke lenge siden jeg her i bloggen skrev om det avgjort siste slaget mellom svenske og norske styrker, så vi får heller sette vår lit til beboerne i området som ble svensk i 1645. Hvis jeg husker riktig, var det sterke krefter der som ville tilbakeføre Jämtland og Härjedalen til Norge etter folkeavstemningen i 1994, da Norge igjen sa nei til å blir medlem av EU.
(Innlegget ble påbegynt 22.08.2019 og fullført 22.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge – Migranter som er på vei (til Norge eller andre land)16.08.2019 og DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Redning av migranter over Middelhavet var ett av temaene i forrige blogg, og jeg nevnte tre forhold jeg ser som tvilsomme ved det norske supplyskipet OCEAN VIKING, som er innleid som redningsskip av Leger uten grenser og SOS Mediterranée. Men sjøreisen over Middelhavet er bare siste etappe for migrantene.
Migrantrutene over Middelhavet. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Migrantrutene over Middelhavet har tre utgangspunkt. I øst har man tatt seg over fra Tyrkia til Hellas (i klartspråk inn i Schengen-området), og bakgrunnen har i stor grad vært borgerkrigen i Syria. Denne trafikken er sterkt redusert etter en avtale mellom EU og Tyrkia. I det midtre og vestlige Middelhavet foregår trafikken særlig fra Libya mot Malta og Italia og fra Marokko og den spanske enklaven Ceuta mot Spania. Migrantene kommer ikke fra Libya eller Marokko, men fra land sør for Sahara og også fra land i Asia.
Det er påfallende at når jeg i forbindelse med forarbeidet til dette blogginnlegget har søkt på “migrantruter i Afrika“, “migrantruter til Libya” o.l. (jeg har også prøvd med “flyktningruter”), får jeg nesten bare svar om ruter over Middelhavet. Først etter lang tids leting fant jeg det danske Spor Media, som på nettsiden Fjerne Naboer har en grundig og – så vidt jeg kan se – nøktern og upartisk fremstilling av temaet afrikansk migrasjon.
Det gule området markerer Sahara. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
For å komme til Libya og Marokko må migrantene krysse Sahara, verdens største ørken. Det kan skje med fly, men jeg tror de fleste migrantene velger bakketransport som kan foregår utenom flyplassenes strenge grensekontroll. Reisen fra Dirkou i Niger til Tripolis er kortest, “bare” 1.500 km gjennom ørkenen. Dette er første etappe hvor migrantene risikerer livet etter å ha betalt godt til menneskesmuglere. Teknisk sett er det like “enkelt” å redde reisende i ørkenen som å redde sjøfarende i nød, men jeg har ikke sett noen ta til orde for redningsaksjoner i Sahara.
Rwanda ligger sentralt i Afrika. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse i eget vindu.
Det ville også være en mulighet å opprette migrantleire sør for Sahara. Slike leire er opprettet i Libya med EU-midler med det formål at migrantene skal vende til bake til sine opprinnelsesland. Men det er borgerkrig i Libya, og hverken i landet eller i leirene er det trygt å oppholde seg. Det lille landet Rwanda, øst for Den demokratiske republikken Kongo og vest for Tanzania, har imidlertid tilbudt FN og EU å opprette migrantleire etter omtrent samme modell som i Libya, ifølge Europakommisjonens danske representasjon. Det spørs vel om de unge mennene i 20-årene som utgjør en stor andel av migrantene over Middelhavet, er særlig interessert i en slik leir. Deres mål ser ut til å være å komme seg lovlig eller ulovlig til Europa, først og fremst Schengen-området, for å søke arbeid. Men familier på flukt fra krig og utrygghet ville kanskje foretrekke en noenlunde velorganisert leir sør for Sahara fremfor en usikker reise gjennom ørkenen og over havet. I Resett lanserer Einar Hammer ideen om at Norsk Folkehjelp kan opprette asylmottak i Afrika. Det er kanskje mer ironisk enn seriøst ment, men i arbeidet for å hindre det store antallet dødsfall på migrantrutene gjennom Sahara og over Middelhavet, kunne det kanskje være et virkemiddel.
Det beste ville være å sørge for at det ikke var noen grunn til migrasjon. Afrika har selv løsningen på migrasjonsproblemet, skriver Sophie Louise Matlary i Minerva. Hun forteller at Den afrikanske union har som mål for 2019 å innføre felles pass for alle afrikanske land, Det vil være et sterkt bidrag til et felles afrikansk arbeidsmarked, og gjøre migrasjonen til Europa unødvendig. For meg ser det hun beskriver, ut til å ha mye for seg. Det løser neppe noen problemer i løpet av inneværende år, men kan forhåpentlig være løsninger på lengre sikt.
(Innlegget ble påbegynt 20.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Aftenpostena aftennummer 30. desember 1993. Klikk på bildet for å lese teksten.
Déja vu er et uttrykk av fransk opphav som beskriver det å føle at noe man opplever for første gang, er opplevd tidligere. Jeg følte et snev av déja vu i sommer da Dagsavisen skrev om utsiktene for vinterens veivedlikehold i Oslo under overskriften På tide å grue seg til vinteren igjen!. Bakgrunnen var kommunerevisjonens rapport om vintervedlikeholdet, der kommunens snørydding ikke kom godt ut. Det er 26 år siden sist Raymond Johansen satt i byråd, da med ansvar for samferdsel, og hadde dette svaret til datidens klager på dårlig brøyting: “Måk sjæl” (slik husker jeg det, men i Aftenposten er det omskrevet til det mer pyntelige “Skuff selv”).
Som leder for dagens byråd er Raymond Johansen plaget av Folkeaksjonen mot bompenger, som han ikke er enig med. Han velger derfor å karakterisere dem på denne måten: “Helt useriøst!”. Han er heller ikke enig med Høyre, som har kommet med et alternativt forslag til ny trasé for T-banen. Og siden han ikke er enig, blir Høyres forslag selvsagt karakterisert som – déja vu – “helt useriøst!”.
Nettavisen sammenlikner byrådene i Oslo og Trondheim, begge med byrådsleder fra Ap.
Raymond Johansens byråd har sittet i fire år. Document har oppsummert perioden under overskriften Pengesløsingen i det rødgrønne Oslo: Mye, mye verre enn du trodde. Byrådslederen er uenig i det meste Document skriver, så i hans stil kan dette trolig karakteriseres som “helt useriøst!”. Derfor tar jeg også med et oppslag fra Nettavisen, som skriver omtrent det samme som Document. Så får bloggens lesere velge om de vil lese det ene, det andre eller begge.
Siden jeg har stemmerett i Bærum, kan jeg ikke stemme på Raymond Johansen. Jeg er ikke sikker på om det er et tap.
(Innlegget ble påbegynt 21.08.2019 og fullført 21.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF1 – Epleplukkedagen 2019: Årets epleplukkedag på Langset er berammet til lørdag 14. september, med søndag 15. som “bufferdag” hvis det blir veldig vått lørdagen (det er egentlig ikke værforbehold). Årets avling er litt rar. Det ser ut til å være mye epler, men det er en blanding av normal størrelse og mange små i klaser, som man dels kan se på bildet. Alle bloggens lesere er velkommen til å plukke til eget forbruk, men meld fra på forhånd (bruk kommentarfeltet nedenfor eller bloggens e-post). Fjorårets epleplukkedag ga et resultat på 760 kilo, og jeg har ennå rikelig igjen av saftfabrikkens produksjon.
oooOOOooo
AF2 – Moskeer og moskus: “Moskeene på Dovrefjell får bli stående,” melder Karine Haaland i et ellevilt innlegg i Document. Jeg har arkivert det under “Fleip med islam”, men siden det står i Document og er skrevet av Karine Haaland, er det nok islamofobi, eller muligens venstrepolitikerhets. Jeg tar uansett sjansen på å anbefale det.
oooOOOooo
AF3 – Værmelding: Østlandssendingen fant det nylig nødvendig med en ekstra understreking av hvor dårlig været ville bli:
Tenke seg til, både lyn og torden! Hvis det ikke er Kaja Staude Mikalsen selv som har skrevet meldingen hun leste opp, vet hun sikkert hvem som bør studere artikkelen Bakgrunn: Hva er lyn og torden? i forskning.no. For ordens skyld, og som det ofte pleier å stå når man søker opp stoff på nettet: Artikkelen er 17 år gammel, og kan være utdatert …
oooOOOooo
AF4 – Klimamelding: “I vår vedtok en rekke fylker og kommuner at det er klimakrise,” kunne NRKs nettsider fortelle nylig. Bærum kommune har ikke gjort noe slikt vedtak. Derfor kan vi her, i motsetning til f. eks. Nesodden kommune på den andre siden av Oslofjorden, ta det helt rolig. Hverken eventuelt stigende havnivå eller mulig “våtere og villere” vær får noen virkning på oss.
oooOOOooo
AF5 – Bruktbiler: Den ene av de to bruktbilene som ble omtalt her i bloggen 2. august, er nå solgt. Prisen ble høyere enn jeg antydet: 57 millioner kroner. Den andre bruktbilen er fortsatt ikke solgt.
oooOOOooo
Bloggeren i stridsantrekk for kjemisk krigføring mot veps på loftet.
AF6 – Forsvarskrig: Kjemiske våpen har vært forbudt siden 1899 (Haagkonvensjonen, artikkel 23). Men det gjelder krig mot mennesker, ikke mot veps. Vi er blitt invadert av veps her på bruket, og måtte forsvare oss. I beskyttelsesdrakt og utstyrt med flere sprøytbare midler startet motangrepet tidligere i uken. Her er det ikke snakk om å slå fienden på retrett, fienden skal utryddes!
.
oooOOOooo
AF7 – Nyheter for tungnemme: Bompenger er det eneste som teller om dagen. NRK har det som viktigste sak i de fleste nyhetssendinger, bl. a. sist mandag. Nyhetsredaksjonen passer også på at det ikke skal være tvil om hva som er saken, som derfor gjentas fem ganger på ett minutt (se i fullskjerm for å følge tellingen):
oooOOOooo
AF8 – Vi glemte å …: Hovedoppslaget i NRK Dagsrevyen tirsdag var også knyttet til bompenger. NRK ved reporter Petter Svaar kunne fortelle at administrasjonskostnadene i bompengeselskapene går opp, ikke ned slik Fremskrittspartiet lovet. Nå var dette ikke helt i tråd med virkeligheten, så valgkampinnslaget mot Fremskrittspartiet måtte korrigeres neste dag. Rettelsen av toppoppslaget var aller siste innslag i onsdagens Dagsrevyen, etter værmeldingen …
Hovedoppslag (Dagsrevyen tirsdag 20. august):
Dementi (Dagsrevyen onsdag 21. august etter værmeldingen):
oooOOOooo
AF9 – Valgkampvideo: I valgkampen kunne Høyre brukt en stumfilmversjon av Dagsrevy-introen til Jonas Gahr Støres turne i Nord-Norge, hadde det ikke vært for teksten. Sett fra Høyres side skulle det nok stått “Høy fart i riktig retning”.
oooOOOooo
AF10 – Kjøp av øyer: Denne bloggen kan avsløre hva som virkelig lå bak Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland, og hvorfor besøket hans til Danmark ble avlyst. En av naboene mine er amerikansk statsborger. Han stemte på Trump i 2016, og er fortsatt en ihuga tilhenger. Han har i det siste plutselig begynt å bade på Kalvøya daglig. Det er åpenbart at han har rekognosert for Trump, som har blandet sammen Øya-festivalen nær Grønland i Oslo med Kalvøya, der festivalen har sitt opphav. Da Trump ble informert om feiltakelsen, falt det ham mer naturlig å avlyse Danmarksbesøket enn å innrømme feilen. Det kan vel også ha virket inn på avgjørelsen at dette åpenbart ville få mange medier til å omtale Trump.
(Innlegget ble påbegynt 22.08.2019 og fullført 22.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Migranter og sjøredning (16.08.2019)
Geir Juell Skogseth er landrådgiver i Landinfo, statens uavhengige fagorgan for landkunnskap om land Norge mottar asylsøkere fra. Document siterer fra et intervju med ham i NRK Dagsrevyen, der han bekrefter at redningsskip lokker flere migranter ut på
Middelhavet.
Det norske redningsskipet OCEAN VIKING hadde pr. torsdag denne uken tatt om bord 356 migranter, ifølge en NTB-melding gjengitt i Document. Skipet har ikke fått tillatelse til å gå til havn noe sted nord for Middelhavet, og stemningen blant migrantene begynner å bli stresset. Det fremgår ikke av meldingen om skipet har prøvd å få gå til havn i Afrika.
Justisminister Jøran Kallmyr uttalte seg om OCEAN VIKING tidligere i sommer. Den etterfølgende “debatten”, der journalist Sven Egil Omdal uttalte et dårlig skjult dødsønske for Kallmyr, ble nokså kritisk omtalt av Hanne Tolg i Document.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
En tirsdagsvisitt til Arendalsuka
Til Arendalsuka med tre spørsmål til fem politiske partier. Hyggelige samtaler, men ingen forandring i mitt standpunkt til å delta ved kommunevalget.
Migranter og sjøredning
Reglene om plikt til å hjelpe sjøfarende i nød. Situasjoner der reglene ble tatt i bruk: TRYM/VENUS, LYSEKIL, TAMPA. Betenkelige sider ved OCEAN VIKINGs pågående aksjon i Middelhavet. Norsk debatt om redning av migranter i Middelhavet.
Alternative fakta 33/19
Skole og utdanning <¤> Engelskjåleri <¤> Seilskutetoalett <¤> Politiparkering <¤> Kulturnytt <¤> Glimt fra sommerferien
Tilbakeblikk 16.08.2019
Ukens biting: Nyheter på radio og ny finansiering for NRK (09.08.2019) <¤> NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
I skrivende stund er Arendalsuka inne i innspurten. Til tross for at det har vært massiv pressedekning av arrangementet, kan jeg ikke se at noen medier har fått med seg at jeg kastet glans over begivenheten tirsdag.
Politisk debatt er hovedtema i Arendalsuka. Den deltok jeg ikke i. Men siden det er valgår, hadde jeg tenkt ut tre spørsmål til de politiske partiene som eventuelt fattet interesse for meg når jeg passerte rekken av partiboder. Jeg ble ikke kontaktet av noen, men kom på forskjellig vis i samtale med representanter for Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet.
“Hva er ditt viktigste argument for at jeg skal stemme på ditt parti?” var mitt første spørsmål. Dette var egentlig et “lurespørsmål” siden det er lokal- og regionalvalg i år, og jeg regnet med at svarene ville bli nokså “rikspolitiske”. Det ble de på en måte, men i en prinsipiell form som også passer på lokal- og regionalnivå. Og svarene fulgte skillelinjen mellom blå-grønt og rød-grønt: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre la vekt på individets rettigheter og ville arbeide for valgfrihet, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet la vekt på fellesskapsløsninger der individet må innordne seg.
Mitt andre spørsmål gjaldt nominasjonsprosessen. Alle de jeg snakket med, hadde deltatt på nominasjonsmøter, tre av dem var listekandidater til kommunestyret. De er derfor blant de to prosentene som bestemmer hvilke personer vi andre 98 prosent kan stemme på, og jeg ba om deres syn på det demokratiske aspektet ved dette. Ingen lot seg provosere av den lille kritikken som lå i spørsmålet, ingen kom heller med noen ide som kunne gi større velgermedvirkning i personvalget. Men et par av de jeg snakket med, påpekte at det står fritt for alle som vil, å bli medlem av et politisk parti og derved kvalifisere seg til å delta i nominasjonen.
Siste spørsmål gjaldt muligheten til å stryke kandidater. Det har velgerne ikke kunnet gjøre siden 1999, som var siste gang jeg stemte ved kommunevalget (se forrige ukes blogginnlegg Noen råd før kommunestyre- og fylkestingsvalget). Ingen var spesielt opptatt av å gjeninnføre muligheten for å stryke, men alle hadde forståelse for poenget. En mulighet som ble foreslått, var å gi personstemme til alle unntatt den jeg ville stryke, noe som ville gi omtrent samme effekt – men ikke hvis kandidaten jeg ønsket å stryke, var kumulert.
Veloverveide og gode svar fikk jeg av alle, til dels med poenger jeg ikke hadde tenkt på, alle fem var hyggelige å snakke med og ingen var krampaktig partipolitiske. Det bør love godt for valgkampklimaet i Arendal at jeg kom i snakk med motpolene Fremskrittspartiet og Senterpartiet mens to av deres representanter var i hyggelig passiar midt mellom de to partiteltene. For ordens skyld nevner jeg de partiene som ikke fikk gleden av å snakke med meg: Kristelig folkeparti, Rødt, Miljøpartiet de grønne og Sosialistisk venstreparti.
Arendalsuka er en norsk kopi av den svenske Almedalsvedckan i Visby på Gotland. Begge steder er politisk debatt utgangspunktet, og i tillegg deltar en rekke interesseorganisasjoner o. l. fordelt i små teltboder i hele området rundt Pollen. Fartøyer fortøyd i Pollen er også en del av arrangementet, og i år lå STATSRAAD LEHMKUHL, SØRLANDET og CHRISTIAN RADICH der. Både om bord i disse tre skværriggerne, om bord i andre båter og i lokaler på land var det foredrag og arrangementer.
Men det var i det politiske området jeg gjorde meg gjeldende, og med stor privat suksess. Fra Arbeiderpartiet fikk jeg et drops, fra Fremskrittspartiet en kulepenn og fra Senterpartiet tilbud om en gulrot, som jeg takket nei til. Størst suksess ga møtet med Høyre, for på leting etter buss dit bilen var parkert, møtte vi Høyre-representanten igjen, og fikk vi sitte på med henne siden hun hadde et ærend like i nærheten av parkeringen. Men ingen av disse oppofrende tiltakene får meg til å delta i kommunevalget så lenge jeg ikke kan stryke kandidater.
(Innlegget ble påbegynt 14.08.2019 og fullført 14.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge – Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil komme igjen her i bloggen flere ganger fremover. ___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden.
Klikk på bildet for å lese hva Sjøloven sier om sjødyktighet, havsnød o.l.
Den som ferdes til sjøs, har plikt til å hjelpe andre sjøfarende som kommer i vanskeligheter. Det er en moralsk plikt med lange tradisjoner, men den er også nedfelt i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til (Havrettstraktaten, SOLAS-konvensjonen), og også i norsk lov. I Lov om sjøfarten står det (§ 135):
“I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. – – – Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.”
For meg er redningen av lasteskipet TRYMs besetning i Nordsjøen i 1937 et typisk eksempel på etterlevelse av både moral og jus. TRYM fikk problemer under full storm og sendte ut nødsignal. Passasjerskipet VENUS kom til assistanse, og berget i en langvarig og dramatisk aksjon hele TRYMs besetning. Dette er det skrevet bok om.
Årets bilde 1979 tatt av Erik Berglund viser Erling Borgen som tar imot en av de vietnamesiske flyktningene, en liten baby. De to journalistene var med om bord i LYSEKIL som reportere, men deltok også i redningsarbeidet.
Flyktninger som blir reddet i synkeferdige båter er ikke nytt med den pågående situasjonen i Middelhavet. For 40 år siden flyktet sør-vietnamesere i store mengder – noen mener det dreide seg om millioner – på denne måten. Ingen vet hvor mange som omkom, men over en tiårsperiode ble nesten 6.500 båtflyktninger tatt opp av norske lasteskip. Da flyktningstrømmen var på sitt mest intense, ble M/S LYSEKIL, som i 1979 lå nybygd i Singapore, kontrahert som redningsskip i aksjonen “En båt for Vietnam”. Aksjonen fikk en regjeringsgaranti på 3,75 millioner kroner, og 1,4 millioner kroner ble samlet inn, det var stor oppmerksomhet rundt arbeidet med de vietnamesiske flyktningene og mange av dem ble bosatt i Norge.
Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA med 433 flyktninger om bord utenfor Australia i 2001.
20 år senere var det bare ett norsk skip som fikk oppmerksomhet når det gjaldt flyktninger. Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA reddet 433 flyktninger i internasjonalt farvann, og ville sette dem i land i Australia, som var nærmest. Australske myndigheter nektet dette, og det ble en diplomatisk krise mellom Norge og Australia på grunn av saken. Det endte med at flyktningene, for det meste afghanere, men også noen fra Pakistan og Sri Lanka, ble fraktet til den lille øystaten Nauru, som fikk økonomisk kompensasjon fra Australia for dette.
De siste par ukene har OCEAN VIKING, et norsk supplyskip, vært i tjeneste for organisasjonene Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å redde migranter i Middelhavet. Aksjonen likner på “en båt for Vietnam” i 1979 ved at et skip som egentlig er bygd for andre formål, blir chartret som redningsskip. Den skiller seg fra 1979-situasjonen ved at de som velger fluktruten over Middelhavet, ikke kommer fra ett enkelt land i krise, men fra forskjellige nasjoner og med ulike grunner til å flykte. Supplyskipet OCEAN VIKING er innleid av Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å drive redningsarbeid utenfor kysten av Libya.
Båtflyktningene fra Vietnam var så åpenbart flyktninger. TAMPA-saken handlet opplagt om et skip som reddet et annet, selv om de som ble reddet, var flyktninger. Når det gjelder OCEAN VIKING, er det flere forhold jeg vil karakterisere som tvilsomme:
–__Mange av de som blir plukket opp i -__gummibåter utenfor Libya, er åpenbart -__ikke reelle flyktninger som er tvunget av -__krig eller undertrykkelse til å rømme fra -__sitt opprinnelsesland, men migranter på -__jakt etter bedre fremtidsmuligheter i -__Europa.
–__På marinetraffic.com har jeg fulgt OCEAN VIKINGs seilas før og -__under de første to redningsaksjonene. Skipet har seilt frem og -__tilbake utenfor den libyiske territorialgrensen, og jeg regner med -__at menneskesmuglere også bruker marinetraffic.com og vet hvor -__de skal sende sine “kunder”. Da blir situasjonen nokså langt unna -__det som ligger bak plikten til å hjelpe fartøyer i nød, og jeg synes -__det er misbruk av disse bestemmelsene.
–__Leger uten grenser vil ikke sette migrantene i land i nærmeste -__havn i Libya, fordi landet anses å være for utrygt. Men -__organisasjonen vil heller ikke sette dem i land i nabolandet -__Tunisia, som er trygt. Da virker det som om hensikten er å bringe -__migrantene til Europa, som ikke er det samme som å redde folk i -__havsnød.
Migrantruten over Middelhavet har også blitt et innenrikspolitisk spørsmål her i landet. Det har ikke gjort det lettere å diskutere saken. Blant et tyvetall innlegg som jeg har lagret fra forskjellige medier, har jeg plukket ut tre om saken og ett om debatten:
–__La dem seile under norsk flagg ___Dagsavisen 27.09.2018, Espen Løkeland Stai
–__Gir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja. ___Steigan.no 30.07.2019, Ove Bengt Berg
–__Cruiseskipet Ocean Viking ___Document 13.08.2019, Trond Ellingsen
–__Din moral er dårligere enn min ___Aftenposten 16.07.2019, Therese Sollien
(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
