Budstikka 22. juli 2019. Klikk på bildet for å lese teksten.
AF1 – Engelsk-jåleri 1:Redningssykkel skriver Budstikka i sin overskrift. Men hos Norsk Folkehjelp heter den Rescue Bike. Jeg spør som jeg har gjort tidligere: Hva foregår inni hodet på de som velger en slik engelsk betegnelse på noe som dekkes av et helt kurant norsk uttrykk?
.
.
.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese Resetts oppslag om “trigger warnings”. Kanskje noen finner ut hva det er?
AF2 – Engelsk-jåleri 2: Resett hadde nylig et oppslag om “trigger warnings”. Jeg er ikke i stand til på stående fot å forklare hva det betyr, og artikkelforfatter Anass Derraz syntes heller ikke det var så farlig. Uttrykket er brukt én gang i hvert av de fem avsnittene, alle gangene i anførselstegn. Selv om navnet Annass Derraz ikke akkurat lyder norsk, mener jeg det bør være mulig å lese teksten i en norsk nettavis uten engelske oppslagsbøker. Det gjelder kanskje særlig i Resett?
.
oooOOOooo
Hormuzstredet er blitt et utrygt seilingsområde.
AF3 – Hormuzstredet: Da jeg hørte snakk om eskortetjeneste i forbindelse med oljetankere i Hormuzstredet, stusset jeg. Dette uttrykket har nemlig fått en nokså annen betydning enn den typen eskorte som nyhetsmeldingen handlet om. Det viser seg også tydelig når man søker på ordet i Google. De tre første treffene handler om nyhetsmeldingens eskortetjeneste, deretter …
oooOOOooo
Dagsavisen 20. juli 2019.
AF4 – Kvinnens plass: Dagsavisen har endelig forstått de grunnleggende prinsippene for arbeidsfordelingen i hjemmet, og utbasuneer dette øverst på første side. På tide!
‘
‘
‘
‘
‘
‘
oooOOOooo
AF5 – Mulig kvinnefotball: I Dagsavisens faste spalte Navn i nyhetene er Pål Trelvik, generalsekretær i Norway Cup, intervjuet. På det faste spørsmålet “Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?”, svarer han: “Jeg går gjerne i tog for feministisk likestilling”. Jeg er litt i tvil om hva det betyr, men lag som har planer om å delta i Norway Cup de neste årene, bør nok ta høyde for at det blir en cup for bare jentelag.
oooOOOooo
AF6 – Dameproblemer: I forrige ukes Alternative fakta sto et klipp fra Budstikka om en frekk og plagsom dame som havnet i arresten. Denne typen saker er ikke noe nytt i Budstikka. På avisens forside for femti år siden sto to oppslag om problemdamer – eller dameproblemer.
oooOOOooo
AF7 – Kundeundersøkelse: Mobilleverandøren One Call må finne på en bedre e-postadresse hvis de skal få svar på sine undersøkelser om kundetilfredshet.
(Innlegget ble påbegynt 25.07.2019 og fullført 25.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm (19.07.2019)
I innlegget utfordret jeg bloggens lesere til å finne ut hvor navnet “Bensebakken” – den lange bakken i Gamle Drammensvei litt vest for Sjøveien – kunne komme fra. Jeg fikk svar fra Carine Evensen Strandenæs (gjengitt under innlegget). Da jeg leste det hun skrev, innså jeg min brøde: jeg hadde ikke undersøkt i eiendomsregisteret. Det bekreftet hva Carine skrev, at det hadde bodd en Bentsen i huset midt i bakken. Eiendommen ble skilt ut i 1904 og solgt til Louis Bentzen, som senere var formann i Blommenholm vel en periode. Han bodde på eiendommen til 1931, men navnet Bentzebakken ble altså igjen. Og det er vel ikke så rart at barn i småskolen på 1950-tallet oppfattet dette som “bremsebakken”, for med sykkel ned bakken er det fornuftig å bremse litt.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
“Verdens største og mest demokratiske musikkfestival”
First night of the Proms i kveld. Åtte ukers musikkfestival med utgangspunkt i 1800-tallets promenadekonserter. Fra Queens Hall til Royal Albert Hall. Årets program.
Gamle bilder fra Sandvika og Blommenholm
Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling: Kadettangen 1957, Sandvika 1946 fra en underlig vinkel, “Capt. Lies hus” på Blommenholm. Svakheter ved bildepresentasjonen. En kjepphest.
Tilbakeblikk 19.07.2019
Alternative fakta 28/19 (12.07.2019) <¤> NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019) <¤> 28 prosent uten tillit til barnevernet – med god grunn (30.03.2018)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
I dag, eller rettere: i kveld, er First night of the Proms. De fleste er nok mer kjent med Last Night of the Proms, en TV-begivenhet over hele verden. I løpet av the Proms, åtte uker fra First til Last, blir det fremført 75 konserter i Royal Albert Hall i London pluss konserter flere andre steder. Årets program spenner fra verdenspremiere på et bestillingsverk av den canadiske samtidskomponisten Zosha Di Castri til et korverk av Hildegard von Bingen som var født i 1098. Sitatet i overskriften er fra den tsjekkiske dirigenten Jiří Bělohlávek (1946-2017).
Musikkpaviljongen i Studenterlunden i Oslo.
Promenadekonserter var vel kjent på 1800-tallet. Jeg tror musikkpaviljongen ved Nationaltheatret i Oslo er en rest av dette. Et orkester spilte lett musikk i paviljongen, mens byens borgerskap promenerte på gangveiene i parken rundt. Impresarioen Robert Newman (1858-1926) ville bruke denne konsertformen for å oppdra et nytt publikum til å like klassisk musikk. I konsertlokalet Queens Hall, som han var direktør for, ble et stort område i salen brukt til ståplasser, der billettene var ekstra billige. Han engasjerte dirigenten Henry Wood, og på betingelse av at Wood skulle dirigere alle konsertene, fikk han økonomisk støtte fra en lege til den første Prom-serien.
The Proms fortsatte år etter år med forskjellige sponsorer. I 1927 overtok BBC arrangementet, men trakk seg ut etter krigsutbruddet i 1939. Forskjellige private sponsorer holdt liv i The Proms gjennom krigsårene, og senere har BBC kommet tilbake som hovedarrangør. Queens Hall ble ødelagt av en bombe under krigen, og siden har Royal Albert Hall vært hovedarena for konsertene. Det er fortsatt slik at man kan kjøpe billige ståplassbilletter til et stort område foran scenen.
Klikk på bildet for å lese BBCs presentasjon av årets Proms-konserter. Programmet dag for dag står uinder menyvalget What’s on.
Årets Prom-serie varer til 14. september. Alle konsertene overføres på BBC radio, som er tilgjengelig på internett. Last Night of the Proms er nok utsolgt for i år, bortsett fra noen ståplasser som legges ut for salg på konsertdagen, og der køen er lang. Da arrangeres også Proms in the Park i Nord-Irland (Belfast), Wales (Swansea), Skottland (Glasgow) og London (Hyde Park), der publikum på park-konsertene også deltar i allsang sammen med publikum i Royal Albert Hall. Jeg ser frem til at Løkkehaven i Sandvika blir inkludert i musikkfellesskapet, så også jeg kan være med på å synge “Land of hope and Glory”!
Årets Last Night of the Proms blir å se på norsk TV en gang i løpet av høsten. Her er et av høydepunktene fra konserten i 2012.
(Innlegget ble påbegynt 17.07.2019 og fullført 17.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Andre blogginnlegg om Sandvikas lokalhistorie: se lenker under dette innlegget.
___________________________________________________________________________
Bildene som er beskrevet nedenfor, har alle lenker til Nasjonalbibliotekets bildesamling. Der er det mulig å zoome inn så mye at huset på bildet lengst til høyre nedenfor, fyller hele bildeflaten. Zoom inn, og finn interessante detaljer!
Det var for varmt til å gjøre fysisk arbeid, så jeg ble sittende ved en svalende vifte foran PC’en og bla i Nasjonalbibliotekets digitale bildesamlinger. Blant mye annet fant jeg de tre bildene nedenfor. To av dem sendte meg ut på detektivjakt i nettarkivene, det tredje gir meg påskudd til å utdype en tidligere tilsvarende jakt. Dessuten oppdaget jeg sterke og svake sider ved Nasjonalbibliotekets presentasjon av bildene.
Fra venstre: Kadettangen 1957 (foto: MIttet), Sandvika 1945-46 (foto: Mittet), “Capt. LIe, Blommenholm” (foto: Narve Skarpmoen).Klikk på bildene for å se dem i stor versjon.
Bildet av Kadettangen i 1957 så først ut som et nokså kjedelig bilde av den badestranden jeg husker fra oppveksten. Men så forstørret jeg bildet så mye som mulig, og i venstre kant fant jeg lekeapparatene vi brukte, huske og karusell, og rundt dem en gruppe barn – jeg kunne vært ett av dem. Disse lekeapparatene skrev jeg om i blogginnlegget Lek uten hjelm i januar i år, og da lette jeg en stund for å finne en riktig illustrasjon. Den jeg fant, blir stående i innlegget fordi den viser apparatene bedre. Men jeg legger inn en lenke til bildet fra Kadettangen i 1957, der riktignok dumphusken ikke har kommet med på bildet.
Aksel Larsens foto tatt fra SCHWABENLAND.
Bildet av Sandvika 1945-46 er tatt litt før jeg ble født, men det så slik ut også i mine første syv leveår. Jeg har skrevet om Mittets prospektkort tidligere i innleggene Städegårdens stadier og SCHWABENLAND – lokal krigshistorie med fjerne forgreninger. Kortet løste en gåte for meg, for jeg hadde tidligere sett et tilsvarende bilde på et prospektkort laget av Sandvika-fotografen Aksel Larsen. Det jeg ikke skjønte, var hvordan Larsen hadde klart å ta bildet fra den vinkelen, for helikopter var så vidt tatt i bruk i 1945, og droner lå seksti år frem i tiden. Men på Mittets prospektkort ser vi “fotostativet”, det tyske krigsskipet SCHWABENLAND, som lå i Sandviksbukta fra desember 1944 til sommeren 1946. Det var et katapultskip, som “skjøt ut” sjøfly som senere ble heist om bord igjen, og til venstre i Mittet-bildet ser vi katapulten. Aksel Larsen var mer interessert i hovedmotivet Sandvika. Han har stått lengre ned enn Mittet-fotografen, og har ikke tatt med noe av skipet. Men zoomer man inn på bildet hans, ser man den samme fortøyningskabelen som på Mittet-bildet.
Kart over litt av Blommenholm med de to lange bakkene i Homans vei og Gamle Drammensvei. Klikk på kartet for å se det i fullskjerm i eget vindu.
Da jeg gikk på Høvik skole, kunne jeg sykle enten Gamle Drammensvei eller Homans vei den første kilometeren hjemmefra. Begge veier hadde en lang bakke, “Bensebakken” (vi uttalte det slik) i Gamle Drammensvei og “Lie-bakken” i svingen på Homans vei der Sverrestien tar av. Da jeg bladde i Narve Skarpmoens bilder fra 1895 til 1930, dukket det plutselig opp et bilde med tittelen “Capt. Lie, Blommenholm”. Kunne dette ha noe med “Lie-bakken” å gjøre? Først måtte jeg finne ut om huset på bildet lå ved bakken. Google Earth ga meg et ganske godt bilde av et hus som liknet, og et bilde fra Gule Sider viste at det huset har samme slags vinduer som på Skarpmoen-bildet, så her traff jeg blink. Men hvem var “Capt. Lie”? Kartverkets norgeskart på nettet ga meg gårds- og bruksnummer. På Digitalarkivets nettsider fant jeg håndregister til panteregisteret, der det sto at eiendommen ble skilt ut i 1911 til en som het Lie – men det sto ikke noe fornavn. Jeg gikk videre til panteregisteret, som ga to initialer, hvor den siste var A, men den første …? Først i panteboken fant jeg “captein T. A. Lie” som kjøper. Ville det være mulig å identifisere vedkommende ytterligere? Et søk i 1910-folketellingen på etternavnet Lie med bosted på Østlandet og av hankjønn ga 1084 treff. De kunne sorteres alfabetisk på fornavn, og to hadde fornavnsinitialene T og A. Av dem var Tønnes A. Lie skipsfører, bosatt i Kristiania. Søk i folketellingen fra 1900 avslørte at A’en står for Andreas. Jeg fant ham også i slektsdatabasen Geni. Ifølge den var han gift med Sara Stenberg, men det ser ikke ut til at de hadde barn. Han bodde på eiendommen til han døde i 1949, i hele 38 år, så det er ikke utenkelig at Tønnes Andreas Lie var opphavet til navnet “Lie-bakken”.
Men hva med den andre, lange bakken, “Bensebakken” (de små sa “bremsebakken”) i Gamle Drammensvei? Har det vært en eller annen Bent, Bentsen eller Benzen inne i bildet her? Søk på internett ga ikke noe resultat, så dette må bli en utfordring for bloggens kloke og vakre lesere.
Nasjonalbibliotekets bildesamlinger og andre tilsvarende er fantastiske kilder til hvordan “verden” så ut tidligere. Men de kan også være kilde til gale opplysninger og misforståelser. Bildet fra Kadettangen ovenfor er et eksempel. Det finnes i to utgaver i Nasjonalbibliotekets Mittet-samling, åpenbart tatt med få minutters mellomrom. Det som har blitt til postkort, er datert “01.01.1948 til 01.01.1952”. Men på bildet ruver den nye Finstadgården, som var ferdig i 1954. Det bildet jeg har brukt, er datert 1957, som jeg tror stemmer. Et annet eksempel er alle bildene datert 1. januar – av sommeraktiviteter. Og når man er på jakt etter bilder fra spesielle steder, noe man finner i tittelen og kan lete frem ved å sortere alfabetisk på tittel, er det irriterende når alle bildene har tittelen “Wilse …”. Noen av disse svakhetene skyldes trolig at digitaliseringen har foregått mer eller mindre automatisk, men det bør rettes opp etter hvert.
Til slutt vil jeg ri en kjepphest. De to bildene nedenfor er tatt fra Kalvøya og viser hele strekningen fra Kadettangen til Sjøholmen slik området så ut ca. 1930. Fotografen, Jens Baardseth, var en periode innehaver av det som senere ble Sandvika bok- og papirhandel. Jeg vokste opp i området 20 år etter at bildene ble tatt, men det er ikke stor forskjell. Og kjepphesten? Når E-18 langs Sandviksbukta blir lagt i tunnel, er det mulig å tilbakeføre området langs sjøen til nesten det bildene fra 1930-tallet viser. Les Det er en tunnel i din fremtid som sto her i bloggen i januar i år.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Sandvika Øst, det som opprinnelig var Sandvika, skal fornyes, som det heter i nytale. Det er for så vidt ingen biting, men saken er avgjort for lenge siden, så jeg tillater meg å bruke betegnelsen. Budstikka viste nylig hvordan det kan bli seende ut, noe som avfødte en diskusjon på Facebooksiden “Du vet du er fra Bærum når …”. Der kom det frem mange interessante synspunkter fra både “bevarere” og “nybyggere”, og det hele foregikk i ganske ryddige former sammenliknet med andre Facebook-diskusjoner jeg har lest om (teksten kan forstørres litt ved å klikke på bildet),
(Innlegget ble påbegynt 17.07.2019 og fullført 17.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
AF2 – Engelsk-jåleri: En fast side her i bloggen med tittelen “Ukens engelsk-jåleri” ville neppe mangle stoff. Men foreløpig holder jeg igjen, og nøyer meg med enkelte drypp. Bidraget kommer denne gang fra Gina Grieg Riisnæs i Dagsavisen og hennes intervjuobjekt Elilsabeth Hunter, direktør i Vinmonopolet. Riisnes spør: “Hva står øverst på bucket-listen?”. Jeg forstår ikke hva hun spør om, for jeg aner ikke hva bucket-listen er. Men Hunter skjønner nok spørsmålet, og svarer at hun bl. a. vil se the Great Wall of China. At hun velger den engelske betegnelsen i et intervju med en norsk avis, kan kanskje forklares med engelsken i spørsmålet, eller det kan skyldes at hun har studert i Glasgow.
oooOOOooo
Slik informerer NRKs nettradio om programmet, mens noe helt annet foregår. Klikk på bildet for å få det i leselig format.
AF3 – Sommervikar-veldet: Det årlige inntoget av sommervikarer avslører at NRK hverken har kvalitetskontroll (“kontroll i porten”) eller kvalitetssikring (rutiner som sikrer god kvalitet) når det gjelder den tekniske siden av det som sendes. I god ferieånd sender kanalen “Alltid” nyheter (mine anførselstegn) reprise av de to foregående timenes Nyhetsmorgen fra kl. 9 på hverdager. Det er i hvert fall hva som står på sendeplanen. Mandag hadde en ny ferievikar begynt, og vedkommende hadde trolig ikke rukket å lese sendeplanen. Derfor ble sendingen fra kl. 9 i stedet slik (hør en versjon komprimert til ca. to og et halvt minutt):
–__Dagsnytt.
–__Stillhet i 1 min 27 sek.
–__BBC World Service kommer inn midt i en talestrøm, og -__fortsetter i nesten en halv time.
–__Plutselig stillhet i et halvt minutt, deretter fortsatt BBC World -__Service.
–__Midt i BBC-sendingen begynner plutselig reprisen av -__Nyhetsmorgen.
Det gis ingen forklaring på det som skjer. Jeg gjetter på at det skyldes at ingen journalister er på vakt (det sendes jo reprise), og at ferievikaren plutselig har oppdaget sin feil, retter den og håper at den ikke blir oppdaget.
oooOOOooo
Aftenposten 4. juli 2019
AF4 – For frisører: “… og farten er stor nok til at jeg kunne hatt vind i håret om jeg hadde hatt slikt” skrev Andreas Slettholm i kommentaren Et mer krevende, men mer levende sentrum i Aftenposten nylig. Denne bloggen forsøker å unngå å kommentere folks utseende, men når Slettholm selv bringer hårpryden på bane, tillater jeg meg å gjøre oppmerksom på oppslaget til høyre, fra en kommentar en drøy uke tidligere.
.
.
.
oooOOOooo
Forsidene av Aftenpostens morgen- og aftenutgave dagen før månelandingen. Hele morgenutgaven kan leses her.
AF5 – Månelanding 1: Månelandingen i 1969 skjedde på en søndag i en tid uten søndagsaviser. Men Aftenposten var tidlig ute, både i morgen -og aftenutgaven lørdag (i 1969 hadde Aftenposten to daglige utgaver alle hverdager!). I hovedoppslaget på morgenavisens forside siteres korrespondent Trygve Ramberg fra Houston, som skriver nesten lyrisk: “Mil for mil glir de bort, målet er Stillhetens hav”. På forsiden av aftenutgaven står denne teksten under et bilde med tittelen “Mennesket på månen”: ___“Målet er nådd. Landingsfartøyet står trygt på måneoverflaten, ___klokken er blitt noen minutter over 7 mandag morgen 21. juli ___1969 (norsk tid). Neil Armstrong har åpnet utstignings-luken og ___gått ut på den lille plattformen …”
Inne i avisen er en bildeserie av hele landingen. Slik dekket Aftenposten månelandingen over ett døgn på forskudd – med tegninger.
oooOOOooo
Aftenposten 19. juli 2019. Klikk på bildet for å lese teksten.
AF6 – Månelanding 2: New York Times var sent ute med noe av det avisen skrev i forbindelse med månelandingen. I 1920 hadde nemlig avisen avvist at en rakett kunne virke i vakuum, som er det man har i verdensrommet. Etter alle Apollo-ferdene som forberedelse til månelandingen med Apollo 11 innrømmet nå avisen at den hadde tatt feil.
.
.
.
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese dommedagsprofetien.
AF7 – Dommedag: Overskriften på en usignert artikkel i Resett antyder at det kan bli andre ting en klimaet å bekymre seg for etter 3. oktober. Lengre ned i artikkelen nevnes det i forbifarten at “en kollisjon riktignok er usannsynlig”. Men NASA traff jo blink for femti år siden, så for sikkerhets skyld bringer jeg advarselen videre.
..
oooOOOooo
Klikk på bildet for å lese Aftenpostens omtale av Lise Wulffs installasjon på Oustøya.
AF8 – Installasjon: “Unfolded Landscape #1” er tittelen på en kunstinstallasjon jeg passerer daglig på vei til Sandvika, og som jeg skrev om her i bloggen i fjor (Fra Ulven til Wulff). Nå har den ene av kunstnerne bak installasjonen, Lise Wulff, preget landskapet på Oustøya ved å kle inn en stein i strandsonen med hekling. Det får meg til å tenke på noe jeg hørte om Realistforeningen på Blindern. Svært mange av medlemmene reiste daglig med Sognsvannsbanen tll Blindernveien stasjon, og i takknemlighet over at banen eksisterte, fikk Realistforeningen strikket en skinnevarmer i noen meters lengde ..
(Innlegget ble påbegynt 18.07.2019 og fullført 18.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Alternative fakta 28/19 (12.07.2019)
Victoria Stemland, lokallagsleder i ByBi, har sendt en kommentar til AF5 – Engelskjåleri på e-post. Den er gjengitt under Alternative fakta 28/19 sammen med et svar fra meg.
NRK forteller “sannheten” om norsk grisehold (28.06.2019) Selektiv dokumentasjon av dyrevelferd er tittelen på et debattinnlegg i Aftenposten skrevet av Stig S. Gezelius (Universitetet i Sørøst-Norge), Arne Holm (OsloMet), Sigrid Stokstad (OsloMet) Oddveig Storstad (Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO) og Frode Veggeland (NIBIO). De ønsker en offentlig samtale om dyrevelferd mer basert på fakta enn det NRK-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter resulterte i.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Stemmerett og valg
117 år siden Australie innførte allmenn stemmerett også for kvinner. Langvarige begrensninger i norsk “allmenn” xtemmererett. Stemmerettsalder eller kvalifikasjonskrav for stemmerett?
Gutteklubben Grei og Jenteklubben Juks
Direktører som “trekker seg”, men beholder ansettelsesforhold og lønn, eller som gir godt betalte oppdrag til venner.
Alternative fakta 28/19
Fornøyd politi <¤> Kroppspress <¤> Halal-slakting <¤> Flyktninger i sjøen <¤> Engelskjåleri <¤> Flaggdag
Tilbakeblikk 12.07.2019
Bikini, burkini og mora til Elvis (05.07.2019) <¤> Hijab i flere fasonger (05.07.2019) <¤> Ukens biting: Kadetten setter Sandvika på kartet med rus, søppel og narkotikapågripelser (05.07.2019)
Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).
For 117 år siden i dag innførte Australia allmenn stemmerett også for kvinner. Det var ni år etter New Zealand og fire år før Finland. Ingen av de tre var selvstendige land da ordningen ble innført, derfor kan Norge med vanlig, kledelig beskjedenhet utpeke seg som det første landet i verden som innførte allmenn stemmerett.
Når man undersøker nærmere, viser det seg at den norske “allmenne” stemmeretten hadde visse begrensninger, ettersom de som mottok understøttelse fra fattigvesenet, ikke fikk stemme. Denne bestemmelsen ble fjernet i 1919, men først i 1953 forsvant de siste begrensningene av stemmeretten i Norge, I dag omfatter stemmeretten alle borgere som har fylt 18 år, og den kan bare fjernes ved dom på individuelt grunnlag.
Aftenpostens aftennummer tirsdag 26.09.1967 hadde valgresultater fra hele landet. Klikk på forsiden for å lese hele avisen.
Mitt første valg var kommunestyrevalget i 1967, Stemmerettsalderen var 21 år, og det var et rent kommunestyrevalg; fylkestinget ble valgt av kommunestyret. Senere samme år ble stemmerettsalderen senket til 20 år, og siden 1978 har den vært 18 år. Skal det gjøres flere endringer i stemmeretten, bør det etter min mening ikke gjelde alder, men kvalifikasjoner. Det kunne f. eks. innføres en kunnskapsprøve om sentrale forhold knyttet til landets styre og stell som kvalifikasjonskrav. Da kunne stemmeretten egentlig være uavhengig av alder. Men en slik prøve ville også innebære at en del av de som i dag har stemmerett på grunnlag av alder, ikke ville være kvalifisert.
Stemmeretten betyr retten til å avgi én stemme ved valget. Det er ikke nødvendigvis den beste og mest rettferdige ordningen. I forbindelse med årets kommune- og fylkestingsvalg har Norsk Hyttelag foreslått at hytteeiere skal kunne velge om de vil bruke sin stemme i bosteds- eller hyttekommunen. Det er også mulig å tenke seg at man kan stemme i begge kommuner med en stemmeandel basert på årlig botid i hver kommune. På samme måte er det mulig å gi hver velger flere stemmer som kan fordeles mellom partiene. Nå er det i siste instans personer som blir valgt, og med dagens ordning kan velgerne gi ekstrastemmer til enkeltkandidater. Tidligere kunne man også stryke kandidater.
Årets kommune- og fylkestingsvalg foregår mandag 9. september. Før den tid skal vi ha et utall av meningsmålinger, men stol ikke på dem. Det er først når denne bloggens lojale lesere har fått mine valgråd, at valgresultatet med sikkerhet kan forutsies.
(Innlegget ble påbegynt 10.07.2019 og fullført 10.07.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
___________________________________________________________________________
