Migranter og sjøredning

___Begrepet migranter slik det brukes i dag, er bare noen få år gammelt. Tidligere omtalte vi de som flyttet frivillig fra et land til et annet, som innvandrere og utvandrere, mens de som flyttet på grunn av krig eller politisk undertrykkelse, var flyktninger eller asylsøkere. Dagens migranter er en blanding av alle de “gamle” kategoriene, og det er glidende overganger fra “truet” via “nødlidende” til “vil ha det bedre”. For å få tak på dette omfattende og vanskelige temaet går det kanskje an å dele det opp:
– Migrasjon til Norge før og nå
– Migranter som er i Norge
– Migranter som er på vei (til Norge eller andre land) DAGENS
– Potensielle migranter.
Hvert av disse undertemaene kan fylle minst ett blogginnlegg, så temaet migranter vil  komme igjen her i bloggen flere ganger fremover.
___Meningene om migrasjon og migranter står steilt mot hverandre. Jeg håper det er mulig  å tenke høyt om dette på en saklig måte, og jeg ønsker alle innspill og tilbakemeldinger velkommen. Det er viktig å understreke at dette handler om fenomenet migranter, ikke om enkeltindivider som bor i Norge, men har sitt opphav et annet sted i verden. 

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Klikk på bildet for å lese hva Sjøloven sier om sjødyktighet, havsnød o.l.

Den som ferdes til sjøs, har plikt til å hjelpe andre sjøfarende som kommer i vanskeligheter. Det er en moralsk plikt med lange tradisjoner, men den er også nedfelt i internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til (Havrettstraktaten, SOLAS-konvensjonen), og også i norsk lov. I Lov om sjøfarten står det (§ 135):
“I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs. – – – Skipsføreren skal behandle personer som er tatt om bord etter første og annet punktum, med verdighet og omsorg, innenfor de rammer som skipets muligheter og begrensninger setter.”

For meg er redningen av lasteskipet TRYMs besetning i Nordsjøen i 1937 et typisk eksempel på etterlevelse av både moral og jus. TRYM fikk problemer under full storm og sendte ut nødsignal. Passasjerskipet VENUS kom til assistanse, og berget i en langvarig og dramatisk aksjon  hele TRYMs besetning. Dette er det skrevet bok om.

Årets bilde 1979 tatt av Erik Berglund viser Erling Borgen som tar imot en av de vietnamesiske flyktningene, en liten baby. De to journalistene var med om bord i LYSEKIL som reportere, men deltok også i redningsarbeidet.

Flyktninger som blir reddet i synkeferdige båter er ikke nytt med den pågående situasjonen i Middelhavet. For 40 år siden flyktet sør-vietnamesere i store mengder – noen mener det dreide seg om millioner – på denne måten. Ingen vet hvor mange som omkom, men over en tiårsperiode ble nesten 6.500 båtflyktninger tatt opp av norske lasteskip. Da flyktningstrømmen var på sitt mest intense, ble M/S LYSEKIL, som i 1979 lå nybygd i Singapore, kontrahert som redningsskip i aksjonen “En båt for Vietnam”. Aksjonen fikk en regjeringsgaranti på 3,75 millioner kroner, og 1,4 millioner kroner ble samlet inn, det var stor oppmerksomhet rundt arbeidet med de vietnamesiske flyktningene og mange av dem ble bosatt i Norge.

Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA med 433 flyktninger om bord utenfor Australia i 2001.

20 år senere var det bare ett norsk skip som fikk oppmerksomhet når det gjaldt flyktninger. Wilhelmsen-skipet M/S TAMPA reddet 433 flyktninger i internasjonalt farvann, og ville sette dem i land i Australia, som var nærmest. Australske myndigheter nektet dette, og det ble en diplomatisk krise mellom Norge og Australia på grunn av saken. Det endte med at flyktningene, for det meste afghanere, men også noen fra Pakistan og Sri Lanka, ble fraktet til den lille øystaten Nauru, som fikk økonomisk kompensasjon fra Australia for dette.

De siste par ukene har OCEAN VIKING, et norsk supplyskip, vært i tjeneste for organisasjonene Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å redde migranter i Middelhavet. Aksjonen likner på “en båt for Vietnam” i 1979 ved at et skip som egentlig er bygd for andre formål, blir chartret som redningsskip. Den skiller seg fra 1979-situasjonen ved at de som velger fluktruten over Middelhavet, ikke kommer fra ett enkelt land i krise, men fra forskjellige nasjoner og med ulike grunner til å flykte.

Supplyskipet OCEAN VIKING er innleid av Leger uten grenser og SOS Mediterranée for å drive redningsarbeid utenfor kysten av Libya.

Båtflyktningene fra Vietnam var så åpenbart flyktninger. TAMPA-saken handlet opplagt om et skip som reddet et annet, selv om de som ble reddet, var flyktninger. Når det gjelder OCEAN VIKING, er det flere forhold jeg vil karakterisere som tvilsomme:
__Mange av de som blir plukket opp i
-__gummibåter utenfor Libya, er åpenbart
-__ikke reelle flyktninger som er tvunget av
-__krig eller undertrykkelse til å rømme fra
-__sitt opprinnelsesland, men migranter på
-__jakt etter bedre fremtidsmuligheter i
-__Europa.
__marinetraffic.com har jeg fulgt OCEAN VIKINGs seilas før og
-__under de første to redningsaksjonene. Skipet har seilt frem og
-__tilbake utenfor den libyiske territorialgrensen, og jeg regner med
-__at menneskesmuglere også bruker marinetraffic.com og vet hvor
-__de skal sende sine “kunder”. Da blir situasjonen nokså langt unna
-__det som ligger bak  plikten til å hjelpe fartøyer i nød, og jeg synes
-__det er misbruk av disse bestemmelsene.
__Leger uten grenser vil ikke sette migrantene i land i nærmeste
-__havn i Libya, fordi landet anses å være for utrygt. Men
-__organisasjonen vil heller ikke sette dem i land i nabolandet
-__Tunisia, som er trygt. Da virker det som om hensikten er å bringe
-__migrantene til Europa, som ikke er det samme som å redde folk i
-__havsnød.

Migrantruten over Middelhavet har også blitt et innenrikspolitisk spørsmål her i landet. Det har ikke gjort det lettere å diskutere saken. Blant et tyvetall innlegg som jeg har lagret fra forskjellige medier, har jeg plukket ut tre om saken og ett om debatten:
__La dem seile under norsk flagg
___Dagsavisen 27.09.2018, Espen Løkeland Stai
__Gir flere redningsmenn flere lik? Dessverre: Ja.
___Steigan.no 30.07.2019, Ove Bengt Berg
__Cruiseskipet Ocean Viking
___Document 13.08.2019, Trond Ellingsen
__Din moral er dårligere enn min
___Aftenposten 16.07.2019, Therese Sollien

(Innlegget ble påbegynt 15.08.2019 og fullført 15.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no