Fra Nagasaki til Langnes skanse

Nagasaki 9. august 1945.

I dag er det 74 år siden en atombombe ble brukt i krig for annen og forhåpentligvis siste gang. Det var den japanske byen Nagasaki som ble utsatt for dette, etter at Hiroshima var bombet på samme måte tre dager tidligere. Minst 225.000 mennesker ble drept i de to angrepene. Ingen vet hvor mange som ville ha måttet bøte med livet hvis krigen skulle vært utkjempet med konvensjonelle våpen til Japan kapitulerte.

Bombene over Hiroshima og Nagasaki hadde en sprengkraft som tilsvarte henholdsvis  15.000 og 21.000 tonn TNT. For ordinære bomber under 2. verdenskrig var sprengkraften opptil et par tonn. Da en britisk bompe på 500 kilo ble funnet ved det gamle raffineriområdet ved Valle utenfor Tønsberg, ble et område med en radius på én kilometer evakuert, Sprengkraften for Hiroshima- og Nagasaki-bomben var 30-40 tusen ganger sterkere. Dette var et helt nytt våpen.

USA var alene om kjernefysiske våpen til 1949, da Sovjetunionen foretok sin første prøvesprengning. Storbritannia og Frankrike hadde også egne atomvåpen på 1950-tallet. Kinas første prøvesprengning fant sted i 1964. Senere har India, Pakistan og Nord-Korea blitt atommakter, og det antas at også Israel har atomvåpen, noe landet hverken vil bekrefte eller avkrefte.

Kunnskapen om atomvåpen lar seg ikke fjerne. Men våpenet er bare blitt brukt to ganger, for 74 år siden. General Douglas MacArthur ønsket visst å bruke atomvåpen mot Kina under Koreakrigen på begynnelsen av 1950-tallet, men det skjedde ikke. Under Cuba-krisen i 1962 kan terrorbalansen ha medvirket til at det ikke ble noen væpnet konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Men faren er stadig til stede for at noe kan skje, kanskje ikke krig, men katastrofer utløst av et uhell. Det skrev jeg om på slutten av blogginnlegget Dystert om fortid og fremtid i februar 2017.

Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.

Det får være en trøst at det i dag er 205 år siden siste gang – og det var siste gang – norske og svenske soldater to mot hverandre i krigshandlinger. I slaget ved Langnes skanse (i nåværende Askim kommune) 9. august 1814 ble svenskene holdt tilbake, og den norske innsatsen viste at militær erobring av Norge kunne bli en langvarig og blodig affære. I stedet ble det forhandlinger, som endte med Mossekonvensjonen og personalunionen med Sverige frem til 1905. Til dette bidro den norske kommandanten ved Langnes, oberst Diderik Hegermann, med bare åtte kanoner og overholdet ingen atomvåpen.

(Innlegget ble påbegynt 06.08.2019 og fullført 06.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

18 − 2 =