Kategoriarkiv: Ukultur

NRK og Satiriks-trioen “Norske Grønnsaker” spiller jødescrabble

2. august 2019 Torgeir Oma

Twitter-meldingen der Norske Grønnsaker lanserte sketsjen. Den kom senere i ny versjon uten teksten “Tagg en jøde!”

NRK har trukket tilbake sketsjen der Satiriks-redaksjonen trodde det gikk an å være morsom med ordet “jødesvin”. Animasjons-kollektivet Norske Grønnsaker (Arild Ørnholt, Marius Stene og Jan Petter Aarskog), som laget sketsjen, har fjernet “Tagg en jøde!” fra Twittermeldingen som sketsjen ble sendt ut med.

“Tagg en jøde” er ikke en ny ide fra NRK og Norske Grønssaker. Bildet er tatt i Oslo høsten 1940.

NRK ved underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har beklaget at ordet “jødesvin” ble brukt og at NRK har såret jøder. I beklagelsen nevnes også Norske Grønnsakers twitter-melding, som Halvorsen omtaler som “absolutt ikke noen heldig formulering”. Begrepet “antisemittisme” forekommer ikke i beklagelsen.

Noen dager før NRKs tilbaketog skrev Monica Csango et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen NRK-sketsjen er pur antisemittisme. Charlo Halvorsens svar, Satiriks-sketsjen er ikke antisemittisk, sto dagen før sketsjen ble fjernet og NRK beklaget. Meningsutvekslingen ble avsluttet med Csangos innlegg NRK bagatelliserer bruk av dehumaniserende retorikk. På lederplass mente Aftenposten før NRKs tilbaketog at det kan diskuteres om sketsjen er antisemittisk. Dagsavisen mente etter tilbaketoget at det var klokt av NRK å avvise at sketsjen er antisemittisk, og skriver: “Den var … ikke ment å ramme med forsett. Ubetenksomhet må ikke ses på og straffes som bevisst rasisme.”

Slik velger NRK å illustrere det de kaller “scrabble-sketsjen”, og som alle andre kaller “jødesvin-sketsjen” – illustrert med bildet øverst i dette innlegget.

Det er ikke mye ubetenksomhet å spore, såvidt jeg kan finne ut. Jeg har ikke sett sketsjen, men jeg har hørt deler av lydsporet, har lest beskrivelser og har sett tegninger. Og jeg har lest beklagelsen. “Satiriks scrabble-sketsj” skriver Charlo Halvorsen der. Men sketsjens forfatter(e) har ikke peiling på Scrabble, og har ikke forsøkt å sette seg inn i spillet: Ordet på bokstavstativet har én bokstav mer enn det maksimale antallet etter Scrabbles regler, på motpartens stativ står også én bokstav for mye, poengtallet på bokstavene Ø og I er feil. Så betegnelsen “scrabble-sketsj” oppfatter jeg som et forsøk på å underkommunisere hva dette handler om. Aftenposten bruker den presise beskrivelsen “jødesvin-sketsjen”. Det er også påfallende at NRK illustrerer sine tekster med et nøytralt bilde av scrabblespillerne sett fra siden, mens alle andre viser bildet som er grunnlaget for kritikken, der ordet “jødesvin” skriker imot en.

Uten at jeg tar stilling til om sketsjen i seg selv er antisemittisk, må jeg ha lov til å påstå at den avdekker antisemittisk tankegods. Ordet “jødesvin” er bevisst valgt. Hvorvidt nedsettende uttrykk om andre raser (svarting, negerfaen, lappjævel …) eller religioner (muslimjævel, turbantulling, prestefaen …) har vært vurdert, tviler jeg på, for da kunne Norske Grønnsaker ikke brukt det “morsomme” uttrykket “tagg en jøde” da sketsjen ble lagt ut på nettet. Så jeg anser det for sikkert at én eller flere av denne gruppens medlemmer har antisemittisk tankegods, og som det heter: hva hjertet er fullt av, renner munnen over med. I dette tilfellet riktignok animasjonsfilmen.

Dessverre dukket det heller ikke opp motforestillinger mot sketsjen i NRK, som derfor også må mistenkes for antisemittisk tankegods. I Charlo Halvorsens beklagelse avslører han at han selv og alle som har vært involvert i sketsjen, er fullstendig uvitende om det som skjedde med jødene under siste verdenskrig. Annerledes kan jeg ikke forstå de gjentatte påpekningene av uvitenhet:
–__“… vi har undervurdert den historiske betydningen og den
-__negative kraften i ordet «jødesvin».”
–__“… ordet hadde en alvorligere betydning for spesielt det
-__jødiske miljøet i Norge enn hva vi dessverre var klar over.”
–__“… og vi kan bare skylde på vår egen manglende kunnskap om hva -__dette ordet betyr for dem det berører.”
At uvitenheten er så stor, er utrolig. Det sjokkerer meg at NRK synes uttrykk nazistene brukte for å begrunne “die Endlösung des Judenfrages” (den endelige løsning på jødespørsmålet), passer som underholdning. Michal Rachel Suissa skriver om dette under overskriften NRK-skam i Document og Robert Hercz inviterer de tre medlemmene i Norske Grønnsaker til å besøke synagogen i Oslo og få vite hvorfor sketsjen deres har såret norske jøder.

Antisemittisme har dessverre en lang tradisjon også i Norge, et faktum vi ofte skjuler, kanskje ubevisst. Siste punkt i 1814-grunnlovens §2 lød slik: “Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.” Paragrafen ble først fjernet i 1851, og i dag snakker vi helst om Wergelands arbeid for å fjerne den, ikke om det faktum at den ble vedtatt. Arrestasjonen av norske jøder i 1942 ble gjennomført av norsk politi, og behandlingen av “jødeoppgjøret” etter krigen tjener ikke den norske stat til særlig ære. I de siste årene virker det som kritikk mot staten Israel blandes sammen med (ubevisst?) antisemittisme. Det var kanskje det som fikk Israels ambassadør Raphael Schutz til å si i fjor vår at dagens nordmenn er “Quislings barn”, noe som selvsagt ikke ble godt mottatt. Men det avfødte også innlegget Jo, vi er Quislings barn i Aftenposten, der Eirik Eiglad nevner en rekke eksempler på at ambassadøren kunne ha dekning for sine ord. Oppfordringen om at Norge skulle boikotte årets europeiske finale i Melodi Grand Prix fordi den foregikk i Tel Aviv, er en episode i forlengelse av det Eiglad nevner i sitt innlegg.

Hvorfor er det greit å si «din jævla jøde?» spurte Liam Rivli i Aftenpostens Si;D-spalte i 2017. Lite hadde tydeligvis forandret seg siden NRK-dokumentaren Ikke akkurat Anne Frank ti år tidligere,

bortsett fra at NRK nå slutter seg til de som plager norske jøder. NRKs farlige glemsel er tittelen på Linda Noors innlegg om saken i Dagsavisen i går. I samme avis er Mona Levin intervjuet i spalten Navn i nyhetene, og uttaler seg akkurat så skarpt som saken fortjener. Hun klaget sketsjen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) før NRK fjernet den og kom med sin beklagelse, og Dagsavisens Tom Vestreng spør: “Men du opprettholder klagen til PFU?”. “Ja, selvfølgelig,” er det korte svaret. Takk og pris for det!

To oppslag om NRKs “jødesvin”-sketsj i Dagsavisen 1. august. Klikk på bildene for å lese.

(Innlegget ble påbegynt 31.07.2019 og fullført 02.08.2019)
Se også Tilbakeblikk 05.02.2021
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Ukultur

2020-russen markerer seg

26. juli 2019 Torgeir Oma

Heldigvis har bryggeriindustrien gått over til øl på boks, slik at våpenarsenalet for 2020-russen er noe redusert.

Sist helg var mediene fulle av stoff om de kommende russeturene til Hellas. Politiet var bekymret på bakgrunn av fjorårets utskeielser, men representanter for russen var sikre på at det skulle gå bra. Det holdt helgen over, til natt til mandag. Da ble en vordende russ (russetiden begynner om ca. ni måneder) arrestert for drapsforsøk etter å ha brukt en kunst flaske som våpen mot en annen russ på den greske øya Ios. Han er nå løslatt fra arrest og har reist hjem til Norge, men må ifølge NRK møte i retten i Hellas når saken kommer opp.

Saken reiser noen spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på:
–__Offeret i saken ble nesten drept. Vedkommendes foreldre sier at
-__dette kunne hendt hvor som helst. Er det da tilrådelig at den
-__siktede får gå løs blant annen, fredelig russ?
–__Kan russebråk-kritikere (som jeg) gå trygt i det offentlige rom (jfr.
-__e-post omtalt tidligere her i bloggen).
–__Når saken kommer opp: Hvis den siktede nekter å reise til Hellas
-__for å møte i retten, og Hellas krever ham utlevert, kan norske
-__myndigheter si ja til det? Det er ingen unntak i Utleveringslovens
-__paragraf 2: “Norsk statsborger kan ikke utleveres”.
–__Hvis vedkommende reiser til Hellas for å møte i retten: Får han
-__gyldig fravær for dette?
–__Tidligere i år har det to ganger vært “streik for klimaet” med stor
-__dekning i mediene av skoleungdom som vil at politikerne skal
-__gjøre noe med klimaet (de har stor tiltro til politikerne). Deltok
-__Hellas-reisende russ i “streiken”? Er russetur til Hellas forenlig
-__med klima-engasjementet?
Etter det jeg har observert, har ingen journalister stilt disse spørsmålene, som herved stilles gratis til disposisjon.

Ellers kan jeg anbefale blogginnlegget Russetiden er i gang fra august i fjor. Bortsett fra de aktuelle begivenhetene som er nevnt i innlegget, kunne det like gjerne vært skrevet i dag.

(Innlegget ble påbegynt 24.07.2019 og fullført 26.07.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Ukultur

Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks

12. juli 2019 Torgeir Oma

Harald Gjein, avgått direktør i Mattilsynet. Beholder millionlønn.

For et par måneder siden var det uro rundt Mattilsynet i Rogaland. VGs beskrivelse av tilsynets fremgangsmåte kunne like gjerne vært hentet fra en omtale av italiensk mafia, men det gjelder altså trauste(?) rogalendinger. Som øverste ansvarlige for etaten trakk direktør Harald Gjein seg fra sin stilling. Til Hegnar.no sa han: “Dette er en tung avgjørelse å ta, men for meg er det viktigste at tilliten til Mattilsynet gjenreises.” Han må altså ut på arbeidsmarkedet for å få seg ny jobb, tenker de som er vant med vanlige arbeidsforhold. Men slik er det ikke. Den “stakkers” mannen som har måttet ta “en tung avgjørelse”, innvilges permisjon med full lønn (nærmere halvannen million kroner) til det er “avklart hvilken annen passende stilling du vil få tilbud om og betingelsene knyttet til denne”.

Bjørn Erikstein, avgått direktør ved Oslo Universitetssykehus. Beholder millionlønn.

Det har også vært uro rundt Oslo universitetssykehus. Her gjaldt det Oslos fremtidige sykehusstruktur. Da avgjørelsen var tatt om å nedlegge Ullevål sykehus, uttrykte mange ansatte mistillit til direktør Bjørn Erikstein, og han trakk seg fra stillingen. Eller … han skal gå over i ny stilling som spesialrådgiver. Og han får ikke beholde lønnen sin, den blir redusert med ca. 500.000 kroner slik at han bare får 1,7 millioner i årslønn. Nå ble det ikke slik likevel. Etter en ny runde får Erikstein en sluttpakke som inneholder lønn i et år (formodentlig den opprinnelige direktørlønnen på 2,2 millioner kroner) uten arbeidsplikt.

Per Morten Johansen, avgått direktør i Omsorgsbygg. Beholder millionlønn.

I begge de sakene som er nevnt, har direktøren trukket seg på bakgrunn av interne forhold han ikke har hatt direkte kontroll over. Per Morten Johansen, derimot, måtte gå av som direktør for den kommunale etaten Omsorgsbygg i Oslo på grunn av egne feilgrep. Broren hans , Raymond Johansen, er byrådsleder i Oslo og derfor ikke klar for jobb i Per Mortens etat. Men det var både Per Mortens datter, svigersønn og en jaktkamerat, som alle fikk jobb i etaten på anbefaling fra direktøren og uten at stillingene ble utlyst. I likhet med de to først nevnte betyr “gå av” i Per Morten Johansens tilfelle at han beholdt ansettelsesforholdet med omtrent samme lønn. Eller var det bare lønnen han beholdt? Et forsøk på å få tak i ham, resulterte i en interessant artikkel i Ja til bilen i Oslo.

Heidi Sørensen, sittende direktør for Klimaetaten. Bruker millioner.

Hittil har det handlet om mannlige direktører, samlet under sekkebetegnelsen Gutteklubben Grei. Jenteklubben Juks er parallellen på kvinnelig side, og der er Heidi Sørensen et fremtredende medlem. Hun har vært stortingsrepresentant for SV og statssekretær i Miljøverndepartementet. Nå er hun direktør for Oslo kommunes Klimaetat, som ifølge Nettavisen har brukt 30 millioner kroner i løpet av tre år på PR-råd som for en stor del har kommet fra Silje Schei Tveitdal, tidligere partisekretær i SV og venninne av Heidi Sørensen. Sørensen bekrefter dette, men ser ikke selv noe problem i den nære forbindelsen mellom de to. Hun ser heller ikke noe problem i at hun ifølge et notat Minerva har fått tak i, ønsker å bruke etaten til å “posisjonere Oslo by som utstillingsvindu inn mot valget”. Andreas Slettholm i Aftenposten konstaterer i en kommentar: Ikke all miljø-PR er god PR.

Både Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks er preget av hva jeg vil kalle en “fikse- og triksekultur” som jeg tror det store flertallet av folk oppfatter som usmakelig. Det er ikke mye å gjøre med det, men jeg minnes et amerikansk ordtak jeg har nevnt en gang tidligere her i bloggen: “You can’t polish a turd, you can only smooth it out” (for de som ikke er fortrolig med amerikansk slang: turd tilsvarer vel om trent det norske dritt)

(Innlegget ble påbegynt 09.07.2019 og fullført 10.07.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Ukultur

Kadetten setter Sandvika på kartet med rus, søppel og narkotikapågripelser

5. juli 2019 Torgeir Oma

Det har ikke har vært noen forhåndsomtale her i bloggen av Kadetten, et arrangement som foregikk på Kadettangen tirsdag og onsdag denne uken, Derfor kommer her noen betraktninger etterskuddsvis, basert på hva som har vært presentert i diverse medier, hva jeg har observert når jeg har passert Kadettangen og hva jeg har hørt på 650 meters avstand fra scenen.

Publikum var ikke interessert i å høre denne babyen.

Målgruppe for Kadetten er visstnok folk i alder under 30 år. Jeg tror både Østlandssendingens utsendte, Intisar Ali, og hennes to intervjuobjekter, Natasha og Cona Krogh, er innenfor målgruppen. Det er er det så avgjort ikke jeg, noe som kan forklare hvorfor jeg har vanskelig for å skjønne hva de snakker om i intervjuet. Både NRK, de to intervjuobjektene og Budstikka (der de samme to er intervjuet) har det til felles at de skal se (ikke høre) på det som foregår på scenen. Da skjønner ikke jeg at lyden må være så høy at jeg hører den hjemme hos meg.

“Det blir veldig mye og interessant å få med seg”, avsluttet Ali sitt innslag med tirsdag. Det ble etter hvert såpass interessant at det fikk plass blant “overskriftene” i sendingen fra NRK Dagsnytt kl. 9 onsdag:

Bærums politikere har vært frenetisk opptatt av å “sette Sandvika på kartet”. Derfor tillot de både rave-partyet Extrema Outdoor på Kalvøya for få år siden og la til rette for denne ukens arrangement på Kadettangen. Presseoppslaget etterpå har hatt samme innhold begge ganger.

Klikk på bildet for å lese den grundige artikkelen om Kadetten.

Kadettangen-konspirasjonen (januar 2017) het det første innlegget her i bloggen om Kadettangen som festivalarena. Tittelen på blogginnlegget etter fjorårets festival var “Kadetten” fikk over 400.000 av kommunen for å støye og stenge badestranden. På bakgrunn av de to innleggene er det interessant å lese artikkelen Festival for enhver pris i Journalen (nettavis og treningsplattform for studentene på journalistutdanninga ved Oslomet). Vigdis Sofie Sandbæk og Anna Strand Andersen skriver i ingressen:
___“Festivaler er ingen sikker investering. Store navn
___som Quart, Norwegian Wood og Hove er slått
___konkurs, og Slottsfjell unngikk så vidt konkurs
___tidligere i år. I Sandvika utenfor Oslo så festivalen Kadetten sitt ___lys i 2018. Senere samme år ga Bærum kommune festivalen en ___opsjonsavtale på ti år, som gir arrangørene et fortrinn overfor ___andre som eventuelt ønsker å lage festival. Hvorfor ville ___kommunen inngå en slik avtale i et så risikabelt marked?”
Deretter går de grundig til verks, og avdekker forhold som i beste fall må karakteriseres som uryddige. Jeg får den samme følelsen som da jeg skrev blogginnlegget Kadettangen-konspirasjonen.

For det meste har støynivået fra Kadetten denne gangen vært akseptabelt, bortsett fra de siste krampetrekningene litt etter kl. 23 onsdag, da huset vibrerte. En stund onsdag kveld var det helt stille, det var vel mens den voldelige rapperen som ble varetektsfengslet i Stockholm, skulle opptrådt. Festivaldeltakerne satte likevel spor etter seg, slik klippet nedenfor viser. Ifølge Budstikka var det ca. 10.000 besøkende begge dager, avisen oppgir ikke kilde for tallet. Det kan nok gå en stund før vi får vite det, for Kadetten AS har ennå ikke levert regnskap for 2017, da det ikke foregikk noe arrangement. For meg er det tankevekkende at et flertall av Bærums politikere har villet legge til rette for dette arrangementet, som hittil, så vidt jeg vet, bare har vært en utgiftspost for kommunen. Hva det har kostet, skal jeg prøve å finne ut av, men jeg tror det dreier seg om millionbeløp. Dette er penger som kunne vært brukt til noe mer konstruktivt.

(Innlegget ble påbegynt 03.07.2019 og fullført 03.07.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Næringsliv, Ukultur

Dagsavisens “supertilbud” kan bli dyrt

7. juni 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Supertilbud – les så mye du vil til over sommerferien for for kun 1 krone!”. Det var den fristende tittelen på en e-post som kom til min gmail-konto nylig. Nå har jeg dårlig erfaring med Dagsavisens kommersielle virksomhet (les blogginnlegget Ukens biting: Ufrivillig abonnement og bidrag til nettaviser), så jeg gjennomgikk tilbudet med stor skepsis, og kan fremlegge dokumentasjon i form av en stumfilm på at skepsisen var begrunnet (bør vises i fullskjerm):

Jeg forstår at Dagsavisen trenger inntekter for å kunne levere godt innhold. Men jeg forstår ikke at det er nødvendig å bruke ulovlige og tvilsomme metoder for å få disse inntektene. Da Dagsavisen utkom også på søndager, abonnerte jeg på den, avsluttet abonnementet fordi søndagsleveringen sviktet, men ble i over ett år etterpå stadig oppringt av abonnements-selgere, som etter markedsføringsloven ikke hadde adgang til å kontakte meg fordi jeg har reservert meg mot telefonsalg. I vinter har jeg hatt et uønsket abonnement som har kostet til sammen tre hundre kroner etter en misforståelse p.g.a. en feil på avisens nettsider. Abonnementet ble forsøkt forlenget ved å trekke månedssummen fra mitt kredittkort uten å varsle meg, og anulleringen av dette beløpet hos kredittkortselskapet ble ikke gjort (jeg venter spent på om jeg får det overført til min konto, som Mona uten etternavn i Dagsavisens kundeservice har lovet).

På bakgrunn av mine tidligere erfaringer er “tilbudet” som viser seg å være ti ganger dyrere enn det som sies i overskriften, og som å prøver å lure på meg et løpende abonnement, ganske frekt. Skal tro hvordan Dagsavisen redaksjonelt ville presentert slik fremferd fra en annen kommersiell aktør enn avisen selv?

(Innlegget ble påbegynt 05.06.2019 og fullført 05.06.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Ukultur

2020-russen er i gang

31. mai 2019 Torgeir Oma

“Om et par måneder er vel 2020-russen i gang,” skrev jeg 17. mai i siste oppdatering av Russens pøbelvelde 2019. Jeg tok feil, det tok ti dager. Mandag kom en anonym kommentar (uidentifiserbar avsenderadresse, ikke noe avsendernavn) til bloggsiden om russen. Den var “signert” 2020-russen fra en av Bærums skoler, og inneholdt dårlig skjulte trusler om en plagsom (for meg) russetid neste år.

Mye kan tyde på at avsender(ne) har latt seg opphisse av at jeg forrige gang jeg fikk tilsvarende e-post, videresendte den dit IP-adressen sa den kom fra “i tilfelle de ville gjøre noe med dette”. Det ville de, og i går fikk jeg tilbakemeldingen nedenfor (noen navn og titler er sladdet slik at de som sender anonym e-post skal slippe å plage folk som gjør jobben sin):

Klikk på e-posten for å se den i leselig størrelse i eget vindu.

(Innlegget ble påbegynt 28.05.2019 og fullført 28.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Syting og klaging, Ukultur

Russens pøbelvelde 2019

17. mai 2019 Torgeir Oma 2 kommentarer

Pøbel er ifølge Det Norske Akademis ordbok en “rå, udannet (og voldelig) person (som volder skade, begår hærverk e.l.)”. Det langt på vei en dekkende beskrivelse av den del av russen som er medlem av en russebuss. Kjøretøyene er ikke å se på dagtid, men kjører gatelangs med kraftig støy den tiden det skal være nattero. De bryter dermed straffelovens § 181 c og en rekke andre bestemmelser.

Stoff om russens eksesser kommer på denne plass til russetiden er slutt. Av praktiske grunner nøyer jeg meg med det som skjer lokalt i Bærum, om ikke noe spesielt skulle dukke opp andre steder. Siden oppdateres etter hvert som hendelser blir registrert, ikke bare hver fredag.
___________________________________________________________________________

Fredag 17. mai: Siste dag av russens pøbelvelde?
I dag er formelt siste dag av russetiden. Dette skoleårets russetid begynte et par uker før første skoledag i august i fjor med slåssing mellom 2019-russ på Kos i Hellas. Der er ikke politiet så forståelsesfulle overfor denne typen feiring av nesten fullført skolegang, så flere av kampdeltakerne ble arrestert. Russetiden avsluttes i samme stil, i går sto denne overskriften (med og/å feil …) i Budstikka: “– Jeg hadde nettopp pyntet stasjonen til 17. mai, men nå blir jeg stående å rydde opp etter russen.”

Med eksamen like om hjørnet er det håp om at støyen fra russebussene 2019 ligger bak oss. I så fall er dette siste innlegg på denne siden. Det som har forbauset meg mest av reaksjoner på det jeg har skrevet, er godt voksne mennesker som gir uttrykk for at “russen må få feire”. Jeg har ingenting imot feiring, men hvorfor må det skje på en måte som er nødt til å plage andre? Jeg er redd svaret ligger i det Bente R. Gravklev skrev i Dagsavisen onsdag, og det lover ikke bra for fremtiden.

2019-russen avslutter forhåpentligvis i dag. Om et par måneder er vel 2020-russen i gang.

Torsdag 16. mai: Russebuss-hærverk på XY 7-Eleven Rykkinn
Da Aleksander Nysveen kom på jobb i dag morges, hadde russen forlatt bensinstasjonen han driver på Rykkinn. På Facebook har han skrevet et “takkebrev” til nattegjestene og lagt ut en video som dokumenterer hvordan det så ut. Overvåkningsvideo foreligger også, så jeg håper hærverket blir politianmeldt, og at politiet følger opp.

Onsdag 15. mai: Kommentar fra Georg Samuelsen
Kommentar fra Georg Samuelsen står i kommentarfeltet nederst. Samuelsen er med på Stabekk-bussen “Sarge”.

Søndag 12. mai: Stor artikkel i Dagsvisen om russen
Hilde Unosen i Dagsavisen har vært med noen timer på en russebuss. Hennes lørdagsreportasje i Dagsavisen beskriver nøkternt det som skjer, og bør leses av alle som er foreldre til nåværende eller fremtidige russ.

Fredag 10. mai: Oppdatert bussliste
Denne helgen innleder siste uke av russetiden, som avsluttes 17. mai. Deretter er det eksamen, som bussrussen forbereder seg til ved å “rulle” (= plage andre med støy og ødelegge si egen hørsel) store deler av natten, slik at de får konsentrasjonsproblemer i skoletiden. Listen nedenfor omfatter 14 Bærums-busser, halvparten med registreringsnummer og dermed eier, og med i alt 237 navn tilknyttet bussene.

Tirsdag 7. mai: Russetreff ved Sjøholmen får rutene til å klirre
I kveld har det vært en form for russetreff på parkeringsplassen ved Sjøholmen i Sandviksbukta, knapt 200 m fra TV-karnappet i min ringe bolig. Bussene produserte støy som fikk vinduene til å klirre, og valgte å gjøre det på den tiden små barn prøver å få sove. Jeg observerte fire busser, det kan ha vært flere:
Reg. nr. NF 89296, Asker (eier: Håvard Elvestad Storeide)
Reg. nr. SC76862, Asker (eier: Iselin Flaaten)
“Mudd Club”, reg. nr. Legend1, Stabekk (eier: Henrik Aksnes)
6 medlemmer registrert pr. 07.05.2019
“Russland”, Eikeli
13 medlemmer registrert pr. 07.05.2019

Lørdag 4. mai: Hvorfor reagerer ikke politiet? (innlegg i Dagbladet)
En av bloggens lesere har gjort oppmerksom på et innlegg i Dagbladet 2. mai. Arve Hansen bor i nærheten av Ekebergsletta, og spør hvorfor politiet ikke bøtelegger bråkende russ og avskilter busser. “Problemet kommer til å gjenta seg, år etter år, inntil det får konsekvenser å ødelegge for folk,” skriver han.

Torsdag 2. mai: Buss-sjef mener politiet er for strenge
Thomas Brunborg har latt seg intervjue av Budstikka. Han er sjef på Stabekk-bussen som kaller seg “Sarge”. Det var denne bussen som fikk kabelen til musikkanlegget beslaglagt etter at de skrudde lyden opp tross advarsel fra politiet. Brunborg påpeker at advarselen var gitt “noen dager før”, ikke like før politiet beslagla kabelen. Undres hvorfra han har ideen om at en politiadvarsel bare er gyldig en viss tid?

Torsdag 2. mai: Russepresidenten formaner
Fra russepresident Oscar Chr. Husebyes innlegg i Aftenposten 2. mai har avisen valgt å trekke ut følgende: “Om trygdede hadde blitt generalisert som russen, hadde kritikken haglet. Det er et tankekors.” Jeg tillater meg å spinne videre på resonnementet. Hvis pensjonister hadde kjøpt 22 busser og fylt Bærumsveiene med støy, ville de blitt arrestert, og sjåførenes førerkort ville blitt beslaglagt.

Onsdag 1. mai: Førerkort beslaglagt fra russebuss-sjåfør
Budstikka forteller at årsaken til førerkortbeslaget var at aggregatet var påslått mens bussen kjørte, noe som ikke er tillatt. Aggregatet gir strøm til “musikk”-anlegget.

Mandag 29. april: Oppdatert buss- og navnliste
Busslisten omfatter nå tolv eller tretten busser med i alt 142 personnavn. Årsaken til usikkerheten om antall busser er at det ikke er helt klart hva som er dekknavn (ikke navn på bussens dekk, men “psevdonym”!) og endelig navn, siden alle opplysninger er innhentet hjemmefra. Usikre navn står i parentes nedenfor, tallet angir antall personnavn knyttet til bussen.

Mandag 29. april: Tafatt politireaksjon mot støyende russebuss
Av Budstikkas overskrift, Tok kabel til musikkanlegg på russebuss etter gjentatte klager ser det ut som politiet har tatt affære med en av de rullende støykildene. Teksten viser noe annet. Kabelen er beslaglagt i 24 timer, så denne gjengen kan fortsette bråket i løpet av kommende natt. Det sender selvsagt et tydelig signal til andre bråkmakere: politiet sier “fy!” med høy stemme, og ellers skjer det ingenting.

Mandag 29. april: Intervju med russepresidenten i NRK Ekko
Russepresidenten ble intervjuet av Brita Garden i programmet Ekko på NRK P2 26, april. Der mente han fortsatt at pressen burde vise hensyn til russen. Han er selv med på en russebuss, men siden intervjuet skjedde før helgen, fremgår det ikke om han var involvert i noen av de 20 oppdragene politiet hadde i tilknytning til russ natt til i dag.

Fredag 26. april: Russestyret vil at andre skal ta hensyn til russen!
“Vis hensyn til russen”. Denne setningen står i et innlegg i Aftenposten tirsdag etter påske, skrevet av tre medlemmer av russens Hovedstyre. Oscar Christopher Husebye er russepresident, Ingrid Cecilie Lie Krokeide er visepresident og Iselin Andresen Olafsen er pressesjef. Samme dag begynte russebussene sin hensynsløse aktivitet, slik Budstikka forteller om under overskriftene Fem russebusser måtte forlate Fornebu (tirsdag), Russebråk: Politiet nedringt (torsdag) og Over 20 støyklager på russen (fredag). Hvorfor skal man ta hensyn til folk som plager andre på denne måten?

Fredag 26. april: Bærumsbusser og medlemmenes navn
Oversikten over russebusser er fortsatt i arbeid, og omfatter pr. dags dato åtte busser med ca. 70 navn: Rucker Park (Eikeli), Shimmy-Disc (Eikeli), Rockwilder (Eikeli), Hjemmefronten (Eikeli/Stabekk), New Decade (Sandvika), Disco Inferno (Sandvika), Grunge (Sandvika) og Badmon (Dønski).
Oversikten er ikke komplett uten bussens registreringsnummer. Det mottas med takk til ttt@skoletjenesten.no!

Fredag 26. april: Tidligere omtale i bloggen av årets russetid
For sammenhengens skyld tar jeg med en liste over de første innleggene her i bloggen om årets russ:
Russetiden er i gang (17. 08.2018)
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 12.10.2018
Tilbakeblikk 26.10.2018

(Innlegget ble påbegynt 26.04.2019 og fullført 17.05.2019)
2 kommentarer
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Ukultur

Streik og andre uttrykk for egoisme

3. mai 2019 Torgeir Oma

Nesten alle streiker i dagens samfunn ender fort opp som en gisselaksjon, der de som rammes, overhodet ikke har noe å gjøre med saken arbeidstakere og arbeidsgiver strides om. Det er helt ubegripelig for meg at vi tillater dette. Før eller senere ender streiken med enighet, og gjør den ikke det, ender den med voldgift. Hvorfor ikke la en voldgiftsnemnd avgjøre saken med en gang, hvis partene ikke klarer å bli enige?

SAS-pilotenes streik illustrerer for meg et annet sørgelig trekk ved de fleste streiker: den totale mangelen på hensyn til at utenforstående rammes fordi “jeg skal ha, skal ha!”. Dagsrevyen la frem tall for to piloters arbeidstid, fritid og lønn, og spurte Katinka Sporsem, generalsekretær i Norsk Flygerforbund (LO), om det var slik at disse tallene ikke var representative.

Dagsrevyens tall 28. april 2019 for to SAS-piloters arbeidstid, antall frihelger og lønn. Man regner vanligvis at et år har 290 arbeidsdager.

Det var et enkelt ja-/nei-spørsmål, som hun fikk to ganger, men hun valgte å snakke om noe annet. I årets 1. mai-tog fra Youngstorget skulle Norsk Flygerforbund skulle gå i pulje 8. Det fremgår ikke hvilken parole som gjaldt for denne puljen, men “Hele og faste stillinger – 6 timers dag/30 timers uke for alle” kunne kanskje passe? Streiken ble avsluttet i går etter nye forhandlinger hos riksmekleren.

E24 12. desember 2018. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

For fire år siden var det en liknende pilotstreik i Norwegian. Den ble også løst ved nye forhandlinger etter noen dager. Først da gjorde Norwegian-pilotene det de burde gjort straks de konstaterte at de ikke kom til enighet med sin arbeidsgiver: de brakte saken inn for retten, der de til slutt tapte i Høyesterett. Det spørsmålet de hadde brukt flere hundre tusen reisende som gisler for å få gjennomført, var altså i bunn og grunn i strid med norsk lov!

Større og mindre grad av egoisme synes jeg preger mange sider av dagens debatt. Det er ofte lite å spore av forsøk på å jenke seg etter forholdene slik de er. Et eksempel på dette er et par oppslag i Aftenposten om syklisters adferd. I høst gjaldt det gang- og sykkelveien langs Mosseveien, der enkelte arbeidsreise-syklister konkurrerer med seg selv ved hjelp av en app. Da får småbarn og andre fotgjengere vike, selvsagt. Tilsvarende holdning ligger bak oppslaget sist helg om syklister i anleggsområder. Og hva skal man si om syklisten jeg fanget opp på bilkameraet nylig? Fartsgrensen er 60 km/t, det er bred, asfaltert sykkelvei der – men syklisten bruker veibanen, og trafikken bak må holde hans fart: 40 km/t.

Heldigvis finnes det unntak fra det jeg har beskrevet ovenfor. Ja, kanskje er de ikke unntak, men “det tause flertall”? NRK Dagsrevyen fortalte sist lørdag om Elisabeth Jørgenvåg, som er eneste jordmor i beredskap på Ytre Nordmøre. Hvis hun hadde hatt samme innstilling som de streikende SAS-pilotene, hadde hun skrudd av telefonen i sin fritid. Det er uaktuelt for henne, sier hun, folk er avhengige av at hun stiller opp. Men hun har ikke millionlønn.

Elisabeth Jørgenvåg, eneste jordmor i beredskap på Ytre Nordmøre (bilde fra NRK Dagsrevyen). Klikk på bildet for å se reportasjen om henne.

(Innlegget ble påbegynt 01.05.2019 og fullført 01.05.2019)
___________________________________________________________________________

Tidligere innlegg om streik:
Kommunalt eller privat søppel? (23.09.2017)
NRK-journalistenes streik dager derpå (01.06.2018)/

Tidligere innlegg om syklister:
Vern mot syklister (22.04.2017)

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Ukultur

Dårlig politisk barne-TV

29. mars 2019 Torgeir Oma

Gjennom flere innlegg her i bloggen anser jeg det for dokumentert at NRKs Nytt på nytt har tapt seg som underholdning fordi man ofte må være politisk enig med programlederne for å le. Men programmet holder seg i hvert fall til å være “morsomme” i eget studio. Et annet NRK-program, Satiriks, tar “morsomhetene” med seg ut i den virkelige verden. Innslagene jeg har registrert siden årsskiftet, er så grove at de alene burde få noen i NRK til å sette ned foten.

21. januar var humorprisen oppe til debatt i Dagsnytt 18. Både generelt og i denne sammenhengen er programmets tema uinteressant, men se på disse klippene fra programmet:

Det kan virke som om Yousef Hadauoi er påvirket av alkohol eller av ulovlge stoffer, men nei, dette skulle brukes i en sketsj om ulvedebatten! Innslaget vakte oppsikt og medførte unnskyldninger og beklagelser. Ettertiden har vist at Satiriks-redaksjonen åpenbart ikke har skjønt at det går grenser.

“NRK er en «drittkringkaster»” skriver Helge Luraas i Resett 21. mars. Det er ingen grunn til å tvile på det han skriver i teksten: NRK har under falsk navn sendt Resett innlegg som er hentet fra manifestet som barnemorderen fra Utøya utga (innleggene var omskrevet til nynorsk for ikke å bli identifisert). Deretter mottok Helge Lurås en e-post fra NRK som åpenbart skulle knytte Resett til Utøya-morderens meninger. Etter en uke innrømmer NRK at også Fædrelandsvennen og Dagen har fått slike innlegg. Resett har denne uken klaget saken inn for Pressens Faglige Utvalg. Der bør NRK få kraftig påtale.

Da skoleelever gjennomførte “klimastreik” (nyordet for klimademonstrasjon) på Eidsvolls plass sist fredag, var også Satiriks på plass, innledningsvis til stor jubel:

Selve demonstrasjonen er det ulike meninger om, men det er ingen tvil om at barna som deltok, var engasjert. Men de var barn, uten erfaring nok til å gjennomskue en bløff av Satiriks type. Heldigvis har én av demonstrantene tatt til motmæle. Hva i all verden var det dere tenkte på, Satiriks, skrev Ella Emilia Andresen Rief i Aftenposten tirsdag. NRK “beklager” med denne overskriften på sine nettsider: NRK Satiriks beklager at vår minister er bedre enn den ekte ministeren. En tekst som ifølge Document ble slettet fra Satiriks facebook-side, er så godt som ordrett gjengitt i denne “beklagelsen”. Teksten er stikk i strid med det Ingvild Bryn avslutter innslaget ovenfor med:
__“Prosjektleiar Stig Morten Lorentzen Waage i Satiriks seier __stuntet var meint for å leggje press på Politikarane.”

Om denne saken kan kalles en biting i betydningen “liten sak”, er jeg usikker på. Men i og med at den er med på å gjøre NRK uvesentlig som seriøs medieaktør, lar jeg den stå.

(Innlegget ble påbegynt 28.03.2019 og fullført 28.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Kultur, Ukultur

Tårn og dødshus for store egoer

8. februar 2019 Torgeir Oma

Paragraf 1 i Aksel Sandemoses Jante-lov lyder slik: “Du skal ikke tro du er noe”. Enkelte markerer så stor avstand til denne paragrafen at det kan virke latterlig, selv om mye av det de har prestert, viser at de faktisk er noe. De siste ukene har gitt et par eksempler.

Det er gått tre måneder siden Kjell Inge Røkke i all beskjedenhet lanserte ideen om et 200 meter høyt tårn på Fornebu (omtalt her i bloggen i et innlegg og i tilbakeblikk 21.12, 28.12 og 25.01). Selv har han, så vidt jeg har registrert, ikke sagt et ord om prosjektet. Men det har møtt motstand, og for et par uker siden fant tårnets arkitekt, Gert Wingårdh, at verden måtte opplyses, og skrev debattinnlegget Skyskraperen på Fornebu vil bli oppfattet som smal og vakker i Aftenposten. Han fikk svar fra Paul Grøtvedt med Document-innlegget Når Røkke-arkitekten skjønnmaler sitt tårn, der han er kritisk til Wingårdhs ego: “Slikt gjør man ikke, med mindre egoet er større enn begavelsen”. Grøtvedt skrev også om prosjektet like etter lanseringen, og ironiserte over Kjell Inge Røkkes ego: “Om forskningssenteret blir realisert som skyskraper, er det neppe noen som tenker på innholdet, men på giveren”. Det er ellers påfallende at havforskningen – i hvert fall det av den som er finansiert av Kjell Inge Røkke – er avhengig av å drive sin virksomhet 200 meter over havet. Nina Jensen (adm. dir. for REV Ocean som skal “bo” i tårnet) er indignert over at noen tror Røkke skal tjene penger på byggverket (hvordan kan noen ha kommet på slikt!?), og sier til NRK Østlandssendingen: “Dette er ikke et prosjekt som det kommer til å gjøres gode penger på, men snarere et utrolig viktig prosjekt for å redde livet i havet.”

Bjarne Melgaards “Dødshus”. Klikk på bildet for å lese hva Arkitektnytt skrev om prosjektet.

Bjarne Melgaard ville for noen år siden bygge seg hus. I all beskjedenhet valgte han plassering i et vernet skogholt som gjenfinnes på flere malerier av Edvard Munch den gang han bodde på Ekely. Nå var hverken naboene eller etter hvert byrådspartiene AP, SV og MDG særlig begeistret for Melgaards planer, og han fikk beskjed om å finne en annen tomt. Det er visst ikke så interessant, for han planlegger nå å bygge huset i utlandet. Slik kommenterte han beskjedent beslutningen i NRK Østlandssendingen nylig: