Kategoriarkiv: Språk

Kva er norsk uttale av HBO?

11. oktober 2019 Torgeir Oma 1 kommentar

Biting står oppført som eit av synonyma til detalj i Synonymordboka.no.
Eg har valt ordet av di det òg kan vere substantivering av verbet å bite.
Båe tydingane kan vere aktuelle for det eg skriv om her.
___________________________________________________________________________

Heimebrent blir i kortform kalla HB, uttalt “HåBe”. Det skulle gi svaret på korleis ein uttalar HBO på norsk. Ein “O” i tillegg burde ikkje påverke uttalen av dei andre bokstavane i forkortinga.

Slik språkleg logikk gjeld ikkje for dei som trur at norsk blir eit betre språk om ein nyttar engelske ord og engelsk uttale. Ingvild Bryn , som i en periode vikarierte som språksjef i NRK, demonstrerte det tydeleg i Dagsrevyen 21 sist mandag:

Ho kan ha blitt påverka av innslaget ho introduserte, der Øystein Tronsli Drabløs like klårt gjev uttrykk for den uttalen av HBO som gjeld i Norsk Rikskringkasting.

I Aftenposten sist laurdag skreiv Helene Uri òg om den overdrivne bruken av engelsk i norsk tekst. Aristoteles snakket ikke engelsk var tittelen på innlegget. I desember i fjor lenka eg her i bloggen til Uris hjartesukk over at ho på ein norsk restaurant måtte snakke engelsk med servitøren .

“Kronisk” norske er lite medvetne om språket. Og når styresmaktene gjer framlegg om at dei som vil søkje norsk statsborgarskap, må kunne gjere seg forstått på norsk, blir det eit ramaskrik. Så eg er redd norsk språk slik eg kjenner det, er på veg ut, Eg vonar eg tek feil. Time will show.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Dette er eit tema eg har vore innom i mange blogginnlegg. Det er berre å starte på toppen og arbeide seg gjennom lista nedanfor!
Norwenglish 1 (03.12.2016)
Norwenglish 2 (03.12.2016)
Du ju spik nårvidsjen? (25.03.2017)
Språklig jåleri (05.08.2017)
Norske ord med engelsk betydning (04.11.2017)
Inferiority complexes? (02.03.2018)
Engelsk (p)syke (04.05.2018)
Welcome to Sandy Bay (Sandvika) (10.08.2018)
Sandvika sett med språknerdens øyne (19.10.2018)
Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk (28.12.2018)
Ukens biting: Gode, norske ord! (17.01.2019)
Ukens biting: Klart (og engelsk) språk (19.04.2019)

(Innlegget ble påbegynt 08.10.2019 og fullført 08.10.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Språk

Standardspråk

17. mai 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Kajedadi?” var spørsmålet intervjuobjektet hørte i et radioprogram for noen år siden. Han skjønte ikke spørsmålet, og måtte få det på nytt. Jeg tror det var først på tredje forsøk at intervjueren omformulerte litt: “Ka får de ut av det?” (“Kajedadi”=Hva gir det dem?).

“Normert språk” eksisterer visst ikke lenger som begrep når det gjelder talespråk. Det gjelder selvsagt for norsk, der heller ikke skriftsrpåket er særlig normert, med alle de valgfrie formene som finnes både i bokmål og nynorsk. Men også en institusjon som BBC, der man tidligere var sikker på å høre korrekt, standard engelsk, bruker nå programledere som har en utpreget aksent, og det gjøres bevisst.

I en utgave av NRK-programmet Språkteigen fortalte en utlending om sine problemer med å forstå norsk. Vedkommende hadde gått på norsk-kurs i Oslo, men det var ikke til stor hjelp da han etter hvert flyttet til Oppdal. Dialekten der var vanskelig å forstå, og når “de innfødte” skjønte at han ikke fikk med seg det de sa, gjentok de samme frase med høyere stemme.

I andre land snakker man også dialekt. Men der brukes et standardisert fellesspråk når man kommuniserer med fremmede, det anses for uhøflig å bruke sin egen dialekt når man ikke vet om den man snakker med, forstår den. Ralf Müller, oppvokst i Bayern, fortalte om dette i Språkteigen for noen år siden:

(Innlegget ble påbegynt 15.05.2019 og fullført 15.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Språk

Syn og hørsel

10. mai 2019 Torgeir Oma 1 kommentar

“Så store øyne du har, bestemor.” I fremtiden kommer dette ikke til å være et spørsmål fra lille Rødhette, men konstatering av et faktum. Det ser nemlig ut til at de fleste bruker øynene også til å høre med, og da må de nødvendigvis bli større en de er nå.

Når jeg en sjelden gang går på konsert, er det for å høre musikk. Jeg var ikke på Kalvøya i 1992 da Nirvana spilte der (750 m fra min ringe bolig), men NRKs Sven Ole Engelsvold refererte til denne konserten fordi hans intervjuobjekt hadde sett den. I et annet klipp hadde programlederen selv (navnet har jeg dessverre ikke notert) sett sitt intervjuobjekt synge. Mangeårig programleder i musikkprogrammet
Jungeltelegrafen, Arne Berg, tror også øynene er det viktigste sanseorganet på en konsert. Og når selv en ordkunstner som novellisten Levi Henriksen snakker om “å reise til London for å se en konsert” (nest siste avsnitt, og jeg forutsetter at han er sitert riktig) , kan man like gjerne overlate det hele til de som lager overskrifter i Aftenposten.

Kllkk på teksten til venstre for å få den i leselig størrelse.

Som i llustrasjonen ovenfor viser, tror også Aftenpostens kommentator Frank Rossavik atdet er øynene som er i bruk når man hører. Han kommenterer ikke en konsert, men en tale. Nettavisen er i samme gate når den omtaler Bill Clintons manglende interesse for en tale av Barack Obama. Når politikere og andre som dels har det å tale som profesjon, tror at man ser talen, kan det selvsagt komme av at tilhørerne deres vanligvis står vendt mot dem, slik at øynene synes bedre enn ørene. I klippet nedenfor høres i rekkefølge Øystein Djupedal, en programleder i Østlandssendingen, Kristin Clemet og Mona Halvorsen.

Det er lenge siden NRK Radio holdt seg med journalister som kunne beskrive med ord det de så. Nå hentes reportasjene fra TV-nyhetene. Men det blir ikke alltid det samme å høre kommentaren som egentlig var laget tll en videofilm. Her er utdrag av reportasjer ved (i rekkefølge) Cathrine Elnan, Rune Nordgård Andreassen og Trude Bakke:

___________________________________________________________________________

Tidligere blogginnlegg om språkliger rariteter, mest fra NRK:
Nå må bilen vaskes (10.12.2016)
Norsk(?) rikskringkasting (06.05.2017)
Språkfeil som går i reprise (28.10.2017)
Fremføring i nordkoreansk stil og på andre måter (16.02.2018)
Norsk er et vanskelig språk … (06.04.2018)
Høflighet i språket (13.04.2018)
Når betoning av ord endrer utsagnets mening (07.12.2018)

(Innlegget ble påbegynt 09.05.2019 og fullført 09.05.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

Klart (og engelsk) språk

19. april 2019 Torgeir Oma

Det er urettferdig å klippe fra et intervju gjort midt under et arrangement med en av hovedpersonene der. Men når intervjuobjektet, som har ledet årets jury for Klarspråkprisen, på kort tid avgir en rekke språklige rariteter, kan jeg ikke dy meg. Her er 22 sekunder av NRKs Språkteigen 29. mars i år:

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn snakker en velklingende Volda-dialekt som i dette klippet er ispedd engelsk og et par tvilsomme bilder. Den kloke leser (og lytter) kan tenke etter hva det kan dreie seg om og deretter slå opp i min “fasit”.

Det skal lages en nyinnspilling av den norske filmklassikeren Fjols til fjells (Edith Carlmar 1957, med Leif Juster i en av hovedrollene), og i den anledning ble den nye filmens regisssør, Petter Holmsen, intervjuet. Han snakker standard østnorsk, men er tydelig påvirket av engelsk i sitt ordvalg (se også blogginnlegget Norske ord med engelsk betydning fra november 2017). Men så er intervjuet gjort et sted i Norge hvor skiltene på butikkene i bakgrunnen viser at de næringsdrivende tror de bare har engelsktalende kunder.

Utsagnene fra Holmsen er spontane. Det kan man ikke si om Dekkmanns reklameplakat på Sandvika Storsenter, der firmaet har brukt mange penger på en setning som er uforståelig og en elendig oversettelse av et engelsk uttrykk.

“Forsvinnende like” betyr kanskje at det ikke er noen likhet, altså at bilene er svært forskjellige? Og “stå ut” er kanskje en moderne form av “utstå” som betyr “tåle, holde ut”, altså at bilen bruker lite drivstoff? And the car has pigs in its decks?

(Innlegget ble påbegynt 17.04.2019 og fullført 17.04.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Natur og miljø, Språk

Naturvitenskap og språk

8. mars 2019 Torgeir Oma

Programposten Ekko i NRK P2 sender hver fredag Abels tårn, et program der lytterne kan sende inn spørsmål og få dem besvart av fagpersoner. Det dukker opp mye interessant, men for en språknerd som meg kan programmet være en prøvelse. For dette er et naturvitenskapelig program, med suveren forakt for tullete humaniora-ting som f. eks. språk.

Programlederen koketterer av og til med sin manglende evne til å lese nynorsk. Men at han er så sleivete at han ikke kan navnet på sine gjestende fagpersoner, er pinlig. Bloggens lesere oppfordres til å lese dette navnet høyt for seg selv: Marianne Etzelmüller Bathen. Hør så hvordan programleder Torkild Jemterud uttaler navnet i begynnelsen og slutten av Abels tårn 15. februar:

Nå var dette et langt og litt fremmedartet navn, kanskje, med tilsammen ti stavelser. Men det viste seg uken etter at det er nok med fire stavelser i navnet (Wasim Zahid) for at det skal stokke seg:

Hun med det lange og vanskelige navnet utmerker seg ellers ved å foretrekke engelske uttrykk i stedet for norske. Hvis engelsken erstattes med pipetone, høres det slik ut:

Det var meningsfylt, ikke sant. Med engelske uttrykk blir det slik:

Marianne Etzelmüller Bathen bruker sikkert mye engelsk faglitteratur i sitt daglige arbeid. Det gjør ikke alle P2-lyttere, og jeg tror hun ville blitt bedre forstått med norske uttrykk, f. eks. “oversikt over solenergiprodukter rangert etter bærekraft”. Å fylle setningen med engelsk som hun gjør (tre uttrykk på tretten sekunder) synes jeg virker jålete.

Min påstand om at Abels tårn er et naturvitenskapelig program, bygger på at jeg ikke kan huske annet enn naturvitenskapelige spørsmål fra programmet. Skulle man finne på å bevege seg over til noe språkfaglig, ville det være interessant med en utredning om språket hos fagfolk innen naturvitenskapene, særlig de yngre av dem (fra 40 og nedeover). De later til å mene at det hjelper på populariseringen av stoffet å bruke sleivete språk. Mot en passende godtgjørelse kan jeg høre gjennom noen utgaver av Abels tårn for å finne eksempler.

(Innlegget ble påbegynt 04.03.2019 og fullført 04.03.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Historie, Språk

Ordbøker og språkstrid

1. februar 2019 Torgeir Oma

Velbrukt eksemplar av *The Advanced Learne’s Dictionary of Curren English*.

I hyllen over PC-skjermen står noen få bøker som det er nyttig å ha lett tilgang til. En av dem er The Advanced Learner’s Dictionary of Current English, innkjøpt etter sterk anbefaling fra lektor Oskar Sik, min engelsklærer og klasseforstander da jeg tok engelsklinjen på Valler. Denne 1961-utgaven kostet kr 25,60 (tilsvarer kr 299 i dag) i Sandvika Bok- og Papirhandel, prisen står skrevet inn med blyant på forsatsbladet. Boken er litt slitt i ryggen, men har ellers holdt seg godt. “Forfar” til min bok er Oxford English Dictionary, som kom ut for 135 år siden i dag.

The Advanced Learner’s gir forklaringer og eksempler på engelske ord – på engelsk. Jeg forsto tidlig at Gyldendals blå norsk-engelsk ordbok ikke var nok. Den hadde mange oppslagsord, men også mange varianter av engelske ord. Da var The Advanced grei å ty til, for den ga forklaringer som Gyldendals ikke hadde. I dag bruker jeg mest nettbaserte ordbøker, deriblant Oxford Learner’s Dictionaries. Men det var i gode, gamle The Advanced Learner’s jeg fant ut hva firmanavnet Dun of Norway (de selger dundyner og slikt– dun heter down på engelsk) egentlig betyr.

Riksmålsordboken var lenge det nærmeste man kom en norsk variant av The Advanced Learner’s. Den hadde forklaringer og eksempler på bruk av norske ord, og jeg har heldigvis hatt lett tilgang til bibliotek der den fantes. For et år siden kom nettversjonen, Det Norske Akademis ordbok, og den er uovertruffen for bokmåls- og riksmålsbrukere. For nynorsk og dialekter finnes Norsk ordbok, som har vært i arbeid siden Stortinget ga første bevilgning i 1929. Papirutgaven ble utgitt av Det norske Samlaget, og da jeg var ansatt der på begynnelsen av 1980-tallet, var man kommet til bind 2, med oppslagsord fra dokument til flusken. Jeg husker at salgssekretæren syntes det var vanskelig å svare når folk i 80-årene, som hadde abonnert på oppslagsverket siden 1940-tallet, lurte på når det ble ferdig … Siste halvdel av I Norsk ordbok er tilgjengelig på nett, mens første halvdel fortsatt bare finnes på papir.

Med sin fulle tittel Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, var vel dette verket også en del av den langvarige språkstriden i Norge. Den sto først mellom riksmål og landsmål (senere nynorsk), det første en norsk tilpasning av dansk skriftspråk, det andre Ivar Aasens skriftspråk basert på norske dialekter. Da jeg begynte på skolen, var det “samnorsk” som gjaldt, og som var i bruk i lærebøkene. Jeg tror både riksmåls- og nynorskfolk var motstandere av samnorsken. Min klasse bodde for det meste på Blommenholm, og der wo ikke samnorsken særlig høyt i anseelse. De av oss som behersket lesekunsten godt nok, var påpasselige når det skulle leses høyt, og forandret a-endelser (boka ble lest boken, kasta ble lest kasta), leste “frem” for “fram” osv.

Fra naturfagboken jeg hadde på folkeskolen på slutten av 1950-tallet, med bilde av en bie på forsiden. Ordformer som varmekjelder, kol og handflatene ble ikke (og blir ikke) brukt av meg.

I gymnaset var jeg en periode medlem av Riksmålsforbundet, og etter hvert som jeg ble bevisst på egen språkbruk, landet jeg på noe som trolig er “konservativt bokmål”. Språkstriden er ikke over, men forsøket på å innføre samnorsk tok slutt da Norsk språkråd ble opprettet på dagens dato i 1972.

Sett i det store perspektivet er det bare i drøyt hundre år vi har hatt rettskrivingsregler på norsk. De er egentlig ganske løse. Vi har to skriftspråk, bokmål og nynorsk (og i tillegg samisk), og for hvert av de to er det tillatt med flere varianter av bøyningsformer. Etter min mening kunne dette gjerne vært strammet inn, og helst i retning av “mine” varianter. Vi får være takknemlige over at det ikke har sklidd ut den andre veien. Da kunne vi endt opp med hvert vårt skriftspråk, slik bl. a. Roald Amundsen begynte med etter at han hadde vært på Sydpolen i 1911.

(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

Gode, norske ord!

18. januar 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

I dag kan jeg bringe to gode, norske ord til erstatning for engelske ord som altfor ofte brukes. Rima Iraki i NRK Dagsrevyen og Cecilie Sachs Olsen ved Royal Holloway University of London får stjerne i boken for dette!

Det var neppe noen som sperret øyne eller ører opp da Rima Iraki introduserte et innslag i Dagsrevyen slik:

Hun sier politiets hemmelige agent, et uttrykk som er en presis og forståelig norsk utgave av det ordet jeg har hørt i de fleste nyhetsreportasjene: undercoveragent. Her er klipp fra reportasjer om saken Rima Iraki introduserer, med de ordene noen NRK-journalister og et par intervjuobjekter bruker om politiets hemmelige agent:

Og her er ordet som brukes i Dagsrevyens innholdsoversikt og i Dagsrevyens tekst for hørselshemmede:

Cecilie Sachs Olsens gode norske ord kom i NRK Verdibørsens innslag I fremtidssamfunnet må vi dele mer:

Programleder Olav Njaastad skjønte at bykontur ble for vanskelig for lytterne, så han “oversatte” straks til det mer kjente skyline. Det første er forståelig for de fleste, og lar seg uttale på norsk. Det andre består av ikke-norske lyder, og er ikke nødvendigvis forståelig for alle. At programlederen måtte “oversette”, ble mer forståelig etter hvert som han viste gjesten sin rundt i Kringkastingshuset:

Men tross alt: to gode, norske ord. De er brukt av en utenlandskfødt NRK-journalist og en norskfødt (tror jeg) kunstner og byforsker med arbeidsplass i London. La oss håpe at alle deres “kronisk norske” kollegger tar etter!

(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 17.01.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

Norwenglish (engelske uttrykk brukt i norsk tekst)

4. januar 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.

___________________________________________________________________________

Hvordan disse engelskspråklige uttrykkene midt i en norsk talestrøm oppstår, har undret meg mye. Et innslag i NRK-programmet Ekko i desember underbygger min teori om at det kan skyldes holdninger/innstilling hos den som snakker. Det handlet om kunstig intelligens og roboter, og der sa Einar Duenger Bøhn dette:

Det jeg legger merke til, er hvordan han introduserer det engelske faguttrykket the framing problem og lanserer oversettelsen rammeproblem, men ler det bort fordi “det høres helt grusomt ut”. Deretter fortsetter han uten å ha forklart faguttrykket, og lyttere som ikke kjenner faguttrykket, forblir like uvitende. Men fagpersonen har fått vist overfor andre spesialister på området at han behersker terminologien.

Dette er ikke noe nytt fenomen. I Ludvig Holbergs skuespill Erasmus Montanus er det et hovedtema. På Holbergs tid var latin tidens “engelsk”, og hovedpersonen Rasmus Berg latiniserer navnet sitt til Erasmus Montanus og snakker slik at hans sambygdinger ikke forstår ham.

Framing problem ser ut til å være det Wikipedia benevner som frame problem. I Wikipedias nynorske utgave er dette oversatt med – tro det eller ei – rammeproblemet.

(Innlegget ble påbegynt 03.01.2019 og fullført 03.01.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Språk

Halve programinnslaget er ikke-oversatt engelsk

28. desember 2018 Torgeir Oma

Ombudsmann er et av de norske (skandinaviske?) ordene som andre land har importert. Årets Rafto-pris ble tildelt den polske ombudsmannen Adam Bodnar på Litteraturhuset i Oslo i november, og NRKs Verdibørsen og programleder Zofia Paskiewiczj var der. Men hvorfor var halve programinnslaget på engelsk, og uten oversettelse? Slik høres det ut hvis man erstatter engelsken med en pipetone første gang fenomenet forekommer:

Det engelske spørsmålet (pipetonen i lydeksempelet) kommer helt uten forvarsel om at vi nå skal over på noe annet enn norsk. Det er heller ikke særlig god lydkvalitet på klippene fra Litteraturhuset, og flere engelsk-innslag er på polsk-gebrokkent engelsk. Den som har tid, kan høre innslaget uten det som er på engelsk (6 min.), og

sammenlikne med hele innslaget (12 min. 15 sek).

De fleste som hører på Verdibørsen har vel engelskkunnskaper nok til å forstå det som blir sagt. Men det gjelder ikke nødvendigvis alle, og hvorfor skal Norsk Rikskringkasting la være å sende på norsk? Er ikke dette nokså snobbete fra redaksjonens side, en holdning av typen “de som ikke får med seg denne engelsken, har vel ikke evne til å interessere seg for temaet”?

I prinsippet ser jeg ingen forskjell på dette og det Helene Uri var utsatt for på en Oslo-restaurant, og som hun i september fortalte om på sin språkside i Aftenposten under overskriften Er jeg gammel og sur som syntes det er uhøflig. Hun fikk mange reaksjoner fra leserne, og kunne neste uke melde tilbake: Hurra! jeg er ikke sur!

BBC har svært ofte innslag med intervjuobjekter som ikke snakker engelsk. Der i gården har de en fast prosedyre for slikt: Vi hører litt av originalopptaket på det fremmede språket, så overtar en BBC-medarbeider på engelsk, gjerne med aksent fra det landet intervjuobjektet er fra. Dermed unngås at alt blir gjentatt (original først, oversettelse etterpå), og det er uproblematisk å få med seg hva som blir sagt.

En språklig undring til slutt: For meg skurrer det litt når det i overskriften står “…_som syntes det er”. Jeg ville foretrukket enten “…_som synes det er” eller “…_som syntes det var” . Hvis Helene Uri har laget overskriften, tar nok jeg feil. Er den laget av Aftenposten, derimot … Det er to-tre tiår siden korrekturleserne forsvant fra dagspressen.

(Innlegget ble påbegynt 25.12.2018 og fullført 25.12.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Språk

Når betoning av ord endrer utsagnets mening

7. desember 2018 Torgeir Oma

Innlegget Hvorfor snakker de så rart i fjor sommer handlet om det jeg synes er merkelig betoning av ord blant folk som snakker i radio. Ofte er det verbet i setningen som får ekstra trykk, og da blir betydningen for meg mer konkret enn om man hadde valgt å betone f. eks. adverbet. Så når Torkild Jemterud sier:

ser jeg for meg gutter som blir skadet , men blir beroliget av slutten:

Til orientering for de få av bloggens lesere som ikke behersker grammatikk: verbet er faller, adverbet er ut.

Samme type betoning gjør at jeg hører Marianne Rustad Carlsen fortelle i et nyhetsinnslag på NRK Dagsrevyen nylig at arkitektfirmaet Snøhetta befinner seg nær Den norske opera i Bjørvika (kontorene ligger på Akershuskaia) og at Peer Gynt på Gålå skal spilles på en tid hvor Gålåvannet er islagt.

For meg er det forskjell på å “stå bak” noe og å “stå bak” noe. Det første er konkret, det siste abstrakt. På samme måte med “smelte sammen med” og “smelte sammen med” .

Lenge trodde jeg at dette var en uttrykksmåte som kom av at nyheter leses fra et manuskript som ikke nødvendigvis er skrevet av oppleseren. Men fenomenet brer om seg, jeg tror f. eks. ikke at Torkel Jemterud ovenfor leser fra manus. Og i Språkteigen har programleder Torunn Myhre sin egen vri. I sommer og sist søndag har programmet sendt opptak fra et arrangement som Språkrådet og Nasjonalbiblioteket står bak (med betoning på bak!), og som sist søndag ble presentert slik:

Språkteigen sendes på NRK P2, og lytterne der er kanskje litt mer velorienterte enn gjennomsnittet. Men jeg tror mange hører Myhre si “høtt sadu” (to ord) og at det tar litt tid før de skjønner meningen. På bokmål blir det “hva sa du”, og å betone det annerledes enn med trykk på sa, blir rart.

De to betoningsfenomenene jeg har beskrevet, kan jo være noe for Språkteigen å se nærmere på (med trykk på nærmere).

Jeg avslutter med en sportsmelding lest av Marianne Kvamme Amengual, der jeg lurer på om hun antyder noe om fyll i tennissporten: