Alle innlegg av Torgeir Oma

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 11

Om uttrykket alternative fakta (AF)

oooOOOooo

AF-1: Dansk invasjon: Først kom det én bil med danske skilt. Den fikk tekniske problemer og ble stående, men fikk etter hvert selskap av én dansk bil til. Sammen må de to ha sendt ut sterke signaler, for etter få dager kom enda to danske biler. Slik er det å bo like ved holmen Danmark i Sandviksbukta, der det etter kommunal resolusjon flagges med dansk vimpel.

oooOOOooo

 AF-2: Mer ekstra vanskelig quiz: Dagsavisen har sin daglige quiz på baksiden. Der gjøres det også feil, men de rettes ikke slik som i Aftenposten (Ekstra vanskelig quiz 4.3.2017). Her er et par smakebiter:

oooOOOooo

 AF-3: Kommunal verdihåndtering: Her på bruket er det fortsatt slik at bare søppel som ligger i kommunal sekk, blir hentet. Verdien av en slik rull med sekker er derfor det samme som renovasjonsgebyret,  kr 1.593,75 for et halvår. Bildet viser hvordan kommunen leverer denne “verdisendingen”.

oooOOOooo

 AF-4: Aftenposten-problemer 1: Toppen av siste side er et bra sted å henvise til interessante artikler ellers i avisen. Under visse forutsetninger. Eller er dette en kodemelding til avisbudene?

oooOOOooo

 AF-5: Aftenposten-problemer 2: Noen har problemer med å få tiden til å gå, og må ha hjelp med det. Aftenposten har problemer med å fylle baksiden av boligdelen med fornuftig innhold:

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 10,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 17. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

 

Dagen i dag

Når en stormakt får ny leder

1 kommentar

Mandag 11. mars 1985 ble Mikhail Gorbatsjov utnevnt til generalsekretær for Sovjetunionens kommunistparti og dermed også til landets leder. Såvidt jeg husker var han et helt ukjent navn for folk flest.  Og han var så ung – bare 54 år! Vi var vant til Sovjet-ledere som så ut til å trenge et stativ for å holde seg oppreist når de overvar feiringen på Den røde plass 1. mai.

Gorbatsjov var annerledes – ung og dynamisk. Hans to paroler, glasnost (åpenhet) og perestrojka (forandring, omstrukturering) gjorde Sovjetunionen til et land med større frihet både politisk og økonomisk. Men for resten av verden var det nok mest merkbart at Gorbatsjov sammen med USAs president Ronald Reagan innledet avspenning mellom øst og vest, med det resultat at “jernteppet” forsvant. Jeg kan huske at jeg satt med gledestårer i øynene og så på TV-reportasje fra Berlin 9. november 1989, der folk uten hindring krysset muren og dødssonen langs den. Etterkrigstiden var slutt! Gorbatsjov var en del av årsaken til at Murens fall ikke endte i et blodbad, og det var høyst fortjent at han i 1990 fikk Nobels fredspris.

Slik Russland og verden ser ut i dag, kan man undres om arven etter Gorbatsjov er særlig godt forvaltet. Han har selv synspunkter på dette i en bred omtale som Per Anders Johansen hadde i Aftenposten på 85-årsdagen hans 4. mars 2016 og – mer pessimistisk – i en artikkel av Trym Mogen i Dagbladet 27. januar i år.

Et sitat fra Mikhail Gorbatsjov bør mange legge seg på hjertet: “Verden har mange mangler, der mangelen på nytenkning er den største.”

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Kultur

8. mars post festum

1 kommentar

Siden det internasjonale kvinneåret i 1975 har FN markert 8. mars som kvinnenes internasjonale dag. Hvordan dette kom i stand, har jeg ikke klart å finne ut av. Hvis det ble votert over saken, skulle jeg f. eks. gjerne visst hvordan Saudi-Arabia stemte.

Her i landet fikk markeringene onsdag stor dekning i alle medier. Uten å bruke mye tid på undersøkelser er jeg nokså sikker på at mannsdagen ikke fikk tilsvarende mediedekning, om noen.

En del fenomener skulle jeg gjerne undersøkt nærmere:

    • Kvinner er i mindretall blant toppledere. Skyldes det et “glasstak” som hindrer kvinner i å nå opp, eller skyldes det at få kvinner søker disse stillingene?
    • Menn tjener mer enn kvinner. Er det slik på alle arbeidsplasser, eller er dette et utsagn om generell statistikk?
    • Langt flere kvinner enn menn arbeider deltid. Er kvinnene tvunget til deltid, eller ønsker de det?
    • Arbeiderpartiet har vedtektsfestet “kjønnslig balanse” i alle sine styrende organer. Men bare to av nitten fylkespartiledere er kvinner. Hva skyldes det?

Svar på disse og mange liknende spørsmål har ikke jeg. Og mye kan tyde på at svarene avhenger av hvem som svarer.

Av og til blir vi norske betraktet gjennom ikke-norskebriller. Somalisk-norske Kadra Yusuf er en av de som kan se oss slik. Noen dager før 8. mars hadde hun et tankevekkende innlegg i Dagsavisen under oveskriften Damer og demokrati.

I Aftenposten har det siden slutten av mars gått en debatt om gutter og utdanning  (som en opptakt til 8. mars?). Der kom det frem mange interessante synspunkter, og som ventet ble debattantene ikke enige. En kronologisk liste med overskriftene for innleggene gir en grei oppsummering av debatten. Listen har lenke til innleggene.

På bakgrunn av det jeg har skrevet ovenfor, er det vel ingen overraskelse at kvinnedagen ikke ble markert her i huset. Og mannsdagen? Jeg markerte ikke den heller. Hvis du ikke vet når mannsdagen er, må du lese første utgave av denne bloggen.

Som forsvar mot iltre henvendelser avsluttes dette innlegget med to lenker, som begge er knyttet til språk. Siste program i serien Eides språksjov ble sendt 8. mars, og hadde ord til ettertanke i anledning dagen. Amtmandens Døtre ga ut én plate på 1970-tallet, der bl. a. Synonymordboka finnes. Lenkene er valgt fordi jeg ikke bare er kvinnedagsvegrer, jeg er også språknerd!

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Kultur, Medier

Hijab, revy og “nazi-frisør” – igjen

3 kommentarer

Det er ingen tvil om at Bryne-frisøren Merete Hodne er sterk motstander av innvandring, og hun bruker uttrykk i den sammenhengen som går langt ut over hva det jeg synes er rimelig. Likevel støtter jeg henne fortsatt (se begrunnelse 24.02.2017) når hun ønsker at Løgnaslaget skal slutte å kalle henne “nazi-frisør” i et revynummer.

Hun gikk til retten med dette, og saken har vært oppe denne uken. NRKs reportasjer har forsterket min støtte, særlig innslaget i Dagsrevyen. Der satt Løgnaslagets to representanter i retten iført hodeplagg som jeg umiddelbart assosierte med nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleirer under siste verdenskrig. Det synes jeg var respektløst, og jeg er overrasket over at tingretts-dommer Magne Revheim Mæland tillot det (se kommentar).

Første gang jeg hørte NRK omtale saken, var i Dagsnytts hovedsending om morgenen 8. mars. De første ca. 40 sekundene gjorde at jeg stusset fordi jeg kjente saken etter å ha omtalt den her (resten av innslaget besto av intervjuer ut fra spørsmålet om ytringsfrihet):

 Intro (Anders Borgen Werring)
 “I dag møtes frisøren Merete Hodne og revygruppa Løgnaslaget i  Stavanger tingrett. Hodne er dømt for å nekte en kvinne med hijab adgang til frisørsalongen og ønsker nå å stanse et nummer i revyen som gjør narr av henne.”
Nyhetsinnslag (Eirik Gjesdal):
(Kort lydklipp av revynummeret) “En sang blir fremført på en revyscene. Det skjer nesten hver kveld i Norge. Men dagen i dag er spesiell. For i dag skal Merete Hodne fra Bryne forsøke å stanse videre framføring av hijab-nummeret til revygruppa Løgnaslaget i Stavanger.” 

Dagsnytt påstår her at Merete Hodne vil forby et revynummer, mens det hun ønsket, var å hindre at uttrykket “nazi-frisør” ble brukt om henne. Etter at innslaget var gjentatt i Kulturnytt, ble saken riktig referert i senere nyhetssendinger og i Dagsrevyen, likevel oppfatter jeg ikke NRK som nøytral referent. For også den andre opplysningen i introen er feil: Hodne er ikke dømt, saken er anket til Høyesterett. Dagsrevyen omtaler henne i sin intro som “den hijab-dømte frisøren”, hva nå det betyr. Dagsrevyens innslag om dommen refererer Hodne i introen, mens bare Løgnaslaget er intervjuet og får komme med sin begrunnelse for hvorfor de mener dommen er riktig.

Tingretten tok ikke Merete Hodnes krav til følge. Når Løgnaslaget nå har “fått rett”,  synes jeg de kunne være rause og bruke et annet uttrykk i revynummeret enn “nazi-frisør”.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Les også:
Nazisme, revy – og hijab (24.02.2017)
Hijab – haram, halal eller påbudt? (24.11.2017)
Hijab i flere fasonger (05.07.2019)
… og søk på “hijab” i søkefeltet øverst til høyre og åpne svarene med overskrift “Alternative fakta”.

 

3 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Medier

Radiolyd på innpust

1 kommentar

Viktige kvalifikasjoner for en utenriksreporter er å ha solide kunnskaper om det området som skal dekkes, å klare å holde oversikt over aktuelle temaer og å lage reportasjer som gir et riktig bilde.  Der synes jeg begge de to som omtales nedenfor, scorer høyt.

Men for en radiolytter blir det også viktig hvordan ting sies.  Om stemmeklang o.l. er blant NRKs ansettelseskriterer, vet jeg ikke. Men jeg undres over at de man hører, ikke får mer hjelp til å bøte på sine svakheter. Jeg har studert to utenrikskorrespondenter som jeg har lagt merke til når det gjelder stemmebruk, særlig i fri samtale med studio her hjemme.

Gro Holm er for tiden NRK-korrespondent i USA. På lydgrafikken nedenfor er avmerket de gangene hun puster inn i løpet av et innslag på ca. 30 sekunder. Det hadde ikke vært nødvendig å markere pustingen.  Den høres – etter mitt syn sjenerende godt. For sammenlikningens skyld har jeg tatt med et like langt klipp med Tove Bjørgås, også USA-korrespondent. Omtrent like mange innpust, men knapt hørbare.

I Moskva er Morten Jentoft korrespondent for NRK. Hans innpust er også godt hørbar. Når han snakker uten manus, har han den uvanen å legge inn et “da” i setningen ganske ofte, og han famler en del med å finne ord. Jeg har sammenliknet ham med Sigurd Falkenberg Mikkelsen, tidligere korrespondent i Midt-Østen, for tiden “uten portefølje”, tror jeg.

Nå kan en forklaring på så tydelig hørbar innpust være at studioforholdene, bl. a. plassering av mikrofonen, ikke er optimale. Det skulle man jo tro de er i NRKs nyhetsstudio, men også blant nyhetsoppleserne er det folk med “pusteproblemer”, f. eks. Ida Creed:

Mens jeg arbeidet med lydfilene ovenfor, kunne jeg ikke dy meg for å lage to klipp med bare innpust (Gro Holm og Morten Jentoft må ha meg tilgitt) fra to reportasjer med en lengde på 3-4 minutter.

Gro Holm:
Øverst: Hele innslaget (2 min 58 sek)
Nederst: Samlet innpust (18 sekunder, ca. 10 %)

Morten Jentoft:
Øverst: Hele innslaget (3 min 36 sek)
Nederst: Samlet innpust og “da” etc. (28 sekunder, ca. 13 %)

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 10

Om uttrykket alternative fakta (AF)
.

oooOOOooo

AF-1: Løgnaslaget velkommen til Tyrkia: Tyrkias president Erdogan nøler ikke med å “trekke nazi-kortet”, slik Aftenposten skriver. Det skjedde først i en karakteristikk av Tyskland og Angela Merkel, og i går med tilsvarende karakteristikk av nederlandske politikere. I en pressekonferanse torsdag ble Erdogan spurt om sitt syn på at den norske revygruppen Løgnaslaget agerer på samme måte. Her er svaret:

oooOOOooo

AF-2:  Ski-VM 1: Forrige uke var det VM på ski i Lahti. På sendeplanen nedenfor (NRK1 og NRK 2 under VM) har jeg markert sportssendingene med rødt. Deprimerende for en sportsvegrer!

Sportssendinger under VM markert med rødt i sendeplanen for NRK1 og NRK2

Dette er ikke nytt. Innlegget nedenfor sto i Aftenposten 11. august 2012, under sommer-OL i London.,

oooOOOooo

AF-3:  Ski-VM 2: Som kjent gikk det dårlig for de norske deltakerne i ski-VM. Tolv nasjoner deltok, med et samlet folketall på litt over 900 millioner. At Norge, med en befolkning på 0,58 prosent av dette, bare tar 28,6 prosent av medaljene, er en skandale. Sannsynligvis var alle de andre dopet. Men det skal bli verre, i følge Marthe Nyløkken Helseth i NRK radiosporten:

oooOOOooo

AF-4: TV-teknikk: TV er et komplisert medium. Det kreves mye teknikk for de enkleste ting. Eller man kan, som Linda Eide, gjøre det kompliserte enkelt:


Serien Eides språksjov hadde siste program onsdag. Vi vil ha mer!

oooOOOooo

AF-5: Stortingsvalg: Ett av innleggene i forrige utgave orienterte om reglene for å stille liste ved stortingsvalg. Jeg er litt skuffet over at ingen har tatt kontakt for å stille liste med meg som kandidat. Uten å ville legge føringer, kan jeg antyde at et mulig partinavn ville være Festlig Folkeparti.  Men enda bedre er nok Misfornøydes Parti, for med det navnet vil partiet alltid være sikret flertall. Med den rausheten som preger denne bloggen, lenker jeg også til Vidar Kvalshaugs presentasjon i Dagsavisen av Poetisk Sakteparti. Lenken går med hilsen til de jeg kjenner som er medlem av et parti med de samme to forbokstavene.

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 9,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 16. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Ny overskrift øverst på siden: Sandviksbukta i dag. Det innebærer at denne bloggen blir oppdatert daglig, men bare med et bilde. Siden er foreløpig et eksperiment.

Dagen i dag, Musikk

Antonio og Miriam – to musikalske enere

I dag er fødselsdagen for to musikere som har gledet mange.

Miriam Makeba, som døde i 2008, ville fylt 85 år i dag. Hun vokste opp i det rasedelte Sør-Afrika, og i tillegg til å være musiker, ble hun også en talsperson – etter hvert i landflyktighet – mot apartheid-styret. På YouTube ligger alle sangene hennes, og jeg anbefaler to: The Click Song (få med hva hun sier før musikken begynner, det er noe for språknerder!) og Pata Pata.

Antonio Vivaldi (1678-1741) er en av de store barokk-komponistene. Personlig er jeg særlig glad i hans fiolinkonsert i a-moll (RV 356) fordi jeg selv spilte den i yngre dager da jeg kunne ta meg frem på en fiolin. Det skjedde helt solo, uten orkester, i spilletimene hos kapellmester Einar Nordbø. At jeg aldri fikk noe særlig dreis på fremføringen, skyldtes ikke hans innsats, men snarere min mangel på samme.

___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.

Politikk

Stortingets medlemmer – hvem bestemmer egentlig?

1 kommentar

Innen 31. mars må listeforslagene til Stortingsvalget være innlevert. For at en liste skal bli godkjent, kreves 500 underskrifter fra stemmeberettigede i det fylket listen gjelder (litt enklere regler for registrerte politiske partier). I praksis er det bare politiske partier som stiller liste ved stortingsvalg.

I 2014 var ca. syv prosent av befolkningen medlem av et politisk parti, og andelen partimedlemmer har neppe steget særlig siden da. Det er disse syv prosentene som kan delta i partienes nominasjonsmøter, og jeg tror ikke alle gjør det. Men også nominasjonsmøtet får seg forelagt et forslag, så når det kommer til stykket, sitter nok svært stor makt i fylkespartienes valgkomiteer. De foreslår navnene på listen og hvilken rekkefølge navnene skal stå i. Med nitten fylker og sytten registrerte politiske partier blir det en nokså liten gruppe mennesker som har svært stor innflytelse på hvem som til slutt blir valgt. Det kan dreie seg om færre enn tusen personer. Her snakker vi om en elite!

Andre måter å stille kandidater på er fullt ut tenkelige. Én mulighet er å  kreve færre underskrifter for å stille liste. En annen mulighet ville være å sløyfe kravet til underskrifter helt, slik at hvem som helst med stemmerett kunne stille til valg uten først å være nominert. Man kan også tenke seg andre valgkretser enn fylkene, f. eks. hele landet eller en større region enn fylket.

Når valgdagen opprinner, regner de fleste med at hver stemme teller likt. Det er en sannhet med visse modifkasjoner. Vår valgordning gjør at velgere i spredt befolkede områder “teller mer” en velgere i tettbygde områder. Derfor trengtes bare 7.419 velgere for å få valgt en Finnmarksrepresentant ved stortingsvalget i 2009, mens det tilsvarende tallet for Oslo var 19.007. Valgordningen gir også fordel for store partier, slik at de får større uttelling i mandater enn mindre partier (“styringstillegg”). Summen av slike regler gjorde at ved stortingsvalget i 2009 “vant” de rødgrønne med 47,7 prosent av stemmene mot de borgerliges 49, 6 prosent (tilsvarende tall for 2013-valget var 40,4 og 54,0).

De som velges, forutsettes å følge sitt partis program i valgperioden. Men det eneste sikre man kan si på forhånd om den perioden, er at alt – også det uventede – kan skje. Derfor er personene som velges viktige, velgerne må kunne stole på at de som blir valgt, kan ta kloke og veloverveide avgjørelser i uforutsette situasjoner. Og derfor hviler et stort ansvar på den lille gruppen som i realiteten avgjør hvem som blir stortingsrepresentanter.

1 kommentar
___________________________________________________________________________

Share
 Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget
Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

.