En fredsavtale, landavståelser og en plass

Ved freden i Brömsebro 1645 måtte Danmark-Norge avstå Jämtland og Härjedalen (markert med rødt på det lille kartet) til Sverige.

En gang for lenge siden var jeg med på å stifte Foreningen mot freden i Brömsebro, som hadde svært få medlemmer, men som aldri er blitt nedlagt. Sånn sett burde dagens blogg vært innrammet av sørgerand, for i dag er det 374 år siden denne fredsavtalen mellom Sverige og Danmark-Norge ble inngått, og Jämtland og Härjedalen ble svensk.

I krigshandlingene mellom Norge og Sverige klarte den norske hæren stort sett å forsvare norsk territorium. Men Sverige vant flere slag i Danmark og var en militær stormakt i Europa, med mange seire i trettiårskrigen fra 1618 til 1648, så i det store spillet tapte Danmark-Norge. Krigshandlingene i Norge og Sverige ble kalt Hannibalfeiden etter den norske stattholderen Hannibal Sehested, og med god grunn. Da han ble stattholder, satte Sehested i gang med å gjennomføre Christian 4.s hærordinans (hærlov) fra 1628. Sehested fikk etablert en norsk bondehær basert på utskriving av soldater. Han satte også i gang arbeidet med å skaffe Norge en flåte av defensjonsskip (kombinerte handels- og marinefartøyer), hvorav ett skal ha blitt bygd i Sandvika.

Christian IV (t.h., øverst) var dansk-norsk konge 1588-1648, og interesserte seg sterkt for Norge. Christan August (t.h., nederst) var president for det midlertidige riksstyret i Norge 1807-1810. Hannibal Sehested (t.v.) har “sin” gate mellom Kristian IVs gate og Kristian Augusts gate.

Hannibal Sehested er blitt beæret med en egen gate og plass sentralt, men likevel bortgjemt, i Oslo. Sehesteds gate går mellom gatene oppkalt etter Kristian IV  og Kristian August, to andre dansker som har hatt stor betydning for Norge. Sehesteds plass ligger midt i det korte gateløpet, og er mest kjent fordi forlagene Gyldendal og Aschehoug ligger på hver sin side av plassen.

Som fortsatt medlem av Foreningen mot freden i Brömsebro gleder det meg at spørsmålet om Jämtland og Härjedalen fortsatt dukker opp i mediene dann og vann. Og svenskene skal ikke føle seg helt trygge, For ifølge en myte(?) skal nederste knapp på ermet på norske generaluniformer, inkludert Kongens, ikke kneppes igjen før Jämtland og Härjedalen igjen er blitt norsk, og uniformene er visst sydd slik at denne knappen ikke kan kneppes. Nå er det ikke lenge siden jeg her i bloggen skrev om det avgjort siste slaget mellom svenske og norske styrker, så vi får heller sette vår lit til beboerne i området som ble svensk i 1645. Hvis jeg husker riktig, var det sterke krefter der som ville tilbakeføre Jämtland og Härjedalen til Norge etter folkeavstemningen i 1994, da Norge igjen sa nei til å blir medlem av EU.

(Innlegget ble påbegynt 22.08.2019 og fullført 22.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no