Alle innlegg av Torgeir Oma

Dagen i dag

Automatisk telefon

1 kommentar
Aftenposten 22. januar 1920. Klikk på annonsen for å lese.

For 100 år siden i dag sto annonsen til høyre i Aftenposten. Redaksjonen været nok at åpningen av Frogner automatiske telefonsentral var en historisk begivenhet, for saken var også omtalt i en illustrert tre-spalters artikkel i samme avis.

Saken var historisk. Egentlig var vel dette den første begynnelsen her til lands på det alle som nå vokser opp, ser på som en selvfølge: At alle kan ringe til alle, uansett hvor man befinner seg. Vi gamlinger, som husker det Aftenposten forteller om (mye var fortsatt nokså likt i min oppvekst på 1950-tallet), må nok ha tålmodighet til å forklare ungdommen hva «gaffel» og «skive» var i forbindelse med telefon.

Aftenpostens utsendte til telegrafdirektørens orientering om den nye, automatiske telefonsentralen, beskriver hva som skjedde når man slo et telefonnummer i 1920. Drøyt femti år senere hadde nok automatiseringen kommet lenger, men mye var likt, slik man ser i Norsk telemuseums film om Råstad automatsentral, som var i drift til slutten av 1970-tallet:

Når det gjelder fjernkommunikasjon, er telefon – særlig dagens utgave, som man har med seg overalt – nokså «nymotens». I Telegraf, telefon og televisjon skrev jeg bl. a. om morse. Jeg kan morsealfabetet, men kan ikke bruke det raskt i telegrafi. Likevel skvatt jeg til i den tiden mobiltelefoner meldte om tekstmelding med morsetegnene SMS ( . . . /–  –/. . . ), som er svært likt SOS  (. . . /– – –/. . . ). I dag heter det «Mayday» (visstnok engelskforvrengt fransk for «m’aidez» = «hjelp meg»), men for å formidle det nødsignalet må man ha taleforbindelse.

(Innlegget ble påbegynt 19.01.2021 og fullført 19.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 4, årgang 6

  • Galgenhumor: Dr. Strangelove
    1964-film med Peter Sellers i tre roller. Morsom film da, skremmende noe senere. To musikk-«illustrasjoner» fra filmen.
  • Den gamle mannen og pol-køen
    Pol-køen (med bindestrek, slik at yngre lesere ikke skal tro det er trykkfeil for polkaen) er gjeninnført, men ikke for alle.
  • Virtuell virkelighet 2/21
    Jungelord ֎֎ Biden ֎֎ Hamstring ֎֎ Skatt ֎֎ Bærumsk ֎֎ Raymond ֎֎ Kortstokk ֎֎ Selfie
  • Tilbakeblikk 29.01.2021
    Automatisk telefon (22.01.2021) ֎֎ Hvor er brillene? (22.01.2021)
    • Hovedinnleggene sist:
      Automatisk telefon
      Hvor er brillene?
      Bærumssang i 1920 og i fjor
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.      Dette er 219. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
., Ikke kategorisert

Hvor er brillene?

For ti år siden forsvant kjørebrillene mine (jeg brukte dem bare når jeg kjørte bil) like etter at jeg var kommet frem til den tradisjonelle nyttårsfeiringen. De dukket ikke opp igjen den dagen, til tross for hjelpsomme ord fra HM kong Harald i nyttårstalen:
«Det er bare når vi går i egne fotspor bakover, og leter med lys og lykte, at vi har mulighet til å gjenfinne nøklene vi mistet.»

Noen måneder senere ble brillene gjenfunnet da jeg var med på å tømme huset der nyttårsfeiringen hadde foregått (eieren skulle flytte). Brillene hadde falt ned bak sengebenken som var mitt natteleie, og der jeg ved ankomst nyttårsaften hadde lagt dem på toppen av ryggstøet.

En av dagene før siste nyttårsaften la jeg fra meg «databrillene», men hvor? Jeg finner dem ikke (jeg har ikke skjøvet dem opp i pannen!), og blogglesere med synske evner utfordres herved til å prøve seg. Innfatningen er som på lesebrillene:

Det utloves ingen dusør, men med databriller kan jeg kanskje oppdage – og rette – flere feil i bloggen enn nå.

(Innlegget ble påbegynt 19.01.2020 og fullført 19.01.2020)
Se også Tilbakeblikk 29.01.2021.
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting

Bærumssang i 1920 og i fjor

Biting – kategorien som dette innlegget er merket med – står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet  fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

NB! Bloggeren er med i sanggruppen Hummer & Canari, som deltok i konkurransen om ny Bærumssang. Gruppens bidrag fikk ingen plassering.

Konkurransen om ny bærumssang er omtalt tidligere bl. a.  i Bærumssang og Tilbakeblikk 11.09.2020.

Det er fem måneder i dag siden avstemningen om ny Bærumssang ble avsluttet. Så vidt jeg har registrert, har det ennå ikke kommet noen offisiell melding om resultatet til de som sendte inn konkurransebidrag (men det står på Bærum kommunes nettsider, hvis man søker på «Bærumssang»).

For hundre år siden sendte signaturen S.Ø. inn teksten Min hjembygd til Asker og Bærums Budstikke, som hadde den på trykk sommeren 1920. Etter oppfordring skrev S.Ø. også melodi til teksten, og den sto på trykk 25. januar 1921. Korarrangementet skulle også selges i pent trykk, og inntekten av salget skulle danne grunnlaget for et fond for fremme av musikklivet i Bærum. Avisen oppfordret til å støtte «det gode formaal» og påtok seg å forvalte de innkomne midlene i begynnelsen. Kanskje Budstikka eller Bærum kommunes kulturavdeling vet hvordan det gikk med dette fondet?

Da jeg i fjor sommer hørte gjennom lydfilene som presenterte konkurransebidragene til ny Bærumssang, kom ikke vinnersangen opp blant mine favoritter. Nå har jeg hørt den på nytt, og sett på kornoten som er lagt ut på kommunens nettsider. Det er en god melodi med fengende arrangement, der instrumental-akkompagnementet et par ganger hentyder til begynnelsen i musikken til filmen «Den rosa panteren», som mange visstnok knytter til Bærum. Helge Sunde har brukt temaet i innledningen i kor-arrangementet.

Men jeg synes vinnersangen svikter når det gjelder et viktig kriterium for en sang som skal bli allemannseie, og som er nevnt som ett av de fire kriteriene det ble lagt vekt på ved kåringen:
«Sangen skal være melodiøs, og egne seg godt som allsang».
Kan denne sangen fremføres som allsang, dvs. unisont og uten instrumental-akkompagnement med en solid rytmeseksjon? Det kan lyde slik (innledningen er sløyfet, for den kan ikke synges som allsang):

Også teksten synes jeg kommer til kort, selv om den nevner mange stedsnavn i Bærum – eller Bærumm (med trykk på siste stavelse), som er uttalen i innledningen. En av utfordringene når man skal skrive tekst til musikk, er å la teksten følge betoningen i musikken (eller omvendt). Når man ikke tar hensyn til det, oppstår pussige navne-uttaler som disse: (legg trykket på den uthevede delen av navnet): Eiksmarka, Fornebu, Ringstabekk, Snarøya, Vøyenenga, Helgerud, Sandvika – alle hentet fra lydfilen som presenterer vinnersangen på Bærum kommunes nettsider.

(Innlegget ble påbegynt 20.01.2021 og fullført 22.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Alternative fakta

Virtuell virkelighet 1/21

Denne spalten het tidligere Alternative fakta, som fortsatt er kategori-betegnelsen. I Alternative fakta lå vekten ofte mer på det alternative enn på fakta. Her i Virtuell virkelighet kan vekten  ligge mer på det virtuelle enn på virkeligheten.

Navneskiftet ble forklart i siste utgave av Alternative fakta 15. januar 2021.
___________________________________________________________________________

Vv1: Jungelord. Egen suksess er vel og bra, men andres ulykke er heller ikke å forakte.

֎֎֎

Vv 2: Vignett. Klikk på bildet nedenfor, og videosnutten begynner slik bildet antyder. Men se hele snutten, og få med NRKs variant, som kanskje blir fremtidens vignett til Dagsrevyen.

֎֎֎

Vv 3: Corona-test. NRKs radiokanal «Alltid nyheter» (også kjent som«Alltid pressekonferanse») meldte nettopp at 3,1 millioner nordmenn er blitt testet for corona. Hadde ikke jeg blitt testet 19. mars i fjor, ville tallet bare vært 3.099.999. Min test var for øvrig negativ, det vil egentlig si positiv: Jeg var ikke smittet (og har fortsatt ingen symptomer).

֎֎֎

Klikk på bildet for å lese oppslaget i Document (med større bilde9.

Vv 4: NYPD-konge. Document oppgir ikke når bildet til høyre er tatt, men det viser i hvert fall kong Harald i New York-politiets uniform. Kan han ha vært innom der på vei til eller fra besøket hos yanomami-indianerne i Amazonas i 2013? Da hadde han i hvert fall noe å fortelle om til lederen deres, Daví Kopenawa. Men han fortalte det ikke til NRKs daværende hoffreporter Nadia Hasnaoui, siden det ikke ble omtalt i  2013-utgaven av Året med kongefamilien.

֎֎֎

Vv 5: Velkledd. Det har vært påstått tidligere her i bloggen at burka er et svært praktisk plagg for damer med sans for økonomi. Her er et nytt bevis, tegnet av Bizarro:

֎֎֎

Vv 6: Lokalkart. Det er en tilbakevendende glede (se Jungelord øverst) å se Budstikkas informative kart som viser hvor i avisens distrikt (Asker og Bærum) de omtalte begivenheter har funnet sted. Klikk på kartene nedenfor for å dele bloggerens glede.

֎֎֎

Vv 7: Godstransport. Det er kanskje overraskende å se hvilke transportmidler som ble brukt til «hurtigste Godsrute» mellom Kristiania og Vest-Telemark for hundre år siden. Gjett – og klikk på klippet ovenfor for å se hele annonsen.

֎֎֎

Asker og Bærums Budstikke 25. januat 1921.

Vv 8: Lotterigevinst. Det var minimalistiske gevinster i lotteriet som Sandvikens Syforening arrangerte i 1920 (klippet til høyre). Med årene tror jeg også medlemstallet har blitt så minimalistisk at foreningens virksomhet har opphørt.

(Innlegget ble påbegynt 21.01.2021 og fullført 21.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Tilbakeblikk 22.01.2021

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________

Skrift og tale (20.11.2020)
NRK-programmet Språkteigen kåret i desember korona til årets ord for 2020. Det var kanskje ikke så overraskende etter et pandemi-år der regjeringen praktisk talt innførte unntakstilstand 12. mars p.g.a. corona-truselen – corona med C. NRKs språksjef, Karoline Riise Kristiansen, satt i juryen, og uttalte seg begeistret om dette «norske» ordet og at det skal skrives med K:

Nå er det lenge siden jeg så på NRK som en språklig veileder, og her i bloggen har jeg valgt skrivemåten corona, og begrunnet det slik i bloggens corona-ekstra (som kom i mars og april i fjor):
«Her i bloggen har jeg valgt å skrive virusnavnet corona med c-. Ordet er fra latin, og etter det jeg har forstått, betegner det en gruppe virus. Sykdommen det aktuelle viruset utvikler, har fått betegnelsen covid-19 (forkortelse for coronavirus desease) med c-, og da synes jeg det er naturlig å bruke den samme forbokstaven i omtalen av hele virusgruppen.»

Jeg tror Norge er nokså alene om å velge en nasjonal betegnelse på en pandemi, og finner en viss støtte for mitt valg av skrivemåte på Folkehelseinstituttets nettsider. Der står overskriften SARS-Coronavirus (SARS-CoV), og i en lenke med teksten Nytt koronavirus har man funnet det nødvendig å forklare den med «coronavirus» i parentes (som skrives slik, og ikke «parangtes»).

 

Streik og andre uttrykk for egoisme (03.05.2019)
Som nevnt i et tidligere tilbakeblikk har det vært prestestreik, som jeg der karakteriserte med ord som etter mitt syn passer på de fleste streiker i våre dager. For prestene må det være til særlig ettertanke at de har streiket for «mammon». I et oppslag i Budstikkas nettavis (kanskje bare tilgjengelig for avisens abonnenter) gir prost Tor Øystein Vaaland i Asker uttrykk for lettelse over at streiken er over. Jeg tror ikke han ble truet til å streike, han valgte det nok selv, så hvorfor denne lettelsen?

(Innlegget ble påbegynt 21.01.2021 og fullført 21.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 3, årgang 6

  • Hva sier reven?
    Asbjørnsen og Moe visste hva reven sier, og hvorfor den har hvit haletipp. Norge og Bergen.
  • Hårete musikaler
    «”Hår” er porno». Norsk My Fair Lady. West Side Story i stereo.
  • Stars and stripes forever
    Sousa-marsjen, USAs «kronede» nasjonalsang og dens forgjengere/konkurrenter slik Alistair Cooke beskriver dem.
  • Alternative fakta 3/21
    Siste Alternative fakta? ֎֎ Dødsønsker ֎֎ Ordpar ֎֎ Unisex ֎֎ Capitol-sak ֎֎ Skole-jungelord ֎֎ Fjærfe ֎֎ Makt 1 ֎֎ Makt 2

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

    • Hovedinnleggene sist:
      Python (Monty)
      Leirras
      NRK-ras
      __________________________________________________________________________________
      Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
      Share
      Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
      Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.      Dette er 217. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Share
Dagen i dag

Hva sier reven?

Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885) visste hva reven sier.

I dag er det 209 år siden Peter Christen Asbjørnsen ble født. Sammen med Jørgen Moe utga han fra 1841 – heftevis – Norske folkeeventyr, samlede ved P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Der svarte de på et spørsmål som ble stilt 172 år senere i en musikkvideo med brødrene Bård og Vegard Ylvisåker: «Hva sier reven?» Men siden brødrene spør på engelsk (selvfølgelig – de er’kje fra Norge, de er fra Bergen!), så da var det kanskje ikke så lett å finne Asbjørnsen og Moes svar:

Det sto i Reven som gjeter. Eventyret kan både høres og leses, og bygger åpenbart på naturvitenskapelige fakta, siden det også avslører hvorfor rever har hvit haletipp.

Ellers virker det som Asbjørnsen og Moes opplysninger om arten Vulpes vulpes ikke har hatt særlig gjennomslag selv hos forholdsvis kunnskapsrike unge mennesker. Og når det gjelder frasen «vi er’kje fra Norge, vi er fra Bergen», har Kurt Foss og Reidar Bøe sagt det som er å si, eller i hvert fall det som var å si før Norge fikk en statsminister som har vokst opp i Kalfaret:

Fra venstre: Reidar Bøe og Kurt Foss

(Innlegget ble påbegynt 13.01.2021 og fullført 13.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Kultur, Musikk

Hårete musikaler

Aftenposten 4. desember 1970. Klikk for å lese.

Like før jul fant jeg det femti år gamle klippet til høyre. Musikken til Hair hadde jeg i min samling da ‘klippet var nytt – den var trolig innspilt fra en lånt plate med min Tandberg båndopptaker . Men jeg hadde ikke sett musikalen, som jeg bare kjente av omtale i avisene (på samme måte som biskop Juvkam?). Så da Hair kom på kino, var særlig avslutningsnummeret Let the sunshine in – som jeg forbandt med «flower power» og hippie-kultur – et sjokk. Da jeg så filmscenen igjen i romjulen, fikk jeg assosiasjoner til en liknende(?) sekvens i en annen film, og jeg har tillatt meg å klippe de to sammen.

Fra Aftenpostens side for underholdningsannonser 4. januar 1960.

Jeg trodde først at Hair var den første musikal-platen i min samling. Men etter nærmere ettertanke fant jeg ut at det var My fair lady, en EP (alle vet hva det er?) med musikk fra den norske versjonen. Den kom til heimen (innkjøpt av mine foreldre?) etter at familien hadde sett forestillingen i Folketeateret noen uker etter premieren der.

Den første musikal-platen jeg kjøpte selv, var en LP  med musikk fra Oklahoma! og South Pacific, ett orkesterpotpourri på hver side av platen, og uten et eneste sanginnslag. Noen år senere kjøpte jeg LPen med filmmusikken fra West Side Story. Den byttet jeg med en medelev som hadde samme innspilling, men i stereo. Det var særlig sporet Quintet – samsang med de to gjengene Jets og Sharks og rollefigurene Tony, Maria og Anita – som gjorde seg godt i stereo. Ellers synes jeg fortsatt at Cool er et høydepunkt, særlig avslutningen med et «Bah!» etterfulgt av et slags punktum på bassgitar(?). Dette høres best i plateversjonen, der musikken beskriver den spente stemningen etter slåsskampen mellom gjengene (den ender med et knivdrap), og der Jets vinner roen tilbake (jfr. tittelen «Cool») ved sammen å knipse med fingrene (gjengens «kjenningssignal»). På YouTube ligger også et filmklipp med Cool.

Det er mulig å finne alle filmene jeg har nevnt ovenfor, på nettet. Det er fortsatt verdt innsatsen å lete dem opp!

(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 15.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Historie, Kultur, Musikk

Stars and stripes forever

Stars and stripes i to versjoner.

De er ikke helt enige med hverandre borte i Sambandsstatene, men overskriften til dette blogginnlegget er de trolig enige om, selv om enkelte gjerne vil ha stjernene plassert på to striper som går i kryss.Kanskje kan de være helt enige om – til og med spille sammen, de som behersker dertil egnede instrumenter – at Sousa-marsjen The Stars and Stripes Forever er et godt valg som unionens offisielle marsj. Ellers synes jeg fortsatt at Jimmie Hendrix’ Woodstock-versjon av nasjonalsangen The Star Spangled Banner er svært god (men man må kjenne originalen) – den har vært brukt her i bloggen minst to ganger.

Klikk på bildet for å høre Alistair Cooke fortelle om USAs nasjonalsanger – etter en innledning om fugler.

Sousa-marsjen  er et tilskudd til patriotisk USAnsk musikk, men er ikke USAs nasjonalsang. Noe slikt hadde ikke landet før i 1931, slik Alistair Cooke fortalte i et av sine Letter from America (best å høre – klikk på  bildet til høyre – men BBC har også lagt ut en tekstversjon av kåseriet).

Det er vanskelig å forbedre Alistair Cookes kåserier, men jeg synes jeg har gjort det ved å lage lenker og gi noen kommentarer til de sangene han forteller om

God Save The Queen
Vi  kjenner melodien som vår kongesang. Jeg fant heldigvis en «riktig» versjon, som begynner stille, og blir «majestetisk» i siste del.

Yankee Doodle
Denne sangen lærte jeg på realskolen. Versjonen med fløyter og trommer passer godt, jeg tror fremføringen er inspirert av en skotsk Massed Pipes & Drums parade

Kaiserhymne (Heil dir im Siegerkranz)
YouTube-versjonen det er lenket til, begynner med bilde av en note. Den ser ekte ut, men viser en annen melodi (hør de første fire taktene av den) enn den man hører.  Ellers ser jeg ikke bort fra at Donald John, som er president i Sambandsstatene til førstkommende onsdag (20.01.2021), kunne tenkt seg en oversatt versjon av denne – særlig tittellinjen – som presidenthymne.

God Bless America
Den innspillingen jeg har valgt, begynner og slutter med kor a-capella (uten instrumentfølge). og kunne klart seg godt uten partiet med fullt orkester –synes jeg.

America the Beautiful
Innspillingen begynner med storband, noe som passer godt for en USAnsk «nasjonal»-sang. Koret kommer inn, litt gospel-aktig, først med melodien unisont, etter hvert flerstemt. Storband og kor hadde vært nok, etter min smak. Solisten synger profft, men denne sangen skal ikke være en prestasjon.
– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –
Les mer …
… om vår egen nasjonalsang og et par av verdens vakreste nasjonsanger i Fedrelandssanger og flagg fra 17. mai 2019.

(Innlegget ble påbegynt 14.01.2021 og fullført 14.01.2021)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no