NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.
NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.
Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme. Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”
Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.
Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.
Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
–__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den
-__negative kraften i ordet «jødesvin».”
–__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det
-__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
–__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.
Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2 lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.
Hvorfor er det greit å si «din jævla jøde?» spurte Liam Rivli i Aftenpostens Si;D-spalte i 2017. Lite hadde tydeligvis forandret seg siden NRK-dokumentaren Ikke akkurat Anne Frank ti år tidligere,
bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!
To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.
(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
Se også Tilbakeblikk 05.02.2021
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l. |
Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no